Prosjektet NorDigBryo – digitalisering av norske mosdyr

Det var en gang, for ikke så veldig lenge siden…

Neida, vi trenger ikke gå helt østenfor sol og vestenfor måne for å finne starten på vårt nye prosjekt støttet av Artsdatabanken (link), men om vi går tilbake til Hardbunnsfauna-prosjektet (2019-2022), så var det der ideen kom i fra. Hardbunnsfauna studerte de marine evertebratene som lever på hard bunn i fra fjæresteinene og ned til ca 40 meters dyp. Blant dyrene vi fokuserte spesielt mye på var mosdyr, rekke Bryozoa. Vi registrerte over 100 arter mosdyr, og fant veldig mye spennende – så mye at vi hadde lyst til å fortsette!

Bryo-hva? Mosdyr er en dyrerekke med små, kolonidannende evertebrater. Globalt finnes det ca. 6000 arter, i Norge rett under 300 arter. De lever i nesten alle akvatiske habitater i verden, men hovedsakelig marint. Mange av mosdyrene vokser på harde overflater som steiner og skjell, men også på menneskeskapte objekter som brygger og båter. Selv om de forekommer der mange ser dem, så er mosdyrene er en lite kjent dyregruppe, selv blant biologer. Mosdyrene har en viktig rolle i marine økosystem fra fjæra til dyphavet, på tross av sin litt anonyme tilværelse. De kan være habitatbyggere hvor koloniene danner tredimensjonale strukturer andre arter kan leve i, de filtrerer næring i fra vannmassene, og de er mat for andre dyr.

A underwater macro image of a kelp fron overgrown with a flat mat of bryozoa, and a white-and-yellow nudibranch that is grazing on it

På dette undervannsbildet fra Saltstraumen i 2019 ser vi to nakensnegler (Polycera cf. quadrilineata) koser seg med å gresse på en eng av Membranipora membranacea. Foto: Bernard Picton (CC-BY-SA)

Siden mosdyr koloniserer overflater i sjøen, kan de utgjøre en utfordring for marin infrastruktur som akvakultur og havvind. En håndfull invaderende mosdyrarter har blitt identifisert i norske farvann, men det er overraskende få sammenlignet med andre marine evertebrater som har liknende bentisk økologi. Sannsynligvis skyldes dette mangelfull kartlegging og ikke færre invaderende mosdyrarter. Noen arter anses som dørstokkarter for Norge, dvs arter man forventer (men ikke ønsker) at kan dukke opp her i nær fremtid.

Hardbunnsfauna var et samarbeidsprosjekt mellom Universitetsmuseet i Bergen (UMB) og NTNU Vitenskapsmuseet (NTNU-VM).

Et nytt prosjekt begynner å ta til – f.v. Jon, Lee Hsiang og Endre ser på data og diskuterer muligheter for videre arbeid under workshop på Espegrend.

Vi hadde også med oss «Team Bryozoa»:
Lee Hsiang Liow med team i fra Naturhistorisk museum Oslo (NHM), og internasjonale eksperter på mosdyr i fra Polen og Skottland. Etter en trivelig (og produktiv!) workshop på Espegrend utenfor Bergen i 2022 bestemte vi oss for å skrive en søknad på et prosjekt med fokus på mosdyr. Vi fikk gjennomslag på det (med Lee Hsiang som PI), og startet opp nå i 2023.

 

NorDigBryo – digitalisering av norske Bryozoa – har som mål å øke kunnskapen om mosdyrarters forekomst og utbredelse i Norge. Prosjektet vil arbeide med å identifisere seg gjennom ubehandlede prøver og oppdatere et utvalg tidligere opparbeidet materiale i museumssamlingene i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi vil også samle inn nye prøver i fra aktuelle marine habitat. Utvalgte arter fra dette arbeidet vil bli DNA-strekkodet og inkludert i det genetiske strekkodebiblioteket over arter som forekommer i Norge (NorBOL). Prosjektet vil lage nøkler og bildebibliotek over arter, og trene flere i å identifisere mosdyrarter.
Vi har allerede fått en student på prosjektet, men tar gjerne flere!

Vi kommer til å arbeide mye med usorterte bulkprøver i samlingene, særlig i fra Mareano-prosjektet finnes det et fantastisk materiale hos Universitetsmuseet i Bergen.
Vi har begynt prosjektet med noen av disse prøvene, og kan allerede nå si at det blir veldig spennende!

SEM bilde av mosdyret Parasmittina_trispinosa

Whee, nytt prosjekt! SEM-bilde av Parasmittina trispinosa. Foto: Mali Hamre Ramsfjell

Vår litt overraskede venn her kan være med på å illustrere hvordan arbeidsflyten er:
Prøver samles inn, fikseres og (grov)sorteres.
Mosdyrene går til ekspertene,
som bruker både lupe og elektronmikroskop for å artsidentifisere dem.
Vår venn her er en Parasmittina trispinosa
samlet inn av “team Bryozoa” under workshopen i 2022.
Den har blitt fotografert med elektronmikroskop, sikkert identifisert,
og tatt vevsprøve av.
Vevsprøven ble sekvensert, og COI-sekvensen lastet opp i det internasjonale
DNA-strekkodebiblioteket BOLD, hvor den også blir en del av referansebiblioteket over arter som finnes i Norge. Mosdyrkolonien blir en del av museumssamlingen.

en koloni av mosdyr, i sort-hvitt fra elektronmikroskop

SEM-bilde av en større del av kolonien av Parasmittina trispinosa. Foto: Mali Hamre Ramsfjell

Denne uken har Mali fra NHM vært på besøk her i Bergen og arbeidet med å plukke ut nye prøver som skal til Oslo for identifisering og SEM-fotografering. Det har vært en produktiv uke, og vi gleder oss til fortsettelsen!

Vi kommer til å dele fra prosjektet i flere kanaler, du finner oss her:

-Katrine