Dr. J. J. A. Appellöf, den første konservator med eksamensrett ved Bergens Museum
Dette spørsmålet fikk vi nettopp fra en biograf som er i ferd med å studere korrespondansen mellom Appellöf og en berømt tysk zoolog. Det korte svaret fra vårt perspektiv er at Appellöf var en av det gamle Bergens Museums mest produktive og innflytelsesrike zoologer. Appellöf var født i Sverige (1857) og studerte i Uppsala, der han fikk sin Fil. doktor-tittel i 1886. Dette var året da konservator Fridtjof Nansen jobbet med avslutningen av sin doktoravhandling ved muséet. Etter at Nansen hadde disputert var han ikke ofte å se i Bergen og omsider ble han i 1890 avløst i stillingen som førstekonservator av dr. Jakob Johan Adolf Appellöf, som siden sin disputas hadde vært i docent i zoologi i Uppsala. Ved muséet i Bergen fikk han nye kolleger av zoologer som D.C. Danielssen, G. Armauer Hanssen, H. Friele, og James Grieg. Ved folketellingen «av 1891 for 1301 Bergen kjøpstad» er Appellöf registrert som beboer i Maartmannshaven 1, ikke langt fra museet på Nygårdshøyden. I senere folketellinger finner vi Appellöf med en voksende familie på andre adresser i byen, blant annet i Thormøhlens gate ved museets Biologiske Stasjon med akvarium og selpark, som ble etablert ved starten av Appellöfs karriere ved museet.
Appellöf gjorde seg tidlig gjeldende som forsker, konservator og etter hvert også som underviser ved Bergens Museum. Hans bidrag til utforskingen av det marine dyrelivet var først konsentrert om fjordene rundt Bergen. Allerede i Bergens Museums Årsberetning for 1891 finner vi «Om Bergensfjordenes faunistiske præg». Senere trykkes titler som «Faunistiske undersøgelser i Herlø-fjorden», «Faunistiske undersøgelser i Osterfjorden» og «Meeresfauna von Bergen», som Appellöf redigerte på vegne av spesialister på ulike dyregrupper, men også leverte egne bidrag. «Die Dekapoden Crustaceen» tok for seg tifotkrepsene i Vestnorge og deres vertikale utbredelse. Dessuten diskuterte han de dyregeografiske forbindelsene til disse dyrene i Norskehavet.
“Meeresfauna von Bergen” – Bergens havfauna, en serie studier som Appellöf redigerte.
Blant arbeider av særlig zoologisk interesse var hans systematiske studier av blekkspruter, blant annet «Cephalopoden von Ternate, 2: Untersuchung genuber Idiosepius, Sepiadarium und verwandte Formen, ein Beitrag zur Beleuchtung der Hektokotylisation und ihrer systematischen Bedeutung», «Die Schalen von Sepia, Spirula und Nautilus. Studien uber den Bau und das Wachsthum», «Ober das Vorkommen innerer Schalen bei den achtarmigen Cephalopoden (Octopoda)» og «Teuthologische Beiträge».
Men han publiserte også viktige studier av utviklingshistorien til sjøroser, for eksempel «Zur Kenntniss der Edwardsien» og «Studien über Actinien-Entwicklung».
Appellöfs studier av hummer er blant klassikerne i kunnskapsbasert forvaltning av denne sårbare arten og det er interessant å merke seg at Appellöf allerede i 1910 var engasjert i marin oppdrettsnæring med «Udkast til ny lov om fredning af hummer samt forslag om anlæg af opdrætningsanstalter for hummer (efter Mead’s system)». Han skrev dessuten mange populærvitenskapelige artikler, blant annet i «Naturen».
I Appellöfs tid i Bergen var muséet i sterk utvikling, med mange internasjonale kontakter og jevnlige besøk av forskere fra europeiske institusjoner. I det tette samarbeidet mellom Biologisk Stasjon og den nyetablerte «Fiskeristyrelsen» fikk Appellöf en viktig rolle, ikke bare som forsker og bidragsyter til vitenskapelige undersøkelser av Nordsjøen og Norskehavet med forskningsskipet «Michael Sars». Han ble også en sentral person i kunnskapsformidlingen til fiskerinæringen og allmenheten. Han var aktiv i gjennomføringen av Bergens museums internasjonale kurs i havforskning, som første gang ble avviklet i 1903 og fortsatte over en tiårsperiode. Da muséet opprettet «C. Sundts lærestol i zoologi» i 1907, ble Applellöf, som leder av denne tilkjent retten til å eksaminere studenter på vegne av Universitetet (i Kristiania) fra 1908. Dette var et viktig skritt i retning av det som 40 år senere skulle bli Universitetet i Bergen. Den første studenten som tok sin embetseksamen under Appellöf var Oscar Sund, som hadde studert brislingens populasjonsbiolog og senere ble en framtredende havforsker. Dette skjedde i 1911, samme år som Appellöf forlot sin stilling ved Bergens Muséum og etablerte seg som professor i sammenlignende anatomi ved universitetet i Uppsala. Et av de siste arbeidene Appellöf utførte «som bergenser» var å forfatte noen sider om virvelløse bunndyr i Murray & Hjorts berømte bok «The depths of the ocean» .
Sporene etter Appellöf har ennå tydelige avtrykk i våre samlinger. Blant typematerialet finnes for eksempel blekkspruten som Appellöf i 1891 beskrev og ga navnet Chaunoteuthis mollis. Denne arten ble nylig overført til en annen slekt etter en omfattende revisjon av globalt materiale (Bolstad 2010. Zootaxa 2696: 1-186). Den heten nå Onychoteuthis mollis. Tegningen til høyre er den såkalte pennen, de utviklingshistoriske restene av skallet som finnes velutviklet hos andre blekkspruter.