Den første uken etter sommerferien startet friskt med feltarbeid for Cessa, Jon og Katrine; Vi var invitert med på en kartlegging av den marine biodiversiteten rundt Egersund, med base på nydelige Vibberodden fyr.

Vibberodden fyr er bygget på en liten øy, 15 minutters båttur fra Egersund sentrum. I dag drives det av Stiftelsen Vibberodden venner. De leier ut fyret for å kunne dekke kostnadene til vedlikehold og kulturelle aktiviteter. Fyret ble opprinnelig bygget for å sikre innseilingen til Egersund i 1855 og har blitt oppgradert flere ganger siden. Fyret var bemannet frem til 1977, da det ble fullautomatisert. I 2007 rehabiliterte Vibberodden venners stiftelse hele fyret, og de er fortsatt ansvarlige for vedlikeholdet i dag. Vi vil derfor takke stiftelsen for gjestfriheten og muligheten til å bruke fyret som forskningsstasjon for uken!

I kjent stil rigget vi opp lab, samlet prøver, artsidentifiserte og fotograferte på løpende bånd.

Her var vi sammen med lokale og tilreisende haventusiaster, inklusiv undervannsfotograf Erling Svensen som er i fra Egersund og kjenner området ekstremt godt. Egersund er en litt kuriøst lokalitet, siden den ligger ved et amfidromisk punkt; ett av tre steder i Nordsjøen der lange tidevannsbølger utligner hverandre slik at det ikke er forskjell på flo og fjære. Vær er det derimot en god del av – vi hadde frisk vind en av dagene, og tenkte en del på de som i sin tid bodde på fyret i alskens vær, vi siterer fra nettsiden «Barna på fyret måtte ofte bindes da de var små, og før fyret fikk bru i 1944 ble det brukt løpestreng for å få dem på skolen i høy sjø.»

Vi var tre prosjekt finansiert av Artsprosjektet:

Cessa deltok i fra prosjektet på snegler i gruppen «lavere Heterobranchia» (hjemmeside her), stort sett kalt småsnegleprosjektet.

For å få fatt i sneglene samlet vi i forskjellige habitater ved hjelp av krukker, nett og bøtter, og utrolig nok viste alle prøvene våre seg å være artsrike.

Ved søk etter prøver var det en klar preferanse hos enkelte arter å leve i enten utsatt eller skjermet miljø, tare eller sandbunn. I ett tilfelle måtte vi børste mye blåskjell for å komme til Pyramidellidae (Odostomia turrita) som parasitterer dem og ormene (Serpulidae) som vokser husene sine på utsiden av muslingskallene.

 

 

Men vi fant også noen arter som krabbet rundt i gjørma og andre som var på taren:

Dagene var lange, og vi måtte gjøre mye sortering av de mange materialene som ble samlet inn. Men det var veldig verdt det siden vi fant en rekke interessante arter som vi ikke har samlet på tidligere feltturer fra i år, som disse to:

Jon og Katrine fokuserte på innsamling til prosjektene på mosdyr (NorDigBryo, hjemmeside her) og det nye prosjektet på amfipoder i seks utvalgte familier (MADAM, hjemmeside her).

Vi samlet et omfattende materiale som vi tok med oss tilbake til laboratoriet for nøyere studier – en del av mosdyrprøvene blir med oss til workshop på Sletvik feltstasjon i Trøndelag hvor vi samler mosdyreksperter fra fjern og nær i oktober. Det blir spennende å se hva vi finner!

Underveis ble det også mange trivelige faglige diskusjoner, utveksling av erfaringer, og diskusjon om mulige fremtidige samarbeid.

Et spesielt funn i fra uken var sekkdyret Perophora japonica, en dørstokkart som man har forventet at kunne dukke opp i Norge. Praktisk at vi hadde opptil flere eksperter på sekkdyr og fremmede arter med oss! Du kan lese mer om dette på Havforskningsinstituttet sine nettsider, her.

Takk for oss, og tusen takk til arrangørene!

Hilsen Jon, Cessa og Katrine