Category Archives: Mareano

Alle posterne fra IBOL 2017 er nå tilgjengelige på nett

Som fortalt tidligere (her) deltok Tom, Jon og Katrine i fra Universitetsmuseet på den syvende Internasjonale Barcode of Life (IBOL)-konferansen, som ble avholdt i Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika i november 2017. 

Veldig glade biologer, og noen av  “dyrene i Afrika” (fotos: K. Kongshavn)

Alle posterne som ble presentert er nå lagt ut på konferansens nettsider, hvor de kan lastes ned som pdf-filer. Universitetsmuseets bidrag er nummer 422, 470, 474, 476 og 485. Under følger en liten oppsummering av hver av våre postere:


422:

Barcoding of marine invertebrates from Norway through NorBOL

Katrine Kongshavn, Jon A. Kongsrud, Tom Alvestad, Endre Willassen

Denne posteren gir en oversikt over hvor langt vi har kommet i å bygge et kvalitetssikret strekkodebibliotek for marine virvelløse dyr (børstemark, pigghuder, krepsdyr, nesledyr, bløtdyr etc.) i fra Norge og tilstøtende områder (særlig Sverige, vi har samarbeidet mye med kolleger i Gøteborg). Vi ser på fremdriften på utvalgte grupper sammenlignet med Artsdatabanken sin oversikt over arter som finnes i norske farvann, og presenterer to eksempler  på observasjoner som bør følges opp med taksonomisk utredning: Først et hvor sammenligningen av strekkodene til en norsk sjøstjerneart sammenlignes med alle strekkodene i det store strekkodebibliteket BOLD og avslører at det brukes fem ulike artsnavn på individer som har  identisk strekkode. Deretter et eksempel hvor en antatt børstemarkart har overraskende stor genetisk variasjon i det strekkodede materialet. Spørsmålet blir da om børstemarken Ophelina cylindricaudata i realiteten består av flere ulike arter. Det ser ut for at de genetiske gruppene som framkommer av strekkodedata kan kobles til ulike habitater som markene lever i – vi jobber videre med dette.

Tilsvarende problemer som disse to eksemplene finnes det mange av. De viser at det er langt igjen til en presis og korrekt forståelse av artsmangfoldet i marine miljøer. Men med strekkoding kan vi finne hvor problemene befinner seg, og slik sett identifisere behovene for videre arbeid.


470:

Investigating the marine invertebrate fauna of the West African continental shelf with DNA barcodes

 Endre Willassen, Jon A. Kongsrud, Katrine Kongshavn, Manuel A.E. Malaquias, Tom Alvestad

Gjennom MIWA-prosjektet vårt (Marine Invertebrates of Western Africa, hjemmeside her) har vi opparbeidet et omfattende materiale i fra omkring 700 stasjoner i fra Marokko i nord til Angola i sør. Her presenteres en oversikt over de drøyt 2600 dyrene vi har sendt inn vevsprøver av (i samarbeid med forskere i fra mange land og institusjoner som har arbeidet med materialet). Strekkodingen gir oss ny innsikt i faunaen på atlanterhavssiden av Afrika. For en del av de bedre kjente dyregruppene som allerede er strekkodet og tilgjengelige i åpne databaser gir disse nye strekkodene oss ytterligere informasjon om arters utbredelse, livsstadier (f. eks gjennom å knytte larve- og voksenstadier sammen), og genetiske populasjonsstrukturer. Strekkodingen avdekker også ulik navnebruk mellom identifiserere, og indikerer et behov for revisjon av en del av datene som ligger i basene. Strekkodingen gir oss også mange genetiske enheter vi ikke kan tilordne til kjente arter, og indikerer dermed potensiell ukjent artsdiversitet.


474:

Building a comprehensive barcode reference library of the Norwegian Echinodermata through NorBOL – an ongoing effort

Tom Alvestad, Katrine Kongshavn, Jon A Kongsrud, Torkild Bakken, Kennet Lundin, Hans T Rapp, Endre Willassen

I denne posteren presenterte vi fremdriften mot et komplett, kvalitetssikret strekkodebibliotek over norske pigghuder. Pigghudene inkluderer disse gruppene:

De fem klassene av pigghuder (foto: K.Kongshavn)

Strekkoding har høy suksessrate på pigghuder sammenlignet med en del av de andre marine evertebratene, og vi har et overkommelig antall arter: totalt opererer Artsdatabanken med omkring 50 arter sjøstjerner (se for øvrig denne fine, illustrerte guiden til de norske sjøstjernene som Artsdatabanken har lagt ut), 7 arter sjøliljer, 16 arter kråkeboller, 36 arter sjøpølser, og 37 arter slangestjerner registrert i norske farvann.  Gjennom NorBOL har vi så langt barcodet mellom 55 og 75 % av alle de kjente artene i hver klasse – og vi arbeider videre! I posteren presenterte vi to eksempler: et hvor individene som identifiseres til én art deler seg i flere grupperinger genetisk, og et eksempel hvor én genetisk gruppering inneholder flere artsnavn. Igjen er det nødvendig med en grundig taksonomisk gjennomgang av materiale og resultater.


476:

Diversity and species distributions of Glyceriformia (Annelida, Polychaeta) in shelf areas off western Africa

Lloyd Allotey, Tom Alvestad, Jon A Kongsrud, Akanbi B Williams, Katrine Kongshavn, Endre Willassen

Denne posteren laget vi sammen med Lloyd i fra Ghana som har vært på flere besøk her som gjesteforsker (mer om dette finner du på MIWA-bloggen).

Lloyd presenterer posteren sin på IBOL

 

 

 

 

 

 

Her presenterte vi siste nytt på arbeidet vårt med de to børstemarkfamiliene Glyceridae og Goniadidae (=Glyceriformia) i fra vestkysten av Afrika i fra Marokko i nord til Angola i sør.
Basert på morfologien finner vi 21 arter i materialet vårt: elleve Glyceridae, og ti Goniadidae. For tre av disse artene gir dette oss ny kunnskap om artenes utbredelse, og syv av artene er ubeskrevne i litteraturen. Vi har sendt inn vevsprøver i fra alle de morfologisk ulike taxaene, og de resulterende 166 strekkodene grupperer seg i 36 genetisk distinkte enheter (BINs). Fem av de morfologiske artene inkluderer flere genetisk distinkte enheter, noe som indikerer at det kan være flere arter i materialet enn det vi (så langt) er i stand til å skille på morfologi. Studien understreker nytteverdien av genetisk strekkoding for å kartlegge potensiell biodiversitet i et område, og indikerer en mulig 70 % økning i antall rapporterte arter i disse to familiene i fra vestafrikanske farvann. Dette må naturligvis utredes videre, og understreker nok en gang behovet for å knytte tradisjonell morfologibasert taksonomi til den genetiske strekkodingen.


485:

Assessing species diversity in marine bristle worms (Annelida, Polychaeta): integrating barcoding with traditional morphology-based taxonomy.

Jon A Kongsrud, Torkild Bakken, Eivind Oug, Tom Alvestad, Arne Nygren, Katrine Kongshavn, Nataliya Budaeva, Maria Capa, Endre Willassen

Børstemarkene (Polychaeta) er en gruppe vi har arbeidet mye med både lokalt på Universitetsmuseet, og sammen med partnere i norske, skandinaviske og globale prosjekter. Norske havområder er blant de best studerte i verden, men like fullt er det mye vi ikke vet. Per i dag er det registrert 726 arter av børstemark i norske farvann (mer om det her) – men det reelle tallet er nok adskillig høyere.

Gjennom omfattende gjennomgang av museumsmateriale, nyinnsamlinger det siste tiåret, flere Artsprosjekter, barcoding gjennom NorBOL, workshops, og  innsatsen til over 20 involverte taksonomer og studenter har vi kunnet gjøre oss noen beregninger av det faktiske artsmangfoldet av børstemark i norske farvann.

Dette arbeidet er primært basert på tradisjonell morfologibasert taksonomi, underbygget av resultatene av genetisk strekkoding av 3000 individer i fra 400 morfologiske arter, som har gitt oss 1600 strekkoder. Disse grupperer i 500 genetiske enheter (BINs). Det at morfologiske arter fordeler seg i flere BINs indikerer at det finnes artskomplekser eller kryptiske arter innenfor “kjente” arter. Slike tilfeller har blitt påvist i alle børstemarkfamiliene vi har undersøkt.

Å validere og knytte strekkoder til kjente arter krever detaljert kunnskap om historien, tradisjonen og den nåværende statusen til artenes taksonomi. Taksonomien  (og taksonomer!) er dermed grunnleggende nødvendig for å kunne bygge et strekkodebibliotek. Vi ser at det er nødvendig å inkludere sekvenser av typemateriale eller materiale i fra typelokalitet for å få korrekt artsnavn på sekvensene, og presenterer et eksempel dette med Amphicteis gunneri, som har typelokalitet utenfor Bergen.

Vi konkluderer med at børstemarkdiversiteten i de nordiske havområdene er minst 30 % høyere enn det som er kjent i dag (!).

Klikk deg inn på konferansens nettsider for mer detaljer – god lesing!

-Katrine

Isopoder fra MAREANO til barcoding

Vi har etter hvert sendt inn en del isopoder (“tanglus”) til barcoding, og begynner å se noen interessante problemstillinger som det bør nøstes litt i.

Men vi er enda langt unna å ha tatt alle artene (i følge Artdatabanken er det ca 210 arter i Norge), så nå har jeg gått løs på små isopoder som MAREANO har samlet og artsbestemt, og plukket ut arter som vi så langt ikke har barcodet gjennom NorBOL. Siden dyrene er så små så blir ofte det ofte til at hele individet – minus tarmen, og det er et lite eventyr å unngå..! – blir vevsprøve i disse tilfellene.

Da er det greit at det ble tatt ekstra detaljerte bilder, så jeg har sittet i skumringen på fotorommet vårt og forhandlet med små dyr som ikke nødvendigvis er med på å skulle ligge med hodet mot venstre og ryggsiden opp… Men bilder blir det! Det blir spennende å se hvilke resultater vi får her, forhåpenligvis blir det mange sekvenser.

Her er dagens fotomodeller (klikk for å se større bilde):

Isopoder i fra MAREANO-materialet til barcoding. Foto: K.Kongshavn

Isopoder i fra MAREANO-materialet til barcoding. Foto: K.Kongshavn

Barcodede havedderkopper

Vi har skrevet en del om havedderkopper – Pycnogonida – tidligere, f.eks om pycnogonidepappaer som bærer rundt på egg og unger, og om platen som vi skulle sende inn som en del av NorBOL.

Vi laget også en ganske omfattende bloggpost om dem på engelsk som en del av adventskalenderen 2016. ZMBN_106286Vi var usikre på hvor godt barcodingen kom til å lykkes, for det var neimen ikke mye muskelvev å finne som kunne brukes til vevsprøver – men gruppen viste seg (litt overraskende) å ha høy suksessrate (i alle fall sammenlignet med en del av de andre marine evertebratene vi jobber  med), og vi fikk sekvenser for 79 av de 95 dyrene vi sendte vevsprøver av (83% suksess)!

På kartet kan du se hvem vi har sekvensert, og i fra hvor.

Evertebratjulekalender

Om du synes julefreden har senket seg i overkant tidlig her på bloggen (med hederlig unntak av Torsdagstangloppene som går som vanlig), så skyldes det at vi kjører julekalender med en post hver dag på den engelske utgaven av bloggen.

Glimt i fra første halvdel av kalenderen

Glimt i fra første halvdel av kalenderen

Vi har vært innom – og kommer t il å fortsette med – et bredt utvalg av tema. Kalenderen finner du her, klikk deg inn her for å se!

TangloppeTorsdag Neohela monstrosa (Boeck, 1861)

Olaus Magnus sitt Nordenkart fra 1539. I havet utenfor Nordlands-kysten bor det kanskje flere monstre?

Olaus Magnus sitt Nordenkart fra 1539. I havet utenfor Nordlands-kysten bor det kanskje flere monstre?

På veldig gamle kart er det ofte tegnet inn monstre over områder som ble sett på som farlige. Som oftest var det drager eller store slanger, og av og til var det dyr med store klør eller farlige tenner. Det var kanskje en måte å si fra at dette var farlige områder, eller kanskje det viste dyr som var funnet omtrent på de kanter. Mest berømt her i Skandinavia er kanskje kartet den svenske erkebiskopen Olaus Magnus laget over “Norden” allerede i 1539 – der finner vi til og med superstore og superfarlige (?) krepsdyr!

Farlige krepsdyr (en hummer?) på Olaus Magnus´ kart?

Farlige krepsdyr (en hummer?) på Olaus Magnus´ kart?

Vi har for det meste sluttet å tro at det er monstre i havet, men av og til finnes de fremdeles. Ukens art – Neohela monstrosa (Boeck, 1861) – har i hvert fall navn som om den er et monster. (monstrosa på latin er monstrøs på norsk: “som et monster”). Boeck beskrev arten med navnet Hela monstrosa – dette ble 20 år seinere endret til Neohela monstrosa (fordi en annen dyregruppe hadde hevd på slektsnavnet Hela: de hadde fått det først). Hela er en norrøn gudinne for dødsriket – så på mange måter er dette et monster fra dødsriket.

Det er også en art som har en strategi for livet som er litt utenom det vanlige for amfipoder. Den holder til på bløte sandmudderbunner – men i motsetning til de fleste andre amfipodene som lever  like over disse undervannsslettene graver de huler som de holder til i. Hulene gir mest av alt beskyttelse, men kanskje også litt mulighet for småspising på veggene når de utvider huset.

 

Neohela monstrosa titter ut av hulen sin. Foto fra mareano.no

Neohela monstrosa titter ut av hulen sin. Foto fra mareano.no

Tidligere observasjoner av N. monstrosa viser at de bruker de to fremste beinparene litt som skuffen til en bulldozer: den flate nederste delen av beina blir brukt til å skufle sand og gjørme ut av hullet. Når hulen er omtrent 10 cm lang, stiller den seg i åpningen, vifter med antennene og “lukter” etter mat. Vi mener at den for det meste spiser små matbiter den finner innimellom sandkornene i gjørmen, men vi har også observasjoner av at den spiser andre dyr.

Slekten Neohela holder for det meste til i de dypere delene av havet – det er også her vi finner de største forekomstene av de fine bløte slettene de liker å bygge huler i. Neohela monstrosa har blitt  funnet på alt fra 30 til rundt 700 meter. På samme måte som mange andre monstre, krabber den ut av hulen sin om natten. Vi vet ikke hvorfor, men kanskje jakter den bedre da? Det kan også hende at de som liker å spise N. monstrosa trenger litt lys for å finne maten sin, så det er tryggere å lete etter mat når man ikke selv så lett kan bli mat? Selv monstere fra dødsriket er kanskje litt pyser når det gjelder?

Anne Helene


Litteratur:

Boeck A (1861) Bemærkninger angaaende de ved norske Kyster forekommende Amphipoder. Forhandlinger ved de skandinaviske naturforskeres ottende møde i København. p 631-677

Buhl-Mortensen L, Tandberg AHS, Buhl-Mortensen P, Gates AR (2015) Behaviour and habitat of Neohela monstrosa (Boeck, 1861) (Amphipoda: Corophiida) in Norwegian Sea deep water. Journal of Natural History  doi:10.1080/00222933.2015.1062152

Enequist P (1949) Studies on the Soft-Bottom Amphipods in Skagerak. Zoologiska Bidrag från Uppsala. 299 – 492.

d´Udekem d´Acoz C (2007) The genera Haliragoides and Neohela in the North Atlantic, with the description of two new deepwater species from Norway and Svalbard (Crustacea: Amphipoda). Cahiers de Biologie Marine 48: 17-35.