Category Archives: Lavere Heterobranchia

SUB-BSI på fotodykk – med museumsgjester

Søndag 11. mai arrangerte dykkeklubben SUB-BSI klubbdykk med fokus på undervanns-fotografering, og hadde invitert med seg Cessa, som med kombinasjonen merittert UV-fotograf og marinbiolog kunne komme med litt tips og triks om hva en kan se etter, og hvordan en får det på brikka. Ferden gikk til Rong fergekai, hvor det finnes et rikt dyreliv.

to bilder: av hvite plastbakker fylt med artsbestemmelseslitteratur eller dyr og alger, og et av et forstørrelsesglass holdt over en bakke hvor en ser algene igjennom

Klare for marinbiologi! Foto: Katrine Kongshavn, Frida Indrebø 

Katrine og Nico hev seg også med, så vi ble en liten gjeng fra museet. Vi hadde pakket med oss litt bøker til bruk på kaien, i tillegg til noen bøtter og pinsetter sånn i tilfelle det skulle være noe av interesse for museumssamlingene. Det var vi etter hvert veldig glade for, for dykkerne tok med seg opp litt av det de fant slik at vi kunne studere det nærmere sammen – og der dukket det opp spennende ting!

Kollasj av fem bilder hvor mennesker på en kai ser på dyr i hvite plastbakker

Prøver på kaien – frem med bøkene! Foto: Katrine Kongshavn, Cessa Rauch, Frida Indrebø

Mest uventet var kanskje denne flotte børstemarken, som vi har fått hjelp av en kollega i Sverige til å sette navn på (takk, Arne Nygren!); Synnøve plukket med seg en skosåle fra havbunnen under dykket sitt, og da den kom opp la Katrine merke til at den var en fargerik Syllide like under hælen.

Børstemark i familien Syllidae er ofte fantastisk flotte, og denne hadde familieforøkning på gang; den lange halen består av små individer under utvikling, som etter hvert slipper taket og suser av sted. Nå viser det seg at denne mest sannsynlig er en Myrianida pinnigera – som er en ny art for Norge, om det stemmer! Børstemarken har blitt en del av museumssamlingen, og skal bli forsket videre på.

kollasj av bilder av en børstemark med oransje striper og mange viftende utstikkere (cirri)

Habitat: skosåle? Denne flotte børstemarken ble et spennende bekjentskap! Foto: Cessa Rauch, Katrine Kongshavn

Av annet forskningsmateriale fikk vi også samlet noen amfipoder til MADAM-prosjektet, og mosdyr til NorDigBryo.

Katrine hadde også et ønske om å få fatt i et par skjell av storkjeglesnegl, Calliostoma zizyphinum til et undervisningsopplegg vi holder på å lage for 5.-7. klassinger i prosjektet MarDivA; dykkerne leverte til gangs!

fargerike snegleskall på et kamskjell

Calliostoma zizyphinum og en Steromphala cineraria pent dandert på et gammelt kamskjell. Foto: Katrine Kongshavn

Og selv om de var svært små, var våre små pyramidellidae-venner godt representert. Vi fant fire forskjellige arter for artsdatabanken-prosjektet Pyramidellidae og lavere heterobranchia, blant annet Spiralina spiralis.

En liten snegl fotografert to ganger: først på en stein med masse annet som vokser der, og så i en petriskål på lab

Spiralina spiralis in situ (dvs der den bor) – ser du den? og i petriskål på lab. Foto: Cessa Rauch

Aller mest jubel og glede på kaien ble det da en lilla frynsesnegl, Edmundsella pedata, fikk sine 15 minutes of fame i de hvite bakkene – dette må være dagens mest fotograferte dyr! Og det er ikke noe rart, for se så flott – visste du at vi har disse i sjøen her hos oss?

En knallrosa og lilla nakensnegl

Lilla frynsesnegl, oppe i en av plastbakkene på visning og nede i sjøen hvor den mumser i seg hydroider. Foto: Katrine Kongshavn, Synnøve Langnes Øverbø

Flotte er for øvrig bildene som ble tatt også, se på dette her! Merk at Cessa ikke dykket, men bare snorklet helt i overflaten sammen med Nico – en kan se mye fint helt oppe på grunna også!

Kollasj av undervannsbilder

Anemoner, kutlinger, sekkdyr, mosdyr, rød- grønn- og brunalger, nakensnegler og mer – vi har en fantastisk flott natur! Foto: Nina Elise Frogg, Synnøve Langnes Øverbø, Frida Indrebø, Cessa Rauch

Takk til SUB for invitasjonen og dykkerne for godt selskap og deling av nydelig bilder, vi hadde en strålende fin og innbringende dag i sola!

-Cessa & Katrine

Sven og Gary ved Helleneset

I dag kommer en litt annerledes bloggpost; Cessa har vært på feltarabeid og blitt inspirert til å skrive en fortelling i fra snegleperspektiv!

Gary er en liten Pyramidellidae-snegl, muligens av slekten Odostomia, gjenkjennelig på grunn av det fargerike organet som skinner gjennom det gjennomsiktige skallet. Gary er liten, rundt 2 mm fra fot til skall, og han lever alene, rett under havoverflaten, på en liten, steinete øy nær Helleneset i Norge. Gary vet ikke om noe annet, han har vært på den lille steinen hele livet sitt. Han spiser deler av mark som bygger sine hus i hvite, forkalkede spiraler på steinen. Gary bare kryper rundt, fra mark til mark. Noen ganger er marken rask og lukker dørene til sitt forkalkede hus, andre ganger er den treg, og Gary får seg et nytt måltid.

en llitesn snegl med gjennomsiktig sneglehus sitter oppå røret til en kalkrørsorm

Gary på en mark i sine hvite, forkalkede hus. Foto: Cessa Rauch, UiB

En dag var det en snorkler som het Sven, og Sven lette etter Gary, uten at Gary visste det. Sven visste egentlig heller ikke at han lette etter Gary, for han hadde aldri funnet noe som Gary før. Gary er en ensom snegl, som lever sitt beskyttede liv på en enkelt stein i havet. Men der var Sven, et merkelig vesen, pakket inn i neopren som sitter tett mot huden.

En mann kledd i vptdrakt, med dykkermaske og snorkel på, står klar til å gå ut i vannet fra en sandstrand

Sven i neopren våtdrakt, klar til å snorkle. Foto: Cessa Rauch, UiB

Sven skal egentlig ikke være i havet, det er for kaldt, for vått, men med våtdrakten var han der, gliende gjennom vannet, akkurat som et annet havdyr. Gary ble forvirret. Dette hadde han aldri sett før. Men det samme gjaldt Sven, han så på den lille sneglen, med det fargerike organet som lyste sterkt, og undret seg: Hva er du?

Men Sven var ikke bare en forbipasserende, han er en forsker, og Gary ble tatt fra steinen sin ved Helleneset. Innsperret i et glass, ble han fraktet til et laboratorium, slik at flere forskere, som Sven, kunne se ham og beundre ham.

Gary var veldig sjenert. Å bli fraktet fra sin stein til et glass og derfra til en petriskål var skremmende. Glasset i petriskålen var glatt og lyst, det føltes ikke som en stein, og det var ingen marker å spise. Det var et merkelig ingenting i alle retninger, så han følte seg tryggest i skallet sitt. Når han kikket opp, kunne han se det mørke glasset fra det som virket å være et mikroskop. For Gary er liten, bare 2 mm og forskere er store. De trenger en portal for å se den lille verden, for å se og forstå. For det er forståelse de vil ha, for å kunne beskytte Gary og vennene hans.

en liten (to millimeter) snegle med sorte øyne titter opp på mot lupen bildet er tatt igjennom

Gary under et mikroskop i en petriskål. Foto: Manuel Malaquias, UiB

Etter en stund var Gary ikke redd lenger, og han kom sakte ut av skallet sitt. Han viste frem ansiktet sitt og begynte å oppdage denne nye verden. Ved å vise seg frem, fikk forskerne møte Gary. Og når Gary og forskerne blir bedre kjent, kan andre Garyer få et beskyttet sted i den lille verden – den verden forskerne prøver å se og forstå.

en plansje med sort bakgrunn hvor ulike arter av mikrogastropoder (små, små snegler) presenteres

Andre typer “Garyer” som du kan finne i havet i Norge. Foto: Cessa Rauch, UiB

Og Sven? Han er ikke en merkelig sel, han er en snorkler. Med en våtdrakt og en dykkemaske kan du også oppdage undervannsverdenen i rolig tempo og gli gjennom vannet, nesten som en sel. Har du prøvd å snorkle? Det finnes mye villmark under vann å oppdage! Og å oppdage er å beundre og å ville ta vare på det vi har.

En person kledd i våtdrakt svømmer med snorkel

Har du prøvd å snorkle? Foto: Cessa Rauch, UiB

Vil du lære mer om de ulike sjødyr som lever i havet så kan du ta en titt på de andre bloggpostene våre!

et fargeleggingsark med små snegler i et havlandskap

Skriv ut bildet og gi Gary og vennene hans farger i havet! Tegning:  Cessa Rauch, UiB

Hilsen Cessa

One Ocean Week 2025

5.-11 april var det One Ocean Week i Bergen, og “Team Marin” fra Avdeling for naturhistorie deltok med to arrangementer:

🎪🧪🔬en stor stand med mange aktiviteter under Familiedagen på festningskaien, og
✨🪼🪱💚 en kveld med populærvitenskapelige foredrag om marin (ut)forskning på Litteraturhuset den 9.

en kollasj med mange(!) bilder i fra de to arrangementene; her er unger som prøver ulike aktivitetetr på familiedagen, og foredragsholdere i aksjon på Litteraturhuset

Vi hadde to flotte og godt besøkte arrangementer! Fotos: Katrine Kongshavn, Praveen Raj, Alexandre Jan, Nataliya Budaeva, Vincent McDaniel, Sophie Steinhagen, Joan J. Soto-Angel

Vi har blogget om begge disse to på engelsk (siden flokken som deltok er rimelig internasjonal), les mer om hvordan det gikk ved å klikke deg inn på disse linkene:

One Ocean Week 2025 – Family Day, April 6th, Festningskaien

One Ocean Week 2025 – “Exploring marine life”

En uke i mosdyrenes rike

Sletvik 13.-20. oktober 2024
Nå fikk vi endelig en ny tur til Sletvik feltstasjon, et av høstens vakreste eventyr!
Omtale av tidligere Sletvikturer finner du her, dette var fjerde gangen vi gjør dette i forbindelse med ulike Artsprosjekt.

Det var primært folk tilknyttet NorDigBryo-prosjektet på mosdyr (Bryozoa) som tok seg en tur til Trøndelag denne gangen. Mer om NorDigBryo og hva i all verden mosdyr er har vi skrevet om her, men helt kort så er NorDigBryo et prosjekt støttet av Artsprosjektet som skal jobbe med artsdiversitet og utbredelse av disse små, kolonidannende evertebratene. Her er noen eksempler på hvordan mosdyr kan se ut, om du ikke har det klart for deg:

fire bilder som viser ulike vekstformer av mosdyr; de kan være myke/harde/flate/buskformede etc.

Fire eksempler på hvordan en mosdyrkoloni kan se ut. Foto: K. Kongshavn

Vi samlet nye og gamle studenter, ansatte fra NTNU Vitenskapsmuseet, Naturhistorisk museum, UiO, og Universitetsmuset i Bergen, samt tilreisende mosdyrekspert Joanne Porter fra Heriot Watt University, Orkney Campus. Fra Bergen fikk vi også med oss Cessa, og dermed prosjektet på små snegler i lavere Heterobranchia og Pyramidellidae (hjemmeside).

På Sletvik er det plass til maks 75 personer, og vi var 10 – så vi hadde god plass til oss og prøvene 😊 Stasjonen kommer også med kokk, noe som er helt fantastisk – vi ble så godt tatt vare på!

en kollasj av bilder av og med feltstasjonen

Fine Sletvik i godt selskap – legg merke til at kveldsunderholdningn var i form av mosdyrquiz med bilder på storskjerm; vi leker ikke workshop! Foto: T.M. Benjaminsen, K. Kongshavn

Planen for uken var å arbeide med materialet vi har i samlingene til Bergen og Trondheim, med vekt på følgende tema:

  • fremmede (invasive) arter, her har vi mye spennende data i fra Hardbunnsfauna-prosjektet og Tine sin masteroppgave som vi vil supplere og arbeide videre med,
  • mosdyrordenen Cyclostomatida, som Maria skriver masteroppgave på,
  • plukke prøver til DNA-analyser. Mosdyr er ikke alltid så lette å få gode DNA sekvenser på, så vi bruker to ulike løsninger litt etter hva vi tror (håper!) skal fungere; vi leverer nå vevsprøver både gjennom NorBOL (Sangersekvensering av COI) og BGE (Biodiversity Genomics Europe) som gjør genomskiming.
  • å få navn på materiale som finnes i museumssamlingene, men som ikke er identifisert til artsnivå,
  • og litt feltarbeid!

Bergensgjengen (Jon, Katrine & Cessa) dro opp med fullstappet bil, her var både lånt materiale som skulle tilbake til Trondheim, nødvendig lab- og feltutstyr, og kassevis med prøver av mosdyr som vi skulle studere pakket med.

Underveis samlet vi like godt inn tre stasjoner; fra Stranda, Molde og Kristiansund.
Her tok vi prøver i fra marinaer, på jakt etter både snegler og mosdyr. NorDigBryo skulle som sagt ha spesielt fokus på fremmede arter denne uken, og de dukker ofte først opp i havner og marinaer.

fire bilder i kollasj som viser et landskapsbilde fra bilen, og tre hvor personer i regntøy samler inn materiale fra flytebrygger

Innsamling på vei til Sletvik; vi hadde vekslende vær, men fikk særs fine prøver! Foto: C. Rauch & K. Kongshavn

Vel framme på Sletvik rigget vi oss til på lab, og begynte på materialet. Det gikk ikke lang tid før vi måtte opprette en liten «hall of fame» på tavlen for å notere oss ekstra spennende ting som dukket opp. Det har kokt i fagtermer og litteraturreferanser, og prøver har gått på rundgang enten for å vise noe uvanlig, eller for å forsøke å nå en konsensus på hva i all verden som ligger i petriskålen.

Bilde av en grønn tavle hvor artsnavn er skrevet i latin med kritt

Listen over “cool finds” på tavlen ble lang! Her er noe i fra de første to dagene. Foto: K. Kongshavn

Personer som arbeider i laboratorium

Labarbeid – det ble mye konsultering med litteratur og medforskere! Foto: K. Kongshavn

Innimellom har vi vært ute i frisk luft og hentet ferskt materiale i nærområdet, her ble det samlet i den van(n)vittig spennende Straumen i utløpet på Hopavågen, i ålegresseng, på ruglbunn, marinaer, i strandsonen, og fra tare, steiner og sandbunn.

to personer i våtdrakt som står i vannet, mens solen går ned bak dem

Innsamling ved Straumen i solnedgang. Foto: K. Kongshavn

tre personer som sitter bøyd over en bakke på en flytebrygge

Innsamling på lokale marinaer. Foto: K. Kongshavn

Hva fant vi, da?
Vel, det tar nok litt tid før vi får DNA-sekvenser og SEM som hjelper oss å konkludere sikkert, men vi har i alle fall, nå ved ukens ende:

  • over 500 nye registeringer som skal inn i museumssamlingene,
  • identifisert over 150 ulike taksa, de fleste på artsnivå (det finnes i underkant av 400 arter registrert i Norge, så dette er en respektabel andel!),
  • tatt bilder i lupe og med speilreflekskamera av flere hundre mosdyrkolonier,
  • plukket ut mosdyr som skal fotograferes med elektronmikroskop (SEM) i Oslo,
  • en plate er (nesten) klar til å sendes for NorBOL,
  • plukket ut og fotografert prøver til en plate til BGE,
  • lært en hel masse av hverandre,
  • mange spennende funn som vi skal følge opp fremover
hender med hansker som arbeider med en prøveplate for DNA-sekvensering

DNA-plater i produksjon. Foto: K. Kongshavn

Detaljer på hva vi har funnet og på resultater fremover kommer vi til å skrive om på NorDigBryo sin hjemmeside, den finner du her:
Digitalisering av norske mosdyr (NorDigBryo)

Det har vært en ekstremt produktiv uke for NorDigBryo, vi er så fornøyde! Tusen, tusen takk til alle som var med på å gjøre dette så vellykket, dere har jobbet som helter alle sammen!

gruppebilde av deltagerne

NorDigBryo workshop deltagere 2024: F.v. Jon, Karstein, Aina, Maria, Torkild, Mali, Katrine, Jo og Tine. Foto: C. Rauch

Takk for laget!
Og på snarlig gjensyn! 😊

-ført i pennen av Katrine

ps: Følg gjerne @NorDigBryo på Instagram for siste nytt!

Ingen snegler i Oslofjorden!?

Sesongen er ikke helt over, og rett etter at vi var ferdige med artsverkstedet på Vibberodden fyr i Egersund (klikk her for å lese mer om dette), reiste vi til Oslofjorden for å kartlegge fremmede arter, og jeg fortsatte jakten på lavere heterobranchia og Pyramidellidae-sneglene.

Artsverkstedet i Oslofjorden var igjen en felles innsats mellom ulike institutter, og vi var en stor gruppe på 18 personer som reiste fra alle kanter av Norge. Vi hadde forskere fra Havforskningsinstituttet (HI), Rådgivende biologer (RB), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Stavanger Museum og meg fra Universitetsmuseet i Bergen (UiB). Vi leide to hus i Tønsberg, og derfra reiste vi hver dag til forskjellige stasjoner rundt i Oslofjorden (bilde 1 og 2).

et kart over Oslofjordregionen med markører der det ble samlet inn prøver

1. Kartet av alle stasjoner som vi besøkte og samlet prøver fra. Ill.: Google.Maps

2. Stuen i huset i Tønsberg var laben vår, her ser vi forskere fra Havforskingsinstituttet (HI) og Rådgivende Biologer (RB) opptatt med å jobbe med prøver. Foto: Cessa Rauch, UiB

2. Stuen i huset i Tønsberg var laben vår, her ser vi forskere fra Havforskingsinstituttet (HI) og Rådgivende Biologer (RB) opptatt med å jobbe med prøver. Foto: Cessa Rauch, UiB

En av oppgavene var å hente plastplater fra ulike gjestehavner i Oslofjorden som var lagt ut tidligere i sommer av forskere fra HI. Jeg ble invitert av Vivian Husa til å være med gruppen som dro til alle disse gjestehavnene for å samle plater, slik at jeg kunne prøve å lete i forskjellige habitater etter lavere Heterobranchia og Pyramidellidae (bilde 3), som prosjektet vår studerer (du finner mer om det her, på Artsprosjektet sin hjemmeside).

Tanken er at ved å henge plastplater i gjestehavnene vokser fastsittende marine evertebrater dyr på dette harde underlaget over tid og forskere kan derfor sjekke om noen fremmede arter har tatt opphold på platene og i norske småbåthavner. Gjestehavnene har stor trafikk av fritidsbåter som seiler mellom havner i Norge og til og med andre land, for eksempel Danmark og Sverige. Dette øker sjansen for at fremmede arter blir introdusert i Norge som får skyss med disse båtene.

Mens forskere fra HI samlet inn plastplater og tok prøver fra gjestehavner (bilde 4), søkte jeg etter de lille sneglene mine. Men allerede etter en dag i felt, fikk jeg en rar følelse. Artsmangfold var generelt lavt i sammenligning med uken før (bilde 5), når vi tok prøver i Egersund.

Jeg fant ingen av sneglene denne gangen. Jeg lurte på om gjestehavnene som vi besøkte ikke hadde de riktige forholdene for lavere Heterobranchia og Pyramidellidae å trives. Noen gjestehavner var bygd i nærhet av elver, så det forårsaker lavt saltinnhold. Noen gjestehavner ble vedlikehold meget godt, så marine arter fikk ingen sjanse for å bosette seg før de blir renset bort.  Andre gjestehavner hadde ikke mye strøm i vannet, som noen arter av Pyramidellidae liker. Men uansett, var det litt mystisk at etter fem dager, fjorten stasjoner og mange timer søkt med lupe, at jeg fant ingen snegler i den hele tatt. Jeg begynte å lure på om Oslofjorden har ingen snegler?

I forskning seier vi ofte at hvis du ikke finner resultater, er det et resultat i seg selv. Men etter en uke i Oslofjorden, har jeg mer spørsmål enn nye sneglearter. Etter denne erfaringen skal vi sikkert reise tilbake for å sjekke andre steder, jeg er sikker på at Oslofjorden er full av de små sneglene fra lavere Heterobranchia og Pyramidellidae gruppe, men de bare likte ikke å sitte og leve i disse fjorten gjestehavner jeg har søkt.

Uansett, fant jeg noen andre arter Heterobranchia; blant annet Elysia viridis og Limapontia capitata (bilde 6) som like å spise grønnalger, og dette fant vi mye av på båter og brygger.

to små grønne snegler uten skall fotografert gjennom lupe

6. Noen eksempler fra Heterobranchia arter jeg fant denne uken: Limapontia capitata (nederst) og Elysia viridis (øverst), som trives godt i grønnalger.

en person i orange oljehyre som står på en kai og ler

7. Vi hadde sol og masse regn, men det påvirket i alle fall ikke Mettes humør. Foto: Barbro Taraldset Haugland, HI

Denne uke i Oslofjorden var en interessant opplevelse, vi hadde gode feltarbeids dager med sol, men også masse regn (bilde 7), men gikk ikke ut over humøret. Jeg er veldig takknemlig for at jeg var invitert for å reise med sånn en stor gruppe forskere fra forskjellige institutter, samarbeid er den beste metode og jeg har lært mye. Tusen takk for en hyggelig uke med interessant artsmangfold.

-Cessa