Category Archives: NorBOL

Vellykket workshop på norske blekkspruter 

«Hei på deg, her er jeg, Blekkulf det er meg…»
– men hvem er nå egentlig det?
 

Visste du at vi har mange – faktisk over 25 – arter av blekkspruter (Cephalopoda) i Norge? Noen kjenner man fra fiskedisken, eller som særs kule fotomodeller for de som tar undervannsbilder – men hvor mange arter finnes egentlig i norske farvann, og hvem er hvem? 

Eledoneblekksprut (Eledone cirrhosa) Foto: Erling Svensen/Oceanphoto via Artsdatabanken. CC-BY-SA 4.0 https://artsdatabanken.no/Pages/F30250

I november deltok evertebratsamlingen på en workshop hvor målet var å øke kunnskapen vår om hvilke arter blekksprut som egentlig finnes i norske farvann, og hvordan disse kan identifiseres.  

Den ble arrangert av Havforskingsinstituttet, ledet av Rupert Wienerroither (HI) med deltagere fra HI, Universitetsmuseene i Bergen og Trondheim, samt cephalopod-ekspert Louise Allcock fra University of Galway, Ireland. Workshopen ble støttet gjennom Artsdatabanken sitt nettverkstiltak, og hadde i utgangspunktet tittelen «Hva er akkar og hvor er de?» https://artsdatabanken.no/page/297448 

Fryste blekksprut som ligger til tining i hvite plastbakker på en benk

Materiale samlet inn gjennom mange forskinsgtokt hos HI.

Gjennom flere år og mange forskningstokt har det blitt samlet inn et stort og spennende materiale av blekkspruter lagt på frys – nå var tiden inne for å tine dem opp og identifisere dem. Vi gikk systematisk til verks, med fokus på ulike grupper hver dag – og begynte dagen med forelesning og diskusjon ledet av Louise hvor vi fikk en oppdatering på god identifikasjonslitteratur, kunnskap og kjent utbredelse for dagens gruppe(r).  Ansatte ved Universitetsmuseet i Bergen sørget for at dyrene etter tining og identifisering ble fotografert, vevsprøvetatt, katalogført og fiksert slik at de blir en del av den vitenskapelige samlingen vår. Alle artene ble sendt til DNA-strekkoding gjennom NorBOL. Resultatene herifra er dels forvirrende og dels veldig spennende, vi jobber med å analysere disse nå. 

Bilder av folk i arbeid under workshopen. Vi befinner oss i en lab, med hvite benker og en grønn tavle bak - de fleste sitter og arbeider i mikroskop, noen skriver på tavlen og en holder foredrag

Workshop underveis – foredrag og diskusjoner, nitidige studier i lupe, og mange bestemmelsesnøkler og bøker i omløp. Foto: K. Kongshavn

Vi benyttet også anledningen når vi hadde så mange taksonomer til stede til å få verifisert eller rette opp identifiseringen til tidligere strekkodede prøver (DNA-vouchere) i fra museumssamlingen – det var veldig nyttig!  

Siste dag oppsummerte vi hva vi hadde funnet, og gikk igjennom listen med arter som forekommer i Norge og foreslo norske navn til «potensielt kommersielle arter, arter som er storvokste og arter som folk gjerne kommer i kontakt med i forbindelse med f.eks. fritidsfiske og dykking. Arter som er små, nokså sjeldne eller forekommer i dypere vann får kun norsk navn på familienivå» (sakset fra rapporten til Artsdatabanken). Disse forslagene ble så oversendt Artsdatabanken for å kunne inkluderes i Artsnavnebasen.

Alle de nye navnene er listet opp i nyhetssaken til HI som du finner her på HI sine nettsider: Endelig: Blekksprutarter har fått norske navn

Sjekk gjerne faktasidene til Havforskningen om blekkspruter, når du først er i gang – de finner du her: Blekksprut.

-Katrine

Prosjektet NorDigBryo – digitalisering av norske mosdyr

Det var en gang, for ikke så veldig lenge siden…

Neida, vi trenger ikke gå helt østenfor sol og vestenfor måne for å finne starten på vårt nye prosjekt støttet av Artsdatabanken (link), men om vi går tilbake til Hardbunnsfauna-prosjektet (2019-2022), så var det der ideen kom i fra. Hardbunnsfauna studerte de marine evertebratene som lever på hard bunn i fra fjæresteinene og ned til ca 40 meters dyp. Blant dyrene vi fokuserte spesielt mye på var mosdyr, rekke Bryozoa. Vi registrerte over 100 arter mosdyr, og fant veldig mye spennende – så mye at vi hadde lyst til å fortsette!

Bryo-hva? Mosdyr er en dyrerekke med små, kolonidannende evertebrater. Globalt finnes det ca. 6000 arter, i Norge rett under 300 arter. De lever i nesten alle akvatiske habitater i verden, men hovedsakelig marint. Mange av mosdyrene vokser på harde overflater som steiner og skjell, men også på menneskeskapte objekter som brygger og båter. Selv om de forekommer der mange ser dem, så er mosdyrene er en lite kjent dyregruppe, selv blant biologer. Mosdyrene har en viktig rolle i marine økosystem fra fjæra til dyphavet, på tross av sin litt anonyme tilværelse. De kan være habitatbyggere hvor koloniene danner tredimensjonale strukturer andre arter kan leve i, de filtrerer næring i fra vannmassene, og de er mat for andre dyr.

A underwater macro image of a kelp fron overgrown with a flat mat of bryozoa, and a white-and-yellow nudibranch that is grazing on it

På dette undervannsbildet fra Saltstraumen i 2019 ser vi to nakensnegler (Polycera cf. quadrilineata) koser seg med å gresse på en eng av Membranipora membranacea. Foto: Bernard Picton (CC-BY-SA)

Siden mosdyr koloniserer overflater i sjøen, kan de utgjøre en utfordring for marin infrastruktur som akvakultur og havvind. En håndfull invaderende mosdyrarter har blitt identifisert i norske farvann, men det er overraskende få sammenlignet med andre marine evertebrater som har liknende bentisk økologi. Sannsynligvis skyldes dette mangelfull kartlegging og ikke færre invaderende mosdyrarter. Noen arter anses som dørstokkarter for Norge, dvs arter man forventer (men ikke ønsker) at kan dukke opp her i nær fremtid.

Hardbunnsfauna var et samarbeidsprosjekt mellom Universitetsmuseet i Bergen (UMB) og NTNU Vitenskapsmuseet (NTNU-VM).

Et nytt prosjekt begynner å ta til – f.v. Jon, Lee Hsiang og Endre ser på data og diskuterer muligheter for videre arbeid under workshop på Espegrend.

Vi hadde også med oss «Team Bryozoa»:
Lee Hsiang Liow med team i fra Naturhistorisk museum Oslo (NHM), og internasjonale eksperter på mosdyr i fra Polen og Skottland. Etter en trivelig (og produktiv!) workshop på Espegrend utenfor Bergen i 2022 bestemte vi oss for å skrive en søknad på et prosjekt med fokus på mosdyr. Vi fikk gjennomslag på det (med Lee Hsiang som PI), og startet opp nå i 2023.

 

NorDigBryo – digitalisering av norske Bryozoa – har som mål å øke kunnskapen om mosdyrarters forekomst og utbredelse i Norge. Prosjektet vil arbeide med å identifisere seg gjennom ubehandlede prøver og oppdatere et utvalg tidligere opparbeidet materiale i museumssamlingene i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi vil også samle inn nye prøver i fra aktuelle marine habitat. Utvalgte arter fra dette arbeidet vil bli DNA-strekkodet og inkludert i det genetiske strekkodebiblioteket over arter som forekommer i Norge (NorBOL). Prosjektet vil lage nøkler og bildebibliotek over arter, og trene flere i å identifisere mosdyrarter.
Vi har allerede fått en student på prosjektet, men tar gjerne flere!

Vi kommer til å arbeide mye med usorterte bulkprøver i samlingene, særlig i fra Mareano-prosjektet finnes det et fantastisk materiale hos Universitetsmuseet i Bergen.
Vi har begynt prosjektet med noen av disse prøvene, og kan allerede nå si at det blir veldig spennende!

SEM bilde av mosdyret Parasmittina_trispinosa

Whee, nytt prosjekt! SEM-bilde av Parasmittina trispinosa. Foto: Mali Hamre Ramsfjell

Vår litt overraskede venn her kan være med på å illustrere hvordan arbeidsflyten er:
Prøver samles inn, fikseres og (grov)sorteres.
Mosdyrene går til ekspertene,
som bruker både lupe og elektronmikroskop for å artsidentifisere dem.
Vår venn her er en Parasmittina trispinosa
samlet inn av “team Bryozoa” under workshopen i 2022.
Den har blitt fotografert med elektronmikroskop, sikkert identifisert,
og tatt vevsprøve av.
Vevsprøven ble sekvensert, og COI-sekvensen lastet opp i det internasjonale
DNA-strekkodebiblioteket BOLD, hvor den også blir en del av referansebiblioteket over arter som finnes i Norge. Mosdyrkolonien blir en del av museumssamlingen.

en koloni av mosdyr, i sort-hvitt fra elektronmikroskop

SEM-bilde av en større del av kolonien av Parasmittina trispinosa. Foto: Mali Hamre Ramsfjell

Denne uken har Mali fra NHM vært på besøk her i Bergen og arbeidet med å plukke ut nye prøver som skal til Oslo for identifisering og SEM-fotografering. Det har vært en produktiv uke, og vi gleder oss til fortsettelsen!

Vi kommer til å dele fra prosjektet i flere kanaler, du finner oss her:

-Katrine

Forskningstorget 2023

Forskningsdagene er underveis i Bergen, og 22. og 23. september var det Forskningstorg (link) i to store telt på Torgallmenningen.

Fredag 22. var det Bergens 6. og 7.-klassinger som fikk boltre seg på 16 stasjoner for “å oppleve, prøve, eksperimentere, se og høre på det som skjer i forsknings- og utdanningsmiljøet i byen“. Lørdag var det åpent for alle. Begge dagene var det stor pågang; 1300 påmeldte skolelever fredagen, og omtrent like fullt i teltene på lørdag.

Avdeling for naturhistorie sto på stand sammen med museumspedagogene, og til sammen hadde vi seks opplegg som besøkende kunne få prøve seg på:

1) DNA-detektiv med Katrine/NorBOL-prosjektet (Norwegian Barcode of Life, hjemmeside her: [link]). Her skal man fange et egg i “havet”, og bruke DNA (et perlekjede) inni egget til å kode seg frem til hvilken art som har lagt egget.  Løst  oppgave gav fargeleggingsark med arten på – de fleste tok med seg kunsten hjem (kjekt!), men noen donerte til galleriet vårt på veggen (også hyggelig – mange av oss har pyntet kontorene sine ekstra fint i dag!).

Dette var en oppdatert versjon (flere dyr!) av det vi hadde med oss i fjor (link her til blogg fra den gang), og en del av årets 7. klassinger både husket aktiviteten og var ivrige etter å prøve seg på nytt!

Fargelagte tegninger av ulike dyr som vi jobber med

2) Hodeskaller fra ulike dyr med Veronica fra de osteologiske samlingene som skulle matches til bilder av dyrene.
Hodeskaller av ulike dyr (rådyr, nise, svane m.fl.) på et bord

3) Arkeologisk speed-dating (pedagogene) hvor man kunne grave etter forhistoriske artefakter og jobbe med dem slik arkeologene gjør.
Gravebokser for aspirernde arekeologer; to bokser på et bord med plexiglass på disene sp en kan se ulike sedimentlag nedover. Oppi boksen er grus en kan grave i for å finne artefakter

4) Bipolare dyr (dvs dyr som finnes på begge polene) med Joan & Luis/prosjektet Pole2Pole (Origin and consenquences of bipolarity in hydrozoa, link her), hvor oppgaven var å finne ut om dyret en spant seg frem til på lykkehjulet finnes på nord- sør- eller begge polene.
Et verdenskart med borrelås på polene, og laminerte bilder av dyre som også har borrelås på baksiden

5) Manetdoktor Luis/prosjektet PARAZOO (klikk HER for PARAZOO sin hjemmeside).  Hvilke plager lider maneten av? (Ganske mange!) Tre veldig sjarmerende hjemmelagde manetlopper som var en del av aktiviteten "manetdoktor" hvor en skal finne ut hvilken plage en manet har

6 ) Gjett en mark! med Nataliya/prosjektet ManDArin Leddormer i Arktis (klikk HER for ManDArin sin hjemmeside) hvor en  skulle  finne ut hvilket bilde som hørte til hvilket (norsk) navn  – fra gullmus til spagettimark! plakat med tittelen "Gjett en mark!" og bilde av 10 ulike flerbørstemark

Standen vår var godt besøkt – vi har ikke eksakte tall, men det var i alle fall over 350 dyr egg som ble strekkodet, og mange tok for seg et utvalg av stasjonene våre. Vi hadde fantastisk flinke folk med oss på stand, tusen takk til kunnskapsverter, master- og phd-studenter, og andre (Marianne!) som bidro ♥

Forskningsdagene i Bergen varer til 1. oktober; sjekk programmet og se om det ikke er noe du har lyst å få med deg? Link her

 – ført i pennen av Katrine

Stenothoe valida – en ny art for Norge

Vi slår til med en #TangloppeTorsdag og nok en ny art for Norge!

Denne gangen amfipoden Stenothoe valida, som vi gjennom Hardbunnsfauna-projektet har registrert for første gang i Norge.  

Et levende individ av Stenothoe valida, her ser man fargetegningene. Foto: Jon Kongsrud

Stenothoe valida (fiksert, så fargene har bleknet noe) i fra Glesvær. Foto: Katrine Kongshavn

Vi har funnet arten tre steder; i Haugesund i Rogaland, og i Vestland på Hjellestad marina og på Glesvær.

De tre registrerte forekomstene så langt; Glesvær, Hjellestad og Haugesund. Kartgrunnlag fra Norgeskart.no

Glesvær, som ligger i Øygarden, er en av vår «faste lokaliteter» – her finner vi mange spennende habitater innenfor et begrenset geografisk område. Glesvær er en historisk viktig lokalitet fordi Michael Sars gjorde mange innsamlinger her – han har også beskrevet flere arter derfra i Beskrivelser og iagttagelser over nogle mærkelige eller nye i havet ved den bergenske kyst levende dyr af polypernes, acalephernes, radiaternes, annelidernes, og molluskernes classer, med en kort oversigt over de hidtil af forfatteren sammesteds fundne arter og deres forekommen (1835). Den er tilgjengelig  her.  

(At det er relativt kort vei å kjøre og at den lokale kafeen har veldig gode bakervarer er en hyggelig bonus!) 

Glesvær; Michael Sars, innsamling, og litt motivasjon på veien tilbake til labben for sortering av prøvene! Fotos: Wikimedia Commons, Cessa Rauch, Katrine Kongshavn

Spennende krepsdyrprøver i fra Sotra. Prøvene grovsorteres før de går videre til eksperter på de ulike dyregruppene. Foto: Katrine Kongshavn

Fotodokumentering av prøver – ideelt sett mens dyrene er i live slik at vi får fotografert hvilke farger de har. Foto: Katrine Kongshavn

Stenothoe valida ble opprinnelig beskrevet fra Brasil (Rio de Janeiro) av James Dana i 1852. Siden har den spredd seg over store deler av verden, og regnes derfor som en kosmopolitisk art som er invaderende blant annet i Nord-Europa.  

Når den nå er funnet i Norge kan vi si at den har invadert oss litt forsiktig, for vi har så langt kun funnet den tre steder, hver gang i båthavner tilknyttet alger og fastsittende dyr på flytebrygger. At en art er ny for Norge vil si at den ikke er (sikkert) registrert her før – ikke nødvendigvis at den nettopp har kommet, eller at den finnes bare akkurat der vi registrerer den. Individene som er samlet inn er nå inkludert i Universitetsmuseets vitenskapelige samlinger (såkalt “belegg”) og er tilgjengelig for fremtidig forskning. Vi har også gjort DNA-strekkoding, og arten er nå å finne i det genetiske strekkodebiblioteket for Norge, NorBOL. Våre strekkoder er de første som er publisert av denne arten i hele verden! 

Stenothoe valida var svært vanlig i de innsamlede prøvene fra de tre lokalitetene, og det er sannsynlig at arten er vidt utbredt i båthavner på Vestlandet.   

-Anne Helene S. Tandberg, Jon A. Kongsrud, Katrine Kongshavn 


Følg gjerne @hardbunnsfauna på Instagram og Twitter!

Jassa herdmani – en ny art for Norge

Frasen «Jaja, du é ute å jazza deg?» er på mange måter essensen av Haugesund i august, med sol, Sildajazz og tjukt i folk på kaien. Nå har byen fått en ny «Jassa», etter at forskere i fra Universitetsmuseet i Bergen var på feltarbeid i fjor høst.

«Jassa» er en slekt med tanglopper (amfipoder), og i Smedasundet fant vi tre arter i slekta. To av dem er ganske vanlige å finne, Jassa marmorata og Jassa falcata.
Den tredje arten, Jassa herdmani, er ny for Norge.

Ny art for Norge! Foto: Katrine Kongshavn

At en art er ny for Norge vil si at den ikke er (sikkert) registrert her før – ikke nødvendigvis at den nettopp har kommet, eller at den finnes bare akkurat der vi registrerer den. Men nå har vi den inkludert i museumssamling (såkalt “belegg”), tilgjengelig også for fremtiden.

I oktober 2021 dro tre av oss fra Avdeling for naturhistorie ved Universitetsmuseet i Bergen ned til Haugesund: Luis for NorHydro-prosjektet , og Katrine og Jon på Hardbunnsfauna-prosjektet.
I Hardbunnsfauna har vi studert hvilke hvirvelløse dyr (evertebrater) som finnes på grunn hardbunn langs kysten av Norge og Svalbard.   Vi var blitt invitert til å studere prøvene samlet inn av Slettaa dykkerkubb sitt kurs i marinbiologi.

Det tar ganske lang tid å jobbe seg igjennom slike prøver, det er mange små dyr (og mange enda mindre detaljer dyrene) som må studeres i lupe og mikroskop for å kunne artsbestemme dem sikkert.

For arter som ikke allerede finnes der, prøver vi også å fremskaffe DNA-strekkoder til det norske genetiske strekkode-biblioteket gjennom NorBOL. Vi har gjort det for Jassa herdmani, Jassa falcata og Jassa marmorata – de er nå dokumentert både med fysiske prøver som er en del av museumssamlingen, genetiske strekkoder, og bilder.

Mens vi var der samlet vi også inn noen prøver i fra flytebryggen utenfor klubbhuset.

Innsamling på flytebrygga – kortreist prøve inn på lab i klubbhuset!

De tre artene av Jassa ble funnet i den samme prøven fra flytebryggen; for å skille i mellom disse må man studere morfologiske detaljer i mikroskop. Hanner og hunner ser ulike ut (seksuell dimorfisme), og de ulike levestadiene har sine egne karaktertrekk.
Her er tre voksne hanner: Ved første øyekast ser de ganske like ut!

De tre artene av Jassa som satt på flytebryggen utenfor klubbhuset til Slettaa. Foto: Katrine Kongshavn

Jassa herdmani er velkjent i fra lengre sør i Europa, og har antakelig kommet hit for egen maskin. I motsetning til mye omtalte nylig registrerte arter som sekkdyret havnespy (Didemnum vexillum) og stillehavsøsters (Crassostrea gigas) utgjør den neppe noen særlig trussel mot artsmangfoldet der den dukker opp.

Samarbeid med dykkerklubber gir oss veldig mye gode data. Hardbunnsfauna-prosjektet har registrert over 70 arter etter disse tre dagene i Haugesund; mer om det kommer!

Tusen takk til Anne Mari og resten av Slettaa Dykkerklubb for at vi fikk komme og ble så godt tatt i mot!

-Katrine Kongshavn & Jon Kongsrud

Følg gjerne @hardbunnsfauna på Instagram og Twitter!