Category Archives: polychaeta

Alle posterne fra IBOL 2017 er nå tilgjengelige på nett

Som fortalt tidligere (her) deltok Tom, Jon og Katrine i fra Universitetsmuseet på den syvende Internasjonale Barcode of Life (IBOL)-konferansen, som ble avholdt i Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika i november 2017. 

Veldig glade biologer, og noen av  “dyrene i Afrika” (fotos: K. Kongshavn)

Alle posterne som ble presentert er nå lagt ut på konferansens nettsider, hvor de kan lastes ned som pdf-filer. Universitetsmuseets bidrag er nummer 422, 470, 474, 476 og 485. Under følger en liten oppsummering av hver av våre postere:


422:

Barcoding of marine invertebrates from Norway through NorBOL

Katrine Kongshavn, Jon A. Kongsrud, Tom Alvestad, Endre Willassen

Denne posteren gir en oversikt over hvor langt vi har kommet i å bygge et kvalitetssikret strekkodebibliotek for marine virvelløse dyr (børstemark, pigghuder, krepsdyr, nesledyr, bløtdyr etc.) i fra Norge og tilstøtende områder (særlig Sverige, vi har samarbeidet mye med kolleger i Gøteborg). Vi ser på fremdriften på utvalgte grupper sammenlignet med Artsdatabanken sin oversikt over arter som finnes i norske farvann, og presenterer to eksempler  på observasjoner som bør følges opp med taksonomisk utredning: Først et hvor sammenligningen av strekkodene til en norsk sjøstjerneart sammenlignes med alle strekkodene i det store strekkodebibliteket BOLD og avslører at det brukes fem ulike artsnavn på individer som har  identisk strekkode. Deretter et eksempel hvor en antatt børstemarkart har overraskende stor genetisk variasjon i det strekkodede materialet. Spørsmålet blir da om børstemarken Ophelina cylindricaudata i realiteten består av flere ulike arter. Det ser ut for at de genetiske gruppene som framkommer av strekkodedata kan kobles til ulike habitater som markene lever i – vi jobber videre med dette.

Tilsvarende problemer som disse to eksemplene finnes det mange av. De viser at det er langt igjen til en presis og korrekt forståelse av artsmangfoldet i marine miljøer. Men med strekkoding kan vi finne hvor problemene befinner seg, og slik sett identifisere behovene for videre arbeid.


470:

Investigating the marine invertebrate fauna of the West African continental shelf with DNA barcodes

 Endre Willassen, Jon A. Kongsrud, Katrine Kongshavn, Manuel A.E. Malaquias, Tom Alvestad

Gjennom MIWA-prosjektet vårt (Marine Invertebrates of Western Africa, hjemmeside her) har vi opparbeidet et omfattende materiale i fra omkring 700 stasjoner i fra Marokko i nord til Angola i sør. Her presenteres en oversikt over de drøyt 2600 dyrene vi har sendt inn vevsprøver av (i samarbeid med forskere i fra mange land og institusjoner som har arbeidet med materialet). Strekkodingen gir oss ny innsikt i faunaen på atlanterhavssiden av Afrika. For en del av de bedre kjente dyregruppene som allerede er strekkodet og tilgjengelige i åpne databaser gir disse nye strekkodene oss ytterligere informasjon om arters utbredelse, livsstadier (f. eks gjennom å knytte larve- og voksenstadier sammen), og genetiske populasjonsstrukturer. Strekkodingen avdekker også ulik navnebruk mellom identifiserere, og indikerer et behov for revisjon av en del av datene som ligger i basene. Strekkodingen gir oss også mange genetiske enheter vi ikke kan tilordne til kjente arter, og indikerer dermed potensiell ukjent artsdiversitet.


474:

Building a comprehensive barcode reference library of the Norwegian Echinodermata through NorBOL – an ongoing effort

Tom Alvestad, Katrine Kongshavn, Jon A Kongsrud, Torkild Bakken, Kennet Lundin, Hans T Rapp, Endre Willassen

I denne posteren presenterte vi fremdriften mot et komplett, kvalitetssikret strekkodebibliotek over norske pigghuder. Pigghudene inkluderer disse gruppene:

De fem klassene av pigghuder (foto: K.Kongshavn)

Strekkoding har høy suksessrate på pigghuder sammenlignet med en del av de andre marine evertebratene, og vi har et overkommelig antall arter: totalt opererer Artsdatabanken med omkring 50 arter sjøstjerner (se for øvrig denne fine, illustrerte guiden til de norske sjøstjernene som Artsdatabanken har lagt ut), 7 arter sjøliljer, 16 arter kråkeboller, 36 arter sjøpølser, og 37 arter slangestjerner registrert i norske farvann.  Gjennom NorBOL har vi så langt barcodet mellom 55 og 75 % av alle de kjente artene i hver klasse – og vi arbeider videre! I posteren presenterte vi to eksempler: et hvor individene som identifiseres til én art deler seg i flere grupperinger genetisk, og et eksempel hvor én genetisk gruppering inneholder flere artsnavn. Igjen er det nødvendig med en grundig taksonomisk gjennomgang av materiale og resultater.


476:

Diversity and species distributions of Glyceriformia (Annelida, Polychaeta) in shelf areas off western Africa

Lloyd Allotey, Tom Alvestad, Jon A Kongsrud, Akanbi B Williams, Katrine Kongshavn, Endre Willassen

Denne posteren laget vi sammen med Lloyd i fra Ghana som har vært på flere besøk her som gjesteforsker (mer om dette finner du på MIWA-bloggen).

Lloyd presenterer posteren sin på IBOL

 

 

 

 

 

 

Her presenterte vi siste nytt på arbeidet vårt med de to børstemarkfamiliene Glyceridae og Goniadidae (=Glyceriformia) i fra vestkysten av Afrika i fra Marokko i nord til Angola i sør.
Basert på morfologien finner vi 21 arter i materialet vårt: elleve Glyceridae, og ti Goniadidae. For tre av disse artene gir dette oss ny kunnskap om artenes utbredelse, og syv av artene er ubeskrevne i litteraturen. Vi har sendt inn vevsprøver i fra alle de morfologisk ulike taxaene, og de resulterende 166 strekkodene grupperer seg i 36 genetisk distinkte enheter (BINs). Fem av de morfologiske artene inkluderer flere genetisk distinkte enheter, noe som indikerer at det kan være flere arter i materialet enn det vi (så langt) er i stand til å skille på morfologi. Studien understreker nytteverdien av genetisk strekkoding for å kartlegge potensiell biodiversitet i et område, og indikerer en mulig 70 % økning i antall rapporterte arter i disse to familiene i fra vestafrikanske farvann. Dette må naturligvis utredes videre, og understreker nok en gang behovet for å knytte tradisjonell morfologibasert taksonomi til den genetiske strekkodingen.


485:

Assessing species diversity in marine bristle worms (Annelida, Polychaeta): integrating barcoding with traditional morphology-based taxonomy.

Jon A Kongsrud, Torkild Bakken, Eivind Oug, Tom Alvestad, Arne Nygren, Katrine Kongshavn, Nataliya Budaeva, Maria Capa, Endre Willassen

Børstemarkene (Polychaeta) er en gruppe vi har arbeidet mye med både lokalt på Universitetsmuseet, og sammen med partnere i norske, skandinaviske og globale prosjekter. Norske havområder er blant de best studerte i verden, men like fullt er det mye vi ikke vet. Per i dag er det registrert 726 arter av børstemark i norske farvann (mer om det her) – men det reelle tallet er nok adskillig høyere.

Gjennom omfattende gjennomgang av museumsmateriale, nyinnsamlinger det siste tiåret, flere Artsprosjekter, barcoding gjennom NorBOL, workshops, og  innsatsen til over 20 involverte taksonomer og studenter har vi kunnet gjøre oss noen beregninger av det faktiske artsmangfoldet av børstemark i norske farvann.

Dette arbeidet er primært basert på tradisjonell morfologibasert taksonomi, underbygget av resultatene av genetisk strekkoding av 3000 individer i fra 400 morfologiske arter, som har gitt oss 1600 strekkoder. Disse grupperer i 500 genetiske enheter (BINs). Det at morfologiske arter fordeler seg i flere BINs indikerer at det finnes artskomplekser eller kryptiske arter innenfor “kjente” arter. Slike tilfeller har blitt påvist i alle børstemarkfamiliene vi har undersøkt.

Å validere og knytte strekkoder til kjente arter krever detaljert kunnskap om historien, tradisjonen og den nåværende statusen til artenes taksonomi. Taksonomien  (og taksonomer!) er dermed grunnleggende nødvendig for å kunne bygge et strekkodebibliotek. Vi ser at det er nødvendig å inkludere sekvenser av typemateriale eller materiale i fra typelokalitet for å få korrekt artsnavn på sekvensene, og presenterer et eksempel dette med Amphicteis gunneri, som har typelokalitet utenfor Bergen.

Vi konkluderer med at børstemarkdiversiteten i de nordiske havområdene er minst 30 % høyere enn det som er kjent i dag (!).

Klikk deg inn på konferansens nettsider for mer detaljer – god lesing!

-Katrine

Massiv norsk deltagelse på den 12. internasjonale børstemarkkonferansen

IPC_logo (C) IPC2016Den første uka i august stimlet “polychaetologer” – folk som arbeider med børstemark – i fra alle verdenshjørner til Cardiff i Wales for å delta på The 12th International Polychaete Conference i regi av Nasjonalmuseet i Wales. Vi var i alt rundt 200 deltagere i fra 30 ulike land.

Polychaetologer anno 2016 på trappene til the National Museum i Cardiff © Robin Maggs, Amgueddfa Cymru - National Museum Wales.

Polychaetologer anno 2016 på trappene til the National Museum i Cardiff © Robin Maggs, Amgueddfa Cymru – National Museum Wales.

Cardiff var en flott by, og utgjorde en trivelig ramme rundt vitenskapen (foto: K.Kongshavn)

Cardiff var en flott by, og utgjorde en trivelig ramme rundt vitenskapen (foto: K.Kongshavn)

IMG_3554

Det mangler nåler på noen av de norske her, men vi viste allikevel godt igjen!

Gjennom postere og presentasjoner innenfor temaene Systematics, Phylogeny, Ecology, Methodologies, Biodiversity, Biodiversity and Ecology, Morphology, Reproduction & Larval Ecology, Development, and Polychaete studies fikk folk vist frem hva de arbeider med, og den norske gjengen var godt representert!

Deltagere i fra Universitetsmuseet i Bergen, NTNU, NIVA, The SARS center, NHM Oslo, Akvaplan-NIVA og andre var (med) forfattere på en hel skokk med bidrag.

For å sitere Torkild sin fine bloggpost om konferansen så er “Det helt tydelig at den aktiviteten vi har hatt de siste årene er betydelig og blir lagt merke til. Vi har mange prosjekter i egen regi og har stor egenaktivitet, men ikke minst har prosjektene en betydelig internasjonal deltakelse. I tillegg gir aktiviteten vår muligheter forskere fra hele verden til å besøke våre vitenskapelige samlinger og låne det omfattende materiale prosjektene generer. Det er spesielt gledelig at vi nå er godt synlig på kartet i dette miljøet.”

Noen (!) av posterne de norske delegatene stilte med

Noen (!) av posterne de norske delegatene stilte med

Gjennom bidragene i fra UM (med samarbeidspartnere!) fikk vi vist frem resultater som bygger på både museets eldre vitenskapelige samlinger, og på nyere materiale som det som samles inn gjennom MAREANO og resultatene vi har fått gjennom prosjekter som PolyNor, MIWA og NorBOL. To foredrag med barcoding i fokus ble godt mottatt, og vi har fått mange gode tilbakemeldinger og innspill på disse.

Ansatte ved UM var (med)forfattere på tallrike bidrag, vi står i kursiv her (presenterende forfatter står i fet skrift). Nå jobber vi med det som skal bli artikler i proceedings etter konferansen.

Presentasjoner:

  • Giants vs pygmies: two strategies in the evolution of deep-sea quill worms (Onuphidae, Annelida)
    Nataliya Budaeva, Hannelore Paxton, Pedro Ribeiro, Pilar Haye, Dmitry Schepetov, Javier Sellanes, Endre Willassen
  • DNA barcoding contributing to new knowledge on diversity and distribution of Polychaeta (Annelida) in Norwegian and adjacent waters
    Torkild Bakken, Jon A. Kongsrud, Katrine Kongshavn, Eivind Oug, Tom Alvestad, Nataliya Budaeva, Arne Nygren, Endre Willassen
  • Diversity and phylogeny of Diopatra bristle worms (Onuphidae, Annelida) from West Africa
    Martin Hektoen, Nataliya Budaeva
  • Experiences after three years of automated DNA barcoding of Polychaeta
    Katrine Kongshavn, Jon Anders Kongsrud, Torkild Bakken, Tom Alvestad, Eivind Oug, Arne Nygren, Nataliya Budaeva, Endre Willassen

Postere

  • Diversity and species distributions of Glyceriformia in shelf areas off western Africa
    Lloyd Allotey, Akanbi Bamikole Williams, Jon Anders Kongsrud, Tom Alvestad, Katrine Kongshavn, Endre Willassen
  • Eclysippe Eliason, 1955 (Annelida, Ampharetidae) from the North Atlantic with the description of a new species from Norwegian waters
    Tom Alvestad, Jon Anders Kongsrud, Katrine Kongshavn
  • Phylogeny of Ampharetidae
    Mari Heggernes Eilertsen, Tom Alvestad, Hans Tore Rapp, Jon Anders Kongsrud
  • Ophelina (Polychaeta, Opheliidae) in Norwegian waters and adjacent areas – taxonomy, identification and species distributions
    Jon Anders Kongsrud, Eivind Oug, Torkild Bakken, Arne Nygren, Katrine Kongshavn
  • Pista Malmgren, 1866 (Terebellidae) from Norway and adjacent areas
    Mario H. Londoño-Mesa, Arne Nygren, Jon Anders Kongsrud
  • Lumbrineridae (Annelida, Polychaeta) from Norwegian and adjacent waters with the description of a new deep-water species of Abyssoninoe
    Eivind Oug, Katrine Kongshavn, Jon Anders Kongsrud
  • Nephtyidae (Polychaeta, Phyllodocida) of West African shelf areas
    Ascensão Ravara, Jon Anders Kongsrud, Tom Alvestad
  • Phylogeny of the family Maldanidae based on molecular data
    Morten Stokkan, Jon Anders Kongsrud, Endre Willassen
Delegater i fra norske institusjoner

Delegater i fra norske institusjoner

Konferansen ble twitret ganske iherdig, se @IPC2016 eller #IPC12Cardiff om du vil se mer!

Tusen takk (Diolch!) til arrangørene for et flott arrangement!

Glycera i SEM

Vi har nettopp sendt avgårde en hel skokk med bidrag til den neste International Polychaete Conference, som går av stabelen i Cardiff i august. Et av bidragene blir på børstemark i familiene Glyceridae og Goniadidae (“Glyceriformia”) samlet inn av R/V Dr. Fritjof Nansen langs vestkysten av Afrika. Dette er en del av MIWA-prosjektet vårt (Marine Invertebrates of Western Africa), som du finner bloggen til her.

Her er en Glycera africana fotografert med elektromnikroskop (Scanning Electrone Microscope – SEM), de  er skikkelig kule!

Glycera africana

Glycera africana

Hodet er til venstre, den store “posen” er svelget (“proboscis”) som de kan vrenge ut for å fange bytte. Dette svelget ser litt ut som en kølle, det er her det norske navnet “køllemark” kommer i fra. De er glupske jegere, og ytterst på svelget sitter skarpe “tenner” som kan være forbundet med giftkjertler. På engelsk kalles familien for “bloodworms” fordi de ofte er røde i fargen – dette skyldes at de har hemoglobin .

Fredagsbilde: hilsen i fra elektronmikroskopet

Vi tar helg med en Ampharete (børstemark) som var til elektronmikroskopifotografering i går.

God helg!

God helg!

Med det samme så kan vi reklamere litt for våre svenske kolleger, som har laget en flott bestemmelsesnøkkel for svenske børstemarkfamiler og -arter. Den er tilgjengelig som en gratis .pdf, og kan lastes ned her. Det anbefales å laste ned versjonen i høyeste oppløsning, for bildene er flotte!

Møt Ampharete undecima, en ny børstemarkart!

Ifølge Artsprosjektet er opptil én av fem arter i Norge ukjente. Det omfatter dyr og planter «til lands og til vanns, og i lufta med» – men det er gjerne naturlig å anta at vi vet minst om det som lever der mennesket ikke kan leve, og at vi der vet mer om de store organismene enn om de små. Dermed hender det at nye arter blir funnet når vi går igjennom de store mengdene med materiale som samles inn. Om man fatter mistanke om at dyret en ser på er av en ubeskrevet art så er dette starten på en omfattende prosess der et stort materiale må undersøkes, og karaktertrekkene som skiller den nye arten i fra tidligere kjente arter beskrives og dokumenteres i detalj.

Like før jul ble artikkelen som beskriver den nye børstemarkarten Ampharete undecima utgitt. Dette dyret har frem til nå unngått vitenskapen – sannsynligvis godt hjulpet at en ikke veldig iøynefallende kroppsstørrelse på opptil 5 mm og en livvidde på beskjedne 0,5 mm. At den ofte opptrer sammen med nært beslektede arter har nok også bidratt til anonymiteten – men her får den sine 15 minutter i rampelyset.

For å beskrive den nye arten har vi brukt ulike teknikker, her er et foto tatt med elektronscanningsmikroskop. Foto: K. Kongshavn

For å beskrive den nye arten har vi brukt ulike teknikker, her er et foto tatt med elektronscanningsmikroskop. Foto: K. Kongshavn

Prikkene på kartet viser hvilke lokaliteter vi har funnet den nye arten på

Prikkene på kartet viser hvilke lokaliteter vi har funnet den nye arten p

Ampharete er slekten, artsnavnet undecima fikk den fordi den har 11 segmenter på bakkroppen.

Artsbeskrivelsen baserer seg på undersøkelse av materiale samlet inn på 80-tallet i fra de nordiske havområdene, og utenfor nord-vestkysten av Norge av MAREANO mellom 2007 og i dag. Arten forkommer på dyp mellom 600 og 1650 meter, og har bred distribusjon i de nordiske havområdene. Typelokaliteten – stedet hvor typeindividet som artsbeskrivelsen baseres på kommer i fra – er en MAREANO-stasjon som ble undersøkt våren 2009 (se kart).

I samme tidsskrift kom også en annen artikkel evertebratavdelingen har vært tungt involvert i; denne omhandler typer og typelokaliteter for børstemarkarter beskrevet i fra Norge, og du kan lese mer om den på bloggen til norsk polychaetforum

Referanser til publikasjonene:

Alvestad T., Kongsrud J.A., and Kongshavn , K. (2014) Ampharete undecima, a new deep-sea ampharetid (Annelida, Polychaeta) from the Norwegian Sea . Memoirs of Museum Victoria 71:11-19 Open Access.

Oug E., Bakken T., Kongsrud J.A. (2014) Original specimens and type localities of early described polychaete species (Annelida) from Norway, with particular attention to species described by O.F. Müller and M. Sars. Memoirs of Museum Victoria 71: 217-236. Open Access.