Featured post

Velkommen!

Evertebratsamlingen er en av Universitetsmuseets store samlinger av vitenskapelig zoologisk materiale. Evertebrater, eller invertebrater, er en betegnelse for dyr uten ryggrad. Ved vårt museum, som ved mange andre vitenskapelige samlinger, er evertebratene den delen av dyreriket som gjenstår når virveldyrene (vertebrater), insekter, edderkoppdyr og tusenbein (entomologi) er tatt ut. Evertebratene omfatter derfor en svært variert gruppering av veldig ulike dyregrupper, både frittlevende, fastsittende og parasitter, som kan ha spektakulære levevis i mange typer miljø. Mange av artene i disse dyregruppene vet vi fremdeles svært lite om fordi de er vanskelige å studere og å identifisere. Vitenskapelige samlinger er fundamentale kilder til kunnskapen om vårt zoologiske mangfold. På disse sidene ønsker vi å informere litt om samlingenes innhold og om tidligere og nåværende virksomhet.

Vår offisielle nettside finner du her

For the English version of the blog, go here

Bilder og annet materiell på bloggen er © Evertebratavdelingen dersom ikke annet er oppgitt. Om noen ønsker å benytte materiale herifra bes de ta kontakt.

Felles feltarbeid

To prosjekter på tur: Hardbunnsfauna, som jobber med evertebrater på grunn marin hardbunn, og HypCop, som jobber med hoppekreps som lever i tilknyting til havbunnen. 

Tøff dag på kontoret, dette!

Hardbunnsfauna-prosjektet går nå (dessverre!) mot slutten av prosjektperioden, og det arbeides derfor mest på lab og med forberedelse av data som skal rapporteres. Men vi har noen fortærende hull i datasettene, og har hatt lyst til å lyst til å ta noen «strandhugg» i nærheten av Bergen for å se om vi kunne finne dyrene vi mangler. HypCop-prosjektet har fortsatt end del tid igjen, men de har også noen spennende funn som de gjerne skulle hatt flere dyr av – så de var i samme båt.

Like over pinse klaffet det endelig med timeplaner, vær og bil, så vi pakket oss avgårde.

Ferden gikk til Sotra, hvor vi fant oss en eksponert lokalitet med mye kalkalger og noen fine tidevannspytter, og vi dro også innom marinaen på Glesvær. Til sist var vi på Hjellestad marina for å lete etter noen spesifikke hoppekreps.

uuuut mot havet på Sotra

Marinainnsamling garanterer at 100% av forbipasserende spør “Finne du nåkke, hehehe?”, og at det ser ut som om vi driver med planking – det er forskning på gang, altså!

Vi fikk fotodokumentert farger på levende dyr rett etter feltarbeidet, nå gjenstår det å få navn på de vi ikke er sikre på og få dem inn i datasett og museumssamling.

Foto-shoot, her med en tangloppe under linsen

Hoppekrepsen Peltidium purpureum

En skokk med hoppekrepsen Thalestris longimana

Det var en fin tur, og vi fikk fylt noen datasett-hull!

Begge prosjektene er aktive på Instagram og Twitter, under henholdsvis @Hardbunnsfauna og @PlanetCopepod; følg oss gjerne!

-Jon, Cessa & Katrine

Video fra OPPLEV

Vi hadde en nydelig dag i sola på OPPLEV på Marineholmen den 23. april!

Avdeling for naturhistorie stilte opp med mange spennende aktiviteter i et digert telt nær Bystranden.

Her hadde vi blant annet*:

🤿 akvarier med lokale marine evertebrater med fokus på fauna fra grunn marin hardbunn,
🦈 en stor utstilling av hai og skater på is, og stands med fokus på henholdsvis haitenner 🦈🦷, hoppekreps 🦐, leddsnegl 🦠, nesledyr 🎐, insekter 🦗, mangefotinger 🐛 og midd 🕷, bein og tenner fra vertebrater 🦴🦷, og det genetiske strekoddebiblioteket 🧬 som museet er med på å bygge.

Tusen takk til alle som tok turen, vi håper dere koste dere og at dere kanskje lærte noe nytt! 

 

*med LITT upresis emojibruk, for det mangler opptil flere fylum i det alfabetet…!

DNA-detektiv

På lørdag ble det arrangert 75-årsfeiring for UiB med en heidundrende kunnskapsfestival på Marineholmen i Bergen; https://www.opplevmarineholmen.no/ 

Avdeling for naturhistorie stilte opp med mange spennende aktiviteter i et digert telt nær Bystranden (se video av hva vi gjorde her).

Et av dagens tema var det genetiske strekoddebiblioteket over arter som finnes i Norge, som museet er med på å bygge.

Genetisk strekkoding på gang – her har de kommet seg til DNA-biblioteket

Jeg hadde nemlig lyst til å gjøre noe i tilknytning  til NorBOL (Norwegian Barcode of Life), og lette rundt på nett etter inspirasjon for hvordan man kan formidle genetisk strekkoding til unger på en god og morsom måte .

Da fant jeg et opplegg som heter “DNA Detectives“. Dette fokuserte på fiskegg i fra varmere farvann, så jeg laget en variant med arter vi finner i Norge – og naturligvis mest evertebrater!

Totalt hadde jeg 15 ulike arter i biblioteket (som var en A0-poster hengt i barnevennlig høyde), og 36 egg med “DNA”. 

Oppgaven var å finne ut hvilken art som hadde lagt egget, gjennom å strekkode det. 

 

Prinsippet er enkelt:

1) Fang et egg 🥚

2)Åpne og ta ut DNA 🧬

3)Løs koden 🔎📖

4)Sjekk koden mot DNA-biblioteket❔📚

Hvilken art fant du? Bytt inn egg og DNA med fargeleggingsark av arten din!

 

 

Dermed måtte det litt kunst og håndtverk til i forkant – det ble mange perlekjeder!

Så satte vi opp standen (takk til Liza (snart 8) for bassenget!) vår, i det store teltet sammen med de andre i fra avdeling for naturhistorie.

Og så var det bare å krysse fingrene for at dette ville fenge…!
Ut i fra at jeg hadde kø før vi begynte klokka 11 så det lovende ut, og ganske riktig:

Det var så utrolig mange flinke, kjekke unger innom – det var kjempegøy!

Og de fikk det til som bare det!

Så vidt jeg fikk med meg så endte alle opp med å finne sin art, og både egg og perler kom tilbake til meg (selv om en del nok gjerne ville hatt “armbåndet” med seg).

Ferdig strekkodet egg ble byttet inn mot fargeleggingsark av arten som de hadde funnet egget til, og tatovering fra NorBOL!

Noen egg hadde ekstra perlestreng som utløste premie til de som fant dem – vi hadde buff fra NorBOL og nett fra Artsdatabanken å by på

Det ble til slutt over 250 strek-kodede egg i løpet av dagen!

Takk til alle som ville prøve seg som DNA-detektiver, det var kjekt å treffe dere!

-Katrine


Basert på «DNA Detectives» av Makenzie Kerr og Mya Breitbart, DOI: https://doi.org/10.1128/jmbe.v22i1.2191   

 

Festival på Marineholmen

Lørdag 23. april blir det vitenskapsfestival på Marineholmen, og Universitetsmuseet er naturligvis med!

Universitetsmuseet i Bergen stiller med folk fra hagene (🌳🌾⚘), eksperter på bein (klarer du å bygge et 🐑 -skjelett?), midd, insekter (🐛🪳🐞🪲🐜), sopp (🍄), hai (🦈), en hel flokk av oss som jobber med marine evertebrater (🐌🐚🐙🪱🦀🦞🦐🦑🎐), og et opplegg på plast i havet.
Vi kommer også til å ha aktiviteter om #DNAbarcoding 🧬

Vi fra Avdeling for naturhistorie skal stå ca her i fra 11.00-18.00, sammen med Akvariet i Bergen og Havforskningsinstituttet:

Det blir fire foredrag fra museet som gjentas tre ganger i løpet av dagen:

For oss på natur så kommer forskere på alt i fra maneter til hai – vi skal ha mange aktiviteter (med kule premier!) og gleder oss veldig til å vise frem en del av det vi jobber med!

Andre marine tema blir bl.a. utforsking av dyphavet, disseksjoner av fisk (med @akvariet)
og større havdyr (med @eplesko), fokus på fremmede marine arter (@havforskningen), mat fra havet, og mye mer!

Plott det inn i kalenderen, og sjekk ut https://www.opplevmarineholmen.no/ for mer info!

Hvem er egentlig Avdeling for naturhistorie? Du kan gjerne besøke nettsiden vår for å finne ut mer – her er en ensides oppsummering av en veldig vidtfavnende institutt! 

Vi ses på lørdag – i strålende sol!

-Katrine & resten av gjengen

 

Leddsnegl med øyne i nakken

Leddsnegl lever et langsomt liv. Krypende med foten sin beveger de seg sakte over stein og annen hard bunn i havet, mens de skraper løs mat med raspetungen sin. Om de føler seg truet, er det ikke nødvendig å skynde seg å rømme unna. De må bare holde seg godt fast til underlaget med den muskuløse foten, for på oversiden er de beskyttet av en rustning av åtte skallplater.

Visste du at hvis du kikker på en leddsnegl der den sitter på steinen sin, så kan den også se deg? Hodet til leddsneglene har ikke øyne, men til gjengjeld kan de se gjennom skallplatene de har på ryggen. Snakk om å ha øyne i nakken!

Callochiton septemvalvis, flekkledsnegl, er en norsk art som har øyeflekker i skallplatene.

En leddsnegl kan ha opp til 1000 ørsmå øyne i skallet sitt. Fordi skallplatene dekker det meste av overflaten som vender ut mot verden omkring, er det nyttig å ha sanseorganer her. Øynene er små groper dekket med lysesensitive celler som kan skille mellom lys og skygge. Fra gropene, som ligger i det øverste laget i skallplatene, sendes signaler via nerveceller som går i kanaler som går ned gjennom hele skallet. Dette er en type nervestruktur vi ikke finner hos noen annen dyregruppe.

Øyeflekkene kan sees som små mørke prikker ut mot kanten av skallplatene.

Mange arter av leddsnegl lever på grunt vann, noen helt oppe i fjæresonen. Evnen til å se hjelper dem å oppdage farer, som skyggen av en predator, som en fugl eller fisk, slik at de kan feste seg godt til underlaget med den muskuløse foten for å unngå å bli spist. Det hjelper dem også med å finne veien inn i skyggen på undersiden av en stein hvor de er beskyttet, både mot predatorer og uttørking fra sol og luft.

Hos noen arter har de lyssensitive gropene utviklet seg til mer avanserte strukturer, og er blitt til avanserte øyne med linser. Linsene er laget av aragonitt, en type kalsiumkarbonat-krystaller, det samme materialet skallplatene er laget av. De gjennomsiktige linsene fokuserer lyset ned på de lyssensitive cellene under. Derfra sendes signaler som tolkes av nervesystemet. Forskere har funnet ut at disse øynene til og med har evnen til å danne bilder. Ledsnegl som har øyne med linser kan for eksempel se en predator som nærmer seg.

At linsene er laget av mineralet aragonitt i stedet for protein, slik de er i øynene hos andre dyr, gjør at de blir mer motstandsdyktige mot slitasje fra omgivelsene i miljøet de lever i. Byggematerialet i linsene gir også en annen fordel. Aragonitt har to brytningsindekser: lyset som går gjennom linsen blir fokusert på to ulike måter. Linsene har derfor to fokusplan, og danner ett bilde som faller på øyet i luft, og ett i vann. Det gjør at øynene kan se både over og under vann, noe som er nyttig når man lever i fjæresonen.

Litteratur/ videre lesning:

Speiser, D.I., Eernisse, D. J. and Johnsen, S. 2011. A chiton uses aragonite lenses to form images. Current Biology 21, 665-270.

Sigwart, J., and Sumner-Rooney, L. 2015. Mollusca: Caudofoveata, Monoplacophora, Polyplacophora, Scaphopoda and Solenogastres. Structure and evolution of invertebrate nervous systems, 172-189.

-Nina