Featured post

Velkommen!

Evertebratsamlingen er en av Universitetsmuseets store samlinger av vitenskapelig zoologisk materiale. Evertebrater, eller invertebrater, er en betegnelse for dyr uten ryggrad. Ved vårt museum, som ved mange andre vitenskapelige samlinger, er evertebratene den delen av dyreriket som gjenstår når virveldyrene (vertebrater), insekter, edderkoppdyr og tusenbein (entomologi) er tatt ut. Evertebratene omfatter derfor en svært variert gruppering av veldig ulike dyregrupper, både frittlevende, fastsittende og parasitter, som kan ha spektakulære levevis i mange typer miljø. Mange av artene i disse dyregruppene vet vi fremdeles svært lite om fordi de er vanskelige å studere og å identifisere. Vitenskapelige samlinger er fundamentale kilder til kunnskapen om vårt zoologiske mangfold. På disse sidene ønsker vi å informere litt om samlingenes innhold og om tidligere og nåværende virksomhet.

Vår offisielle nettside finner du her

For the English version of the blog, go here

Bilder og annet materiell på bloggen er © Evertebratavdelingen dersom ikke annet er oppgitt. Om noen ønsker å benytte materiale herifra bes de ta kontakt.

Sommerkavalkade

Det har vært stille på bloggen dette semesteret – det skyldes delvis at det har vært veldig mye som har blitt publisert på den engelske bloggen (https://invertebrate.w.uib.no/) eller på sosiale medier*, og delvis at vi rett og slett har hatt det travelt!

Koronaen har som kjent gått sin skjeve gang i bølger opp og ned, og vi har – i likhet med de fleste andre – vært mest på hjemmekontor, med litt høyst nødvendig labarbeid innimellom. Nå er det lettet på mange av tiltakene, så de fleste fikk noen uker på kontoret før sommerferien – stor stas å se kollegaer igjen på ekte!

Det har vært begrenset anledning til feltarbeid og å samle større grupper, men en god gjeng kom seg til Sognefjorden i mai. Her var prosjektene AnDeepNor, HypCop, NorHydro og Hardbunnsfauna deltagere.

Team Sognefjord – deltagere fra prosjektene Norhydro, HYPCOP, Hardbunnsfauna og AndeepNor

Hardbunnsfauna (som jeg har best oversikt på, så det blir mest om det her) har startet arbeidet med strekkoding av svamp (Porifera) og mosdyr (Bryozoa), i tillegg til å fortsette kartleggingen av «alt» på grunn hardbunn (nesten, i alle fall! Vi overlater de minste hoppekrepsene til HypCop, leddsneglene til NorChitons, og hydrozoene til NorHydro).

Mosdyr, eller Bryozoa, som vi har sendt prøver av til DNA barcoding/genetisk stekkoding slik at de kan bli en del av NorBOL-biblioteket over arter som finnes i Norge (Fotos: JAK)

Svamp i fra grunt vann – det er ikke alltid helt enkelt å få lurt en genetisk strekkode utav disse, men så langt ser det lovende ut! (Fotos: K. Kongshavn og F. Carvalho)

Vi har også gjort mye arbeid på ulike sneglearter, både på grunt vann og i fra dypere (da mye Mareano-materiale). Denne gjengen er ganske grunne – kanskje treffer du dem i sommer?  Fotos: K. Kongshavn

Det begynner å bli en god del spennende resultater her!

 

Spennende resultater fikk også August, masterstudenten vår (han skrev en post om hva han studerte her), som leverte en knallgod oppgave i mai.

Den fikk tittelen “Using morphology and DNA barcoding to assess species diversity within the isopod genera Jaera, Janira, and Idotea in Norway”. Til høsten starter flere nye studenter** opp med oppgaver knyttet til Hardbunnsfauna-prosjektet, det blir spennende!

Apro pro studenter; gå ikke glipp av de fine bloggpostene Lara, en av studentene på NorHydro-prosjektet, har skrevet på engelsk!

What’s growing on the shell? – Insights into the Diversity of Hydractiniidae in Norway

On the Hunt for Tiny Polyps

Illustrasjon av livssyklusen hos hydractiniider, som kan inkluder ebåde polypp- og medusastadie. Grafikk av Lara Beckmann

Følg oss gjerne på *sosiale medier;

Hardbunnsfauna, som egentlig heter «Evertebratfauna på grunne hardbunnshabitater: Artskartlegging og DNA strekkoding», har hjemmesideTwitter, og Instagram.

NorChitons, “Leddsnegler i Norge”, har hjemmeside,  Twitter og Instagram.

NorHydro, «Norske marine bentiske hydrozoa (polyppdyr)», finnes på Twitter med #NorHydro, og i facebookgruppen Hydrozoan Science.

HYPCOP, «Hoppekreps i hyperbenthos», har hjemmesideTwitterInstagram og facebookgruppe.

-Katrine

(**Om noen flere skulle ha lyst på en masteroppgave med oss på museet så ta kontakt! Send Katrine en epost så kan hun sende dere videre til rette vedkommende. Vi dekker alt fra hoppekreps til hai på det marine 😉)

 

Feltuke på Espegrend, mars 2021

Vi er kjempeheldige som har en slik ressurs som feltstasjonen bare en liten halvtimes kjøring unna!

 

I uken 8.-12. mars arrangerte tre av prosjektene ved evertebratavdelingen en kombinert feltarbeids- og workshopsuke.

Utgangspunktet var at vi hadde fått tildelt tre dager med R/V Hans Brattstrøm mandag til onsdag, og så ville vi jobbe med prøvene på sjøvann ute på feltstasjonen på Espegrend.

 

 

 

Deltagere kom i fra prosjektene Hoppekreps i hyperbenthos – HYPCOP, Leddsnegler i Norge – NorChitons, og Evertebratfauna på grunne hardbunnshabitater – Hardbunnsfauna. Linkene går til prosjektene sine hjemmesider hos Artsdatabanken, som støtter dem gjennom Artsprosjektet.

Nå er det en gang slik at det er noen potensielle utfordringer med slike arrangementer; denne gangen var det først og fremst spørsmål knyttet til pandemien – så vi kuttet til beinet på hvor mange som skulle delta, og la smittevernplaner til den store gullmedaljen. Normalt er jo slike arrangementer en strålende mulighet til å ha med flest mulig av studenter og gjesteforskere, men dessverre ikke denne gangen.

Den best tenkelige formen for blåmandag

Værmeldingen er neste post på utfordringene – der var det meldt en del vind for onsdagen, men fint mandag og tirsdag. Mandag startet helt strålende, solbriller på nesen, kaffe i koppen og vafler i hånda på dekk på vei ut i havgapet for å ta noen trekantskrapeprøver på dypt og  eksponert.

Plan B!
(foto: K. Kongshavn)

Men så slo Mr. Murphy til i form av båt og utstyr; hydraulikken på båten virket ikke.

Ok…

Ny plan – inn til kai for å få om bord reparatør (all kudos til mannskapet, som fikk fatt i rette vedkommende og fikk tryllet han om bord i rekordfart) – mens de jobbet med maskinen hev vi oss i rundt og la ny plan for dagen – det ble innsamling i fra brygger og holmer i nærområdet på Austevoll.

Vi tok først for oss brygga vi lå ved, deretter brukte vi lettbåten og dro ut til en dertil egnet holme, som viste seg å ha noen fine tidevannspytter – vi hadde flaks med lavvannet! En kjapp prøve fra en bergvegg under en bro ble det også, før vi dro tilbake til Brattstrøm.

Båten trengte mer doktorering enn de kunne få til der og da, så de kjørte oss tilbake til Espegrend, fikk avtalt med reparatør på tirsdagen, og håpet å være tilbake i business på onsdagen.

Ny plan for tirsdag, da. Vi fikk låne småbåt på Espegrend, og dro ut til en av den nærmeste holmene for å samle i strandsonen og sublittoralt (ned til «dybde=1 Cessa», da hun hadde på seg tørrdrakt og duppet rundt etter materiale). Det ble en fin ekskursjon, og alle prosjektene fant noe matnyttig.

Strandhogg på Søre Egdholmen: Katrine, Francisca, Cessa og Nina. Det blr mye materiale etter hvert, vi fylte opp laben i kjent stil!

Onsdagen, ja… der slo været til, gitt.

Full storm.

Selv om Brattstrøm hadde vært klar så hadde det ikke blitt feltarbeid den dagen.

Heldigvis hadde vi fått samlet bra med materiale mandag og tirsdag, så vi hadde nok å jobbe med!

Torsdag hoppet Cessa i havet igjen, denne gangen fra kaien på Espegrend – hun tok med seg noen bøtter med blåskjell og rur opp på laben, hvor ruren satte i gang med en aldri så liten gyteorgie – det er vår i havet!

Fredag gikk til pakking og transport. Vi fikk gjort imponerende mye på en uke, for samtlige prosjekter. Det var en generell rapport i fra uka, følg med fremover for oppdateringer i fra de ulike prosjektene!

-Katrine

Rapport i fra Saltstraumen

Høsten 2019 dro vi på feltarbeid til verdens sterkeste malstrøm, Saltstraumen utenfor Bodø (link til blogginnlegg).

Vi hadde blitt invitert til å komme og plukke i prøvene som den driftige gjengen bak “Interessegruppa for Saltstraumen marine verneområde” fremskaffet under høstens Dive Camp. Du kan finne mer interessegruppa på Facebook, hvor de driver facebookgruppen “Saltstraumen marine verneområde“, som er spekket med flotte bilder og historier i fra dette helt spesielle området.

“Vi” var fra Bergen: Jon og Katrine fra prosjektet Hardbunnsfauna og Luis for NorHydro, og Torkild i fra NTNU på både Hardbunnsfauna og prosjektet #Sneglebuss (linker går til prosjektenes hjemmesider hos Artsdatabanken, som de er støttet av).
Det var en intens, produktiv, og trivelig uke, hvor vi satt stablet i høyden på ei lita campinghytte og prosesserte prøver så sjøvannet skvatt – for dykkerne kom stadig med mer! Dykketeamet var for øvrig fantastiske folk, så kunnskapsrike og villige til å dele – og vi fikk også et helt vanvittig flott bildemateriale i fra dem – et lite utvalg av dette har vi tatt med i rapporten.

Rapporten heter “Feltarbeid i Saltstraumen marine verneområde. Utfordringer og metodikk for observasjon og skånsom innsamling av marin fauna i en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer” (2020) Bakken, T., Kongshavn, K., Martell, L., Alvestad, T. & Kongsrud, J. A.

Forsiden til rapporten. Bildet er tatt av Erling Svensen

Den er åpent tilgjengelig, og kan lastes ned som en pdf i fra NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat, her er link som går til pdf

Noen hovedmomenter:
1) Dette er så vidt vi vet den første detaljerte oversikten over artsmangfoldet inne i verneområdet,
2) Det er et stort biologisk mangfold, og vi forventeter at det vil vise seg å være enda mye større ved mer detaljerte undersøkelser som dekker flere lokaliteter og flere sesonger,
3) Metoden ved å bruke dykkere til innsamling er uvurderlig, og har vist seg å være svært effektivt,
4) Det er fortsatt ikke alt materialet som er opparbeidet og identifisert, antall arter vil dermed øke på sikt, som også vil inkludere å identifisere arter fra bilder.

Takk til Interessegruppa for Saltstraumen marine verneområde for invitasjon og samarbeid!

-Katrine

 

Det finnes ikke dårlig vær…

RP-slede i sola. Foto: C. Rauch

 

..stemmer ikke alltid når det kommer til tokt, og kanskje spesielt disse korte dagstoktene hvor vi enten kan, eller ikke kan, dra ut.

I slutten av januar hadde vi på ingen måte ille vær, for sjøen var paddeflat (og vi kom oss ut, som er et lite mirakel i disse COVID-tider), men vi ble nok litt villedet av både hvor fint vær Anne Helene og Cessa hadde dagen før (link: Sled test for copepods), og hvor utrolig fin soloppgangen var da vi dro ut:

Soloppgang på sjøen en vintermorgen. Foto: K. Kongshavn

Det ble vintervær etter hvert (ikke så overraskende for januar – men det var vindstille, og vi hadde gode klær!) Foto: K.Kongshavn

Etter hvert ble det nemlig skikkelig snøvær, og bitende kaldt (det er litt eksotisk for oss på vestlandet!) – men vi fikk flotte prøver, og hadde det egentlig veldig trivelig!

Om bord var Nico, Nina og Katrine.

Happy campers! F.v. Nina (NorChitons), Katrine (Hardbunnsfauna), Nico (hai og NorAmph2 for anledningen)

Nico skulle trekke fellene han og Anne Helene hadde satt ut uken før – de ville teste om åtseletende amfipoder lot seg friste av makrell eller svarthå, og om de (sammen med isopoder med tilsvarende meny) kunne brukes til å renspise skjelettene til svarthåen (for det er litt av et prosjekt for oss å få disse rene). Nina var med for å sikre seg skallus (Polyplacophora) til prosjektet hun har gående på dem, og Katrine skulle samle for Hardbunnsfauna og (hvis vi traff riktig sediment) jakte på noen spesifikke, bitte små snegler vi trenger mer av til et prosjekt ved samlingene.

Vi hadde en plan om å besøke tidligere lokaliteter rundt Liaholmane, og bruke trekantskrape for å samle inn sediment i fra ulike dyp. Som tenkt så gjort – med et par veldig fine bonusstasjoner ved Bukken; totalt fem trekantskraper, samt fellene som sto i Skogsvågen.

Her er noen glimt av hva vi plukket til Hardbunnsfauna:
(fotos: K. Kongshavn)

Som alltid; tusen takk til det flinke mannskapet på R/V Hans Brattström, som fikser det meste!
Takk for turen!

Følg gjerne @hardbunnsfauna på Twitter og Instagram!

-Katrine

Sletvik 2020

Det begynner å bli en fin tradisjon dette; å pakke bilen full av labutstyr og biologer og dra på roadtrip til trivelige Trøndelag i slutten av oktober.

I år ble det tur 11.-19. oktober. Nederst i innlegget finner du linker til tidligere års ekspedisjoner (på norsk og engelsk).

On the road again… det blir noen timer i bil! Fotos: K. Kongshavn

Sletvik feltstasjon tilhører NTNU, og har alle fasiliteter man trenger for å bedrive både feltarbeid og workshop.

Sletvik feltstasjon i høstsol. Vi hadde stort sett fint vær denne gangen, med unntak av én dag med skikkelig innevær. Foto: K. Kongshavn

Pandemi til tross så kom vi oss av sted i år også – fordelt på to biler fra Bergen, og med en kohort i fra Trondheim. Fra NTNU hadde vi med oss Karstein, Torkild og August (som er masterstudent på Hardbunnsfauna-prosjektet, mer om oppgaven hans her), og i fra Bergen kom Anne Helene, Cessa, Francisca, Jon, Luis, Katrine og Nina. Artsdatabanken, i form av Hauk og Stine, kom også på dagsbesøk for å se og høre mer om hva vi jobber med.

Til sammen var det dermed folk i fra hele fem prosjekter støttet av Artsprosjektet som var på feltarbeid sammen. Mange av oss er involvert i mer enn ett av prosjektene, så det er strålende at vi kan reise sammen på denne måten – det gir effektiv tids- og kompetanseutnyttelse. Og så er det veldig kjekt!

Vi samlet prøver med ulike metoder; denne gangen hadde vi tilgang på båt (lettbåten til Gunnerus for innsamling utenfor Hopavågen, og robåt inne i vågen) som gjorde at vi kunne bruke ulike håndholdte redskaper i fra båten, og fridykkerne fikk kommet seg til litt andre lokaliteter enn vi vanligvis samler på.

Videre håndplukket vi i littoralen på lavvann, jaktet rundt med håv og bøtte, gjorde noen håvtrekk etter plankton, og fikk totalt tatt et titalls stasjoner. Det innsamlede materialet ble broderlig fordelt mellom de to museene, og inngår i de respektive museumssamlingene.

I tillegg er denne uka en ypperlig anledning for de to museene for å byttelåne materiale – siden vi kommer med bil er det enkelt å ta med en kasse eller tre. Så en del tid gikk med på å romstere igjennom materiale i fra Vitenskapsmuseet og UMB – noe var ferdig artsbestemt og ble valgt ut for DNA barcoding, andre prøver var mer usortert og kom kanskje noen hakk nærmere et artsnavn i løpet av uka.


Lynpresentasjon av de fem prosjektene som var på tur, og hva de drev med på Sletvik:

Hardbunnsfauna, som egentlig heter «Evertebratfauna på grunne hardbunnshabitater: Artskartlegging og DNA strekkoding», har hjemmeside, Twitter, og Instagram.
Vi arbeider i utgangspunktet med alle gruppene av evertebrater(!) som vi finner i fra strandsonen og ned til ca 40 meter, med spesielt fokus på  svamp (Porifera), sekkdyr (Ascidiacea) og mosdyr (Bryozoa) – men også omfattende arbeid på krepsdyr (bl.a. Isopoder, som August skriver sin masteroppgave på), børstemark (polychaeta), bløtdyr (mollusca) og pigghuder (Echinodermata). Denne uka på Sletvik hadde vi fokus på å få laget ferdig flere plater med vevsprøver til genetisk strekkoding (som gjøres gjennom NorBOL, Norwegian Barcode of Life); det ble en plate med havedderkopper (med litt supplering av dypere materiale, det er ikke SÅ mange arter av dem på grunt vann), og en halv plate med amfipoder – her ble den andre halvdelen fylt av HYPCOP.

Noen av “de utvalgte” amfipodene til genetisk strekkoding. Fotos: K. Kongshavn

Havedderkopper, Pycnogonida, til genetisk strekkoding (Fotos: K. Kongshavn)

Vi ville også samle ferskt materiale i fra mer eksponerte lokaliteter i nærområdet – her fikk vi knallgod uttelling på å ha så mange flinke fridykkere i vannet – spesielt de to siste stasjonene var helt strålende!

Fridykkere på vei i vannet. Foto: Torkild Bakken

Vi fikk bråstopp i planene om arbeid med svamp (porifera) da Hans Tore Rapp gikk bort så alt for tidlig i mars. Men Hans Tore etterlater seg en fantastisk arv i studentene sine, og vi på museet er så heldige at vi har fått Francisca Carvahlo med på laget; hun ble fast ansatt from tekniker hos oss i august, og disputerte for doktorgraden sin på svamp den 27. november.

På Sletvik begynte hun å se på materialet i fra tidligere Hardbunnsfauna-feltarbeid; det er møysommelig arbeid å artsbestemme svamp, for mange av dem må man lage mikroskoppreparater av spiklene for å kunne slå fast hvilken art man har.

Det pågående prosjektet med å plukke arter vi ikke har barcodet enda fortsetter også, spesielt av små snegl og ulike krepsdyr. Vi har gjort ganske mye genetisk strekkoding i prosjektet nå, men hver gang vi får resultater så dukker det frem flere nye spennende problemstillinger, og i omtrent hver prøve vi detaljopparbeider så dukker det opp en art vi ikke har enda. «More research is needed», indeed.

 

NorAmph2, «Lysianassoidea i Norge», har hjemmeside her, og blogger på TangloppeTorsdag. Hovedmålet med NorAmph2 er å samle inn og DNA-strekkode så mye av mangfoldet av de Lysianassoide amfipodene i Norge som mulig. Prosjektet skal både bruke museumsmateriale og samle inn nytt materiale. Dette er en av de store gruppene av små åtseletere vi har i havet, og innsamlingen av nytt materiale foregår derfor ved å sette ut feller med åte. Dette kan være alt fra små, hjemmelagete og håndutsatte feller til store rigger som settes ut i dyphavet med timelapse-kamera og elektronisk utløst tilbakekomst til overflaten. På Sletvik brukte vi den første varianten. I pollen rett nedenfor stasjonen har NTNU en liten robåt, og med ro-hjelp fra artsdatabankens besøkende og studenten på workshoppen ble to feller satt ut på forskjellige (grunne) dyp. Disse ble tatt inn to dager seinere, da med hjelp fra Luis – som fikk sin første kjennskap med kunsten å ro, noe han fikk til med god stil! I tillegg satte vi ut en felle i fjorden – der gikk vi så langt i hjelpemiddelbruk til å ha stor motor på båten vi brukte. Her kan du lese mer om Lysianassoider: Scavengers in the ocean

HYPCOP, «Hoppekreps i hyperbenthos», har hjemmeside, Twitter, Instagram og facebookgruppe. Dette er det nyeste av prosjektene, og de hadde derfor ikke så mye materiale i fra denne landsdelen i fra før. Dermed var hovedfokus på å samle inn og sortere opp materiale i fra ulike habitater i nærområdet – og å fotodokumentere dyrene før fiksering, da fargetegningene på dyrene ofte blekner eller forsvinner når de fikseres.

HYPCOP på vei til innsamling (foto: K. Kongshavn)

HYPCOP er heldige i det at det finnes copepoder så godt som over alt, så de fikk sikret seg materiale i fra samtlige av stasjonene som det ble samlet inn i fra. 60 individer ble fotografert og vevsprøvetatt for DNA barcoding.

NorHydro, «Norske marine bentiske hydrozoa (polyppdyr)», finnes på Twitter med #NorHydro, og i facebookgruppen Hydrozoan Science. På dette feltarbeidet fokuserte NorHydro spesielt på en lite undersøkt gruppe av polyppdyr, de i ordenen Anthoathecata. Disse polyppdyrene er generelt mer skjøre (og derfor lettere oversett) enn andre hydrozoer fordi de mangler eksoskelett i kitin rundt polyppene, men heldigvis for prosjektet var det flere arter i Sletvik, inkludert medlemmer av familiene Corynidae, Bougainvilliidae, Cladonematidae og Oceaniidae. Faktisk, i et par lokaliteter fikk vi gode prøver av den ganske uvanlige arten Corydendrium dispar, som vi fremdeles ikke har DNA-strekkode fra.

Noen av hydroidene samlet i forskjellige lokaliteter i Orkland kommune. Til venstre Bougainvillia muscus, til høyre Coryne pusilla. Foto: L. Martell

NorChitons,  “Leddsnegler i Norge”, har hjemmeside,  Twitter og Instagram. Norchitons kartlegger bløtdyrgruppen leddsnegl (Polyplacophora) i Norge.  For Norchitons ble det en effektiv uke på Sletvik med innsamling av mye ferskt materiale.

Det ble samlet inn materiale fra de fleste av artene som finnes på grunt vann i Norge, og mange spesielt store vakre individer ble hentet opp. Noen representative individer ble fotografert for bruk som illustrasjonsbilder til bestemmelsesnøkler.  

Noen av individene vi samlet var usedvanlig digre! Foto: K. Kongshavn

Leddsnegl som har blitt samlet inn tidligere gjennom andre artsprosjekt ved NTNU ble også sortert og identifisert. 

Utvalgte individer fra dette materialet og materialet som ble samlet inn under oppholdet på Sletvik vil bli brukt til DNA barcoding. 

 

 

 

– Katrine, Anne Helene, Cessa, Luis og Nina


Tidligere bloggposter fra Sletvik:

Sletvik 2016 del I

Sletvik 2016 del II: Fotogene børstemark

Sletvik 2016 del III: fersk-innsamling av amfipoder!

Sletvik 2019: Field season’s end