Category Archives: artsdata

Prosjektet NorDigBryo – digitalisering av norske mosdyr

Det var en gang, for ikke så veldig lenge siden…

Neida, vi trenger ikke gå helt østenfor sol og vestenfor måne for å finne starten på vårt nye prosjekt støttet av Artsdatabanken (link), men om vi går tilbake til Hardbunnsfauna-prosjektet (2019-2022), så var det der ideen kom i fra. Hardbunnsfauna studerte de marine evertebratene som lever på hard bunn i fra fjæresteinene og ned til ca 40 meters dyp. Blant dyrene vi fokuserte spesielt mye på var mosdyr, rekke Bryozoa. Vi registrerte over 100 arter mosdyr, og fant veldig mye spennende – så mye at vi hadde lyst til å fortsette!

Bryo-hva? Mosdyr er en dyrerekke med små, kolonidannende evertebrater. Globalt finnes det ca. 6000 arter, i Norge rett under 300 arter. De lever i nesten alle akvatiske habitater i verden, men hovedsakelig marint. Mange av mosdyrene vokser på harde overflater som steiner og skjell, men også på menneskeskapte objekter som brygger og båter. Selv om de forekommer der mange ser dem, så er mosdyrene er en lite kjent dyregruppe, selv blant biologer. Mosdyrene har en viktig rolle i marine økosystem fra fjæra til dyphavet, på tross av sin litt anonyme tilværelse. De kan være habitatbyggere hvor koloniene danner tredimensjonale strukturer andre arter kan leve i, de filtrerer næring i fra vannmassene, og de er mat for andre dyr.

A underwater macro image of a kelp fron overgrown with a flat mat of bryozoa, and a white-and-yellow nudibranch that is grazing on it

På dette undervannsbildet fra Saltstraumen i 2019 ser vi to nakensnegler (Polycera cf. quadrilineata) koser seg med å gresse på en eng av Membranipora membranacea. Foto: Bernard Picton (CC-BY-SA)

Siden mosdyr koloniserer overflater i sjøen, kan de utgjøre en utfordring for marin infrastruktur som akvakultur og havvind. En håndfull invaderende mosdyrarter har blitt identifisert i norske farvann, men det er overraskende få sammenlignet med andre marine evertebrater som har liknende bentisk økologi. Sannsynligvis skyldes dette mangelfull kartlegging og ikke færre invaderende mosdyrarter. Noen arter anses som dørstokkarter for Norge, dvs arter man forventer (men ikke ønsker) at kan dukke opp her i nær fremtid.

Hardbunnsfauna var et samarbeidsprosjekt mellom Universitetsmuseet i Bergen (UMB) og NTNU Vitenskapsmuseet (NTNU-VM).

Et nytt prosjekt begynner å ta til – f.v. Jon, Lee Hsiang og Endre ser på data og diskuterer muligheter for videre arbeid under workshop på Espegrend.

Vi hadde også med oss «Team Bryozoa»:
Lee Hsiang Liow med team i fra Naturhistorisk museum Oslo (NHM), og internasjonale eksperter på mosdyr i fra Polen og Skottland. Etter en trivelig (og produktiv!) workshop på Espegrend utenfor Bergen i 2022 bestemte vi oss for å skrive en søknad på et prosjekt med fokus på mosdyr. Vi fikk gjennomslag på det (med Lee Hsiang som PI), og startet opp nå i 2023.

 

NorDigBryo – digitalisering av norske Bryozoa – har som mål å øke kunnskapen om mosdyrarters forekomst og utbredelse i Norge. Prosjektet vil arbeide med å identifisere seg gjennom ubehandlede prøver og oppdatere et utvalg tidligere opparbeidet materiale i museumssamlingene i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi vil også samle inn nye prøver i fra aktuelle marine habitat. Utvalgte arter fra dette arbeidet vil bli DNA-strekkodet og inkludert i det genetiske strekkodebiblioteket over arter som forekommer i Norge (NorBOL). Prosjektet vil lage nøkler og bildebibliotek over arter, og trene flere i å identifisere mosdyrarter.
Vi har allerede fått en student på prosjektet, men tar gjerne flere!

Vi kommer til å arbeide mye med usorterte bulkprøver i samlingene, særlig i fra Mareano-prosjektet finnes det et fantastisk materiale hos Universitetsmuseet i Bergen.
Vi har begynt prosjektet med noen av disse prøvene, og kan allerede nå si at det blir veldig spennende!

SEM bilde av mosdyret Parasmittina_trispinosa

Whee, nytt prosjekt! SEM-bilde av Parasmittina trispinosa. Foto: Mali Hamre Ramsfjell

Vår litt overraskede venn her kan være med på å illustrere hvordan arbeidsflyten er:
Prøver samles inn, fikseres og (grov)sorteres.
Mosdyrene går til ekspertene,
som bruker både lupe og elektronmikroskop for å artsidentifisere dem.
Vår venn her er en Parasmittina trispinosa
samlet inn av “team Bryozoa” under workshopen i 2022.
Den har blitt fotografert med elektronmikroskop, sikkert identifisert,
og tatt vevsprøve av.
Vevsprøven ble sekvensert, og COI-sekvensen lastet opp i det internasjonale
DNA-strekkodebiblioteket BOLD, hvor den også blir en del av referansebiblioteket over arter som finnes i Norge. Mosdyrkolonien blir en del av museumssamlingen.

en koloni av mosdyr, i sort-hvitt fra elektronmikroskop

SEM-bilde av en større del av kolonien av Parasmittina trispinosa. Foto: Mali Hamre Ramsfjell

Denne uken har Mali fra NHM vært på besøk her i Bergen og arbeidet med å plukke ut nye prøver som skal til Oslo for identifisering og SEM-fotografering. Det har vært en produktiv uke, og vi gleder oss til fortsettelsen!

Vi kommer til å dele fra prosjektet i flere kanaler, du finner oss her:

-Katrine

ForBio årsmøte 2023 på Universitetsmuseet i Bergen

the logo of ForBio, black text on white backgroundForBio – Forskerskole i biosystematikk holdt sitt 12. årsmøte på Universitetsmuseet i Bergen 19. – 21. september.
60 deltakere fra Norge, Sverige, Island, Tsjekkia, Polen, Tyskland og Peru presenterte sine forskningsresultater innen ulike felt innen biosystematikk.

Hoveddagen for møtet fant sted i Tårnsalen – et vakkert lokale med historisk sus på toppen av museumsbygningen – og ble åpnet med foredraget til Endre Willassen om havforskningens historie ved UiB.

gruppebilde av deltagerne, tatt i fra oppe på galleriet i Tårnsalen og ned, slik at en der deltagerne sittende i lokalet

Deltagere på ForBio årsmøte 2023 i Tårnsalen på Universitetsmuseet i Bergen. Foto: ForBio

Fire inviterte hovedtalere holdt foredrag om spennende ny forskning på biologisk mangfold, disse var av generell interesse for et bredt publikum. Michael Bok fra Lunds universitet snakket om utviklingen av visuelle systemer i marine annelider. Lovisa Gustafsson fra Stavanger botaniske hage snakket om utviklingen av reproduktiv isolasjon hos arktiske planter. Tomas Roslin fra Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) presenterte metoder for å bergene og forstå det enorme mangfoldet av insekter ved hjelp av DNA-strekkoding, og Agnes Weiner fra NORCE holdt et foredrag om bruk av historisk (ancient) DNA i sedimenter for å bedre forstå tidligere marint biologisk mangfold.

Studenter på master-  og phd-nivå, postdoktorer og vitenskapelig ansatte fylte resten av programmet med flotte presentasjoner av sin forskning.

Kollasj med små bilder av noen de som presenterer, og et hovedbilde av statuen av Christie som står utenfor museet. Christie ser utover en regnfull Bergen by med en stor regnbue over Fløien

Christie (statuen) holder stand utenfor museet i typisk Bergensvær, mens det innendørs presenteres i Tårnsalen av fra toppen t.v. Endre Willassen, Vincent McDaniel, Miguel Meca, og Martha Everett – alle tilknyttet evertebratsamlingen ved Universitetsmuseet i Bergen.

ForBio (link til hjemmeside her) er et samarbeid mellom de fire universitetsmuseene i Norge: Naturhistorisk museum, UiO; Universitetsmuseet i Berge, UiB; NTNU Vitenskapsmuseet; og Norges arktiske universitetsmuseum, UiT og støttes av Artsdatabanken. ForBio har som mål å fremme biosystematikkutdanning for studenter og postdoktorer som arbeider innen botanikk og zoologi. Årsmøtene er en flott arena for studentene for å møte sine «jevnaldrende» og mer viderekomne forskere, presentere sine resultater, utveksle ideer og utvide nettverket sitt. Forskerskolen arrangerer også kurs og andre arrangementer, sjekk ut nettsiden deres [link] for kommende (og tidligere) happenings!

Nataliya Budaeva
ForBio koordinator ved UiB

Nye kartleggingsprosjekter støttet av Artsdatabanken!

Universitetsmuseet fikk flere marine prosjekter i fjorårets utlysning av kartleggingsprosjekter støttet av Artsprosjektet: to av dem vil bli ledet i fra Bergen, av henholdsvis Nataliya Budaeva og Joan J. Soto-Ángel.

Nataliya & co skal studere leddormer i Arktis gjennom prosjektet “Marine Annelid Diversity in Arctic Norway – ManDAriN“. ManDAriN har som hovedmål å beskrive og dokumentere marine flerbørstemarker (Polychaeta), stjerneormer (Sipuncula), og skjeormer (Echiura) fra arktiske farvann rundt Svalbard, Jan Mayen, Bjørnøya, og kysten langs Troms og Finnmark. Link til prosjektbeskrivelsen av ManDAriN hos Artsdatabanken

To bilder av den samme børstemarken; ett hvor den er inne i tuben som er bygget av små, gjennomsiktige skjell, og ett der den er ute av denne. Marken har lange antenner og er rød- og hvitstripet

Børstemarken Nothria conchylega – med og uten rør. Foto: Katrine Kongshavn (CC-BY-SA)

 

Joan & co skal arbeide med Norske Arktiske Hydrozoer i prosjektet NOAH, og har som hovedmål å produsere en fullstendig og oppdatert oversikt over norske arktiske hydrozoa.
Link til prosjektbeskrivelsen av NOAH hos Artsdatabanken

Nærbilde av en hydrozoa, den ligner litt på en blomst med bred stilk og en stor tentakkelkrone på toppen.

Photo: Joan J. Soto-Ángel, CC 4.0-BY-SA

Det tredje vi er tungt involvert i ledes i fra NHM Oslo, i samarbeid med Universitetsmuseet i Bergen og NTNU Vitenskapsmuseet. Her er det mosdyr (Bryozoa) som er i fokus; Prosjektet Digitalisering av norske bryozoa (NorDigBryo) skal fremskaffe ny informasjon om hvilke mosdyr som forekommer i Norge gjennom å undersøke ubestemt materiale og oppdatere opparbeidet materiale fra museumssamlinger, samt samle inn nye prøver fra marine habitater.
Link til prosjektbeskrivelse av NorDigBryo hos Artsdatabanken

Collage av mange bilder av ulike arter mosdyr; de kan vokse som et belegg på noe, eller vokse oppover og ligne på koraller.

Ulike mosdyrarter som ble samlet inn i Hardbunnsfauna-prosjektet

I tillegg så har vi et prosjekt som utsatte oppstarten og derfor også begynner for fullt i år; Manuel Malaquias & co fortsetter sneglestudiene og skal nå ta for seg bløtdyrsgruppen lavere Heterobranchia. Link til heterobranchprosjektet hos Artsdatabanken

Bilde av en liten snegl med avlangt sneglehus som snor seg i spiral, på sort bakgrunn

Foto: Katrine Kongshavn, CC-BY-SA

Vi gleder oss til å ta fatt, og takker Artsdatabanken for tilliten!

Om Artsprosjektet

Studentbesøk: Tiril

I november og desember har vi hatt mange besøkende på laben. En av dem er Tiril, som er femte masterstudent ut på Hardbunnsfauna-prosjektet, med base på NTNU Vitenskapsmuseet. Hun forteller: 

Som masterstudent i Hardbunnsfauna-prosjektet får man lære masse nytt!
I mitt prosjekt ser jeg på ascidier, også kjent som sekkdyr eller sjøpung. Dette er en gruppe ryggstrengdyr som folk flest ikke vet noe særlig om – det gjaldt også meg selv før jeg begynte med oppgaven. Som larver svømmer de rundt som små rumpetroll før de bunnslår og omdanner kroppen helt til en slags filtrerende sekk. Siden de voksne dyrene er fullstendig tilpasset en filtrerende livsstil, gjorde det at man ikke gjenkjente sekkdyr som ryggstrengdyr før 1867, og de var frem til da antatt å tilhøre bløtdyrene. Til tross for at man vet mer nå enn før, så er det fortsatt en understudert gruppe med mange problemer å studere nærmere.

I min oppgave ser jeg på grupper hvor det er taksonomiske utfordringer. I flere tilfeller er det slik at genetiske undersøkelser med DNA-barcoding finner større variasjon enn antatt fra morfologi, og man kan da mistenke at det finnes flere arter enn det som er registrert. Tilfeller av dette finnes i slektene Ascidiella og Botryllus, hvor førstnevnte har to kjente arter i Norske vann (A. aspersa og A. scabra) og den siste har én kjent art (B. schlosseri), hvor begge slektene har flere genetiske klader på genet COI.

Innsamling av sekkdyr på Glesvær utenfor Bergen. Mange ulike arter, både solitære og kolonidannende! Foto: Tiril S. Mathisen

En litt annen side av samme sak er at vi har slekter hvor det er registrert flere arter, men de er vanskelige å identifisere og skille fra hverandre med morfologi. Dette gjelder slektene Botrylloides og Didemnum. I disse slektene er det også registrert arter som ikke hører hjemme i Norske vann, såkalte fremmedarter, som kan være skadelige for norsk natur. I førstnevnte slekt mistenkes det feilidentifisering på grunn av at gruppen er krevende å identifisere samt mangelfull litteratur, slik at utbredelsen trolig er større enn registrert. Ved å gjøre morfologiske undersøkelser og sammenlikne med resultater fra DNA-barcoding, kan forhåpentlig bedre trekk dokumenteres, og gjøre identifikasjon enklere for forskere og vanlige folk, i tillegg til å få bedre oversikt over utbredelsen. I Didemnum er artsidentifisering med morfologi krevende, men det er også vanskelig med molekylære undersøkelser, så her har vi lyst til å få noen gode DNA-sekvenser.

Botryllus schlosseri og Botrylloides leachii side om side på et blåskjell. Hvert ‘kronblad’ i de blomsterliknende strukturene er et individ, kalt zooider. Foto: Tiril S. Mathisen

En isolert zooide fra en koloni av Botrylloides leachii. Dette må gjøres for identifisering av arter. Denne er mellom 1 og 2 mm stor. Foto: Tiril S. Mathisen

Under oppholdet mitt i Bergen samlet vi inn levende materiale og studerte det under stereolupe på laboratoriet. Her fikk jeg god hjelp fra eksperter på gruppen, som var utrolig lærerikt! Fra dette materialet og materiale fra museumssamlingene, tok jeg vevsprøver som ble tatt med til DNA-laben. Der lærte jeg å gjøre DNA-barcoding, og det var gøy å være med på hele prosessen fra levende dyr i havet til DNA-sekvenser på PCen. Nå gjenstår det å tolke resultater og skrive oppgaven. Tusen takk for meg!

-Tiril

Jassa herdmani – en ny art for Norge

Frasen «Jaja, du é ute å jazza deg?» er på mange måter essensen av Haugesund i august, med sol, Sildajazz og tjukt i folk på kaien. Nå har byen fått en ny «Jassa», etter at forskere i fra Universitetsmuseet i Bergen var på feltarbeid i fjor høst.

«Jassa» er en slekt med tanglopper (amfipoder), og i Smedasundet fant vi tre arter i slekta. To av dem er ganske vanlige å finne, Jassa marmorata og Jassa falcata.
Den tredje arten, Jassa herdmani, er ny for Norge.

Ny art for Norge! Foto: Katrine Kongshavn

At en art er ny for Norge vil si at den ikke er (sikkert) registrert her før – ikke nødvendigvis at den nettopp har kommet, eller at den finnes bare akkurat der vi registrerer den. Men nå har vi den inkludert i museumssamling (såkalt “belegg”), tilgjengelig også for fremtiden.

I oktober 2021 dro tre av oss fra Avdeling for naturhistorie ved Universitetsmuseet i Bergen ned til Haugesund: Luis for NorHydro-prosjektet , og Katrine og Jon på Hardbunnsfauna-prosjektet.
I Hardbunnsfauna har vi studert hvilke hvirvelløse dyr (evertebrater) som finnes på grunn hardbunn langs kysten av Norge og Svalbard.   Vi var blitt invitert til å studere prøvene samlet inn av Slettaa dykkerkubb sitt kurs i marinbiologi.

Det tar ganske lang tid å jobbe seg igjennom slike prøver, det er mange små dyr (og mange enda mindre detaljer på dyrene) som må studeres i lupe og mikroskop for å kunne artsbestemme dem sikkert.

For arter som ikke allerede finnes der, prøver vi også å fremskaffe DNA-strekkoder til det norske genetiske strekkode-biblioteket gjennom NorBOL. Vi har gjort det for Jassa herdmani, Jassa falcata og Jassa marmorata – de er nå dokumentert både med fysiske prøver som er en del av museumssamlingen, genetiske strekkoder, og bilder.

Mens vi var der samlet vi også inn noen prøver i fra flytebryggen utenfor klubbhuset.

Innsamling på flytebrygga – kortreist prøve inn på lab i klubbhuset!

De tre artene av Jassa ble funnet i den samme prøven fra flytebryggen; for å skille i mellom disse må man studere morfologiske detaljer i mikroskop. Hanner og hunner ser ulike ut (seksuell dimorfisme), og de ulike levestadiene har sine egne karaktertrekk.
Her er tre voksne hanner: Ved første øyekast ser de ganske like ut!

De tre artene av Jassa som satt på flytebryggen utenfor klubbhuset til Slettaa. Foto: Katrine Kongshavn

Jassa herdmani er velkjent i fra lengre sør i Europa, og har antakelig kommet hit for egen maskin. I motsetning til mye omtalte nylig registrerte arter som sekkdyret havnespy (Didemnum vexillum) og stillehavsøsters (Crassostrea gigas) utgjør den neppe noen særlig trussel mot artsmangfoldet der den dukker opp.

Samarbeid med dykkerklubber gir oss veldig mye gode data. Hardbunnsfauna-prosjektet har registrert over 70 arter etter disse tre dagene i Haugesund; mer om det kommer!

Tusen takk til Anne Mari og resten av Slettaa Dykkerklubb for at vi fikk komme og ble så godt tatt i mot!

-Katrine Kongshavn & Jon Kongsrud

Følg gjerne @hardbunnsfauna på Instagram og Twitter!