Featured post

Velkommen!

Evertebratsamlingen er en av Universitetsmuseets store samlinger av vitenskapelig zoologisk materiale. Evertebrater, eller invertebrater, er en betegnelse for dyr uten ryggrad. Ved vårt museum, som ved mange andre vitenskapelige samlinger, er evertebratene den delen av dyreriket som gjenstår når virveldyrene (vertebrater), insekter, edderkoppdyr og tusenbein (entomologi) er tatt ut. Evertebratene omfatter derfor en svært variert gruppering av veldig ulike dyregrupper, både frittlevende, fastsittende og parasitter, som kan ha spektakulære levevis i mange typer miljø. Mange av artene i disse dyregruppene vet vi fremdeles svært lite om fordi de er vanskelige å studere og å identifisere. Vitenskapelige samlinger er fundamentale kilder til kunnskapen om vårt zoologiske mangfold. På disse sidene ønsker vi å informere litt om samlingenes innhold og om tidligere og nåværende virksomhet.

Vår offisielle nettside finner du her

For the English version of the blog, go here

Bilder og annet materiell på bloggen er © Evertebratavdelingen dersom ikke annet er oppgitt. Om noen ønsker å benytte materiale herifra bes de ta kontakt.

Innsamling av tarefauna

Institutt for biovitenskap (tidl. institutt for biologi) arrangerer feltkurs i marin flora (BIO309) ute på Espegrend marinbiologiske stasjon i disse dager. Som en del av kurset drar studentene ut med R/V Hans Brattstrøm og samler inn makroalger som de tar med seg tilbake på laben for å studere nærmere. Katrine har vært med på dette kurset tidligere og plukket zoologi av algene – det fristet til gjentagelse, så i går gikk ferden ut for å bli med på innsamling og skattejakt i prøvene.

Konsensus var at det slett ikke er så verst å være i felt! På det største bildet har båten lagt til kai, men ingen gjorde tegn til å ville gå av 🙂

Manuel og vår nyeste ph.d. student, Justine, ble også med ut, for å se om de kunne finne nakensnegler på algene – dette blir en del av Artsprosjektet på Nakensnegler i Sør-Norge som starter opp nå i mai (og siden vi diskuterte dette ganske mye i går; “nakensnegler” er altså mer enn kun nudibranchia, det omfatter  ordene Anaspidea, Nudibranchia, Pleurobrancomorpha, og Sacoglossa).

Bildene taler for seg selv, det var en strålende dag å være i felt – og vi fikk fine prøver!

Takk for at vi fikk henge oss på, og lykke til med resten av kurset!

-Katrine

Ny NorBOL-forsendelse

Barcodingsplate med vevsprøver

Når vi sender (vevs)prøver til analyse ved laboratoriet i Canada som NorBOL har avtale med, så samles disse prøvene i spesielle plater med plass til 95 prøver.

Disse platene går inn i et automatisert løp på laben, og må derfor fylles med prøver fra organismer som kan behandles likt.

 

Dermed kan vi ikke blande alle mulige dyregrupper, som f.eks. fisk og fluer, på en plate. Dette gir oss noen utfordringer når det kommer til å få fylt plater med artsidentifiserte, riktig fikserte prøver innenfor rammene av NorBOL, som har finansiering til strekkoding av 4 individer i fra hver art.

Eksempelvis så var den ene av de ti platene vi sendte nå en vi begynte på høsten 2016, da vi var på feltarbeid på Sletvik utenfor Trondheim – siden da har vi samlet og identifisert nesledyr (Cnidaria) hver gang vi har hatt feltarbeid, og nå hadde vi endelig nok dyr til en plate.

Vi (Katrine) koordinerer strekkodingen av marine organismer her ved Universitetsmuseet i Bergen, men det er ikke bare marine dyr og alger det arbeides med; i denne forsendelsen var det ti plater, hvorav fem var marine, og fem var terrestre (landlevende).

Fra øverst til venstre, fotograf i ( ): Hydrozoa (L. Martell), Echinodermata (K. Kongshavn), Copepoda (T. Falkenhaug), Polychaeta (K. Kongshavn), Insecta (S. Roth), Oribatida (A. Seniczak) og Cnidaria (K.Kongshavn)

Av de marine så sendte vi den nevnte platen med assorterte nesledyr – mest anemoner, og en plate med Hydrozoa, som også er nesledyr. Sistnevnte er en del av Artsprosjektetsmåmaneter og kolonimaneter, her på huset kjent som HYPNO.

Vi sendte også en plate med børstemark (polychaeta), og en med pigghuder (echinodermata) – hva vi jobber med der kan du lese mer om her. Den siste marine platen var fylt med DNA i fra Hoppekrepser og vannlopper (COPCLAD), og er en del av artsprosjektet til en kollega på Havforskningsinstituttet.

De fem platene med terrestre dyr kom i fra to artsprosjeketer: to plater var fylt med insekter samlet i Hedmark som en del av artsprosjektet Insekter på rikmyrer i Hedmark (som også har en fin blogg).

De siste tre (!) platene kom i fra et nyoppstartet artsprosjekt på Hornmidd i varmekjære løvskoger, her blir det veldig spennende å se hvor godt strekkodingen fungerer!

Vi håper på flotte resultater!

-Katrine

Vitenskapelige samlinger på flyttefot

For tredje gang på 20 år må vi flytte de vitenskapelige samlingene våre. Hvordan går man frem for å flytte 124 000 katalogiserte museumsobjekter uten å lage rot i systemet? Og hva gjør man med de ukatalogiserte prøvene…? 

Dyrene flyttes fra Universitetsmuseet

Flickr-album: Dyrene flyttes fra Universitetsmuseet

Flyttingen av de utstilte dyrene i fra Naturhistorisk museum på Muséplass 3 til rehabilitering og lagring i mens museet pusses opp var tidvis en en spektakulær affære, og fikk mye oppmerksomhet i mediene – om du klikker deg inn på UiB’s Flickr-album til venstre så får du et lite innblikk i hva som foregikk.

Vil du vite mer så blogget konserveringsseksjonen underveis i flyttingen, “The Great Collection Migration” finner du her.

De vitenskapelige samlingene – selve ryggraden i museet –  får sjelden denne typen oppmerksomhet, skjønt de i enkelte museer faktisk har fått hedersplass i utstillingene:

Naturhistorisk museum i Berlin har gjort spritpreparatsamlingen sin til en del av de permanente utstillingene, samtidig som materialet er lett tilgjengelig for forskning.  foto: K.Kongshavn

Ved Naturhistorisk museum i London får man bare ane hvor omfattende spritsamlingen er gjennom noen strategisk utvalgte preparater og skyggefulle vinduer innover mot magasinet – med mindre man melder seg på en tur “behind the scenes“.  foto: K.Kongshavn

Systematisk samling er hovedsamlingen ved Evertebratsamlingen, og består av artsidentifiserte, katalogiserte prøver. Den inneholder omlag 124000 katalognummer per 2018, og de første prøvene ble katalogisert for mer enn 150 år siden.

Evertebratsamlingene inneholder blant annet prøver fra historisk viktige ekspedisjoner. “Den norske nordhavsexpedition” (1876-78) og “Michael Sars Expedition 1910” var teknisk revolusjonerende i utforskingen av marin fauna, og hundrevis av arter ble beskrevet for første gang fra disse innsamlingene.

Blant det nyere materialet finnes større mengder prøver fra fjorder og kystnære områder i Nordatlanteren – heriblant MAREANO-materiale. Vi har også samlinger fra utforsking av den midtatlantiske ryggen (“Mar-Eco“), fra pågående kartlegging av norske havområder, og fra innsamlinger av bunnfauna rundt Afrika.

Det meste av dette er spritpreparater, og disse (med unntak av typesamlingen) har de siste atten årene blitt huset i en nokså anonym bygning et stykke utenfor sentrum. Her flyttet vi inn i 2000.

Lagerbygningen Foto: EW

Innflyting og utpakking anno 2000 (foto: EW)

Kompaktreoler og faste hyller ble fylt med myriader av marine evertebrater (foto: EW)

Nyinnflyttede sjøstjerner – vi kan nå rapportere at en del av lagringsløsningene du ser her (særlig plastbøttene) definitivt ikke holder i “all evighet” (foto: EW)

Nå, 18 år seinere, utløper leieavtalen – og samlingene våre har samtidig vokst seg utav det nåværende arealet. Enkeltvis er kanskje ikke dyrene våre så store (med noen unntak), men det blir allikevel betraktelige volumer – og vi får også inn store mengder usorterte prøver (bulkprøver) som inneholder både dyr og sedimenter. Her er et lite utvalg av materialebilder:

Derfor er vi på flyttefot igjen – denne gang til flunkende nye magasiner i Hansahallene. Et lite skår i gleden er at vi igjen flytter inn i leide lokaler – men denne gangen er kontrakten på minst 20 år, så vi satser på at det skal bli *lenge* til vi eventuelt trenger å flytte på denne måten igjen.

Flytting anno 2018: Omkring 100 paller ferdig pakket og klare til flytting (foto: JAK)

Flytteteamet vårt har gjort en helt vanvitting innsats for å klargjøre samlingen til flytting:

Først ble det gjort en stor ryddejobb i det av materialet som ikke var katalogisert; prosjektsamlingene våre. Vi har fått sortert opp mange av bulkprøvene, og gått igjennom identifisert materiale som så langt ikke var blitt vurdert og (eventuelt) inkludert i de vitenskapelige samlingene.

Sortering og organisering

Vi går igjennom dyregruppene og plukker ut til katalogisering og barcoding – og i en del tilfeller også kassering…

..for det er faktisk begrenset hvor mange tusen juvenile kråkeboller vi trenger i fra en enkelt stasjon..!

Det har blitt byttet sprit og glass på tusenvis av prøver, og flere tusen prøver har blitt katalogisert. Katalogisering inkluderer naturligvis at de relevante dataene legges inn i databasen (katalogen), men det fører også med seg en omfattende jobb med det faktiske materialet:

Nå er våre samlinger ferdig nedpakket, og vi venter på klarsignal til å flytte inn i de nye lokalene. Da blir det utpakking og innordning på nye hyller – vi gleder oss til å komme på plass!

-Blogget av Endre og Katrine, flytteteamet er Jon, Tom og Morten

TangloppeTorsdag: Solskinnstokt med HYPNO og NorAmph

Etter den stormende suksessen vi hadde i fjor med å ha felles dagstokt for HYPNO og NorAmph har vi i år bestemt oss for å fortsette jubelen. Vi drar nå på tokt utelukkende med mottoet “Ja takk. Begge deler!” – nå vil vi ha både maneter og amfipoder!

Når vi først er ute, samler vi selvsagt også andre marine dyregrupper – mange av disse blir brukt i oppbyggingen av et norsk strekkodebibliotek over marine dyr gjennom NorBOL.

Litt vindfullt…!

X-faktoren for tokt er alltid været – noe vi til gangs fikk oppleve på årets første Ole Brumm-tokt…Det er selvsagt ikke så enkelt som at vi bare plukker med oss en båt når vi vil ut på tur. Tokt-kabalen legges et år i forveien, og ingen vet hvordan det blir før dagen er der. Vår første tildelte toktdag i 2018 var opprinnelig forrige torsdag.

Denne dagen så vinterværet slik ut; ikke helt optimalt for å skulle suse rundt på fjordene i en heller liten båt. Så da vi vel hadde troppet opp på båten (nesten) klare til en dag på gyngende grunn, og kapteinen foreslo at vi skulle flytte innsamlingen til mandag, gikk vi gladelig med på det.

Mandag så været nemlig sånn ut:

Planen for dagen var å besøke den faste stasjonen til Christine sin masteroppgave (denne skal hun fortelle mer som i en seinere TangloppeTorsdag), og så skulle vi lete etter en interessant lokalitet i Ypsøfjorden: stedet hvor Rees oppdaget at polyppen av Corymorpha annulicornis produserer maneter av Euphysa aurata. Det er ikke alltid like lett å finne gamle lokaliteter; detaljene vi alltid noterer i dag var ikke like vanlig å ta med i tidligere litteratur – så det blir litt kvalifisert gjetning basert på det de faktisk skrev ned om dyp og bunnforhold, kombinert med noe prøving og feiling for å forsøke å “gjenfinne” akkurat hvor stasjonen sannsynligvis var.

Glade biologer på dekk (fotos: A.H. S. Tandberg og K. Kongshavn)

Amfipodeinnsamlingen foregår som vanlig med RP-slede, og de to sledetrekkene vi fikk i Hjeltefjorden var små, men fine. Når det er så fint vær, er det også ekstra lett å gjøre godt og grundig arbeid på dekk før vi tar med prøvene hjem til laben. Allerede nå kan vi si at det som var mest synlig av amfipoder var fra familiene Ampeliscidae, Lysianassidae og Oedicerotidae.

Siden vi hadde så optimale forhold på dekk, fikk vi anledning til å plukke ut noen komplette individer av amfipoder som ellers ofte blir ødelagt (mister bein og antenner) hvis de blir liggende sammen med resten av prøven. Noen av disse har vi allerede tatt bilder av.

Neste trinn blir at Christine sorterer prøvene til forskjellige dyregrupper på laben. Amfipodene blir mastergrad, og resten av dyregruppene blir vurdert opp i mot hva vi allerede har i fra området i museets samlinger – om det er noe som ikke allerede er strekkodet så blir disse tatt ut til NorBOL.

Samlingen av maneter ga svært uventede funn. Selvfølgelig var de vanlige regionale artene av småmaneter og kolonimaneter tilstede, men vi fant også en rar manet som tilhører den mystiske slekten Calycopsis (se bildet!), og som skal strekkodes gjennom NorBOL.

Til venstre, et eksemplar i ”eudoxia” livsstadiet av kolonimaneten Lensia conoidea, en vanlig art i området. Til høyre, en uventet Calycopsis bigelowi småmanet. Foto: Luis Martell

Blåmandagen gav oss fine prøver, flatt hav, og ikke minst blå himmel. Ja takk – begge (alle ) deler!  Foto: K. Kongshavn


Litteratur:

Rees WJ (1938) Observations on British and Norwegian hydroids and their medusae. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 23:1-42

Katrine, Christine, Luis, Anne Helene