Category Archives: publikasjoner

Hardbunnsfauna 2021 – årskavalkade

Jeg har rett og slett valgt ut en post fra hver måned i 2021 på Instagram-kontoen til Hardbunnsfauna og brukt det som en kjapp oppsummering på noe av det vi har gjort i år.

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse

Følg oss gjerne på @hardbunnfauna!
(samme brukernavn på twitter også)

Januar: Året begynte godt, med feltarbeid i strålende vintervær

Februar: Rapporten vår i fra feltarbeid i Saltstraumen ble publisert

Mars: Workshop-uke på Espegrend sammen med NorChitons og HypCop

April: Barcoding av svamp er i gang, og vi begynner å få resultater på det vi har levert til sekvensering

Mai: Flere prøver til genetisk strekkoding (DNA barcoding), her holdt vi på med små snegler

Juni: Prosjektets første masterstudent fullfører oppgaven sin og gjør en kjempejobb!

Juli: Fjærebingo på vei inn mot fellesferien – vi hørte fra flere som fikk bingo!

August: Feltarbeid i Puddefjorden i forbindelse med SUB sin opprydningsaksjon

September: Deltagelse på stand ute på Os sammen med Havkollektivet

Oktober: Katrine er på tokt med Marano, og poster derfor ikke så mye (dårlig dekning ute til havs) – men det samles kjempespennende prøver til prosjektet, for Mareano går grunnere enn de pleier

November: Vi drar til Haugesund i Halloweenhelga for å være med Slettaa Dykkerklubb når de arrangerer marinbiologikurs

Desember: Innspurt på alle fronter og mange prosjekter som skal rapporteres på – men vi får noen trivelige julegaver i posten (både fysisk og elektronisk) fra ulike folkeforskere – tusen takk!

-Katrine

Rapport i fra Saltstraumen

Høsten 2019 dro vi på feltarbeid til verdens sterkeste malstrøm, Saltstraumen utenfor Bodø (link til blogginnlegg).

Vi hadde blitt invitert til å komme og plukke i prøvene som den driftige gjengen bak “Interessegruppa for Saltstraumen marine verneområde” fremskaffet under høstens Dive Camp. Du kan finne mer interessegruppa på Facebook, hvor de driver facebookgruppen “Saltstraumen marine verneområde“, som er spekket med flotte bilder og historier i fra dette helt spesielle området.

“Vi” var fra Bergen: Jon og Katrine fra prosjektet Hardbunnsfauna og Luis for NorHydro, og Torkild i fra NTNU på både Hardbunnsfauna og prosjektet #Sneglebuss (linker går til prosjektenes hjemmesider hos Artsdatabanken, som de er støttet av).
Det var en intens, produktiv, og trivelig uke, hvor vi satt stablet i høyden på ei lita campinghytte og prosesserte prøver så sjøvannet skvatt – for dykkerne kom stadig med mer! Dykketeamet var for øvrig fantastiske folk, så kunnskapsrike og villige til å dele – og vi fikk også et helt vanvittig flott bildemateriale i fra dem – et lite utvalg av dette har vi tatt med i rapporten.

Rapporten heter “Feltarbeid i Saltstraumen marine verneområde. Utfordringer og metodikk for observasjon og skånsom innsamling av marin fauna i en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer” (2020) Bakken, T., Kongshavn, K., Martell, L., Alvestad, T. & Kongsrud, J. A.

Forsiden til rapporten. Bildet er tatt av Erling Svensen

Den er åpent tilgjengelig, og kan lastes ned som en pdf i fra NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat, her er link som går til pdf

Noen hovedmomenter:
1) Dette er så vidt vi vet den første detaljerte oversikten over artsmangfoldet inne i verneområdet,
2) Det er et stort biologisk mangfold, og vi forventeter at det vil vise seg å være enda mye større ved mer detaljerte undersøkelser som dekker flere lokaliteter og flere sesonger,
3) Metoden ved å bruke dykkere til innsamling er uvurderlig, og har vist seg å være svært effektivt,
4) Det er fortsatt ikke alt materialet som er opparbeidet og identifisert, antall arter vil dermed øke på sikt, som også vil inkludere å identifisere arter fra bilder.

Takk til Interessegruppa for Saltstraumen marine verneområde for invitasjon og samarbeid!

-Katrine

 

Julekalender og årbok

Det er høy førjulsaktivitet på den engelske bloggen om dagen; vi kjører julekalender med en post om dagen frem til julaften – her er noen små smakebiter:

En liten forsmak på diversiteten av poster – vi er innom alt i fra feltarbeid til studentoppgaver, konferanser, morfologi og barcoding av ulike dyregrupper,og mye om våre pågående prosjekter  – med mange fine illustrasjoner!

Bloggadressen er invertebrate.w.uib.no, og alle kalenderpostene samles her: 2018 December Calendar.

Omslaget til årboken 2018

 

For de som kanskje foretrekker å lese på norsk så kan vi friste med museets flett nye årbok, som er åpent tilgjngelig på nett nå (papirutgaven mener jeg at kan kjøpes i museets butikk (?) – og noen finner den nok under juletreet….!)

 

Årets tema var “Feltarbeid”, og der hadde naturligvis evertebratavdelingen en del å bidra med – folk herifra står bak tre av artiklene:

God lesning, og god førjulstid!

Gratulerer med den internasjonale børstemarkdagen!

Første juli er – som de foregående tre årene – dagen for feiring av “havets meitemark”

Terebellidae Photo K Kongshavn © UiB

Kaffekopp til inspirasjon…teksten er “Ooooh, let’s name the species, the species, the species! Let’s name the species that live in the seaaa!” (i fra Oppdrag Nemo), og dyrene er arter vi har beskrevet.

Tradisjonen begynte som en minnemarkering for Kristian Fauchald, en markant personlighet i “polychaetologenes” sirkler. Han gikk bort i 2015, hvor han ville fylt 80 år den 1. juli.

Du kan lese mer om Kristian og om børstemarkdagen her: The 1st International Polychaete day (på engelsk).

Andre tidligere poster i fra oss finner du her

2016 (norsk)

2017 (engelsk)

Polychaetologer – børstemarkforskere – feirer dagen med ulike arrangementer over hele verden, og på Twitter – følg #PolychaeteDay  for mer børstemarkfakta enn du visste at du trengte! (man trenger forøvrig ikke Twitter-konto for å se bidragene).

Her på evertebratavdelingen feirer vi dagen med bilderike bloggposter – og en oversikt over publikasjoner som folk i fra avdelingen er delaktige i.

Børstemarkene (Polychaeta) er en gruppe vi har arbeidet mye med både lokalt på Universitetsmuseet, og sammen med partnere i norske, skandinaviske og globale prosjekter. Børstemark finner vi i fra fjæra og helt ned til de største havdypene. De har mange ulike levevis; planktoniske, aktive svømmere, fastsittende filtrerere, jegere, åteseletere og parasitter. De er ofte tallrike, og viktige bidragsytere i næringnettene i havet.

Norske havområder er blant de best studerte i verden, men like fullt er det mye vi ikke vet. Per i dag er det registrert 726 arter av børstemark i norske farvann (mer om det her) – men det reelle tallet er nok adskillig høyere.

Arbeidet med å nøste opp i dette er allsidig, og i høyeste grad et resultat av nasjonalt og internasjonalt samarbeid. For å få en bedre forståelse av artsdiversiteten i gruppen går vi i gjennom store mengder museumsmateriale, vi sørger for egne nyinnsamlinger (særlig der de store prosjektene ikke går) og sikring av materiale i fra diverse prosjekter (som Mareano og SponGES), vi er tungt involverte i flere Artsprosjekt, vi utfører omfattende genetisk barcoding gjennom NorBOL (for norsk materiale) og MIWA (for materiale i fra vestkysten av Afrika), vi arrangerer workshops, veileder studenter, tilrettelegger for gjesteforskere, og vi samarbeider med spesialister over hele verden.

Børstemarkforskere er en hyggelig gjeng, og hvert tredje år samles de på den Internasjonale børstemarkkonferansen (IPC), som har blitt arrangert 12 ganger nå. Vi har tidligere blogget i fra IPC11 (Sydney), og IPC12 (Cardiff). IPC 13 blir neste år, i California: her er hjemmesiden til konferansen

En av konklusjonene vi har kommet til etter alt arbeidet på norsk materiale er at minst 30% av artsdiversiteten i Norge for denne gruppen fortsatt er ukjent.

Det kan du lese mer om i børstemarkposteren vi hadde med oss til IBOL-konferansen i november 2017, du finner mer om du ruller ned til teksten om poster #485, Assessing species diversity in marine bristle worms (Annelida, Polychaeta): integrating barcoding with traditional morphology-based taxonomy her.


At det finnes mange arter vi fortsatt ikke har oppdaget ble igjen understreket i den nyeste artikkelen vi er involvert i, og som kom ut i forrige uke:
Nygren A, Parapar J, Pons J, Meißner K, Bakken T, Kongsrud J.A., et al. (2018) A mega-cryptic species complex hidden among one of the most common annelids in the North East Atlantic.
PLOS ONE 13(6): e0198356. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0198356 (Denne er tilgjengelig med Open Access via linken).

Her tar forfatterne for seg én slekt  – Terebellides – i fra nord-øst i Atlanterhavet, og konkluderer med at om du plukker opp et dyr i fra denne slekta så er det mer sannsynlig at det er en ubeskrevet art enn en som er beskrevet..!

Terebellides sp Arne Nygren CC-BY-SA


Lyst til å lese mer? Her er fagfellevurderte børstemarkpublikasjoner som ansatte ved avdelingen er (med)forfattere av:

Ampharete undecima. For å beskrive den nye arten har vi brukt ulike teknikker, her er et foto tatt med elektronscanningsmikroskop. Foto: K. Kongshavn

Alvestad, T & Budaeva, N (2015) Neosabellides lizae, a new species of Ampharetidae (Annelida) from Lizard Island, Great Barrier Reef, Australia.  Zootaxa 4019 (1): 061–069

Alvestad, T., Kongsrud, J.A., Kongshavn, K. (2014) Ampharete undecima, a new deep-sea ampharetid (Annelida, Polychaeta) from the Norwegian Sea. Memoirs of Museum Victoria 2014; Volume 71. pp. 11-19

Arias A., Paxton H., Budaeva N. 2016. Redescription and biology of Diopatra neapolitana (Annelida: Onuphidae), a protandric hermaphrodite with external spermaducal papillae. Estuarine, Coastal and Shelf Science 175: 1–17. http://dx.doi.org/10.1016/j.ecss.2016.03.002

 

Scalibregma hanseni, som ble beskrevet i fra norske farvann i 2014 (Bakken, T., Oug, E., Kongsrud, J.A. (2014). Foto: K.Kongshavn

Bakken, T., Oug, E., Kongsrud, J.A. (2014) Occurrence and distribution of Pseudoscalibregma and Scalibregma (Annelida, Scalibregmatidae) in the deep Nordic Seas, with the description of Scalibregma hanseni n. sp. Zootaxa 2014 ; Volume 3753.(2) pp. 101-117 DOI: http://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.3753.2.1

Budaeva, N. (2014) Nothria nikitai, a new species of bristle worms (Annelida, Onuphidae) from the Gulf of Aden, Indian Ocean. Marine Biodiversity 2014, DOI:10.1007/s12526-014-0244-1

Budaeva, N., Jirkov, I., Savilova, T., Paterson, G. (2014) Deep-sea fauna of European seas: An annotated species check-list of benthic invertebrates living deeper than 2000 m in the seas bordering Europe. Polychaeta. Invertebrate Zoology 2014 ;Volum 11.(1) s. 217-230

Budaeva, N., Pyataeva, S., Meissner, K. (2014) Development of the deep-sea viviparous quill worm Leptoecia vivipara (Hyalinoeciinae, Onuphidae, Annelida). Invertebrate biology. 2014; Volume 133.(3) s. 242-260

Budaeva N., Schepetov D., Zanol J., Neretina T., Willassen E. (2016) When molecules support morphology: Phylogenetic reconstruction of the family Onuphidae (Eunicida, Annelida) based on 16S rDNA and 18S rDNA. Molecular Phylogenetics and Evolution 94(B): 791–801.   http://dx.doi.org/10.1016/j.ympev.2015.10.011 

Nothria otsuchiensis. Photo by N. Nudaeva

Eilertsen, M., Georgieva, M., Kongsrud, J.A, Linse, K., Wiklund, H.G., Glover, A., Rapp, H.T. (2018). Genetic connectivity from the Arctic to the Antarctic: Sclerolinum contortum and Nicomache lokii (Annelida) are both widespread in reducing environments. Scientific Reports 8:4810 | DOI:10.1038/s41598-018-23076-0

Eilertsen, M., Kongsrud, J.A, Alvestad, T., Stiller, J., Rouse, G., & Rapp, H.T (2017). Do ampharetids take sedimented steps between vents and seeps? Phylogeny and habitat-use of Ampharetidae (Annelida, Terebelliformia) in chemosynthesis-based ecosystems. BMC Evolutionary Biology. 17. 222. Doi: 10.1186/s12862-017-1065-1.

To nye arter beskrevet i fra Lokeslottet – en ble kalt opp etter vår gode venn Christoffer Schander, og en fikk navn etter “smilet” den har

Kongsrud J.A., Eilertsen M.H., Alvestad T., Kongshavn K., Rapp HT. (2017) New species of Ampharetidae (Annelida: Polychaeta) from the Arctic Loki Castle vent field. Deep Sea Research Part II: Topical Studies in Oceanography. 137: 232-245. doi: 10.1016/j.dsr2.2016.08.015

Kongsrud, J.A., Budaeva, N., Barnich, R., Oug, E., Bakken, T. (2013) Benthic polychaetes from the northern Mid-Atlantic Ridge between the Azores and the Reykjanes Ridge, Marine Biology Research, 9:5-6, 516-546, DOI: 10.1080/17451000.2012.749997

Oug, E., Bakken, T. & Kongsrud, J.A. (2014) Original specimens and type localities of early described polychaete species (Annelida) from Norway, with particular attention to species described by O.F. Müller and M. Sars. Memoirs of Museum Victoria 71, 217-236 http://doi.org/10.24199/j.mmv.2014.71.17

Oug, E., Bakken, T., Kongsrud, J.A., Alvestad, T. (2016) Polychaetous annelids in the deep Nordic Seas: Strong bathymetric gradients, low diversity and underdeveloped taxonomy. Deep-sea research. Part II, Topical studies in oceanography. 137: 102-112. Publisert 2016-07-06. doi: 10.1016/j.dsr2.2016.06.016

Parapar, J., Kongsrud, J.A., Kongshavn, K., Alvestad, T., Aneiros, F., Moreira, J. (2017). A new species of Ampharete (Annelida: Ampharetidae) from the NW Iberian Peninsula, with a synoptic table comparing NE Atlantic species of the genus. Zoological Journal of the Linnean Society, zlx077,https://doi.org/10.1093/zoolinnean/zlx077

Queiros JP, Ravara A, Eilertsen MH, Kongsrud JA, Hilário A. (2017). Paramytha ossicola sp. nov. (Polychaeta, Ampharetidae) from mammal bones: reproductive biology and population structure. Deep Sea Research Part II: Topical Studies in Oceanography. 137: 349-358. https://doi.org/10.1016/j.dsr2.2016.08.017

Vedenin A., Budaeva N., Mokievsky V., Pantke C., Soltwedel T., Gebruk A. (2016) Spatial distribution patterns in macrobenthos along a latitudinal transect at the deep-sea observatory HAUSGARTEN. Deep-Sea Research Part I 114: 90–98. http://dx.doi.org/10.1016/j.dsr.2016.04.015  

Her kommer en bonus i form av disse flotte bildene (stort sett tatt av Arne Nygren under feltarbeidet vi hadde på Sletvik i Trøndelag i 2016), enjoy og god børstemarkdag!

TangloppeTorsdag: Amfipodene ved Island

Rhachotropis aff palporum, fra IceAGE prøver. Fig 4 Lörz et al 2008, fotograf AHS Tandberg

Det store tyskledete internasjonale forskningsprosjektet IceAGE undersøker de islandske marine dyrs genetikk og økologi. En stor del av disse er evertebrater, og Universitetsmuseet i Bergen har siden starten vært en viktig deltaker i prosjektet. Mange av våre forskere og studenter er med på å undersøke materiale fra IceAGE samlingene. Amfipodene er en av gruppene vi har vært med på å undersøke, både på workshops og på fagbesøk i samlingene i Hamburg.

Denne uken kom endelig resultatene på trykk. I et spesialnummer av ZooKeys ble 6 artikler delt med verden, og vi er veldig glade for at alt er åpent tilgjengelig for alle (“Open Access”), så alle artiklene kan lastes ned gratis.

Fra Universitetsmuseet i Bergen er vi ekstra glade for å være med på 4 av de 6 artiklene. I den første artikkelen har vi sammenlignet Rhachotropis arter funnet i islandsk og norsk materiale, både morfologi (utseende) og genetikk. Her er mye spennende resultater, og vi lover å komme med en egen TangloppeTorsdag om det om ikke så alt for lenge.

Arten som flyttet slekt. Amphilochopsis hamatus Stephensen, 1925 heter nå Amphilochus hamatus (Stephensen, 1925). Foto: AHS Tandberg

I artikkel to har vi beskrevet en ny art av Amphilochidae, og samtidig har vi ryddet opp i en liten del av slektstreet til Amphilochidae – noe som gjorde at vi “la ned” en slekt, og flyttet den ene arten som hørte til der til en annen slekt. Mye av materialet for denne artikkelen kommer fra BioIce – et tidligere, norskledet prosjekt som også katla marine dyr rundt Island. I tillegg har vi mye norsk materiale som er undersøkt, og mye av DNA-strekkodene som vi har produsert i NorAmph ved hjelp av NorBOL var viktige for å kunne skille artene fra hverandre – det er nemlig ofte veldig små detaljer i utseendet. I denne artikkelen kan man også finne en nøkkel til alle Amphilochidene i nord-Atlanteren.

Nøkkel til alle nordAtlantiske Amphilochidae. Fig 14 fra Tandberg & Vader 2018

Neighbour joining tre av strekkode-DNA fra amfipodene fra IceAGE. De fargete strekene på siden viser mulige spennende områder for videre studier. Fig 2 fra Jazdzewska et al 2018

Den tredje artikkelen omhandler DNA-strekkoder, og det er midt i blinken for NorAmph prosjektet. Nå har vi materiale fra nære havområder som vi kan sammenligne de norske amfipode-strekkodene med. I strekkode-artikkelen fra IceAGE har vi forsøkt å bruke representanter for alle amfipodefamiliene i det islandske materialet. Sammenligninger med våre strekkoder har allerede vist oss mye spennende, og noe av det har vi tatt opp til diskusjon i de to første artiklene.

Den siste artikkelen er egentlig den første – den setter scenen for å kunne diskutere amfipodene rundt Island. Gjennom workshopene har vi identifisert 34 amfipodefamilier i IceAGE-materialet, og artikkelen gir en oversikt over alle familiene – både hvor vi har funnet dem og litt om hvordan de lever (der vi vet noe om det). For to familier – Oedicerotidae og Amphilochidae – har vi identifisert alt materialet til art, og analysene av disse familiene blir derfor mye mer detaljert.

Selv er jeg spesielt glad for å kunne bruke dataene fra BioIce materialet av Amphilochidae som jeg studerte for nesten 20 år siden. De har ligget i en skuff siden da, og skuffen er ikke et godt sted for data man egentlig vil dele med andre forskere.

Innsamlingsstasjonene fra IceAGE der det er funnet amfipoder. De røde stasjonene er med i undersøkelsene videre. Figur 1 fra Brix et al 2018

Norge og Island deler en lang marin grense, og som vi lærte av Harald Heide-Steens Ubåtkaptein fra 1978: “man kan ikke den (nasjonale) grense under vann!” Det gjelder i alle fall for de dyrene som bor under vann. Andre strukturer, som dyp, temperatur, saltinnhold, havstrømmer og historien er nok mye mer begrensende enn våre tegnete streker på kartet – sjekk ut hva vi har skrevet i den fjerde artikkelen! Disse studiene er derfor veldiig relevant for de av våre nasjonale havområder som grenser opp mot Islands områder, og for Norskehavet videre nord fra Island.

Anne Helene


Litteratur:

Brix S, Lörz A-N, Jazdzweska AM, Hughes LE, Tandberg AHS, Pabis K, Stransky B, Krapp-Schickel T, Sorbe JC, Hendrycks E, Vader W, Frutos I, Horton T, Jazdzewski K, Peart R, Beermann J, Coleman CO, Buhl-Mortensen L, Corbari L, Havermans C, Tato R, Campean AJ (2018) Amphipod family distributions around Iceland. ZooKeys 731: 1-53 doi:10.3897/zookeys.731.19854

Jazszewska AM, Corbari L, Driskell A, Frutos I, Havermans C, Hendrycks E, Hughes L, Lörz A-N, Stransky B, Tandberg AHS, Vader W, Brix S (2018) A genetic fingerprint of Amphipoda from Icelandic waters – the baseline for further biodiversity and biogeography studies. ZooKeys 731: 55-73 doi:10.3897/zookeys.731.19913

Lörz A-N, Tandberg AHS, Willassen E, Driskell A (2018) Rhachotropis (Eusiroidea, Amphipoda) from the North East Atlantic. ZooKeys 731: 75-101 doi:10.3897/zookeys.731.19814

Tandberg AHS, Vader W (2018) On a new species of Amphilochus from deep and cold Atlantic waters, with a note on the genus Amphilochopsis (Amphipoda, Gammaridea, Amphilochidae). ZooKeys 731: 103-134 doi:10.3897/zookeys.731.19899