Evertebratsamlingen er en av Universitetsmuseets store samlinger av vitenskapelig zoologisk materiale. Evertebrater, eller invertebrater, er en betegnelse for dyr uten ryggrad. Ved vårt museum, som ved mange andre vitenskapelige samlinger, er evertebratene den delen av dyreriket som gjenstår når virveldyrene (vertebrater), insekter, edderkoppdyr og tusenbein (entomologi) er tatt ut. Evertebratene omfatter derfor en svært variert gruppering av veldig ulike dyregrupper, både frittlevende, fastsittende og parasitter, som kan ha spektakulære levevis i mange typer miljø. Mange av artene i disse dyregruppene vet vi fremdeles svært lite om fordi de er vanskelige å studere og å identifisere. Vitenskapelige samlinger er fundamentale kilder til kunnskapen om vårt zoologiske mangfold. På disse sidene ønsker vi å informere litt om samlingenes innhold og om tidligere og nåværende virksomhet.
Store museumssamlinger trenger gode systemer. Samlingsdatabaser brukes blant annet til å registrere hva vi har, organisere hvor det befinner seg, dokumentere bruk, revisjoner og utlån, knytte fysiske prøver i samlingen til andre format som bilder, DNA-ekstrakter og DNA-sekvenser, vite hvem som har samlet dem inn, og holde styr på hvor og når de ble funnet.
Det skjer mye spennende nå på databasefronten for naturhistoriske samlinger ved universitetsmuseene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo, samt UiA naturmuseum og botanisk hage – vi skal nemlig inn i et nytt system i nær fremtid. Dette er resultatet av en lang prosess med uttesting av ulike systemer, hvor vi til slutt har landet på et som heter Specify. I midten av september dro fire av oss fra UMB til Oslo for å delta på en nasjonal workshop hvor vi fikk en innføring i hvordan man jobber med data i Specify fra hovedteamet bak systemet, som tok turen helt i fra USA – det var veldig nyttig! Å treffe kollegaer fra de ulike museene er alltid trivelig, og det er kjempenyttig å kunne dele erfaringer i denne prosessen.
Deltagere på Specify-workshop på Tøyen Hovedgård september 2026
Uken etter var det tid for konferansen «TDWG 2026» i Oslo. Nå blir det dessverre litt akronymsuppe, jeg skal prøve å forklare etter beste evne 😅
FAIR-prinsippet
Et mål for data som deles er at de skal (etterstrebe å) være såkalt «FAIR»; Findable, Accessible, Interoperable,og Reusable – altså at de skal være søkbare, tilgjengelige, samkjørbare og gjenbrukbare; at de kan (gjen)brukes utenfor den konteksten de først ble laget for.
Med tanke på hvor mye som må gjøres før en til slutt kan si at «dette dyret er art X, den ble funnet på dette punktet på dette dypet, samlet inn med dette redskapet, og det var disse forholdene (f.eks. temperatur, habitattype, andre dyr/alger, strømpåvirkning) der den fantes», og hvor få mennesker det finnes globalt som faktisk kan sette seg ned og si at «dette dyret er art X», så er det ekstremt fornuftig at vi forsøker å bruke disse dataene på best mulig vis, også utenfor det prosjektet eller institusjonen som først samlet det inn.
Men det er forbløffende mange måter å skrive den informasjonen på, og en kan lett gå seg vill i forsøket på å sette sammen datasett fra ulike kilder. Derfor er det behov for en standardisering, og her kommer konferansen inn.
TDWG og GBIF
«TDWG» uttales noe sånt som «Tadwick», og navnet stammer i fra den gangen de ble arrangert av gruppen Taxonomic Databases Working Group (etablert i 1985!). I dag heter organisasjonen «Biodiversity Information Standards», og arbeider tett opp mot GBIF (Global Biodiversity Information Facility); «TDWG builds the data standards and GBIF provides the large-scale infrastructure to apply them». TDWG blir enige om hvordan biodiversitetsdata bør formateres for å kunne brukes på tvers av land, institusjoner og organisasjoner, og GBIF.org er et av hovedstedene hvor de deles.
I år var det den norske noden av GBIF, GBIF Norge, som sammen med Naturhistorisk museum UiO var vertskap for TDWG. Katrine er med i GBIF Norge på vegne av Universitetsmuseet i Bergen, og var derfor med som arrangør (iført blå t-skjorter), noe som alltid gir en ekstra fin anledning til å komme i snakk med folk – alt fra studenter til direktører trenger noen å spørre om hvor kaffen er!
Maskoten til TDWG 2026, Gymimir Standardsen
Totalt var vi rundt 400 deltagere, så det var full fart og MANGE foredrag og diskusjoner, fordelt på ulike rom i Oslo Kongressenter – typisk nok var flere relevante foredrag som gikk samtidig, så nå er det en del videoforedrag som står på planen å få sett. I tillegg til foredrag så fikk vi noen nydelige smakebiter av Oslo, med mottakelse i Aulaen, omvisning på Rådhuset, og en kveld i Munch-museet. Flott uke med flotte folk – og masse å lære!
Påfyll for kropp og sjel; matkø til lunsjpause ved Aulaen, “Solen” inne i Aulaen, mottagelse på Rådhuset, og sammenstimling foran “Skrik”
Evertebratsamlingen For evertebratsamlingen så jobber vi hardt med å få mest mulig av dataene standardisert ferdig i vår interne Access-database og lastet inn i gjeldende databaseløsning (musit) slik at de kan migreres derifra til Specify. En del av de nyere registreringene – primært fra ulike artsprosjekt – er nå kommet seg på plass og er tilgjengelig på gbif, du kan se dem her: Invertebrate collections, UiB. Nyeste utvikling der er at vi har fått ut en del (ca 3000) bilder knyttet til objekter, så her kan du nå boltre deg i bilder av nakensnegler og mosdyr. Mer av både data og bilder kommer!
Skjermdump av galleriet til evertebratsamlingen på gbif.org
Dyphavsforsker Anne Helene Tandberg ved Universitetsmuseet i Bergen har nylig vært på et fire ukers tokt hvor de har utforsket undersjøiske fjell i Arktis – det kan du lese mer om i denne fine saken fra forskning.no:
I forrige uke var vi på feltarbeid til nydelige Villa Vibrandsøy (eid av DNT) utenfor Haugesund sammen med andre marinbiologi-interesserte.
Villa Vibrandsøy (Foto: Katrine Kongshavn)
Turen var et initiativ i fra Vivian og Erling, de samme folkene som i 2024 inviterte oss med på en kartlegging av den marine biodiversiteten i Egersund. Det kan du lese mer om her: Feltarbeid på Vibberodden fyr. Målet denne gangen var omtrent det samme – samle flinke folk med artskunnskap, hente inn materiale i fra ulike habitater, og se hva vi finner! Til sammen var vi ~15 deltagere, fra Havforskningsinstituttet, Universitetsmuseet, DNV AOH, og undervannsfotograferende folkeforskere, bl.a. fra Slettaa dykkerklubb.
Høy aktivitet på en usedvanlig vakkert innredet lab. Foto: A.M. With Ottesen, Katrine Kongshavn
Vibrandsøy, som var basen vår, er en liten øy et steinkast utenfor Haugesund i Rogaland fylke. Her hadde vi det helt strålende, med god plass til både lab og sosialt liv.
Laboppsett i spisestuen. Foto: A.M. With Ottesen
I beste Vestlandssommer-stil sto vinden stort sett på kuling eller mer, men vi hadde sol de fleste dagene og var glade for det!
Uuuut mot havet – vi fant en fin vik å jobbe i, ute av vinden.
Fra museet så var vi fire deltagere (+ 1 biologspire); Anne Helene, Elena & assistent, Francisca, og Katrine. I tillegg til å plukke med oss spennende ting til samlingene og til kollegaer så samlet vi spesifikt til tre prosjekter støttet av Artsdatabanken:
Deltagere fra Universitetsmuseet sammen med det vi studerer. Foto: Marta Gil, Katrine Kongshavn, Anne Helene S. Tandberg.
Vi vet fra tidligere feltarbeid i Haugesund* at det er mye spennende som lever der, og hadde en “ønskeliste” med arter og lokaliteter vi gjerne ville samle inn. For tangloppene var det et mål å få tatt bilder av levende dyr, da de fort mister fargetegningene sine etter fiksering. Vi jobber også med å samle data på hvilke mikrohabitat arter i de seks ampfipod-familiene vi studerer foretrekker; noen lever på spesifikke hydroider, andre kan bo inne i muslinger eller sekkdyr. Antakelig har tangloppene arts-spesifikke preferanser på hvilke arter de slår seg til på, det er en av tingene vi undersøker.
Spøkelseskrepsen Caprella septentrionalis i rød fargevariant og en orange koloni av mosdyret Celleporina calciformis. Foto: Katrine Kongshavn
For mosdyrene skulle jeg (Katrine) egentlig teste identifiseringsnøkkelen vi holder på å lage som en del av leveransen fra prosjektet, men det var litt hektisk på lab så det ble mer av «ooh, et mosdyr – vi tar det med!» og litt bilder av levende kolonier.
Haugesund: Harald Hårfagre, Rådhuset, Fiskerne og Vår Frelsers kirke, Dokken Fotos: Katrine Kongshavn
Haugesund har omkring 40.000 innbyggere, og er en kystby bygget på “sildabein”, verftsindustri og sjøfart. I senere år har byen også fått økt maritim turisme; Karmsund havn, som er en av Norges travleste, forventer rundt 150 cruiseskip i løpet av 2026.
Med mye trafikk øker dessverre også risikoen for haikere som ikke er naturlig hjemmehørende her, såkalt “innførte fremmede marine arter” (introduced non-indigenous marine species (NIMS)). En del av dem har høyt skadepotensiale.For eksempel så ble fremmedarten Didemnum vexillum, havnespy, for første gang påvist i Haugesund i 2021, etter først å ha blitt funnet i Norge i Stavanger i 2020. Havnespy regnes som en av de mest problematiske marine fremmedartene fordi det spres lett, vokser raskt, dekker over og fortrenger hjemmehørende arter, og trives mellom 0 og 65 meters dyp. Vi hadde derfor ekstra fokus på eventuelle nyankomne arter (mer om dette kommer!).
Vi studerte prøver samlet inn i strandsonen, på marinaer og brygger, og prøver samlet inn av dykkere. Totalt hadde vi 28 prøver fra 15 lokaliteter (vi skilte noen av dykkene på dyp eller habitat, selv om de var på omtrent samme sted), så vi hadde nok å jobbe med! Vi har også fiksert en del prøver som vi tar med oss tilbake til museet for videre studier.
Tusen takk til arrangørene og til alle som deltok, det var en nydelig tur!
Særlig takk til Vivian som ordnet så mye av det praktiske slik at vi kunne fordype oss i prøvene!
Tøffe typer fra Fjærelære, et brettspill utviklet i prosjektet MarDivA. Tegningene er laget av Gunvor Rasmussen.
I går – søndag 19. april – var vi på plass på Festningskaien med en hel drøss av aktiviteter som vi har utviklet for Universitetsmuseet og Kystmuseet i Øygarden som en del av samarbeidsprosjektet MarDivA.
MarDivA-prosjektet (støttet av Forskningsrådet) er todelt; den ene delen er Martina sin doktorgradsstilling med mål om å øke vår forståelse av prosessene som har gitt opphav til dagens artsdiversitet i Atlanterhavet, og tidslinjen for disse.
Den andre delen, hvor vi kommer inn, har fokusert på kunnskapsutveksling og samarbeid mellom de to museene, og vi har utviklet flere nye undervisningsopplegg og aktiviteter som handler om marin biodiversitet og økt havforståelse*. Vi har vært så heldige å kunne engasjere illustratør Gunvor Rasmussen i prosjektet, så det er hennes flotte tegninger du ser.
Til Familiedagen tok vi med oss vårt egenutviklede, knallflotte brettspill Fjærelære, som er en del av et undervisningsopplegg for 5.-7.-klassinger. I bunn er det et stigespill, men så har vi lagt til ulike farger på terningen som utløser forskjellige oppgaver på trinnene. Det kan være faktaspørsmål, sjansekort, eller oppgaver. Mange var med å spille i går, tusen takk for innsatsen til alle (og ikke minst til Odette som var fantastisk spill-leder hele dagen!).
Gjett hvem i havet er et litt kjappere spill enn Fjærelære, og vi hadde mange innom som tok et slag med dette. I år var det i ny drakt, tilpasset artskortene vi har laget om ulike dyr i fjæra.
Det ble også en eksklusiv førpremiere på vår superkule nye aktivitet rettet mot barnehagebarn, hvor brikker med ulike dyr, alger og ting skal plasseres riktig i en vrimletegning av hele havet. Dette vil etter hvert tilbys som et opplegg på museene, når vi har fått ferdigstilt trykking og montering. For anledningen ble det en mindre bord-versjon, som var populær blant både store og små.
I tillegg så hadde vi med oss en stasjon for fargelegging, og fikk mange fine kunstverk til galleriveggen vår!
Tusen takk til alle som kom, vi håper dere hadde det kjekt, og lærte noe nytt!
En VELDIG glad nakensnegle (tegnet av Gunvor Rasmussen) som formelig hopper gjennom forstørrelsesglasset for å hilse på publikum. Bildet bak og sammensetningen er laget av Katrine.
Tradisjonen tro* stiller folk fra evertebratsamlingen opp på Famliedagen under OneOceanWeek – kom til standen vår og lær mer om alt det spennende som lever i havet!
Vi tar med oss flere nyutviklede spill om havet i fra prosjektet MarDivA, og en fargelegginsstasjon – noe for enhver smak!
Hvor: Festningskaien 1 Når: Søndag 19. april, klokka 12:00-16:00 Gratis og åpent for alle!
