Tag Archives: artsprosjektet

4de Bathysphere Symposium, Sommarøy, Tromsø

Etter Biosystematikksymposiet (link) gikk ferden videre til dyphavsmøtet Bathysphere, som ble holdt på vakre Sommarøy utenfor Tromsø.
Bathy-hva?

“Bathysphere is a voluntary deep-sea network of Norway-based deep-sea scientists and professionals who want to increase collaboration and knowledge-sharing across local institutes. The network is named after the Bathysphere, a unique spherical submersible designed for deep-sea exploration.” (fra bathysphere.no)

logo fo rbathysphere Tromsø; en sirkel fylt med tre lag av blåtoner, med broen til Ishavskatedralen og katedralen

Siden oppstarten i 2023 har Bathysphere Bergen arrangert årlige symposium, og i år flyttet vi oss for første gang til en annen landsdel; det har blitt etablert en Bathysphere Tromsø, og det var de som var vertskap i år.

Omkring 50 dyphavsforskere fra ulike fagområder (blant annet molekylær-, mikro- og makrobiologi, forvaltning, kjemi og juss) tilbrakte to dager «going deeper», med presentasjoner og postere.

Vi holdt tre av presentasjonene; Luis presenterte et forskningsprosjekt hvor de har undersøkt utbredelsen til en manet – Ptychogastria polaris – som finnes i Arktisk, Antarktisk og i Atlantisk farvann, og som molekylære data nå viser at ikke én art, slik man har trodd tidligere.

 Nataliya tok for seg hvordan molekylære data kan brukes til å bedre forstå diversiteten og biogeografien (connectivity) av makrobentos (bunnlevende dyr >1mm) i dyphavet. Vi er avhengige av gode data på artsnivå, og molekylære data komplimenterer morfologien. Når DNA linkes til fysiske belegg (vouchers) så blir identifikasjonene mer testbare.

Katrine snakket om hvordan en del amfipoder («tanglopper», men det er dårlig med tang nede i dyphavet!) bruker andre dyr som mikrohabitat, og at dette kan være interessant informasjon å ha med inn i MADAM-prosjektet, med en oppfordring til de mange i publikum som drar på tokt om å legge merke til og samle inn både amfipoder og habitat hvis anledningen byr seg.

Presentasjoner og postersession
Presentasjoner og postersession

Vi fikk til og med en praktisk kunst- og håndtverkstime! Tema var formidling fra dyphavet, og oppdraget var «å lage et kreativt sjømonster, noe som ingen har sett før» – mistenkelig mange av oss endte allikevel med varianter av svamp og børstemark ^^

lek med leire, med varierende grad av hell. Bilde av noen sine ekstremt møkkete hender.
Praktisk arbeid med dyphavs- og butikkleire i regi av Jane Zimmermann – mye latter, moderat mye kunst som overlevde prosessen!

Imponerende på formidlingsfronten var det også å se hva tidligere masterstudent ved museet, Lara, har fått til sammen med de andre i «The Unseen Ocean Collective brings together art, science, and community to explore and illuminate the hidden wonders of the deep sea» (hjemmeside her), og planene som våre UiB-kollegaer Mari & co har om barnebok fra dyphavet!

Deltagerne på Bathysphere 2026. Foto: Camille Saint-André

Tusen takk til arrangørene for et flott symposium, og til alle deltagerne for at det ble så hyggelig!

Her kan du lese mer om prosjektene vi presenterte i fra:

PS:
hvis du er interessert i dyphavet, så er forhåndsregistrering til «The 18th Deep-Sea Biology Symposium (DSBS)» som skal være i Bergen i april 2028 åpnet, les mer her:
Deep Sea Biology Symposium 2028 | Pre-Register Today
Universitetsmuseet er medarrangør, dette blir bra!

Norsk symposium i biosystematikk (#3)

Logo for symposiet, et tre som har en DNA-heliks som stamme

Framsenteret, Tromsø, 13.-14. Oktober

Biosystematikksymposiet blir arrangert årlig av BioCore (Forskerskolen for Biodiversity Collections and Research Education) og Artsdatabanken.

I år samlet symposiet 65 deltagere, fra førsteårs masterstudenter til professor emerituser.

gruppebilde av omkring 60 persomer som står oppstilt foran et vindu
Deltagere på Norsk symposium i biosystematikk 2026. Bilde: BioCore

Årets program bød på to inviterte presentasjoner, 19 fulle foredrag, og 20 lynforedrag.
UM var representert med bidrag fra Luis, Nataliya, Zofia (nylig ferdig masterstudent) og Katrine, alle tilknyttet prosjekter støttet av Artsprosjektet:

  • Luis Martell et al.: Connecting parallel systematics: Integrative solutions for hydromedusan life-cycle mysteries in Tiarannidae and Laodiceidae (POLE2POLE, Artsprosjekt NOAH)
  • Nataliya Budaeva et al.: Current knowledge of the diversity of the Arctic annelids (Artsprosjekt MAnDAriN)
  • Zofia Maurer et al.: Diversity and biogeographical patterns of bristle worms (Annelida) from Isfjorden, Svalbard (Artsprosjekt MAnDAriN)
  • Katrine Kongshavn et al.: Pieces of the puzzle; Can information on microhabitat aid in resolving cryptic diversity? (Artsprosjekt MADAM)
kollasj av fire bilder, De nevnte personene står foran en storskjer mi et auditorium og holder sine respektive foredrag.
Presentasjoner i Framsenteret, øverst f.v. Luis, Nataliya, Zofia og Katrine

Det var to fullpakkede dager, med mange interessante foredrag og fine pausediskusjoner – takk til alle som bidro!

bilde tatt fra flyvindu på vei over Nord-Norge, pausebildet til symposiet påstorskjer, to bilder i fra polarmuseet, og en isbjørnstatue
Noen glimt i fra Tromsø

Her kan du lese mer om prosjektene:

Feltarbeid på Vibrandsøy i Haugesund

I forrige uke var vi på feltarbeid til nydelige Villa Vibrandsøy (eid av DNT) utenfor Haugesund sammen med andre marinbiologi-interesserte.

Villa Vibrandsøy, en hvit trevilla med hvitt stakittgjernde og store trær i hagen
Villa Vibrandsøy (Foto: Katrine Kongshavn)

Turen var et initiativ i fra Vivian og Erling, de samme folkene som i 2024 inviterte oss med på en kartlegging av den marine biodiversiteten i Egersund. Det kan du lese mer om her: Feltarbeid på Vibberodden fyr. Målet denne gangen var omtrent det samme – samle flinke folk med artskunnskap, hente inn materiale i fra ulike habitater, og se hva vi finner! Til sammen var vi ~15 deltagere, fra Havforskningsinstituttet, Universitetsmuseet, DNV AOH, og undervannsfotograferende folkeforskere, bl.a. fra Slettaa dykkerklubb.

arbeid på lab: det konsulteres med bøker, mennesker og internett
Høy aktivitet på en usedvanlig vakkert innredet lab. Foto: A.M. With Ottesen, Katrine Kongshavn

Vibrandsøy, som var basen vår, er en liten øy et steinkast utenfor Haugesund i Rogaland fylke. Her hadde vi det helt strålende, med god plass til både lab og sosialt liv.

Laboppsett i spisestuen. Foto: A.M. With Ottesen

I beste Vestlandssommer-stil sto vinden stort sett på kuling eller mer, men vi hadde sol de fleste dagene og var glade for det!

et landskap i grønt og blått; sommelig vestlandsnatur, med fire personer i bildet
Uuuut mot havet – vi fant en fin vik å jobbe i, ute av vinden.

Fra museet så var vi fire deltagere (+ 1 biologspire); Anne Helene, Elena & assistent, Francisca, og Katrine. I tillegg til å plukke med oss spennende ting til samlingene og til kollegaer så samlet vi spesifikt til tre prosjekter støttet av Artsdatabanken: 

Kollasj av bilder som viser fire forskere i arbeid. Det sorteres prøver, samles inn, og databaseføres. Bet er også bilder av en mosdyrkoloni, en grønnalge, og en spøkelseskreps.
Deltagere fra Universitetsmuseet sammen med det vi studerer. Foto: Marta Gil, Katrine Kongshavn, Anne Helene S. Tandberg.

Vi vet fra tidligere feltarbeid i Haugesund* at det er mye spennende som lever der, og hadde en “ønskeliste” med arter og lokaliteter vi gjerne ville samle inn. For tangloppene var det et mål å få tatt bilder av levende dyr, da de fort mister fargetegningene sine etter fiksering. Vi jobber også med å samle data på hvilke mikrohabitat arter i de seks ampfipod-familiene vi studerer foretrekker; noen lever på spesifikke hydroider, andre kan bo inne i muslinger eller sekkdyr. Antakelig har tangloppene arts-spesifikke preferanser på hvilke arter de slår seg til på, det er en av tingene vi undersøker.

et rødt krepsdyr som sitter på en orange struktur
Spøkelseskrepsen Caprella septentrionalis i rød fargevariant og en orange koloni av mosdyret Celleporina calciformis. Foto: Katrine Kongshavn

For mosdyrene skulle jeg (Katrine) egentlig teste identifiseringsnøkkelen vi holder på å lage som en del av leveransen fra prosjektet, men det var litt hektisk på lab så det ble mer av «ooh, et mosdyr – vi tar det med!» og litt bilder av levende kolonier.

Haugesund: Harald Hårfagre, Rådhuset, Fiskerne og Vår Frelsers kirke, Dokken Fotos: Katrine Kongshavn

Haugesund har omkring 40.000 innbyggere, og er en kystby bygget på “sildabein”, verftsindustri og sjøfart. I senere år har byen også fått økt maritim turisme; Karmsund havn, som er en av Norges travleste, forventer rundt 150 cruiseskip i løpet av 2026.

Med mye trafikk øker dessverre også risikoen for haikere som ikke er naturlig hjemmehørende her, såkalt “innførte fremmede marine arter” (introduced non-indigenous marine species (NIMS)). En del av dem har høyt skadepotensiale.For eksempel så ble fremmedarten Didemnum vexillum, havnespy, for første gang påvist i Haugesund i 2021, etter først å ha blitt funnet i Norge i Stavanger i 2020. Havnespy regnes som en av de mest problematiske marine fremmedartene fordi det spres lett, vokser raskt, dekker over og fortrenger hjemmehørende arter, og trives mellom 0 og 65 meters dyp. Vi hadde derfor ekstra fokus på eventuelle nyankomne arter (mer om dette kommer!).

Havnespy er et kolonidannende sekkdyr som kan se litt ut som om om noen har helt klumpete vaffelrøre utover sjøbunnen. Den er brunrosa i fargen, og vokser som et tett teppe over underlaget. PÅ bildet ligger store klumper havnespy oppi en 90 liters murerbalje.

Vi studerte prøver samlet inn i strandsonen, på marinaer og brygger, og prøver samlet inn av dykkere. Totalt hadde vi 28 prøver fra 15 lokaliteter (vi skilte noen av dykkene på dyp eller habitat, selv om de var på omtrent samme sted), så vi hadde nok å jobbe med!
Vi har også fiksert en del prøver som vi tar med oss tilbake til museet for videre studier.

Tusen takk til arrangørene og til alle som deltok, det var en nydelig tur!

Særlig takk til Vivian som ordnet så mye av det praktiske slik at vi kunne fordype oss i prøvene!

På snarlig gjensyn 😊

-Katrine


* Haugesund under overflaten | Evertebratsamlingen

* Vellykket feltarbeid i Kristiansand (og Haugesund)! | Evertebratsamlingen

Innsamling hvor og når anledningen byr seg

Vi har mange prosjekter gående ved Evertebratsamlingen, både i regi av Artsdatabankens Artsprosjektet, og med støtte i fra andre kilder, som Norges forskningsråd. Mye av forskningen baserer seg på data og dyr vi har i samlingen fra før – men så dukker det nå allikevel alltid opp et behov for ferskt materiale, prøver i fra et sted vi mangler, prøver vi mangler av en organisme, et intenst behov for en pause i fra dataarbeid, eller litt av alt.

September var «litt av alt»; vi manglet alger og mer mosdyr til en undervisningsaktivitet i prosjektet MarDivA, vi har en masterstudent i NorDigBryo som ser på invasive mosdyrarter og som derfor trenger ferske prøver, MADAM-prosjektet trenger flere individer av noen tangloppearter vi har for få av, og det var fryktelig fint vær!

Sandholna
Om ettermiddagen den 24. september arrangerte Naturvernforbundet og Ung Zoolog en ekskursjon til fjæra i nydelige Sandholna på Milde. De stilte med to fridykkere (fra Lei en biolog), fagkunnskap og litteratur. Katrine hev seg med, og hadde en trivelig ettermiddag med naturnerding og innsamling av mosdyr og alger.

Fint vær, hyggelige folk, og fine prøver!
Alger med mosdyr i press; disse skal bort på MP3 og brukes av skoleelever i prosjektet MarDivA
Uvanlig vekstmedium for disse mosdyrene som går til studenten vår i NorDigBryo!

Karmøy
Rogaland har vi overraskende få nyere prøver i fra – vi har samlet en del i Haugesund sammen med Slettaa Dykkerklubb (mer om det her), men kunne tenkt oss en bedre oversikt over hva som rører seg litt lengre u(uuu)t mot havet også.
Jeg fikk tatt en liten rekognoseringsinnsamling på Karmøy nå, med en prøve i fra Skudesneshavn, og en i fra Kopervik – det blir spennende å se hva vi finner i disse!

Firbeint assistent i Skudesnes, og plukk i fra en flytebrygge i Kopervik

Takk for turen til de som var med!

-Katrine

Stenothoe valida – en ny art for Norge

Vi slår til med en #TangloppeTorsdag og nok en ny art for Norge!

Denne gangen amfipoden Stenothoe valida, som vi gjennom Hardbunnsfauna-projektet har registrert for første gang i Norge.  

Et levende individ av Stenothoe valida, her ser man fargetegningene. Foto: Jon Kongsrud

Stenothoe valida (fiksert, så fargene har bleknet noe) i fra Glesvær. Foto: Katrine Kongshavn

Vi har funnet arten tre steder; i Haugesund i Rogaland, og i Vestland på Hjellestad marina og på Glesvær.

De tre registrerte forekomstene så langt; Glesvær, Hjellestad og Haugesund. Kartgrunnlag fra Norgeskart.no

Glesvær, som ligger i Øygarden, er en av vår «faste lokaliteter» – her finner vi mange spennende habitater innenfor et begrenset geografisk område. Glesvær er en historisk viktig lokalitet fordi Michael Sars gjorde mange innsamlinger her – han har også beskrevet flere arter derfra i  Beskrivelser og iagttagelser over nogle mærkelige eller nye i havet ved den bergenske kyst levende dyr af polypernes, acalephernes, radiaternes, annelidernes, og molluskernes classer, med en kort oversigt over de hidtil af forfatteren sammesteds fundne arter og deres forekommen (1835). Den er tilgjengelig  her.  

(At det er relativt kort vei å kjøre og at den lokale kafeen har veldig gode bakervarer er en hyggelig bonus!) 

Glesvær; Michael Sars, innsamling, og litt motivasjon på veien tilbake til labben for sortering av prøvene! Fotos: Wikimedia Commons, Cessa Rauch, Katrine Kongshavn

Spennende krepsdyrprøver i fra Sotra. Prøvene grovsorteres før de går videre til eksperter på de ulike dyregruppene. Foto: Katrine Kongshavn

Fotodokumentering av prøver – ideelt sett mens dyrene er i live slik at vi får fotografert hvilke farger de har. Foto: Katrine Kongshavn

Stenothoe valida ble opprinnelig beskrevet fra Brasil (Rio de Janeiro) av James Dana i 1852. Siden har den spredd seg over store deler av verden, og regnes derfor som en kosmopolitisk art som er invaderende blant annet i Nord-Europa.  

Når den nå er funnet i Norge kan vi si at den har invadert oss litt forsiktig, for vi har så langt kun funnet den tre steder, hver gang i båthavner tilknyttet alger og fastsittende dyr på flytebrygger. At en art er ny for Norge vil si at den ikke er (sikkert) registrert her før – ikke nødvendigvis at den nettopp har kommet, eller at den finnes bare akkurat der vi registrerer den. Individene som er samlet inn er nå inkludert i Universitetsmuseets vitenskapelige samlinger (såkalt “belegg”) og er tilgjengelig for fremtidig forskning. Vi har også gjort DNA-strekkoding, og arten er nå å finne i det genetiske strekkodebiblioteket for Norge, NorBOL. Våre strekkoder er de første som er publisert av denne arten i hele verden! 

Stenothoe valida var svært vanlig i de innsamlede prøvene fra de tre lokalitetene, og det er sannsynlig at arten er vidt utbredt i båthavner på Vestlandet.   

-Anne Helene S. Tandberg, Jon A. Kongsrud, Katrine Kongshavn 


Følg gjerne @hardbunnsfauna på Instagram og Twitter!