Category Archives: Mareano

Mareano-tokt til Spitsbergenbanken (del 3: bonus)

Toktleder Børge Holte fikk meg til å skrive en sak om nakensneglene vi så på toktet etter at jeg ble litt  i overkant gira da det jeg trodde kunne være den nybeskrevne arten fra Trøndelag,  Dendronotus yrjargul, dukket opp på skjermen oppe på 75 grader nord.
(Takk til Torkild Bakken som svarte på meldinger midt på en søndag, og som bekreftet at det kunne være den – vi har et individ i prøvene, så forhåpentligvis finne vi ut av det sikkert ganske snart. ).

Det ble nødvendigvis en ganske enkel tekst, for jeg er ingen nakensnegle-ekspert – og den fikk tittelen “Sommerfuggel i vinterland” (nakensnegler kalles i blant “Havets sommerfugler”).

Fargerike, skjøre og vakre – nakensnegler (nudibranchia) kalles i blant havets sommerfugler. Her en busksnegl av noe slag.

Lite visste jeg at vi snart skulle få en helt ekte “Sommerfuggel” på dekk…..

De første dagene på tokt var det heftig mye vind, og da vinden løyet hadde vi fått en liten gjeng med blindpassasjerer om bord. Vi er naturligvis vant med å se sjøfugl når vi er ute, men nå hoppet en flokk med det jeg tror var snøspurv (P⁠lectrophenax nivalis), et par bjørkefinker (Fringilla montifringilla), og to polarsisik (A⁠canthis hornemanni) rundt på tråldekket. Vi bød på ferskvann og nøttemiks, og beklaget at ferden deres sydover plutselig var blitt til cruise enda lengre nord enn de hadde vært….men det så ut som om de klarte seg relativt greit.

Men så plutselig, på fullstasjon R2840, dukket det opp en ny fugl; en trostestor, grønn en med spisst nebb. Her var vi på 75 grader nord, 19 grader øst – og nærmeste land var Bjørnøya. Fuglen var kjempestresset og fløy mot en rute, men en i mannskapet  fikk fatt i den før det ble kræsj.

Ca her var vi (kart fra Norgeskart/Kartverket)

Vi fikk satt den et rolig sted med mat og vann, og lot den være i fred. Men hva var nå dette for fugl? Forslagene gikk fra bokfink til hakkespett, men jeg var ganske sikker på at det var det i alle fall ikke.

For å ikke stresse den unødig hadde vi ikke tatt noe mer bilder enn de få som ble tatt da han holdt den, men jeg sendte dem ut på spørring (anbefaler alle å ha noen husornitologer i bakhånd!).

“Har noen et kompass til låns…?” -verdens kanskje nordligste pirol Fotos: K. Kongshavn

Svaret var enstemmig, dette var en juvenil (ung) PIROL (Oriolus oriolus),
og Wikipedia forteller at

“Arten forekommer bare tilfeldig i Norge, men er observert hekkende på Jomfruland og i Vestfold. Utbredt over det meste av Mellom- og Sør-Europa samt østover til India. Trekkfugl som overvintrer i tropisk Afrika.”.

Vi antar at dette er ny nordlig rekord?

Hva fuglens videre skjebne ble vet vi ikke, vi så den ikke neste dag. Jeg la i optimismens navn ut litt frukt på strategiske plasser, i tilfelle den var skikkelig blindpassasjer. Kanskje fløy den videre etter en pust i bakken..?

-Katrine

Mareano-tokt til Spitsbergenbanken (del 2: prøver)

«Men altså: hva skal dere egentlig med alt dette??» lurte trålbasen på da vi sto med de nesten to pallene med materiale som ved toktets slutt skal til Bergen og museet.

Gullprøvene <3

Da passer det fint å ta frem denne tegneserien, for å forklare litt om hva vitenskapelige samlinger er, og hvordan vi jobber med dem. Universitetsmuseet er nemlig mye mer enn utstillingene publikum ser, vi forvalter også et digert forskningsmateriale:

Klikk deg igjennom tegneserien med pilene. Illustrasjon: Katrine Kongshavn

I forrige post skrev jeg litt generelt om høstens Mareano-tokt til Spitsbergenbanken, og litt om videostasjoner. Her kommer the nitty, gritty, muddy stuff; fysisk prøvetaking.

Faktisk så var det ikke så fryktelig gjørmete denne gangen – det var mer sand enn leire i de fleste prøvene, og vi har (heldigvis!) ikke sett en eneste svamp-spikelsuppe-prøve. Som nevnt så tok vi 158 stasjoner på tre uker, hvorav 16 var såkalte fullstasjoner; her tar vi video, og samler fysisk materiale med grabb, RP-slede og bomtrål.

Grabben tar, som navnet tilsier, en jafs av havbunnen – vi brukte både stor og liten  grabb på dette toktet; da er det enten to store, eller fem små. Grabbprøvene vaskes på en “autosiever” som dessverre ikke er mer automatiske enn at det er en vanndyse som spinner rundt og spyler opp mot den nederste sikten så den ikke går tett – resten er høyst manuelt. Så vi står og spyler og prater ganske mye, det tar litt tid å få sand og leire bort uten å høytrykkspyle dyrene i stykker.

Grabbvasking er en gjenganger – takk og lov(e) for spylevillige geologer som tok mang en tørn sammen med oss! Video:K. Kongshavn 

Bomtrålen er den som medfører mest myldring på dekk – alle (biologer, geologer, kjemikere og sjøfolk) har en tendens til å dukke opp for å se om “det er noe spennende?” når trålen kommer på dekk.

Bomtrålen kommer opp, blir tømt, fangsten fotograferes og grovsorteres, og om tiden strakk til forsøkte jeg å ta bilder av dyr som ikke ser ut som seg selv etter fiksering, som nakensneglen på siste bildet. Video: K.Kongshavn

Bomtrålen er – som du ser – en liten trål, prøvene er ofte mellom 70 og 150 liter (målt i  hvor mange murerbaljer den fyller) – men innimellom graver den seg ned og kommer opp med mange hundre liter.

Det slapp vi her, vi fikk fine prøver – skjønt vi var litt lei kråkeboller etter den som hadde (ca) 2809 stk av kråkebollen Strongylocentrotus sp. i seg..! Når det er enormt mange av noe så kan skiftet bestemme seg for å ta vare på et representativt utvalg og la resten gå på sjøen igjen – det ble tilfellet der.

Det samme gjelder hvis vi får fisk som kan bestemmes sikkert på dekk, da får de gå. Her er en liten kloskate som var innom for ID,  veiing og fotografering.

Kloskaten var hel og frisk, så vi artsbestemte den, tok vekt og foto, og slapp den ut igjen

RP-sleden er en såkalt epibentisk slede, det vil si at den samler dyrene som lever i det øverste sedimentlaget eller svømmer like over det. Mareano opparbeider krepsdyrene i fra RP-sleden, og for å holde dem så hele som mulig vaskes disse prøvene ekstremt forsiktig på dekk ved dekantering; vi bruker en myk vannstråle til å virvle opp krepsdyrene så de fanges i overflatefilmen på vannet, og heller dem forsiktig over i en sikt som står nedsenket i vann. “Restprøven”, det som ikke virvles opp, går til museet. Det samme gjør backupprøven, da det tas to RP-sleder på fullstasjoner, men bare den beste blir opparbeidet av Mareano

RP-sleden kommer på dekk, og krepsdyrene skilles forsiktig ut. Video: K. Kongshavn

Der forholdene tillater det tas det iblant også prøver med boxcorer (firkantet boks som kjøres ned i sedimentet og tar opp en litt større prøve), multicorer (kjører mange små plastrør ned i sedimentet og tar prøver),  og gravitasjonskjerneprøvetager (gravity corer: det er en lang, hul sylinder med en tung vekt på toppen som går metervis ned i havbunnen og tar med seg en lang kjerne av sedimenter opp)  – mest til geologene, om ikke overbruken av «sedimenter» i dette avsnittet var hint nok.

PSA: Google mener “edna” åpenbart er Edna Mode ^^

På halvparten av fullstasjonene har det blitt tatt prøver til eDNA analyser (environmental DNA), hvor man bruker prøver av sedimenter eller filtrert sjøvann til å hente ut informasjon om hvilke arter som finnes der – eller i alle fall så er det dit man håper å komme med tid og stunder, metoden er fortsatt under optimalisering for bruk i havet per i dag.

Prøver til analyser av miljøgifter tok vi også.

 

 

Dyrebare prøver som vi gleder oss til å jobbe med

 

Så for å svare de som lurer på “hva vi skal med alt dette?”

Dette er kjempespennende forskningsmateriale! 

Vi skal sortere, vurdere, artsbestemme, katalogisere, låne ut, og generelt forske på det. Det kommer til å bli brukt i mange prosjekter, og av alt i fra professorer til nye studenter – i inn- og utland.

At Mareano prøvene er samlet, finvasket, fiksert og behandlet etter alle kunstens regler gjør dem rett og slett gull verdt.

 

Igjen, tusen takk til alle som var med på toktet for en kjempeinnsats!

-Katrine

Vel blåst!

Mareano-tokt til Spitsbergenbanken (del 1)

Strongylocentrotus! Neptheidea. Gersemia. Pagurida. Hormathiidae. Oooh, Pycno!
Switch to C: Mud and sand with gravel, cobbles and boulders! Boulders in comment. Ophiuroida. Munnopsurus giganteus. Hyas!

Vi er ikke på Hogwarts, men om bord på R/V G.O. Sars, i videorommet hvor det sitter tre biologer, to geologer, en fra instrument (og ofte et par andre interesserte) og ser live video i fra Chimaera; videoriggen som vi har sendt ned til havets bunn for å se hvem som lever der (og hva de lever på, for geologene sin del).

Fra videorommet

Underveis logger vi hva vi ser; først i fra at riggen står i ro et kvarters tid, så vi kan få gode nærbilde av ulike arter (denne delen er kjempegøy – tenk ekstremt høyteknologisk vrimlebok!). Dette gir gode bakgrunnsdata for dem som skal analysere filmene på land om hvilke arter det er høy sannsynlighet for å treffe igjen på transektet. Deretter flyr vi langs havbunnen i 200 meter mens det speedlogges hva vi ser. (Jeg har økt skrivehastigheten, om ikke den latinske rettskrivingen, betraktelig de siste tre ukene).

Innimellom er det rene kunsten vi får opp på skjermen; er det ikke flott? Hvilke dyr ser du? Foto: Mareano/HI

Her er et lite slideshow med noen bilder jeg har snappet av storskjermen underveis – dette er bilder av bilder, men det viser litt av hva vi så.


Bildekreditt: Mareano/HI

Filmene vil som sagt bli analysert i detalj tilbake på land, så dette er feltobservasjoner som gir et kjapt overblikk over hvilken type habitat vi er i og hvilke arter som dominerer.

Nusselig liten grabb – med fin prøve!

 

På undersiden av riggen har vi også en liten grabb som kan ta en jafs av havbunnen, til glede for geologer og opportunistiske innsamlere fra Universitetsmuseet (stein til dem, dyr til meg – funker som snus!).

 

 

 

 

 

Lett forblåst på dekk i knallsol på vei ut fra Tromsø

Jeg (Katrine) har altså vært tre uker på tokt med Mareano-prosjektet* (mareano.no) til Spitsbergenbanken (se kart), hvor vi har samlet dyr, kjemiske og fysiske data, video og sedimenter på dyp mellom 30 og 500 meter.

Totalt har vi tatt 158(!) stasjoner, hvorav 16 var såkalte fullstasjoner; her tar vi video, og samler fysisk materiale med grabb, RP-slede og bomtrål (for prøver henholdsvis nede i og i overflaten av sedimentene, og trål for de litt større organismene – se neste bloggpost for mer om dette).

Kart over planlagte stasjoner. Vi begynte i utsnittet (“Kirkegården”) på grunn av været, og jobbet oss deretter sør- og vestover før vi gikk møt øst. Kart fra Mareano/NGU, med bakgrunnsdata fra Kartverket.

På de resterende stasjonene har vi primært tatt video – så det har blitt mange, mange timer med livestreaming i fra havbunnen!  Det er heldigvis god stemning på videorommet; båten jobber 24/7, så det er viktig å ha det bra når en har vakt, siden det er halve døgnet. Mitt team (med-biologer Jossan og Yngve (HI), og geologer Valerie og Aivo fra NGU) har gått 12-16 og 20-04, og har hatt det riktig kjekt sammen, enten vi har filmet eller stått med sand til knærne ute på dekk.

Forberedelse til video; artsnavn sjekkes opp i

Dekksarbeid

Å skulle dra på tokt langt uti havet er alltid litt spennende, men vi blir veldig godt tatt vare på om bord. Alle har hatt enerom med eget bad, det er pur luksus (og absolutt ikke alltid tilfelle, så det var ekstra deilig!). Forpleiningen disker opp med de lekreste retter, og vi har fri tilgang på kaffe/te og frukt og annet snadder. Her er det ikke tid til å være sjøsyk, det er for mye godt på menyen! Det finnes også bibliotek, treningsrom og badstu, om en har tiden til slikt.

Det gode liv…sjekk den menyen! Bursdager ble behørig feiret, da var tre-kaken hvit dame – med pynt!

Ellers inkluderer oppskriften for et vellykket tokt

– kjempehyggelige, flinke og behjelpelige folk i mannskapet
– gode kollegaer fra Havforskningsinstituttet og NGU,
– et par tonn med utstyr
– magiske toktkassepakkere på land som har sørget for at vi har alt tenkelig og utenkelig utstyr med oss
– det enorme forarbeidet som er gjort i form av tidligere bunnkartlegging og toktplanlegging i forkant

Blandes godt i sammen i bølgeskvulp ( vi hadde 33 timer steaming til første stasjon…), og så er det klappet og klart!

Toktklar gjeng på G.O. Sars! Bilde: Mareano/HI

Ting man ikke rår over har også gått bra: Vi har hatt griseflaks (les: ekstremt god planlegging på broen) i forhold til været, og har ikke hatt et eneste værskapt stopp underveis – det er imponerende for 20 høstdager langt (LANGT!) mot nord.

Jeg slutter aldri å la meg fascinere av hvor mye utsikten fra lugaren endrer seg fra dag til da og til til time – her er et lite knippe av været vi har hatt (Foto: Katrine Kongshavn)

Minst like imponerende er det at alt utstyret har fungert hele veien, gutta på instrument (Sindre og Benjamin) utførte et par mirakler underveis, og trålførerne var ekstremt løsningsorienterte da telleverket på vinsjen begynte å skape seg på de siste par stasjonene. Vi har med oss like mye utstyr hjem som vi hadde med ut, også – ren velstand!

Gull! Bøtter og bokser med flotte prøver

Det blir skikkelig spennende å se hva vi finner – jeg dro ut med en ønskeliste fra diverse kollegaer om alt i fra børstemark til nakensnegler, og jeg *tror* det meste bør finnes i de ørten bøttene og boksene som skal til Universitetsmuseet .

Siden vi har vært så veldig grunt, helt oppe i 30 meter, så er en del av prøvene kjempeaktuelle for Hardbunnsfauna-prosjektet (som jobber ned til ca 40 meter), det blir gøy å kunne kombinere det med Mareano.

Så da er det bare å spisse pinsettene, når prøvene kommer til Bergen om et par uker.

 

Tusen takk til med-toktdeltagere, og til alle som jobber på G.O. Sars (skift b) for tre flotte uker! 

Det kommer flere bloggposter fra toktet, så følg med fremover.

-Katrine


Hvis du vil lese mer så kan du også ta turen til mareano.no, vi har produsert et mangfold av toktdagbøker underveis. Titler og linker:

Nå står Spitsbergenbanken for tur

Vel bevarte spor etter istiden på Spitsbergenbanken

Møt innbyggerne på Kirkegården!

Spitsbergenbanken fra dypet i sør til grunnene i nord

Sommerfuggel i vinterland

Bergarter med yrende dyreliv på Spitsbergenbanken

I Polarfrontens grenseland

En førstereisgutts betraktninger

Mareano-toktet ved veis ende

* «Mareano kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder. Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket utgjør utøvende gruppe i Mareano, og gjennomfører den daglige driften. Det overordnete ansvaret ligger hos programgruppen som ledes av Miljødirektoratet.» mareano.no

Gratulerer med den internasjonale børstemarkdagen!

Første juli er – som de foregående tre årene – dagen for feiring av “havets meitemark”

Terebellidae Photo K Kongshavn © UiB

Kaffekopp til inspirasjon…teksten er “Ooooh, let’s name the species, the species, the species! Let’s name the species that live in the seaaa!” (i fra Oppdrag Nemo), og dyrene er arter vi har beskrevet.

Tradisjonen begynte som en minnemarkering for Kristian Fauchald, en markant personlighet i “polychaetologenes” sirkler. Han gikk bort i 2015, hvor han ville fylt 80 år den 1. juli.

Du kan lese mer om Kristian og om børstemarkdagen her: The 1st International Polychaete day (på engelsk).

Andre tidligere poster i fra oss finner du her

2016 (norsk)

2017 (engelsk)

Polychaetologer – børstemarkforskere – feirer dagen med ulike arrangementer over hele verden, og på Twitter – følg #PolychaeteDay  for mer børstemarkfakta enn du visste at du trengte! (man trenger forøvrig ikke Twitter-konto for å se bidragene).

Her på evertebratavdelingen feirer vi dagen med bilderike bloggposter – og en oversikt over publikasjoner som folk i fra avdelingen er delaktige i.

Børstemarkene (Polychaeta) er en gruppe vi har arbeidet mye med både lokalt på Universitetsmuseet, og sammen med partnere i norske, skandinaviske og globale prosjekter. Børstemark finner vi i fra fjæra og helt ned til de største havdypene. De har mange ulike levevis; planktoniske, aktive svømmere, fastsittende filtrerere, jegere, åteseletere og parasitter. De er ofte tallrike, og viktige bidragsytere i næringnettene i havet.

Norske havområder er blant de best studerte i verden, men like fullt er det mye vi ikke vet. Per i dag er det registrert 726 arter av børstemark i norske farvann (mer om det her) – men det reelle tallet er nok adskillig høyere.

Arbeidet med å nøste opp i dette er allsidig, og i høyeste grad et resultat av nasjonalt og internasjonalt samarbeid. For å få en bedre forståelse av artsdiversiteten i gruppen går vi i gjennom store mengder museumsmateriale, vi sørger for egne nyinnsamlinger (særlig der de store prosjektene ikke går) og sikring av materiale i fra diverse prosjekter (som Mareano og SponGES), vi er tungt involverte i flere Artsprosjekt, vi utfører omfattende genetisk barcoding gjennom NorBOL (for norsk materiale) og MIWA (for materiale i fra vestkysten av Afrika), vi arrangerer workshops, veileder studenter, tilrettelegger for gjesteforskere, og vi samarbeider med spesialister over hele verden.

Børstemarkforskere er en hyggelig gjeng, og hvert tredje år samles de på den Internasjonale børstemarkkonferansen (IPC), som har blitt arrangert 12 ganger nå. Vi har tidligere blogget i fra IPC11 (Sydney), og IPC12 (Cardiff). IPC 13 blir neste år, i California: her er hjemmesiden til konferansen

En av konklusjonene vi har kommet til etter alt arbeidet på norsk materiale er at minst 30% av artsdiversiteten i Norge for denne gruppen fortsatt er ukjent.

Det kan du lese mer om i børstemarkposteren vi hadde med oss til IBOL-konferansen i november 2017, du finner mer om du ruller ned til teksten om poster #485, Assessing species diversity in marine bristle worms (Annelida, Polychaeta): integrating barcoding with traditional morphology-based taxonomy her.


At det finnes mange arter vi fortsatt ikke har oppdaget ble igjen understreket i den nyeste artikkelen vi er involvert i, og som kom ut i forrige uke:
Nygren A, Parapar J, Pons J, Meißner K, Bakken T, Kongsrud J.A., et al. (2018) A mega-cryptic species complex hidden among one of the most common annelids in the North East Atlantic.
PLOS ONE 13(6): e0198356. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0198356 (Denne er tilgjengelig med Open Access via linken).

Her tar forfatterne for seg én slekt  – Terebellides – i fra nord-øst i Atlanterhavet, og konkluderer med at om du plukker opp et dyr i fra denne slekta så er det mer sannsynlig at det er en ubeskrevet art enn en som er beskrevet..!

Terebellides sp Arne Nygren CC-BY-SA


Lyst til å lese mer? Her er fagfellevurderte børstemarkpublikasjoner som ansatte ved avdelingen er (med)forfattere av:

Ampharete undecima. For å beskrive den nye arten har vi brukt ulike teknikker, her er et foto tatt med elektronscanningsmikroskop. Foto: K. Kongshavn

Alvestad, T & Budaeva, N (2015) Neosabellides lizae, a new species of Ampharetidae (Annelida) from Lizard Island, Great Barrier Reef, Australia.  Zootaxa 4019 (1): 061–069

Alvestad, T., Kongsrud, J.A., Kongshavn, K. (2014) Ampharete undecima, a new deep-sea ampharetid (Annelida, Polychaeta) from the Norwegian Sea. Memoirs of Museum Victoria 2014; Volume 71. pp. 11-19

Arias A., Paxton H., Budaeva N. 2016. Redescription and biology of Diopatra neapolitana (Annelida: Onuphidae), a protandric hermaphrodite with external spermaducal papillae. Estuarine, Coastal and Shelf Science 175: 1–17. http://dx.doi.org/10.1016/j.ecss.2016.03.002

 

Scalibregma hanseni, som ble beskrevet i fra norske farvann i 2014 (Bakken, T., Oug, E., Kongsrud, J.A. (2014). Foto: K.Kongshavn

Bakken, T., Oug, E., Kongsrud, J.A. (2014) Occurrence and distribution of Pseudoscalibregma and Scalibregma (Annelida, Scalibregmatidae) in the deep Nordic Seas, with the description of Scalibregma hanseni n. sp. Zootaxa 2014 ; Volume 3753.(2) pp. 101-117 DOI: http://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.3753.2.1

Budaeva, N. (2014) Nothria nikitai, a new species of bristle worms (Annelida, Onuphidae) from the Gulf of Aden, Indian Ocean. Marine Biodiversity 2014, DOI:10.1007/s12526-014-0244-1

Budaeva, N., Jirkov, I., Savilova, T., Paterson, G. (2014) Deep-sea fauna of European seas: An annotated species check-list of benthic invertebrates living deeper than 2000 m in the seas bordering Europe. Polychaeta. Invertebrate Zoology 2014 ;Volum 11.(1) s. 217-230

Budaeva, N., Pyataeva, S., Meissner, K. (2014) Development of the deep-sea viviparous quill worm Leptoecia vivipara (Hyalinoeciinae, Onuphidae, Annelida). Invertebrate biology. 2014; Volume 133.(3) s. 242-260

Budaeva N., Schepetov D., Zanol J., Neretina T., Willassen E. (2016) When molecules support morphology: Phylogenetic reconstruction of the family Onuphidae (Eunicida, Annelida) based on 16S rDNA and 18S rDNA. Molecular Phylogenetics and Evolution 94(B): 791–801.   http://dx.doi.org/10.1016/j.ympev.2015.10.011 

Nothria otsuchiensis. Photo by N. Nudaeva

Eilertsen, M., Georgieva, M., Kongsrud, J.A, Linse, K., Wiklund, H.G., Glover, A., Rapp, H.T. (2018). Genetic connectivity from the Arctic to the Antarctic: Sclerolinum contortum and Nicomache lokii (Annelida) are both widespread in reducing environments. Scientific Reports 8:4810 | DOI:10.1038/s41598-018-23076-0

Eilertsen, M., Kongsrud, J.A, Alvestad, T., Stiller, J., Rouse, G., & Rapp, H.T (2017). Do ampharetids take sedimented steps between vents and seeps? Phylogeny and habitat-use of Ampharetidae (Annelida, Terebelliformia) in chemosynthesis-based ecosystems. BMC Evolutionary Biology. 17. 222. Doi: 10.1186/s12862-017-1065-1.

To nye arter beskrevet i fra Lokeslottet – en ble kalt opp etter vår gode venn Christoffer Schander, og en fikk navn etter “smilet” den har

Kongsrud J.A., Eilertsen M.H., Alvestad T., Kongshavn K., Rapp HT. (2017) New species of Ampharetidae (Annelida: Polychaeta) from the Arctic Loki Castle vent field. Deep Sea Research Part II: Topical Studies in Oceanography. 137: 232-245. doi: 10.1016/j.dsr2.2016.08.015

Kongsrud, J.A., Budaeva, N., Barnich, R., Oug, E., Bakken, T. (2013) Benthic polychaetes from the northern Mid-Atlantic Ridge between the Azores and the Reykjanes Ridge, Marine Biology Research, 9:5-6, 516-546, DOI: 10.1080/17451000.2012.749997

Oug, E., Bakken, T. & Kongsrud, J.A. (2014) Original specimens and type localities of early described polychaete species (Annelida) from Norway, with particular attention to species described by O.F. Müller and M. Sars. Memoirs of Museum Victoria 71, 217-236 http://doi.org/10.24199/j.mmv.2014.71.17

Oug, E., Bakken, T., Kongsrud, J.A., Alvestad, T. (2016) Polychaetous annelids in the deep Nordic Seas: Strong bathymetric gradients, low diversity and underdeveloped taxonomy. Deep-sea research. Part II, Topical studies in oceanography. 137: 102-112. Publisert 2016-07-06. doi: 10.1016/j.dsr2.2016.06.016

Parapar, J., Kongsrud, J.A., Kongshavn, K., Alvestad, T., Aneiros, F., Moreira, J. (2017). A new species of Ampharete (Annelida: Ampharetidae) from the NW Iberian Peninsula, with a synoptic table comparing NE Atlantic species of the genus. Zoological Journal of the Linnean Society, zlx077,https://doi.org/10.1093/zoolinnean/zlx077

Queiros JP, Ravara A, Eilertsen MH, Kongsrud JA, Hilário A. (2017). Paramytha ossicola sp. nov. (Polychaeta, Ampharetidae) from mammal bones: reproductive biology and population structure. Deep Sea Research Part II: Topical Studies in Oceanography. 137: 349-358. https://doi.org/10.1016/j.dsr2.2016.08.017

Vedenin A., Budaeva N., Mokievsky V., Pantke C., Soltwedel T., Gebruk A. (2016) Spatial distribution patterns in macrobenthos along a latitudinal transect at the deep-sea observatory HAUSGARTEN. Deep-Sea Research Part I 114: 90–98. http://dx.doi.org/10.1016/j.dsr.2016.04.015  

Her kommer en bonus i form av disse flotte bildene (stort sett tatt av Arne Nygren under feltarbeidet vi hadde på Sletvik i Trøndelag i 2016), enjoy og god børstemarkdag!

Alle posterne fra IBOL 2017 er nå tilgjengelige på nett

Som fortalt tidligere (her) deltok Tom, Jon og Katrine i fra Universitetsmuseet på den syvende Internasjonale Barcode of Life (IBOL)-konferansen, som ble avholdt i Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika i november 2017. 

Veldig glade biologer, og noen av  “dyrene i Afrika” (fotos: K. Kongshavn)

Alle posterne som ble presentert er nå lagt ut på konferansens nettsider, hvor de kan lastes ned som pdf-filer. Universitetsmuseets bidrag er nummer 422, 470, 474, 476 og 485. Under følger en liten oppsummering av hver av våre postere:


422:

Barcoding of marine invertebrates from Norway through NorBOL

Katrine Kongshavn, Jon A. Kongsrud, Tom Alvestad, Endre Willassen

Denne posteren gir en oversikt over hvor langt vi har kommet i å bygge et kvalitetssikret strekkodebibliotek for marine virvelløse dyr (børstemark, pigghuder, krepsdyr, nesledyr, bløtdyr etc.) i fra Norge og tilstøtende områder (særlig Sverige, vi har samarbeidet mye med kolleger i Gøteborg). Vi ser på fremdriften på utvalgte grupper sammenlignet med Artsdatabanken sin oversikt over arter som finnes i norske farvann, og presenterer to eksempler  på observasjoner som bør følges opp med taksonomisk utredning: Først et hvor sammenligningen av strekkodene til en norsk sjøstjerneart sammenlignes med alle strekkodene i det store strekkodebibliteket BOLD og avslører at det brukes fem ulike artsnavn på individer som har  identisk strekkode. Deretter et eksempel hvor en antatt børstemarkart har overraskende stor genetisk variasjon i det strekkodede materialet. Spørsmålet blir da om børstemarken Ophelina cylindricaudata i realiteten består av flere ulike arter. Det ser ut for at de genetiske gruppene som framkommer av strekkodedata kan kobles til ulike habitater som markene lever i – vi jobber videre med dette.

Tilsvarende problemer som disse to eksemplene finnes det mange av. De viser at det er langt igjen til en presis og korrekt forståelse av artsmangfoldet i marine miljøer. Men med strekkoding kan vi finne hvor problemene befinner seg, og slik sett identifisere behovene for videre arbeid.


470:

Investigating the marine invertebrate fauna of the West African continental shelf with DNA barcodes

 Endre Willassen, Jon A. Kongsrud, Katrine Kongshavn, Manuel A.E. Malaquias, Tom Alvestad

Gjennom MIWA-prosjektet vårt (Marine Invertebrates of Western Africa, hjemmeside her) har vi opparbeidet et omfattende materiale i fra omkring 700 stasjoner i fra Marokko i nord til Angola i sør. Her presenteres en oversikt over de drøyt 2600 dyrene vi har sendt inn vevsprøver av (i samarbeid med forskere i fra mange land og institusjoner som har arbeidet med materialet). Strekkodingen gir oss ny innsikt i faunaen på atlanterhavssiden av Afrika. For en del av de bedre kjente dyregruppene som allerede er strekkodet og tilgjengelige i åpne databaser gir disse nye strekkodene oss ytterligere informasjon om arters utbredelse, livsstadier (f. eks gjennom å knytte larve- og voksenstadier sammen), og genetiske populasjonsstrukturer. Strekkodingen avdekker også ulik navnebruk mellom identifiserere, og indikerer et behov for revisjon av en del av datene som ligger i basene. Strekkodingen gir oss også mange genetiske enheter vi ikke kan tilordne til kjente arter, og indikerer dermed potensiell ukjent artsdiversitet.


474:

Building a comprehensive barcode reference library of the Norwegian Echinodermata through NorBOL – an ongoing effort

Tom Alvestad, Katrine Kongshavn, Jon A Kongsrud, Torkild Bakken, Kennet Lundin, Hans T Rapp, Endre Willassen

I denne posteren presenterte vi fremdriften mot et komplett, kvalitetssikret strekkodebibliotek over norske pigghuder. Pigghudene inkluderer disse gruppene:

De fem klassene av pigghuder (foto: K.Kongshavn)

Strekkoding har høy suksessrate på pigghuder sammenlignet med en del av de andre marine evertebratene, og vi har et overkommelig antall arter: totalt opererer Artsdatabanken med omkring 50 arter sjøstjerner (se for øvrig denne fine, illustrerte guiden til de norske sjøstjernene som Artsdatabanken har lagt ut), 7 arter sjøliljer, 16 arter kråkeboller, 36 arter sjøpølser, og 37 arter slangestjerner registrert i norske farvann.  Gjennom NorBOL har vi så langt barcodet mellom 55 og 75 % av alle de kjente artene i hver klasse – og vi arbeider videre! I posteren presenterte vi to eksempler: et hvor individene som identifiseres til én art deler seg i flere grupperinger genetisk, og et eksempel hvor én genetisk gruppering inneholder flere artsnavn. Igjen er det nødvendig med en grundig taksonomisk gjennomgang av materiale og resultater.


476:

Diversity and species distributions of Glyceriformia (Annelida, Polychaeta) in shelf areas off western Africa

Lloyd Allotey, Tom Alvestad, Jon A Kongsrud, Akanbi B Williams, Katrine Kongshavn, Endre Willassen

Denne posteren laget vi sammen med Lloyd i fra Ghana som har vært på flere besøk her som gjesteforsker (mer om dette finner du på MIWA-bloggen).

Lloyd presenterer posteren sin på IBOL

 

 

 

 

 

 

Her presenterte vi siste nytt på arbeidet vårt med de to børstemarkfamiliene Glyceridae og Goniadidae (=Glyceriformia) i fra vestkysten av Afrika i fra Marokko i nord til Angola i sør.
Basert på morfologien finner vi 21 arter i materialet vårt: elleve Glyceridae, og ti Goniadidae. For tre av disse artene gir dette oss ny kunnskap om artenes utbredelse, og syv av artene er ubeskrevne i litteraturen. Vi har sendt inn vevsprøver i fra alle de morfologisk ulike taxaene, og de resulterende 166 strekkodene grupperer seg i 36 genetisk distinkte enheter (BINs). Fem av de morfologiske artene inkluderer flere genetisk distinkte enheter, noe som indikerer at det kan være flere arter i materialet enn det vi (så langt) er i stand til å skille på morfologi. Studien understreker nytteverdien av genetisk strekkoding for å kartlegge potensiell biodiversitet i et område, og indikerer en mulig 70 % økning i antall rapporterte arter i disse to familiene i fra vestafrikanske farvann. Dette må naturligvis utredes videre, og understreker nok en gang behovet for å knytte tradisjonell morfologibasert taksonomi til den genetiske strekkodingen.


485:

Assessing species diversity in marine bristle worms (Annelida, Polychaeta): integrating barcoding with traditional morphology-based taxonomy.

Jon A Kongsrud, Torkild Bakken, Eivind Oug, Tom Alvestad, Arne Nygren, Katrine Kongshavn, Nataliya Budaeva, Maria Capa, Endre Willassen

Børstemarkene (Polychaeta) er en gruppe vi har arbeidet mye med både lokalt på Universitetsmuseet, og sammen med partnere i norske, skandinaviske og globale prosjekter. Norske havområder er blant de best studerte i verden, men like fullt er det mye vi ikke vet. Per i dag er det registrert 726 arter av børstemark i norske farvann (mer om det her) – men det reelle tallet er nok adskillig høyere.

Gjennom omfattende gjennomgang av museumsmateriale, nyinnsamlinger det siste tiåret, flere Artsprosjekter, barcoding gjennom NorBOL, workshops, og  innsatsen til over 20 involverte taksonomer og studenter har vi kunnet gjøre oss noen beregninger av det faktiske artsmangfoldet av børstemark i norske farvann.

Dette arbeidet er primært basert på tradisjonell morfologibasert taksonomi, underbygget av resultatene av genetisk strekkoding av 3000 individer i fra 400 morfologiske arter, som har gitt oss 1600 strekkoder. Disse grupperer i 500 genetiske enheter (BINs). Det at morfologiske arter fordeler seg i flere BINs indikerer at det finnes artskomplekser eller kryptiske arter innenfor “kjente” arter. Slike tilfeller har blitt påvist i alle børstemarkfamiliene vi har undersøkt.

Å validere og knytte strekkoder til kjente arter krever detaljert kunnskap om historien, tradisjonen og den nåværende statusen til artenes taksonomi. Taksonomien  (og taksonomer!) er dermed grunnleggende nødvendig for å kunne bygge et strekkodebibliotek. Vi ser at det er nødvendig å inkludere sekvenser av typemateriale eller materiale i fra typelokalitet for å få korrekt artsnavn på sekvensene, og presenterer et eksempel dette med Amphicteis gunneri, som har typelokalitet utenfor Bergen.

Vi konkluderer med at børstemarkdiversiteten i de nordiske havområdene er minst 30 % høyere enn det som er kjent i dag (!).

Klikk deg inn på konferansens nettsider for mer detaljer – god lesing!

-Katrine