Featured post

Velkommen!

Evertebratsamlingen er en av Universitetsmuseets store samlinger av vitenskapelig zoologisk materiale. Evertebrater, eller invertebrater, er en betegnelse for dyr uten ryggrad. Ved vårt museum, som ved mange andre vitenskapelige samlinger, er evertebratene den delen av dyreriket som gjenstår når virveldyrene (vertebrater), insekter, edderkoppdyr og tusenbein (entomologi) er tatt ut. Evertebratene omfatter derfor en svært variert gruppering av veldig ulike dyregrupper, både frittlevende, fastsittende og parasitter, som kan ha spektakulære levevis i mange typer miljø. Mange av artene i disse dyregruppene vet vi fremdeles svært lite om fordi de er vanskelige å studere og å identifisere. Vitenskapelige samlinger er fundamentale kilder til kunnskapen om vårt zoologiske mangfold. På disse sidene ønsker vi å informere litt om samlingenes innhold og om tidligere og nåværende virksomhet.

Vår offisielle nettside finner du her

For the English version of the blog, go here

Mulige masteroppgaver tilknyttet samlingen står beskrevet her.

Bilder og annet materiell på bloggen er © Evertebratavdelingen dersom ikke annet er oppgitt. Om noen ønsker å benytte materiale herifra bes de ta kontakt.

Vellykket workshop på norske blekkspruter 

«Hei på deg, her er jeg, Blekkulf det er meg…»
– men hvem er nå egentlig det?
 

Visste du at vi har mange – faktisk over 25 – arter av blekkspruter (Cephalopoda) i Norge? Noen kjenner man fra fiskedisken, eller som særs kule fotomodeller for de som tar undervannsbilder – men hvor mange arter finnes egentlig i norske farvann, og hvem er hvem? 

Eledoneblekksprut (Eledone cirrhosa) Foto: Erling Svensen/Oceanphoto via Artsdatabanken. CC-BY-SA 4.0 https://artsdatabanken.no/Pages/F30250

I november deltok evertebratsamlingen på en workshop hvor målet var å øke kunnskapen vår om hvilke arter blekksprut som egentlig finnes i norske farvann, og hvordan disse kan identifiseres.  

Den ble arrangert av Havforskingsinstituttet, ledet av Rupert Wienerroither (HI) med deltagere fra HI, Universitetsmuseene i Bergen og Trondheim, samt cephalopod-ekspert Louise Allcock fra University of Galway, Ireland. Workshopen ble støttet gjennom Artsdatabanken sitt nettverkstiltak, og hadde i utgangspunktet tittelen «Hva er akkar og hvor er de?» https://artsdatabanken.no/page/297448 

Fryste blekksprut som ligger til tining i hvite plastbakker på en benk

Materiale samlet inn gjennom mange forskinsgtokt hos HI.

Gjennom flere år og mange forskningstokt har det blitt samlet inn et stort og spennende materiale av blekkspruter lagt på frys – nå var tiden inne for å tine dem opp og identifisere dem. Vi gikk systematisk til verks, med fokus på ulike grupper hver dag – og begynte dagen med forelesning og diskusjon ledet av Louise hvor vi fikk en oppdatering på god identifikasjonslitteratur, kunnskap og kjent utbredelse for dagens gruppe(r).  Ansatte ved Universitetsmuseet i Bergen sørget for at dyrene etter tining og identifisering ble fotografert, vevsprøvetatt, katalogført og fiksert slik at de blir en del av den vitenskapelige samlingen vår. Alle artene ble sendt til DNA-strekkoding gjennom NorBOL. Resultatene herifra er dels forvirrende og dels veldig spennende, vi jobber med å analysere disse nå. 

Bilder av folk i arbeid under workshopen. Vi befinner oss i en lab, med hvite benker og en grønn tavle bak - de fleste sitter og arbeider i mikroskop, noen skriver på tavlen og en holder foredrag

Workshop underveis – foredrag og diskusjoner, nitidige studier i lupe, og mange bestemmelsesnøkler og bøker i omløp. Foto: K. Kongshavn

Vi benyttet også anledningen når vi hadde så mange taksonomer til stede til å få verifisert eller rette opp identifiseringen til tidligere strekkodede prøver (DNA-vouchere) i fra museumssamlingen – det var veldig nyttig!  

Siste dag oppsummerte vi hva vi hadde funnet, og gikk igjennom listen med arter som forekommer i Norge og foreslo norske navn til «potensielt kommersielle arter, arter som er storvokste og arter som folk gjerne kommer i kontakt med i forbindelse med f.eks. fritidsfiske og dykking. Arter som er små, nokså sjeldne eller forekommer i dypere vann får kun norsk navn på familienivå» (sakset fra rapporten til Artsdatabanken). Disse forslagene ble så oversendt Artsdatabanken for å kunne inkluderes i Artsnavnebasen.

Alle de nye navnene er listet opp i nyhetssaken til HI som du finner her på HI sine nettsider: Endelig: Blekksprutarter har fått norske navn

Sjekk gjerne faktasidene til Havforskningen om blekkspruter, når du først er i gang – de finner du her: Blekksprut.

-Katrine

Prosjektet NorDigBryo – digitalisering av norske mosdyr

Det var en gang, for ikke så veldig lenge siden…

Neida, vi trenger ikke gå helt østenfor sol og vestenfor måne for å finne starten på vårt nye prosjekt støttet av Artsdatabanken (link), men om vi går tilbake til Hardbunnsfauna-prosjektet (2019-2022), så var det der ideen kom i fra. Hardbunnsfauna studerte de marine evertebratene som lever på hard bunn i fra fjæresteinene og ned til ca 40 meters dyp. Blant dyrene vi fokuserte spesielt mye på var mosdyr, rekke Bryozoa. Vi registrerte over 100 arter mosdyr, og fant veldig mye spennende – så mye at vi hadde lyst til å fortsette!

Bryo-hva? Mosdyr er en dyrerekke med små, kolonidannende evertebrater. Globalt finnes det ca. 6000 arter, i Norge rett under 300 arter. De lever i nesten alle akvatiske habitater i verden, men hovedsakelig marint. Mange av mosdyrene vokser på harde overflater som steiner og skjell, men også på menneskeskapte objekter som brygger og båter. Selv om de forekommer der mange ser dem, så er mosdyrene er en lite kjent dyregruppe, selv blant biologer. Mosdyrene har en viktig rolle i marine økosystem fra fjæra til dyphavet, på tross av sin litt anonyme tilværelse. De kan være habitatbyggere hvor koloniene danner tredimensjonale strukturer andre arter kan leve i, de filtrerer næring i fra vannmassene, og de er mat for andre dyr.

A underwater macro image of a kelp fron overgrown with a flat mat of bryozoa, and a white-and-yellow nudibranch that is grazing on it

På dette undervannsbildet fra Saltstraumen i 2019 ser vi to nakensnegler (Polycera cf. quadrilineata) koser seg med å gresse på en eng av Membranipora membranacea. Foto: Bernard Picton (CC-BY-SA)

Siden mosdyr koloniserer overflater i sjøen, kan de utgjøre en utfordring for marin infrastruktur som akvakultur og havvind. En håndfull invaderende mosdyrarter har blitt identifisert i norske farvann, men det er overraskende få sammenlignet med andre marine evertebrater som har liknende bentisk økologi. Sannsynligvis skyldes dette mangelfull kartlegging og ikke færre invaderende mosdyrarter. Noen arter anses som dørstokkarter for Norge, dvs arter man forventer (men ikke ønsker) at kan dukke opp her i nær fremtid.

Hardbunnsfauna var et samarbeidsprosjekt mellom Universitetsmuseet i Bergen (UMB) og NTNU Vitenskapsmuseet (NTNU-VM).

Et nytt prosjekt begynner å ta til – f.v. Jon, Lee Hsiang og Endre ser på data og diskuterer muligheter for videre arbeid under workshop på Espegrend.

Vi hadde også med oss «Team Bryozoa»:
Lee Hsiang Liow med team i fra Naturhistorisk museum Oslo (NHM), og internasjonale eksperter på mosdyr i fra Polen og Skottland. Etter en trivelig (og produktiv!) workshop på Espegrend utenfor Bergen i 2022 bestemte vi oss for å skrive en søknad på et prosjekt med fokus på mosdyr. Vi fikk gjennomslag på det (med Lee Hsiang som PI), og startet opp nå i 2023.

 

NorDigBryo – digitalisering av norske Bryozoa – har som mål å øke kunnskapen om mosdyrarters forekomst og utbredelse i Norge. Prosjektet vil arbeide med å identifisere seg gjennom ubehandlede prøver og oppdatere et utvalg tidligere opparbeidet materiale i museumssamlingene i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi vil også samle inn nye prøver i fra aktuelle marine habitat. Utvalgte arter fra dette arbeidet vil bli DNA-strekkodet og inkludert i det genetiske strekkodebiblioteket over arter som forekommer i Norge (NorBOL). Prosjektet vil lage nøkler og bildebibliotek over arter, og trene flere i å identifisere mosdyrarter.
Vi har allerede fått en student på prosjektet, men tar gjerne flere!

Vi kommer til å arbeide mye med usorterte bulkprøver i samlingene, særlig i fra Mareano-prosjektet finnes det et fantastisk materiale hos Universitetsmuseet i Bergen.
Vi har begynt prosjektet med noen av disse prøvene, og kan allerede nå si at det blir veldig spennende!

SEM bilde av mosdyret Parasmittina_trispinosa

Whee, nytt prosjekt! SEM-bilde av Parasmittina trispinosa. Foto: Mali Hamre Ramsfjell

Vår litt overraskede venn her kan være med på å illustrere hvordan arbeidsflyten er:
Prøver samles inn, fikseres og (grov)sorteres.
Mosdyrene går til ekspertene,
som bruker både lupe og elektronmikroskop for å artsidentifisere dem.
Vår venn her er en Parasmittina trispinosa
samlet inn av “team Bryozoa” under workshopen i 2022.
Den har blitt fotografert med elektronmikroskop, sikkert identifisert,
og tatt vevsprøve av.
Vevsprøven ble sekvensert, og COI-sekvensen lastet opp i det internasjonale
DNA-strekkodebiblioteket BOLD, hvor den også blir en del av referansebiblioteket over arter som finnes i Norge. Mosdyrkolonien blir en del av museumssamlingen.

en koloni av mosdyr, i sort-hvitt fra elektronmikroskop

SEM-bilde av en større del av kolonien av Parasmittina trispinosa. Foto: Mali Hamre Ramsfjell

Denne uken har Mali fra NHM vært på besøk her i Bergen og arbeidet med å plukke ut nye prøver som skal til Oslo for identifisering og SEM-fotografering. Det har vært en produktiv uke, og vi gleder oss til fortsettelsen!

Vi kommer til å dele fra prosjektet i flere kanaler, du finner oss her:

-Katrine

ForBio årsmøte 2023 på Universitetsmuseet i Bergen

the logo of ForBio, black text on white backgroundForBio – Forskerskole i biosystematikk holdt sitt 12. årsmøte på Universitetsmuseet i Bergen 19. – 21. september.
60 deltakere fra Norge, Sverige, Island, Tsjekkia, Polen, Tyskland og Peru presenterte sine forskningsresultater innen ulike felt innen biosystematikk.

Hoveddagen for møtet fant sted i Tårnsalen – et vakkert lokale med historisk sus på toppen av museumsbygningen – og ble åpnet med foredraget til Endre Willassen om havforskningens historie ved UiB.

gruppebilde av deltagerne, tatt i fra oppe på galleriet i Tårnsalen og ned, slik at en der deltagerne sittende i lokalet

Deltagere på ForBio årsmøte 2023 i Tårnsalen på Universitetsmuseet i Bergen. Foto: ForBio

Fire inviterte hovedtalere holdt foredrag om spennende ny forskning på biologisk mangfold, disse var av generell interesse for et bredt publikum. Michael Bok fra Lunds universitet snakket om utviklingen av visuelle systemer i marine annelider. Lovisa Gustafsson fra Stavanger botaniske hage snakket om utviklingen av reproduktiv isolasjon hos arktiske planter. Tomas Roslin fra Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) presenterte metoder for å bergene og forstå det enorme mangfoldet av insekter ved hjelp av DNA-strekkoding, og Agnes Weiner fra NORCE holdt et foredrag om bruk av historisk (ancient) DNA i sedimenter for å bedre forstå tidligere marint biologisk mangfold.

Studenter på master-  og phd-nivå, postdoktorer og vitenskapelig ansatte fylte resten av programmet med flotte presentasjoner av sin forskning.

Kollasj med små bilder av noen de som presenterer, og et hovedbilde av statuen av Christie som står utenfor museet. Christie ser utover en regnfull Bergen by med en stor regnbue over Fløien

Christie (statuen) holder stand utenfor museet i typisk Bergensvær, mens det innendørs presenteres i Tårnsalen av fra toppen t.v. Endre Willassen, Vincent McDaniel, Miguel Meca, og Martha Everett – alle tilknyttet evertebratsamlingen ved Universitetsmuseet i Bergen.

ForBio (link til hjemmeside her) er et samarbeid mellom de fire universitetsmuseene i Norge: Naturhistorisk museum, UiO; Universitetsmuseet i Berge, UiB; NTNU Vitenskapsmuseet; og Norges arktiske universitetsmuseum, UiT og støttes av Artsdatabanken. ForBio har som mål å fremme biosystematikkutdanning for studenter og postdoktorer som arbeider innen botanikk og zoologi. Årsmøtene er en flott arena for studentene for å møte sine «jevnaldrende» og mer viderekomne forskere, presentere sine resultater, utveksle ideer og utvide nettverket sitt. Forskerskolen arrangerer også kurs og andre arrangementer, sjekk ut nettsiden deres [link] for kommende (og tidligere) happenings!

Nataliya Budaeva
ForBio koordinator ved UiB

Forskningstorget 2023

Forskningsdagene er underveis i Bergen, og 22. og 23. september var det Forskningstorg (link) i to store telt på Torgallmenningen.

Fredag 22. var det Bergens 6. og 7.-klassinger som fikk boltre seg på 16 stasjoner for “å oppleve, prøve, eksperimentere, se og høre på det som skjer i forsknings- og utdanningsmiljøet i byen“. Lørdag var det åpent for alle. Begge dagene var det stor pågang; 1300 påmeldte skolelever fredagen, og omtrent like fullt i teltene på lørdag.

Avdeling for naturhistorie sto på stand sammen med museumspedagogene, og til sammen hadde vi seks opplegg som besøkende kunne få prøve seg på:

1) DNA-detektiv med Katrine/NorBOL-prosjektet (Norwegian Barcode of Life, hjemmeside her: [link]). Her skal man fange et egg i “havet”, og bruke DNA (et perlekjede) inni egget til å kode seg frem til hvilken art som har lagt egget.  Løst  oppgave gav fargeleggingsark med arten på – de fleste tok med seg kunsten hjem (kjekt!), men noen donerte til galleriet vårt på veggen (også hyggelig – mange av oss har pyntet kontorene sine ekstra fint i dag!).

Dette var en oppdatert versjon (flere dyr!) av det vi hadde med oss i fjor (link her til blogg fra den gang), og en del av årets 7. klassinger både husket aktiviteten og var ivrige etter å prøve seg på nytt!

Fargelagte tegninger av ulike dyr som vi jobber med

2) Hodeskaller fra ulike dyr med Veronica fra de osteologiske samlingene som skulle matches til bilder av dyrene.
Hodeskaller av ulike dyr (rådyr, nise, svane m.fl.) på et bord

3) Arkeologisk speed-dating (pedagogene) hvor man kunne grave etter forhistoriske artefakter og jobbe med dem slik arkeologene gjør.
Gravebokser for aspirernde arekeologer; to bokser på et bord med plexiglass på disene sp en kan se ulike sedimentlag nedover. Oppi boksen er grus en kan grave i for å finne artefakter

4) Bipolare dyr (dvs dyr som finnes på begge polene) med Joan & Luis/prosjektet Pole2Pole (Origin and consenquences of bipolarity in hydrozoa, link her), hvor oppgaven var å finne ut om dyret en spant seg frem til på lykkehjulet finnes på nord- sør- eller begge polene.
Et verdenskart med borrelås på polene, og laminerte bilder av dyre som også har borrelås på baksiden

5) Manetdoktor Luis/prosjektet PARAZOO (klikk HER for PARAZOO sin hjemmeside).  Hvilke plager lider maneten av? (Ganske mange!) Tre veldig sjarmerende hjemmelagde manetlopper som var en del av aktiviteten "manetdoktor" hvor en skal finne ut hvilken plage en manet har

6 ) Gjett en mark! med Nataliya/prosjektet ManDArin Leddormer i Arktis (klikk HER for ManDArin sin hjemmeside) hvor en  skulle  finne ut hvilket bilde som hørte til hvilket (norsk) navn  – fra gullmus til spagettimark! plakat med tittelen "Gjett en mark!" og bilde av 10 ulike flerbørstemark

Standen vår var godt besøkt – vi har ikke eksakte tall, men det var i alle fall over 350 dyr egg som ble strekkodet, og mange tok for seg et utvalg av stasjonene våre. Vi hadde fantastisk flinke folk med oss på stand, tusen takk til kunnskapsverter, master- og phd-studenter, og andre (Marianne!) som bidro ♥

Forskningsdagene i Bergen varer til 1. oktober; sjekk programmet og se om det ikke er noe du har lyst å få med deg? Link her

 – ført i pennen av Katrine

Nye kartleggingsprosjekter støttet av Artsdatabanken!

Universitetsmuseet fikk flere marine prosjekter i fjorårets utlysning av kartleggingsprosjekter støttet av Artsprosjektet: to av dem vil bli ledet i fra Bergen, av henholdsvis Nataliya Budaeva og Joan J. Soto-Ángel.

Nataliya & co skal studere leddormer i Arktis gjennom prosjektet “Marine Annelid Diversity in Arctic Norway – ManDAriN“. ManDAriN har som hovedmål å beskrive og dokumentere marine flerbørstemarker (Polychaeta), stjerneormer (Sipuncula), og skjeormer (Echiura) fra arktiske farvann rundt Svalbard, Jan Mayen, Bjørnøya, og kysten langs Troms og Finnmark. Link til prosjektbeskrivelsen av ManDAriN hos Artsdatabanken

To bilder av den samme børstemarken; ett hvor den er inne i tuben som er bygget av små, gjennomsiktige skjell, og ett der den er ute av denne. Marken har lange antenner og er rød- og hvitstripet

Børstemarken Nothria conchylega – med og uten rør. Foto: Katrine Kongshavn (CC-BY-SA)

 

Joan & co skal arbeide med Norske Arktiske Hydrozoer i prosjektet NOAH, og har som hovedmål å produsere en fullstendig og oppdatert oversikt over norske arktiske hydrozoa.
Link til prosjektbeskrivelsen av NOAH hos Artsdatabanken

Nærbilde av en hydrozoa, den ligner litt på en blomst med bred stilk og en stor tentakkelkrone på toppen.

Photo: Joan J. Soto-Ángel, CC 4.0-BY-SA

Det tredje vi er tungt involvert i ledes i fra NHM Oslo, i samarbeid med Universitetsmuseet i Bergen og NTNU Vitenskapsmuseet. Her er det mosdyr (Bryozoa) som er i fokus; Prosjektet Digitalisering av norske bryozoa (NorDigBryo) skal fremskaffe ny informasjon om hvilke mosdyr som forekommer i Norge gjennom å undersøke ubestemt materiale og oppdatere opparbeidet materiale fra museumssamlinger, samt samle inn nye prøver fra marine habitater.
Link til prosjektbeskrivelse av NorDigBryo hos Artsdatabanken

Collage av mange bilder av ulike arter mosdyr; de kan vokse som et belegg på noe, eller vokse oppover og ligne på koraller.

Ulike mosdyrarter som ble samlet inn i Hardbunnsfauna-prosjektet

I tillegg så har vi et prosjekt som utsatte oppstarten og derfor også begynner for fullt i år; Manuel Malaquias & co fortsetter sneglestudiene og skal nå ta for seg bløtdyrsgruppen lavere Heterobranchia. Link til heterobranchprosjektet hos Artsdatabanken

Bilde av en liten snegl med avlangt sneglehus som snor seg i spiral, på sort bakgrunn

Foto: Katrine Kongshavn, CC-BY-SA

Vi gleder oss til å ta fatt, og takker Artsdatabanken for tilliten!

Om Artsprosjektet