Dyphavsforsker Anne Helene Tandberg ved Universitetsmuseet i Bergen har nylig vært på et fire ukers tokt hvor de har utforsket undersjøiske fjell i Arktis – det kan du lese mer om i denne fine saken fra forskning.no:
Har utforsket undersjøiske fjell i Arktis: – Som å oppdage Jotunheimen med lommelykt
I forrige uke var vi på feltarbeid til nydelige Villa Vibrandsøy (eid av DNT) utenfor Haugesund sammen med andre marinbiologi-interesserte.
Turen var et initiativ i fra Vivian og Erling, de samme folkene som i 2024 inviterte oss med på en kartlegging av den marine biodiversiteten i Egersund. Det kan du lese mer om her: Feltarbeid på Vibberodden fyr. Målet denne gangen var omtrent det samme – samle flinke folk med artskunnskap, hente inn materiale i fra ulike habitater, og se hva vi finner! Til sammen var vi ~15 deltagere, fra Havforskningsinstituttet, Universitetsmuseet, DNV AOH, og undervannsfotograferende folkeforskere, bl.a. fra Slettaa dykkerklubb.
Vibrandsøy, som var basen vår, er en liten øy et steinkast utenfor Haugesund i Rogaland fylke. Her hadde vi det helt strålende, med god plass til både lab og sosialt liv.
I beste Vestlandssommer-stil sto vinden stort sett på kuling eller mer, men vi hadde sol de fleste dagene og var glade for det!
Fra museet så var vi fire deltagere (+ 1 biologspire); Anne Helene, Elena & assistent, Francisca, og Katrine. I tillegg til å plukke med oss spennende ting til samlingene og til kollegaer så samlet vi spesifikt til tre prosjekter støttet av Artsdatabanken:
Vi vet fra tidligere feltarbeid i Haugesund* at det er mye spennende som lever der, og hadde en “ønskeliste” med arter og lokaliteter vi gjerne ville samle inn. For tangloppene var det et mål å få tatt bilder av levende dyr, da de fort mister fargetegningene sine etter fiksering. Vi jobber også med å samle data på hvilke mikrohabitat arter i de seks ampfipod-familiene vi studerer foretrekker; noen lever på spesifikke hydroider, andre kan bo inne i muslinger eller sekkdyr. Antakelig har tangloppene arts-spesifikke preferanser på hvilke arter de slår seg til på, det er en av tingene vi undersøker.
For mosdyrene skulle jeg (Katrine) egentlig teste identifiseringsnøkkelen vi holder på å lage som en del av leveransen fra prosjektet, men det var litt hektisk på lab så det ble mer av «ooh, et mosdyr – vi tar det med!» og litt bilder av levende kolonier.
Haugesund har omkring 40.000 innbyggere, og er en kystby bygget på “sildabein”, verftsindustri og sjøfart. I senere år har byen også fått økt maritim turisme; Karmsund havn, som er en av Norges travleste, forventer rundt 150 cruiseskip i løpet av 2026.
Med mye trafikk øker dessverre også risikoen for haikere som ikke er naturlig hjemmehørende her, såkalt “innførte fremmede marine arter” (introduced non-indigenous marine species (NIMS)). En del av dem har høyt skadepotensiale.For eksempel så ble fremmedarten Didemnum vexillum, havnespy, for første gang påvist i Haugesund i 2021, etter først å ha blitt funnet i Norge i Stavanger i 2020. Havnespy regnes som en av de mest problematiske marine fremmedartene fordi det spres lett, vokser raskt, dekker over og fortrenger hjemmehørende arter, og trives mellom 0 og 65 meters dyp. Vi hadde derfor ekstra fokus på eventuelle nyankomne arter (mer om dette kommer!).
Vi studerte prøver samlet inn i strandsonen, på marinaer og brygger, og prøver samlet inn av dykkere. Totalt hadde vi 28 prøver fra 15 lokaliteter (vi skilte noen av dykkene på dyp eller habitat, selv om de var på omtrent samme sted), så vi hadde nok å jobbe med!
Vi har også fiksert en del prøver som vi tar med oss tilbake til museet for videre studier.
Tusen takk til arrangørene og til alle som deltok, det var en nydelig tur!
Særlig takk til Vivian som ordnet så mye av det praktiske slik at vi kunne fordype oss i prøvene!
På snarlig gjensyn 😊
-Katrine
* Haugesund under overflaten | Evertebratsamlingen
* Vellykket feltarbeid i Kristiansand (og Haugesund)! | Evertebratsamlingen
Søndag 11. mai arrangerte dykkeklubben SUB-BSI klubbdykk med fokus på undervanns-fotografering, og hadde invitert med seg Cessa, som med kombinasjonen merittert UV-fotograf og marinbiolog kunne komme med litt tips og triks om hva en kan se etter, og hvordan en får det på brikka. Ferden gikk til Rong fergekai, hvor det finnes et rikt dyreliv.
Klare for marinbiologi! Foto: Katrine Kongshavn, Frida Indrebø
Katrine og Nico hev seg også med, så vi ble en liten gjeng fra museet. Vi hadde pakket med oss litt bøker til bruk på kaien, i tillegg til noen bøtter og pinsetter sånn i tilfelle det skulle være noe av interesse for museumssamlingene. Det var vi etter hvert veldig glade for, for dykkerne tok med seg opp litt av det de fant slik at vi kunne studere det nærmere sammen – og der dukket det opp spennende ting!
Prøver på kaien – frem med bøkene! Foto: Katrine Kongshavn, Cessa Rauch, Frida Indrebø
Mest uventet var kanskje denne flotte børstemarken, som vi har fått hjelp av en kollega i Sverige til å sette navn på (takk, Arne Nygren!); Synnøve plukket med seg en skosåle fra havbunnen under dykket sitt, og da den kom opp la Katrine merke til at den var en fargerik Syllide like under hælen.
Børstemark i familien Syllidae er ofte fantastisk flotte, og denne hadde familieforøkning på gang; den lange halen består av små individer under utvikling, som etter hvert slipper taket og suser av sted. Nå viser det seg at denne mest sannsynlig er en Myrianida pinnigera – som er en ny art for Norge, om det stemmer! Børstemarken har blitt en del av museumssamlingen, og skal bli forsket videre på.
Habitat: skosåle? Denne flotte børstemarken ble et spennende bekjentskap! Foto: Cessa Rauch, Katrine Kongshavn
Av annet forskningsmateriale fikk vi også samlet noen amfipoder til MADAM-prosjektet, og mosdyr til NorDigBryo.
Katrine hadde også et ønske om å få fatt i et par skjell av storkjeglesnegl, Calliostoma zizyphinum til et undervisningsopplegg vi holder på å lage for 5.-7. klassinger i prosjektet MarDivA; dykkerne leverte til gangs!
Calliostoma zizyphinum og en Steromphala cineraria pent dandert på et gammelt kamskjell. Foto: Katrine Kongshavn
Og selv om de var svært små, var våre små pyramidellidae-venner godt representert. Vi fant fire forskjellige arter for artsdatabanken-prosjektet Pyramidellidae og lavere heterobranchia, blant annet Spiralina spiralis.
Spiralina spiralis in situ (dvs der den bor) – ser du den? og i petriskål på lab. Foto: Cessa Rauch
Aller mest jubel og glede på kaien ble det da en lilla frynsesnegl, Edmundsella pedata, fikk sine 15 minutes of fame i de hvite bakkene – dette må være dagens mest fotograferte dyr! Og det er ikke noe rart, for se så flott – visste du at vi har disse i sjøen her hos oss?
Lilla frynsesnegl, oppe i en av plastbakkene på visning og nede i sjøen hvor den mumser i seg hydroider. Foto: Katrine Kongshavn, Synnøve Langnes Øverbø
Flotte er for øvrig bildene som ble tatt også, se på dette her! Merk at Cessa ikke dykket, men bare snorklet helt i overflaten sammen med Nico – en kan se mye fint helt oppe på grunna også!
Anemoner, kutlinger, sekkdyr, mosdyr, rød- grønn- og brunalger, nakensnegler og mer – vi har en fantastisk flott natur! Foto: Nina Elise Frogg, Synnøve Langnes Øverbø, Frida Indrebø, Cessa Rauch
Takk til SUB for invitasjonen og dykkerne for godt selskap og deling av nydelig bilder, vi hadde en strålende fin og innbringende dag i sola!
-Cessa & Katrine
Vi har lenge sett behovet for å dra tilbake til noen utvalgte lokaliteter på Sørlandet hvor en del arter børstemark først ble funnet og beskrevet – det har blitt en del «kluss i systemet» om hvem som egentlig er hvem i årenes løp, og da må man helst begynne å nøste i fra start.
I april klaffet det plutselig med både husrom, tid, båt og folk, så vi hev oss i rundt og dro til Kristiansand; Jon og Katrine fra museet, Eivind Oug fra NIVA, og Maël Grosse i fra UiO.
Målet var altså å finne igjen disse børstemarkartene på stedene de er beskrevet i fra, og dokumentere dem supergrundig med fotografering og DNA. Vi skulle også (naturligvis!) samle inn annet av interesse som vi måtte komme over, totalt var det 4-5-6 prosjekter som får nytt materiale i fra dette. Vi brukte en 14-fots båt, en håndtrukket grabb, og en langskaftet rive for å samle inn. Totalt ble det 14 stasjoner i Kristiansandsområdet, og mange flotte prøver!
Feltglimt! foto: Katrine Kongshavn
På veien opp igjen fikk vi en bonus:
Vi har tidligere vært på besøk i Haugesund når Slettaa dykkerklubb arrangerte marinbiologikurs (mer om det her), og et par ytterligere lynvisitter til Smedasundet når anledningen har bydd seg – og vi har funnet masse spennende, bl.a. noen nye arter for Norge av tanglopper (Jassa herdmani, Stenothoe valida). Det er veldig artsrikt like under overflaten, se video:
Så vi bestemte oss for å svinge innom flytebrygga der igjen på vei fra Kristiansand til Bergen – og tilfeldigvis hadde noen av dykkerne akkurat kommet inn med en fangst av spøkelsesteiner som de hadde ryddet opp fra bunnen.
Innsamling i Smedasundet, Haugesund. Foto: Katrine Kongshavn
Disse hadde masse påvekst, og vi fikk snike foran måkene i køen og plukke løs en del mosdyr og annet som grodde på dem. I tillegg samlet vi de planlagte prøvene fra brygga, så det ble mye spennende!
-Katrine
Den første uken etter sommerferien startet friskt med feltarbeid for Cessa, Jon og Katrine; Vi var invitert med på en kartlegging av den marine biodiversiteten rundt Egersund, med base på nydelige Vibberodden fyr.
Viberodden fyr fra Eigersund Arkivinstitusjon
Vibberodden fyr er bygget på en liten øy, 15 minutters båttur fra Egersund sentrum. I dag drives det av Stiftelsen Vibberodden venner. De leier ut fyret for å kunne dekke kostnadene til vedlikehold og kulturelle aktiviteter. Fyret ble opprinnelig bygget for å sikre innseilingen til Egersund i 1855 og har blitt oppgradert flere ganger siden. Fyret var bemannet frem til 1977, da det ble fullautomatisert. I 2007 rehabiliterte Vibberodden venners stiftelse hele fyret, og de er fortsatt ansvarlige for vedlikeholdet i dag. Vi vil derfor takke stiftelsen for gjestfriheten og muligheten til å bruke fyret som forskningsstasjon for uken!
I kjent stil rigget vi opp lab, samlet prøver, artsidentifiserte og fotograferte på løpende bånd.
Innsamling og labarbeid. Foto: Cessa Rauch og Katrine Kongshavn
Her var vi sammen med lokale og tilreisende haventusiaster, inklusiv undervannsfotograf Erling Svensen som er i fra Egersund og kjenner området ekstremt godt. Egersund er en litt kuriøst lokalitet, siden den ligger ved et amfidromisk punkt; ett av tre steder i Nordsjøen der lange tidevannsbølger utligner hverandre slik at det ikke er forskjell på flo og fjære. Vær er det derimot en god del av – vi hadde frisk vind en av dagene, og tenkte en del på de som i sin tid bodde på fyret i alskens vær, vi siterer fra nettsiden «Barna på fyret måtte ofte bindes da de var små, og før fyret fikk bru i 1944 ble det brukt løpestreng for å få dem på skolen i høy sjø.»
Det skulle ikke mye vær til før det var mer fristende å være inne enn ute – heldigvis hadde vi mest finvær! Foto: Katrine Kongshavn
Vi var tre prosjekt finansiert av Artsprosjektet:
Sneglejakt på muslinger. Foto: Katrine Kongshavn
Cessa deltok i fra prosjektet på snegler i gruppen «lavere Heterobranchia» (hjemmeside her), stort sett kalt småsnegleprosjektet.
For å få fatt i sneglene samlet vi i forskjellige habitater ved hjelp av krukker, nett og bøtter, og utrolig nok viste alle prøvene våre seg å være artsrike.
Ved søk etter prøver var det en klar preferanse hos enkelte arter å leve i enten utsatt eller skjermet miljø, tare eller sandbunn. I ett tilfelle måtte vi børste mye blåskjell for å komme til Pyramidellidae (Odostomia turrita) som parasitterer dem og ormene (Serpulidae) som vokser husene sine på utsiden av muslingskallene.
Men vi fant også noen arter som krabbet rundt i gjørma og andre som var på taren:
Dagene var lange, og vi måtte gjøre mye sortering av de mange materialene som ble samlet inn. Men det var veldig verdt det siden vi fant en rekke interessante arter som vi ikke har samlet på tidligere feltturer fra i år, som disse to:
Jon og Katrine fokuserte på innsamling til prosjektene på mosdyr (NorDigBryo, hjemmeside her) og det nye prosjektet på amfipoder i seks utvalgte familier (MADAM, hjemmeside her).
Mosdyr og amfipode i skjønn(?) forening (foto: Katrine Kongshavn)
Vi samlet et omfattende materiale som vi tok med oss tilbake til laboratoriet for nøyere studier – en del av mosdyrprøvene blir med oss til workshop på Sletvik feltstasjon i Trøndelag hvor vi samler mosdyreksperter fra fjern og nær i oktober. Det blir spennende å se hva vi finner!
Litt av fangsten. Foto: Bernard Picton , Katrine Kongshavn
Underveis ble det også mange trivelige faglige diskusjoner, utveksling av erfaringer, og diskusjon om mulige fremtidige samarbeid.
Et spesielt funn i fra uken var sekkdyret Perophora japonica, en dørstokkart som man har forventet at kunne dukke opp i Norge. Praktisk at vi hadde opptil flere eksperter på sekkdyr og fremmede arter med oss! Du kan lese mer om dette på Havforskningsinstituttet sine nettsider, her.
Blant registreringene var en ny art for Norge, sekkdyret Perophora japonica (sakset fra HI.no)
Takk for oss, og tusen takk til arrangørene!
Hilsen Jon, Cessa og Katrine