Tag Archives: Amphipoda

4de Bathysphere Symposium, Sommarøy, Tromsø

Etter Biosystematikksymposiet (link) gikk ferden videre til dyphavsmøtet Bathysphere, som ble holdt på vakre Sommarøy utenfor Tromsø.
Bathy-hva?

“Bathysphere is a voluntary deep-sea network of Norway-based deep-sea scientists and professionals who want to increase collaboration and knowledge-sharing across local institutes. The network is named after the Bathysphere, a unique spherical submersible designed for deep-sea exploration.” (fra bathysphere.no)

logo fo rbathysphere Tromsø; en sirkel fylt med tre lag av blåtoner, med broen til Ishavskatedralen og katedralen

Siden oppstarten i 2023 har Bathysphere Bergen arrangert årlige symposium, og i år flyttet vi oss for første gang til en annen landsdel; det har blitt etablert en Bathysphere Tromsø, og det var de som var vertskap i år.

Omkring 50 dyphavsforskere fra ulike fagområder (blant annet molekylær-, mikro- og makrobiologi, forvaltning, kjemi og juss) tilbrakte to dager «going deeper», med presentasjoner og postere.

fire bilder fra konferansen; velkomstskjerm, folk i forelesningssal, og to naturbilder med hav og himmel
Fine folk i fine omgivelser! Foto: KK
nordlys over et rødt naust
Stas når nordlyset danser! Foto: LM

Vi holdt tre av presentasjonene; Luis presenterte et forskningsprosjekt hvor de har undersøkt utbredelsen til en manet – Ptychogastria polaris – som finnes i Arktisk, Antarktisk og i Atlantisk farvann, og som molekylære data nå viser at ikke én art, slik man har trodd tidligere.

 Nataliya tok for seg hvordan molekylære data kan brukes til å bedre forstå diversiteten og biogeografien (connectivity) av makrobentos (bunnlevende dyr >1mm) i dyphavet. Vi er avhengige av gode data på artsnivå, og molekylære data komplimenterer morfologien. Når DNA linkes til fysiske belegg (vouchers) så blir identifikasjonene mer testbare.

Katrine snakket om hvordan en del amfipoder («tanglopper», men det er dårlig med tang nede i dyphavet!) bruker andre dyr som mikrohabitat, og at dette kan være interessant informasjon å ha med inn i MADAM-prosjektet, med en oppfordring til de mange i publikum som drar på tokt om å legge merke til og samle inn både amfipoder og habitat hvis anledningen byr seg.

Presentasjoner og postersession
Presentasjoner og postersession

Vi fikk til og med en praktisk kunst- og håndtverkstime! Tema var formidling fra dyphavet, og oppdraget var «å lage et kreativt sjømonster, noe som ingen har sett før» – mistenkelig mange av oss endte allikevel med varianter av svamp og børstemark ^^

lek med leire, med varierende grad av hell. Bilde av noen sine ekstremt møkkete hender.
Praktisk arbeid med dyphavs- og butikkleire i regi av Jane Zimmermann – mye latter, moderat mye kunst som overlevde prosessen!

Imponerende på formidlingsfronten var det også å se hva tidligere masterstudent ved museet, Lara, har fått til sammen med de andre i «The Unseen Ocean Collective brings together art, science, and community to explore and illuminate the hidden wonders of the deep sea» (hjemmeside her), og planene som våre UiB-kollegaer Mari & co har om barnebok fra dyphavet!

Deltagerne på Bathysphere 2026. Foto: Camille Saint-André

Tusen takk til arrangørene for et flott symposium, og til alle deltagerne for at det ble så hyggelig!

Her kan du lese mer om prosjektene vi presenterte i fra:

PS:
hvis du er interessert i dyphavet, så er forhåndsregistrering til «The 18th Deep-Sea Biology Symposium (DSBS)» som skal være i Bergen i april 2028 åpnet, les mer her:
Deep Sea Biology Symposium 2028 | Pre-Register Today
Universitetsmuseet er medarrangør, dette blir bra!

Feltarbeid på Vibrandsøy i Haugesund

I forrige uke var vi på feltarbeid til nydelige Villa Vibrandsøy (eid av DNT) utenfor Haugesund sammen med andre marinbiologi-interesserte.

Villa Vibrandsøy, en hvit trevilla med hvitt stakittgjernde og store trær i hagen
Villa Vibrandsøy (Foto: Katrine Kongshavn)

Turen var et initiativ i fra Vivian og Erling, de samme folkene som i 2024 inviterte oss med på en kartlegging av den marine biodiversiteten i Egersund. Det kan du lese mer om her: Feltarbeid på Vibberodden fyr. Målet denne gangen var omtrent det samme – samle flinke folk med artskunnskap, hente inn materiale i fra ulike habitater, og se hva vi finner! Til sammen var vi ~15 deltagere, fra Havforskningsinstituttet, Universitetsmuseet, DNV AOH, og undervannsfotograferende folkeforskere, bl.a. fra Slettaa dykkerklubb.

arbeid på lab: det konsulteres med bøker, mennesker og internett
Høy aktivitet på en usedvanlig vakkert innredet lab. Foto: A.M. With Ottesen, Katrine Kongshavn

Vibrandsøy, som var basen vår, er en liten øy et steinkast utenfor Haugesund i Rogaland fylke. Her hadde vi det helt strålende, med god plass til både lab og sosialt liv.

Laboppsett i spisestuen. Foto: A.M. With Ottesen

I beste Vestlandssommer-stil sto vinden stort sett på kuling eller mer, men vi hadde sol de fleste dagene og var glade for det!

et landskap i grønt og blått; sommelig vestlandsnatur, med fire personer i bildet
Uuuut mot havet – vi fant en fin vik å jobbe i, ute av vinden.

Fra museet så var vi fire deltagere (+ 1 biologspire); Anne Helene, Elena & assistent, Francisca, og Katrine. I tillegg til å plukke med oss spennende ting til samlingene og til kollegaer så samlet vi spesifikt til tre prosjekter støttet av Artsdatabanken: 

Kollasj av bilder som viser fire forskere i arbeid. Det sorteres prøver, samles inn, og databaseføres. Bet er også bilder av en mosdyrkoloni, en grønnalge, og en spøkelseskreps.
Deltagere fra Universitetsmuseet sammen med det vi studerer. Foto: Marta Gil, Katrine Kongshavn, Anne Helene S. Tandberg.

Vi vet fra tidligere feltarbeid i Haugesund* at det er mye spennende som lever der, og hadde en “ønskeliste” med arter og lokaliteter vi gjerne ville samle inn. For tangloppene var det et mål å få tatt bilder av levende dyr, da de fort mister fargetegningene sine etter fiksering. Vi jobber også med å samle data på hvilke mikrohabitat arter i de seks ampfipod-familiene vi studerer foretrekker; noen lever på spesifikke hydroider, andre kan bo inne i muslinger eller sekkdyr. Antakelig har tangloppene arts-spesifikke preferanser på hvilke arter de slår seg til på, det er en av tingene vi undersøker.

et rødt krepsdyr som sitter på en orange struktur
Spøkelseskrepsen Caprella septentrionalis i rød fargevariant og en orange koloni av mosdyret Celleporina calciformis. Foto: Katrine Kongshavn

For mosdyrene skulle jeg (Katrine) egentlig teste identifiseringsnøkkelen vi holder på å lage som en del av leveransen fra prosjektet, men det var litt hektisk på lab så det ble mer av «ooh, et mosdyr – vi tar det med!» og litt bilder av levende kolonier.

Haugesund: Harald Hårfagre, Rådhuset, Fiskerne og Vår Frelsers kirke, Dokken Fotos: Katrine Kongshavn

Haugesund har omkring 40.000 innbyggere, og er en kystby bygget på “sildabein”, verftsindustri og sjøfart. I senere år har byen også fått økt maritim turisme; Karmsund havn, som er en av Norges travleste, forventer rundt 150 cruiseskip i løpet av 2026.

Med mye trafikk øker dessverre også risikoen for haikere som ikke er naturlig hjemmehørende her, såkalt “innførte fremmede marine arter” (introduced non-indigenous marine species (NIMS)). En del av dem har høyt skadepotensiale.For eksempel så ble fremmedarten Didemnum vexillum, havnespy, for første gang påvist i Haugesund i 2021, etter først å ha blitt funnet i Norge i Stavanger i 2020. Havnespy regnes som en av de mest problematiske marine fremmedartene fordi det spres lett, vokser raskt, dekker over og fortrenger hjemmehørende arter, og trives mellom 0 og 65 meters dyp. Vi hadde derfor ekstra fokus på eventuelle nyankomne arter (mer om dette kommer!).

Havnespy er et kolonidannende sekkdyr som kan se litt ut som om om noen har helt klumpete vaffelrøre utover sjøbunnen. Den er brunrosa i fargen, og vokser som et tett teppe over underlaget. PÅ bildet ligger store klumper havnespy oppi en 90 liters murerbalje.

Vi studerte prøver samlet inn i strandsonen, på marinaer og brygger, og prøver samlet inn av dykkere. Totalt hadde vi 28 prøver fra 15 lokaliteter (vi skilte noen av dykkene på dyp eller habitat, selv om de var på omtrent samme sted), så vi hadde nok å jobbe med!
Vi har også fiksert en del prøver som vi tar med oss tilbake til museet for videre studier.

Tusen takk til arrangørene og til alle som deltok, det var en nydelig tur!

Særlig takk til Vivian som ordnet så mye av det praktiske slik at vi kunne fordype oss i prøvene!

På snarlig gjensyn 😊

-Katrine

* Haugesund under overflaten | Evertebratsamlingen

* Vellykket feltarbeid i Kristiansand (og Haugesund)! | Evertebratsamlingen

Innsamling hvor og når anledningen byr seg

Vi har mange prosjekter gående ved Evertebratsamlingen, både i regi av Artsdatabankens Artsprosjektet, og med støtte i fra andre kilder, som Norges forskningsråd. Mye av forskningen baserer seg på data og dyr vi har i samlingen fra før – men så dukker det nå allikevel alltid opp et behov for ferskt materiale, prøver i fra et sted vi mangler, prøver vi mangler av en organisme, et intenst behov for en pause i fra dataarbeid, eller litt av alt.

September var «litt av alt»; vi manglet alger og mer mosdyr til en undervisningsaktivitet i prosjektet MarDivA, vi har en masterstudent i NorDigBryo som ser på invasive mosdyrarter og som derfor trenger ferske prøver, MADAM-prosjektet trenger flere individer av noen tangloppearter vi har for få av, og det var fryktelig fint vær!

Sandholna
Om ettermiddagen den 24. september arrangerte Naturvernforbundet og Ung Zoolog en ekskursjon til fjæra i nydelige Sandholna på Milde. De stilte med to fridykkere (fra Lei en biolog), fagkunnskap og litteratur. Katrine hev seg med, og hadde en trivelig ettermiddag med naturnerding og innsamling av mosdyr og alger.

Fint vær, hyggelige folk, og fine prøver!
Alger med mosdyr i press; disse skal bort på MP3 og brukes av skoleelever i prosjektet MarDivA
Uvanlig vekstmedium for disse mosdyrene som går til studenten vår i NorDigBryo!

Karmøy
Rogaland har vi overraskende få nyere prøver i fra – vi har samlet en del i Haugesund sammen med Slettaa Dykkerklubb (mer om det her), men kunne tenkt oss en bedre oversikt over hva som rører seg litt lengre u(uuu)t mot havet også.
Jeg fikk tatt en liten rekognoseringsinnsamling på Karmøy nå, med en prøve i fra Skudesneshavn, og en i fra Kopervik – det blir spennende å se hva vi finner i disse!

Firbeint assistent i Skudesnes, og plukk i fra en flytebrygge i Kopervik

Takk for turen til de som var med!

-Katrine

Den søteste tangloppen?

Amphilochus anoculus. Foto: AH Tandberg

Kan amfipoder være søte? Det ligger vel litt i øyet som ser, men jeg mener at det definitivt finnes noen søte amfipoder. (Det finnes også noen som jeg ikke synes er så søte…) Hva er det som gjør en amfipode ekstra søt?  – Vel, det kan være så mye. Kanskje fargene, kanskje navnet vi har gitt dem, kanskje måten de beveger seg på eller måten de lever på? I dag skal jeg derfor presentere en av de mange søtingene. Si hei til Amphilochus anoculus!

 

Amphilochidae er en familie amfipoder som virker som den trives best i kaldt vann – enten det er i Arktis, Antarktis eller i dyphavet. De er små (de største nærmer seg rundt 8mm), har store sideplater og tynne, korte bein som de lett kan skjule på baksiden av sideplatene. Mange amfipode-forskere tenker på dem som “skinnende”, for de har ofte et litt hardt ytterskall som gjerne reflekterer lys når vi ser på dem i lupen. Nesten alle har runde eller litt nyreformete øyne, men de som kan latin skjønner at Amphilochus anoculus (an= ikke, oculus=øyne) ikke har øyne.

Konfokal-mikroskop-bilde av framkroppen (og hodet) til Amphilochus anoculus. Foto: AHTandberg

Til nå har vi funnet den i prøver fra de dype delene av Norskehavet og rundt Svalbard, gjerne dypere enn 800m. Vi vet at nesten alt lyset forsvinner allerede ved 200 meters dyp, og de siste lumenene gir opp ved 1000m. De dyrene som bor så dypt har veldig ofte enten store øyne eller lyne med veldig “åpne” linser (sånn at de kan ta inn alt lys som er tilgjengelig), eller så trenger de ikke øynene og finner ut av omgivelsene sine på andre måter.

Stasjoner med funn av Amphilochidae i IceAGE prosjektet.

Vi vet veldig lite om hvordan de små Amphilochidaene lever, men vi vet at de er blant de mest tallrike amfipodegruppene i Norskehavet. Prosjektet IceAGE , der Universitetesmuseet i Bergen er en samarbeidspartner, fant at rundt Island (både på grunt og dypt vann) var Amphilochidae og amfipodefamilien Oedicerotidae de mest vanlige.

 

 

… og hvorfor er nettopp Amphilochus anoculus en spesiell søting i mine øyne? Det var den første nye arten jeg oppdaget. Fra studietiden og oppdagelsen til den ble publisert 20 år etter, var den der i bakhodet hele tiden. Når en finner noe nytt, kan en gjerne tenke at det må være noe sjeldent, siden den ikke er funnet før. Dette er et eksempel på det motsatte. Det som nok manglet mest, var beskrivelsen av arten, og ikke minst tanken på at dette var en egen art. Siden den ble offisielt publisert for to år siden, har den blitt funnet i mange prøver fra dypt nord-Atlantisk vann, og ikke bare av meg…

Anne Helene

Du kan lese mer om islandske amfipoder i denne bloggposten fra 2018.

Amphilochus anoculus ble beskrevet her

Tandberg AHS, Vader W (2018) On a new species of Amphilochus from deep and cold Atlantic waters, with a note on the genus Amphilochopsis (Amphipoda, Gammaridea, Amphilochidae). ZooKeys 731: 103-134 doi:10.3897/zookeys.731.19899

TangloppeTorsdag: Amfipodene ved Island

Rhachotropis aff palporum, fra IceAGE prøver. Fig 4 Lörz et al 2008, fotograf AHS Tandberg

Det store tyskledete internasjonale forskningsprosjektet IceAGE undersøker de islandske marine dyrs genetikk og økologi. En stor del av disse er evertebrater, og Universitetsmuseet i Bergen har siden starten vært en viktig deltaker i prosjektet. Mange av våre forskere og studenter er med på å undersøke materiale fra IceAGE samlingene. Amfipodene er en av gruppene vi har vært med på å undersøke, både på workshops og på fagbesøk i samlingene i Hamburg.

Denne uken kom endelig resultatene på trykk. I et spesialnummer av ZooKeys ble 6 artikler delt med verden, og vi er veldig glade for at alt er åpent tilgjengelig for alle (“Open Access”), så alle artiklene kan lastes ned gratis.

Fra Universitetsmuseet i Bergen er vi ekstra glade for å være med på 4 av de 6 artiklene. I den første artikkelen har vi sammenlignet Rhachotropis arter funnet i islandsk og norsk materiale, både morfologi (utseende) og genetikk. Her er mye spennende resultater, og vi lover å komme med en egen TangloppeTorsdag om det om ikke så alt for lenge.

Arten som flyttet slekt. Amphilochopsis hamatus Stephensen, 1925 heter nå Amphilochus hamatus (Stephensen, 1925). Foto: AHS Tandberg

I artikkel to har vi beskrevet en ny art av Amphilochidae, og samtidig har vi ryddet opp i en liten del av slektstreet til Amphilochidae – noe som gjorde at vi “la ned” en slekt, og flyttet den ene arten som hørte til der til en annen slekt. Mye av materialet for denne artikkelen kommer fra BioIce – et tidligere, norskledet prosjekt som også katla marine dyr rundt Island. I tillegg har vi mye norsk materiale som er undersøkt, og mye av DNA-strekkodene som vi har produsert i NorAmph ved hjelp av NorBOL var viktige for å kunne skille artene fra hverandre – det er nemlig ofte veldig små detaljer i utseendet. I denne artikkelen kan man også finne en nøkkel til alle Amphilochidene i nord-Atlanteren.

Nøkkel til alle nordAtlantiske Amphilochidae. Fig 14 fra Tandberg & Vader 2018

Neighbour joining tre av strekkode-DNA fra amfipodene fra IceAGE. De fargete strekene på siden viser mulige spennende områder for videre studier. Fig 2 fra Jazdzewska et al 2018

Den tredje artikkelen omhandler DNA-strekkoder, og det er midt i blinken for NorAmph prosjektet. Nå har vi materiale fra nære havområder som vi kan sammenligne de norske amfipode-strekkodene med. I strekkode-artikkelen fra IceAGE har vi forsøkt å bruke representanter for alle amfipodefamiliene i det islandske materialet. Sammenligninger med våre strekkoder har allerede vist oss mye spennende, og noe av det har vi tatt opp til diskusjon i de to første artiklene.

Den siste artikkelen er egentlig den første – den setter scenen for å kunne diskutere amfipodene rundt Island. Gjennom workshopene har vi identifisert 34 amfipodefamilier i IceAGE-materialet, og artikkelen gir en oversikt over alle familiene – både hvor vi har funnet dem og litt om hvordan de lever (der vi vet noe om det). For to familier – Oedicerotidae og Amphilochidae – har vi identifisert alt materialet til art, og analysene av disse familiene blir derfor mye mer detaljert.

Selv er jeg spesielt glad for å kunne bruke dataene fra BioIce materialet av Amphilochidae som jeg studerte for nesten 20 år siden. De har ligget i en skuff siden da, og skuffen er ikke et godt sted for data man egentlig vil dele med andre forskere.

Innsamlingsstasjonene fra IceAGE der det er funnet amfipoder. De røde stasjonene er med i undersøkelsene videre. Figur 1 fra Brix et al 2018

Norge og Island deler en lang marin grense, og som vi lærte av Harald Heide-Steens Ubåtkaptein fra 1978: “man kan ikke den (nasjonale) grense under vann!” Det gjelder i alle fall for de dyrene som bor under vann. Andre strukturer, som dyp, temperatur, saltinnhold, havstrømmer og historien er nok mye mer begrensende enn våre tegnete streker på kartet – sjekk ut hva vi har skrevet i den fjerde artikkelen! Disse studiene er derfor veldiig relevant for de av våre nasjonale havområder som grenser opp mot Islands områder, og for Norskehavet videre nord fra Island.

Anne Helene

Litteratur:

Brix S, Lörz A-N, Jazdzweska AM, Hughes LE, Tandberg AHS, Pabis K, Stransky B, Krapp-Schickel T, Sorbe JC, Hendrycks E, Vader W, Frutos I, Horton T, Jazdzewski K, Peart R, Beermann J, Coleman CO, Buhl-Mortensen L, Corbari L, Havermans C, Tato R, Campean AJ (2018) Amphipod family distributions around Iceland. ZooKeys 731: 1-53 doi:10.3897/zookeys.731.19854

Jazszewska AM, Corbari L, Driskell A, Frutos I, Havermans C, Hendrycks E, Hughes L, Lörz A-N, Stransky B, Tandberg AHS, Vader W, Brix S (2018) A genetic fingerprint of Amphipoda from Icelandic waters – the baseline for further biodiversity and biogeography studies. ZooKeys 731: 55-73 doi:10.3897/zookeys.731.19913

Lörz A-N, Tandberg AHS, Willassen E, Driskell A (2018) Rhachotropis (Eusiroidea, Amphipoda) from the North East Atlantic. ZooKeys 731: 75-101 doi:10.3897/zookeys.731.19814

Tandberg AHS, Vader W (2018) On a new species of Amphilochus from deep and cold Atlantic waters, with a note on the genus Amphilochopsis (Amphipoda, Gammaridea, Amphilochidae). ZooKeys 731: 103-134 doi:10.3897/zookeys.731.19899