Category Archives: NorBOL

Forskningstorget 2023

Forskningsdagene er underveis i Bergen, og 22. og 23. september var det Forskningstorg (link) i to store telt på Torgallmenningen.

Fredag 22. var det Bergens 6. og 7.-klassinger som fikk boltre seg på 16 stasjoner for “å oppleve, prøve, eksperimentere, se og høre på det som skjer i forsknings- og utdanningsmiljøet i byen“. Lørdag var det åpent for alle. Begge dagene var det stor pågang; 1300 påmeldte skolelever fredagen, og omtrent like fullt i teltene på lørdag.

Avdeling for naturhistorie sto på stand sammen med museumspedagogene, og til sammen hadde vi seks opplegg som besøkende kunne få prøve seg på:

1) DNA-detektiv med Katrine/NorBOL-prosjektet (Norwegian Barcode of Life, hjemmeside her: [link]). Her skal man fange et egg i “havet”, og bruke DNA (et perlekjede) inni egget til å kode seg frem til hvilken art som har lagt egget.  Løst  oppgave gav fargeleggingsark med arten på – de fleste tok med seg kunsten hjem (kjekt!), men noen donerte til galleriet vårt på veggen (også hyggelig – mange av oss har pyntet kontorene sine ekstra fint i dag!).

Dette var en oppdatert versjon (flere dyr!) av det vi hadde med oss i fjor (link her til blogg fra den gang), og en del av årets 7. klassinger både husket aktiviteten og var ivrige etter å prøve seg på nytt!

Fargelagte tegninger av ulike dyr som vi jobber med

2) Hodeskaller fra ulike dyr med Veronica fra de osteologiske samlingene som skulle matches til bilder av dyrene.
Hodeskaller av ulike dyr (rådyr, nise, svane m.fl.) på et bord

3) Arkeologisk speed-dating (pedagogene) hvor man kunne grave etter forhistoriske artefakter og jobbe med dem slik arkeologene gjør.
Gravebokser for aspirernde arekeologer; to bokser på et bord med plexiglass på disene sp en kan se ulike sedimentlag nedover. Oppi boksen er grus en kan grave i for å finne artefakter

4) Bipolare dyr (dvs dyr som finnes på begge polene) med Joan & Luis/prosjektet Pole2Pole (Origin and consenquences of bipolarity in hydrozoa, link her), hvor oppgaven var å finne ut om dyret en spant seg frem til på lykkehjulet finnes på nord- sør- eller begge polene.
Et verdenskart med borrelås på polene, og laminerte bilder av dyre som også har borrelås på baksiden

5) Manetdoktor Luis/prosjektet PARAZOO (klikk HER for PARAZOO sin hjemmeside).  Hvilke plager lider maneten av? (Ganske mange!) Tre veldig sjarmerende hjemmelagde manetlopper som var en del av aktiviteten "manetdoktor" hvor en skal finne ut hvilken plage en manet har

6 ) Gjett en mark! med Nataliya/prosjektet ManDArin Leddormer i Arktis (klikk HER for ManDArin sin hjemmeside) hvor en  skulle  finne ut hvilket bilde som hørte til hvilket (norsk) navn  – fra gullmus til spagettimark! plakat med tittelen "Gjett en mark!" og bilde av 10 ulike flerbørstemark

Standen vår var godt besøkt – vi har ikke eksakte tall, men det var i alle fall over 350 dyr egg som ble strekkodet, og mange tok for seg et utvalg av stasjonene våre. Vi hadde fantastisk flinke folk med oss på stand, tusen takk til kunnskapsverter, master- og phd-studenter, og andre (Marianne!) som bidro ♥

Forskningsdagene i Bergen varer til 1. oktober; sjekk programmet og se om det ikke er noe du har lyst å få med deg? Link her

 – ført i pennen av Katrine

Stenothoe valida – en ny art for Norge

Vi slår til med en #TangloppeTorsdag og nok en ny art for Norge!

Denne gangen amfipoden Stenothoe valida, som vi gjennom Hardbunnsfauna-projektet har registrert for første gang i Norge.  

Et levende individ av Stenothoe valida, her ser man fargetegningene. Foto: Jon Kongsrud

Stenothoe valida (fiksert, så fargene har bleknet noe) i fra Glesvær. Foto: Katrine Kongshavn

Vi har funnet arten tre steder; i Haugesund i Rogaland, og i Vestland på Hjellestad marina og på Glesvær.

De tre registrerte forekomstene så langt; Glesvær, Hjellestad og Haugesund. Kartgrunnlag fra Norgeskart.no

Glesvær, som ligger i Øygarden, er en av vår «faste lokaliteter» – her finner vi mange spennende habitater innenfor et begrenset geografisk område. Glesvær er en historisk viktig lokalitet fordi Michael Sars gjorde mange innsamlinger her – han har også beskrevet flere arter derfra i Beskrivelser og iagttagelser over nogle mærkelige eller nye i havet ved den bergenske kyst levende dyr af polypernes, acalephernes, radiaternes, annelidernes, og molluskernes classer, med en kort oversigt over de hidtil af forfatteren sammesteds fundne arter og deres forekommen (1835). Den er tilgjengelig  her.  

(At det er relativt kort vei å kjøre og at den lokale kafeen har veldig gode bakervarer er en hyggelig bonus!) 

Glesvær; Michael Sars, innsamling, og litt motivasjon på veien tilbake til labben for sortering av prøvene! Fotos: Wikimedia Commons, Cessa Rauch, Katrine Kongshavn

Spennende krepsdyrprøver i fra Sotra. Prøvene grovsorteres før de går videre til eksperter på de ulike dyregruppene. Foto: Katrine Kongshavn

Fotodokumentering av prøver – ideelt sett mens dyrene er i live slik at vi får fotografert hvilke farger de har. Foto: Katrine Kongshavn

Stenothoe valida ble opprinnelig beskrevet fra Brasil (Rio de Janeiro) av James Dana i 1852. Siden har den spredd seg over store deler av verden, og regnes derfor som en kosmopolitisk art som er invaderende blant annet i Nord-Europa.  

Når den nå er funnet i Norge kan vi si at den har invadert oss litt forsiktig, for vi har så langt kun funnet den tre steder, hver gang i båthavner tilknyttet alger og fastsittende dyr på flytebrygger. At en art er ny for Norge vil si at den ikke er (sikkert) registrert her før – ikke nødvendigvis at den nettopp har kommet, eller at den finnes bare akkurat der vi registrerer den. Individene som er samlet inn er nå inkludert i Universitetsmuseets vitenskapelige samlinger (såkalt “belegg”) og er tilgjengelig for fremtidig forskning. Vi har også gjort DNA-strekkoding, og arten er nå å finne i det genetiske strekkodebiblioteket for Norge, NorBOL. Våre strekkoder er de første som er publisert av denne arten i hele verden! 

Stenothoe valida var svært vanlig i de innsamlede prøvene fra de tre lokalitetene, og det er sannsynlig at arten er vidt utbredt i båthavner på Vestlandet.   

-Anne Helene S. Tandberg, Jon A. Kongsrud, Katrine Kongshavn 


Følg gjerne @hardbunnsfauna på Instagram og Twitter!

Jassa herdmani – en ny art for Norge

Frasen «Jaja, du é ute å jazza deg?» er på mange måter essensen av Haugesund i august, med sol, Sildajazz og tjukt i folk på kaien. Nå har byen fått en ny «Jassa», etter at forskere i fra Universitetsmuseet i Bergen var på feltarbeid i fjor høst.

«Jassa» er en slekt med tanglopper (amfipoder), og i Smedasundet fant vi tre arter i slekta. To av dem er ganske vanlige å finne, Jassa marmorata og Jassa falcata.
Den tredje arten, Jassa herdmani, er ny for Norge.

Ny art for Norge! Foto: Katrine Kongshavn

At en art er ny for Norge vil si at den ikke er (sikkert) registrert her før – ikke nødvendigvis at den nettopp har kommet, eller at den finnes bare akkurat der vi registrerer den. Men nå har vi den inkludert i museumssamling (såkalt “belegg”), tilgjengelig også for fremtiden.

I oktober 2021 dro tre av oss fra Avdeling for naturhistorie ved Universitetsmuseet i Bergen ned til Haugesund: Luis for NorHydro-prosjektet , og Katrine og Jon på Hardbunnsfauna-prosjektet.
I Hardbunnsfauna har vi studert hvilke hvirvelløse dyr (evertebrater) som finnes på grunn hardbunn langs kysten av Norge og Svalbard.   Vi var blitt invitert til å studere prøvene samlet inn av Slettaa dykkerkubb sitt kurs i marinbiologi.

Det tar ganske lang tid å jobbe seg igjennom slike prøver, det er mange små dyr (og mange enda mindre detaljer dyrene) som må studeres i lupe og mikroskop for å kunne artsbestemme dem sikkert.

For arter som ikke allerede finnes der, prøver vi også å fremskaffe DNA-strekkoder til det norske genetiske strekkode-biblioteket gjennom NorBOL. Vi har gjort det for Jassa herdmani, Jassa falcata og Jassa marmorata – de er nå dokumentert både med fysiske prøver som er en del av museumssamlingen, genetiske strekkoder, og bilder.

Mens vi var der samlet vi også inn noen prøver i fra flytebryggen utenfor klubbhuset.

Innsamling på flytebrygga – kortreist prøve inn på lab i klubbhuset!

De tre artene av Jassa ble funnet i den samme prøven fra flytebryggen; for å skille i mellom disse må man studere morfologiske detaljer i mikroskop. Hanner og hunner ser ulike ut (seksuell dimorfisme), og de ulike levestadiene har sine egne karaktertrekk.
Her er tre voksne hanner: Ved første øyekast ser de ganske like ut!

De tre artene av Jassa som satt på flytebryggen utenfor klubbhuset til Slettaa. Foto: Katrine Kongshavn

Jassa herdmani er velkjent i fra lengre sør i Europa, og har antakelig kommet hit for egen maskin. I motsetning til mye omtalte nylig registrerte arter som sekkdyret havnespy (Didemnum vexillum) og stillehavsøsters (Crassostrea gigas) utgjør den neppe noen særlig trussel mot artsmangfoldet der den dukker opp.

Samarbeid med dykkerklubber gir oss veldig mye gode data. Hardbunnsfauna-prosjektet har registrert over 70 arter etter disse tre dagene i Haugesund; mer om det kommer!

Tusen takk til Anne Mari og resten av Slettaa Dykkerklubb for at vi fikk komme og ble så godt tatt i mot!

-Katrine Kongshavn & Jon Kongsrud

Følg gjerne @hardbunnsfauna på Instagram og Twitter!

Forskningsdagene 2022

23. og 24. september var det Forskningstorg på Festplassen i Bergen;
skoledag for 6. og 7. klassingene på fredagen, og åpent for alle på lørdagen.

Katrine deltok for avdeling for naturhistorie med “DNA-detektiv”-aktiviteten som først ble laget til Opplev på Marineholmen (les mer om det her), og den var igjen en braksuksess!

Universitetsmuseet er klart! Vi hadde tre hovedaktiviteter; en om plast, en om CO2-lagring, og DNA-detektiv om genetisk strekkoding. Her ser du DNA-biblioteket på staffeli, og “havet” fullt med egg (Foto: K. Kongshavn der annet ikke er oppgitt)

Havet, DNA-koden, og biblioteket

DNA-detektiv brukes her i tilknytning til NorBOL (Norwegian Barcode of Life),  og  lærer bort litt om genetisk strekkoding til unger på en (forhåpentligvis!) god og morsom måte. Det er basert på et opplegg som heter “DNA Detectives“ (ref. nederst i posten), som fokuserer på fiskegg i fra varmere farvann. Katrine laget en variant med arter vi finner i Norge – og naturligvis mest evertebrater! Her er bidrag i fra mange av prosjektene vi har gående ved avdelingen.

Totalt har vi 15 ulike arter i biblioteket ( en A0-poster hengt i barnevennlig høyde), og 36 egg med “DNA” (perlekjeder) i fra de ulike artene.

Oppgaven er å finne ut hvilken art som hadde lagt egget, gjennom å strekkode det.

 

Grafikk: Forskningsdagene

Vi har ikke helt tall på hvor mange unger som var innom og fant ut hvilket dyr i havet som hadde lagt egget de fanget, men det var mange hundre!

Så utrolig mange flinke og kjekke unger som var innom – det var intenst å stå på stand, men veldig gøy!

Løste oppgaver i fra dem som ikke ville ha arket med seg. Vi hadde printet 300 kodeark første dagen, og gikk nesten tom – etter at mange jobbet to og to sammen. Til dag 2 hadde vi flere!

Alle som løste oppgaven fikk fargeleggingsark av arten “sin” – de fleste tok dem med seg,  men noen ble donert til kunstgalleriet vi hadde gående på bakveggen – er de ikke flotte?

Tusen takk for innsatsen til både med-arrangører og besøkende!

-Katrine


Basert på «DNA Detectives» av Makenzie Kerr og Mya Breitbart, DOI: https://doi.org/10.1128/jmbe.v22i1.2191   

Video fra OPPLEV

Vi hadde en nydelig dag i sola på OPPLEV på Marineholmen den 23. april!

Avdeling for naturhistorie stilte opp med mange spennende aktiviteter i et digert telt nær Bystranden.

Her hadde vi blant annet*:

🤿 akvarier med lokale marine evertebrater med fokus på fauna fra grunn marin hardbunn,
🦈 en stor utstilling av hai og skater på is, og stands med fokus på henholdsvis haitenner 🦈🦷, hoppekreps 🦐, leddsnegl 🦠, nesledyr 🎐, insekter 🦗, mangefotinger 🐛 og midd 🕷, bein og tenner fra vertebrater 🦴🦷, og det genetiske strekoddebiblioteket 🧬 som museet er med på å bygge.

Tusen takk til alle som tok turen, vi håper dere koste dere og at dere kanskje lærte noe nytt! 

 

*med LITT upresis emojibruk, for det mangler opptil flere fylum i det alfabetet…!