Category Archives: Pågående prosjekter

Felles feltarbeid

Med vårværet kom utferdstrangen, og Jon, Cessa og meg bestemte seg for å kombinere litt feltarbeid med «museal transport»; vi kunne treffe Torkild fra NTNU-VM som var på reise og få gitt ham noen bokser børstemark fra MAnDAriN-prosjektet, og samle ferskt materiale til diverse Artsprosjekter på samme turen.

kollasj av fem bilder; smådyr i fra kanten avbrygga, to som ligger på magen og ser ned i vannet, en glad mann som holder en stabel plastbokser med børstemark, et kart over hvor vi var, og et tareblad med mosdyr

Dyr i fra bryggekanten i Kilstraumen, biologer i kjent positur, kart over hvor vi var, en glad mann med børstemarkboksstabel, og fine mosdyr på tareblader. fotos: K. Kongshavn

Som tenkt så gjort – vi pakket oss av gårde, leverte materiale, og samlet materiale fra to stasjoner; en i Gulen (tusen takk til Erling for hjelp der!), og en i Kilstraumen (som vi har besøkt før, det kan du lese mer om her).

Det er definitivt vår i sjøen, full planktonsuppe i vannet og mye som begynner å røre på seg.

Vi har ikke rukket å opparbeide alt i detalj enda, men vi vet allerede nå at vi fant noen spennende snegler til prosjektet på “Bløtdyrsgruppen lavere Heterobranchia” (de har en fersk bloggpost på den engelske bloggen, klikk her for å lese den), fine amfipoder til snart-påbegynte MADAM som skal jobbe med artskomplekser i utvalgte familier av tanglopper (amfipoder), og flere arter mosdyr til NorDigBryo – noen av disse til Maria sin master. Så det var en vellykket utflukt!

-Katrine

 

 

Hvordan viser du frem noe som er nesten usynlig?

Å formidle vitenskap er en viktig del av prosjektene støttet av Artsprosjektet, og det er noe vi som forskere gjerne gjør – for hvem liker vel ikke å fortelle andre om de kule tingene vi studerer? Det er i bunn og grunn akkurat det det å skrive vitenskapelige artikler går ut på!

Men å kommunisere utenfor vårt smale fagpublikum av andre forskere som allerede vet mye om våre utvalgte organismer, det er å fortelle en annen historie.
I skriftlig form kan vi gjøre dette ved hjelp av bilder, slik vi gjør på vår @NorDigBryo Instagram-konto – Mali sine fine elektromikroskopibilder gjør det mulig for oss å se detaljer som er usynlige for det blotte øye, og som vi så kan fortelle mer om.

screengrab fra prosjektet sin instagramskonot som viser et soet-hvitt bilde av en stjerneformet mosdyrkoloni tatt med elektromnikroskop, og tilhørende tekst

På Instagramkontoen kan vi bruke bilder og video til å vise det vi skriver om. Her er SEM-bilde av en mosdyrkoloni. Bilde og tekst: Mali Hamre Ramsfjell

en kollasj av bilder av folk i grønne t-skjorter som viser frem dyr i fra akvarier

Forskere på Universitetsmuseet i sving med å vise frem større dyr fra havet under en annen festival. Foto: Universitetsmuseet i Bergen

Men hvordan viser og forteller vi i person, spesielt til barn?  Hvis du jobber med sjøstjerner eller krabber, er løsningen ofte å rett og slett ta med dyret – å få lov til å ta på, holde og snakke om er en flott måte å lære på!

 

Men hva gjør vi når dyrene er bitte små og kanskje ikke en gang ser ut som dyr ved første øyekast? Jeg (Katrine) meldte meg på vegne av NorDigBryo for å delta på Universitetsmuseet i Bergen sin stand under One Ocean Week i Bergen.

 

Her måtte jeg finne en måte å vise og fortelle om mosdyr på som kunne fungere utendørs, i det (sannsynligvis) bergenske været, samtidig som vi konkurrerte om oppmerksomheten med aktiviteter om hai, maneter og fargerike børstemark – for ikke å glemme alle de andre bodene på festivalen!

ulike aktiviteter i et stort hvitt partytelt

Standen til Universitetsmuseet på Festningskaien 14. april. Foto: Joan J. Soto Angel

Jeg laget en liten brosjyre med fakta og aktiviteter (inkludert et ordjaktspill du kan spille her!).
I brosjyren hadde jeg en “oppskrift” for å kjenne igjen to av de vanligste artene av mosdyr som folk kan støte på; Membranipora membranacea (membranmosdyr) og Electra pilosa (stjernemosdyr).

bilder av to mosdyrarter og hvordan de kan kjennes igjen.

To vanlige mosdyrarter, og hvordan man kan kjenne dem igjen. Ill: Katrine Kongshavn, bildene er tatt av Bernard Picton.

Jeg tok med meg noen tørkede prøver fra museet i tilfelle jeg ikke skulle få tak i levende kolonier – men snille deltagere fra “Passion for Ocean” lot meg lete i akvariene deres etter levende mosdyr, så jeg kunne vise frem disse i stedet (takk!).

Folk (spesielt ungene!) klarte fint å se forskjellene mellom de to artene, det var morsomt å se når de skjønte hva de skulle se etter. Hva gjelder utstyr, så tok jeg rett og slett med meg noen forstørrelsesglass. Enkelt å bruke, og noe mange har hjemme (i motsetning til lupe, for ikke å nevne et elektronmikroskop!).

to bilder; et av et forstørrelsesglass, og et av en jente i rosa jakke som bruker forstørrelsesglasset til å se på mosdyr i en hvit plastboks

Aktivitetshefte, forstørrelsesglass, og en mosdyrdetektiv i aksjon. Bilder: Katrine Kongshavn, Tom Alvestad

Jeg hadde også med meg bilder av hvordan dyrene ser ut på ordentlig nært hold, samt noen AI-genererte bilder av hvordan DallE foreslo at et mosdyr kunne se ut. Søtt, men ikke helt som i virkeligheten!

Disse bildene førte til mange samtaler med barn og voksne om hvordan vi ser på ting, hva vi ser etter, og hvordan ulike teknikker og verktøy hjelper oss med å forstå hvilke arter som finnes – og hvorfor vi bør bry oss om det.

en kollasj med seks bilde, et er en fantasifull AI-tegning av det dyr av mose, de andre er former for mer vitenskapelig illustrasjon av mosdyr

Ulike måter å studere og illustrere: a) “fantastisk mosdyr” laget av AI, b) håndtegnede illustrasjoner i Waters, 1897, c) bilde av en levende mosdyrkoloni tatt i lupe (foto: Tine Benjaminsen), d) SEM bilde (foto: Mali H. Ramsfjell og e) tegninger av Ernst Haeckel i Kunstformen der Natur (1904)

Jeg vil si at det var en vellykket aktivitet, alle brosjyrene ble delt ut, og jeg anslår at jeg snakket med mer enn 150 personer. Jeg håper det ble noen fine kunstverk, en av oppgavene var å «tegne hvordan DU synes et mosdyr skal se ut!».
Hvis noen laget så må de veldig gjerne tagge @NorDigBryo på insta!

Det var veldig gøy å stå på stand, takk til alle som var involvert i å få det til – og til publikum, som var så hyggelige og interesserte!

-Katrine

Denne posten finnes på engelsk på NorDigBryo-prosjektet sin blogg hos NHM, her!

PS: Det er OneOceanWeek hele denne uka, sjekk ut programmet! På Universitetsmuseet er det gratis foredrag om ulike dyr i havet hver dag klokka 14-14:30, les mer om det her: One Ocean Week seminarer på museet

 

Forskningstorget 2023

Forskningsdagene er underveis i Bergen, og 22. og 23. september var det Forskningstorg (link) i to store telt på Torgallmenningen.

Fredag 22. var det Bergens 6. og 7.-klassinger som fikk boltre seg på 16 stasjoner for “å oppleve, prøve, eksperimentere, se og høre på det som skjer i forsknings- og utdanningsmiljøet i byen“. Lørdag var det åpent for alle. Begge dagene var det stor pågang; 1300 påmeldte skolelever fredagen, og omtrent like fullt i teltene på lørdag.

Avdeling for naturhistorie sto på stand sammen med museumspedagogene, og til sammen hadde vi seks opplegg som besøkende kunne få prøve seg på:

1) DNA-detektiv med Katrine/NorBOL-prosjektet (Norwegian Barcode of Life, hjemmeside her: [link]). Her skal man fange et egg i “havet”, og bruke DNA (et perlekjede) inni egget til å kode seg frem til hvilken art som har lagt egget.  Løst  oppgave gav fargeleggingsark med arten på – de fleste tok med seg kunsten hjem (kjekt!), men noen donerte til galleriet vårt på veggen (også hyggelig – mange av oss har pyntet kontorene sine ekstra fint i dag!).

Dette var en oppdatert versjon (flere dyr!) av det vi hadde med oss i fjor (link her til blogg fra den gang), og en del av årets 7. klassinger både husket aktiviteten og var ivrige etter å prøve seg på nytt!

Fargelagte tegninger av ulike dyr som vi jobber med

2) Hodeskaller fra ulike dyr med Veronica fra de osteologiske samlingene som skulle matches til bilder av dyrene.
Hodeskaller av ulike dyr (rådyr, nise, svane m.fl.) på et bord

3) Arkeologisk speed-dating (pedagogene) hvor man kunne grave etter forhistoriske artefakter og jobbe med dem slik arkeologene gjør.
Gravebokser for aspirernde arekeologer; to bokser på et bord med plexiglass på disene sp en kan se ulike sedimentlag nedover. Oppi boksen er grus en kan grave i for å finne artefakter

4) Bipolare dyr (dvs dyr som finnes på begge polene) med Joan & Luis/prosjektet Pole2Pole (Origin and consenquences of bipolarity in hydrozoa, link her), hvor oppgaven var å finne ut om dyret en spant seg frem til på lykkehjulet finnes på nord- sør- eller begge polene.
Et verdenskart med borrelås på polene, og laminerte bilder av dyre som også har borrelås på baksiden

5) Manetdoktor Luis/prosjektet PARAZOO (klikk HER for PARAZOO sin hjemmeside).  Hvilke plager lider maneten av? (Ganske mange!) Tre veldig sjarmerende hjemmelagde manetlopper som var en del av aktiviteten "manetdoktor" hvor en skal finne ut hvilken plage en manet har

6 ) Gjett en mark! med Nataliya/prosjektet ManDArin Leddormer i Arktis (klikk HER for ManDArin sin hjemmeside) hvor en  skulle  finne ut hvilket bilde som hørte til hvilket (norsk) navn  – fra gullmus til spagettimark! plakat med tittelen "Gjett en mark!" og bilde av 10 ulike flerbørstemark

Standen vår var godt besøkt – vi har ikke eksakte tall, men det var i alle fall over 350 dyr egg som ble strekkodet, og mange tok for seg et utvalg av stasjonene våre. Vi hadde fantastisk flinke folk med oss på stand, tusen takk til kunnskapsverter, master- og phd-studenter, og andre (Marianne!) som bidro ♥

Forskningsdagene i Bergen varer til 1. oktober; sjekk programmet og se om det ikke er noe du har lyst å få med deg? Link her

 – ført i pennen av Katrine

Studentbesøk: Tiril

I november og desember har vi hatt mange besøkende på laben. En av dem er Tiril, som er femte masterstudent ut på Hardbunnsfauna-prosjektet, med base på NTNU Vitenskapsmuseet. Hun forteller: 

Som masterstudent i Hardbunnsfauna-prosjektet får man lære masse nytt!
I mitt prosjekt ser jeg på ascidier, også kjent som sekkdyr eller sjøpung. Dette er en gruppe ryggstrengdyr som folk flest ikke vet noe særlig om – det gjaldt også meg selv før jeg begynte med oppgaven. Som larver svømmer de rundt som små rumpetroll før de bunnslår og omdanner kroppen helt til en slags filtrerende sekk. Siden de voksne dyrene er fullstendig tilpasset en filtrerende livsstil, gjorde det at man ikke gjenkjente sekkdyr som ryggstrengdyr før 1867, og de var frem til da antatt å tilhøre bløtdyrene. Til tross for at man vet mer nå enn før, så er det fortsatt en understudert gruppe med mange problemer å studere nærmere.

I min oppgave ser jeg på grupper hvor det er taksonomiske utfordringer. I flere tilfeller er det slik at genetiske undersøkelser med DNA-barcoding finner større variasjon enn antatt fra morfologi, og man kan da mistenke at det finnes flere arter enn det som er registrert. Tilfeller av dette finnes i slektene Ascidiella og Botryllus, hvor førstnevnte har to kjente arter i Norske vann (A. aspersa og A. scabra) og den siste har én kjent art (B. schlosseri), hvor begge slektene har flere genetiske klader på genet COI.

Innsamling av sekkdyr på Glesvær utenfor Bergen. Mange ulike arter, både solitære og kolonidannende! Foto: Tiril S. Mathisen

En litt annen side av samme sak er at vi har slekter hvor det er registrert flere arter, men de er vanskelige å identifisere og skille fra hverandre med morfologi. Dette gjelder slektene Botrylloides og Didemnum. I disse slektene er det også registrert arter som ikke hører hjemme i Norske vann, såkalte fremmedarter, som kan være skadelige for norsk natur. I førstnevnte slekt mistenkes det feilidentifisering på grunn av at gruppen er krevende å identifisere samt mangelfull litteratur, slik at utbredelsen trolig er større enn registrert. Ved å gjøre morfologiske undersøkelser og sammenlikne med resultater fra DNA-barcoding, kan forhåpentlig bedre trekk dokumenteres, og gjøre identifikasjon enklere for forskere og vanlige folk, i tillegg til å få bedre oversikt over utbredelsen. I Didemnum er artsidentifisering med morfologi krevende, men det er også vanskelig med molekylære undersøkelser, så her har vi lyst til å få noen gode DNA-sekvenser.

Botryllus schlosseri og Botrylloides leachii side om side på et blåskjell. Hvert ‘kronblad’ i de blomsterliknende strukturene er et individ, kalt zooider. Foto: Tiril S. Mathisen

En isolert zooide fra en koloni av Botrylloides leachii. Dette må gjøres for identifisering av arter. Denne er mellom 1 og 2 mm stor. Foto: Tiril S. Mathisen

Under oppholdet mitt i Bergen samlet vi inn levende materiale og studerte det under stereolupe på laboratoriet. Her fikk jeg god hjelp fra eksperter på gruppen, som var utrolig lærerikt! Fra dette materialet og materiale fra museumssamlingene, tok jeg vevsprøver som ble tatt med til DNA-laben. Der lærte jeg å gjøre DNA-barcoding, og det var gøy å være med på hele prosessen fra levende dyr i havet til DNA-sekvenser på PCen. Nå gjenstår det å tolke resultater og skrive oppgaven. Tusen takk for meg!

-Tiril

Stenothoe valida – en ny art for Norge

Vi slår til med en #TangloppeTorsdag og nok en ny art for Norge!

Denne gangen amfipoden Stenothoe valida, som vi gjennom Hardbunnsfauna-projektet har registrert for første gang i Norge.  

Et levende individ av Stenothoe valida, her ser man fargetegningene. Foto: Jon Kongsrud

Stenothoe valida (fiksert, så fargene har bleknet noe) i fra Glesvær. Foto: Katrine Kongshavn

Vi har funnet arten tre steder; i Haugesund i Rogaland, og i Vestland på Hjellestad marina og på Glesvær.

De tre registrerte forekomstene så langt; Glesvær, Hjellestad og Haugesund. Kartgrunnlag fra Norgeskart.no

Glesvær, som ligger i Øygarden, er en av vår «faste lokaliteter» – her finner vi mange spennende habitater innenfor et begrenset geografisk område. Glesvær er en historisk viktig lokalitet fordi Michael Sars gjorde mange innsamlinger her – han har også beskrevet flere arter derfra i Beskrivelser og iagttagelser over nogle mærkelige eller nye i havet ved den bergenske kyst levende dyr af polypernes, acalephernes, radiaternes, annelidernes, og molluskernes classer, med en kort oversigt over de hidtil af forfatteren sammesteds fundne arter og deres forekommen (1835). Den er tilgjengelig  her.  

(At det er relativt kort vei å kjøre og at den lokale kafeen har veldig gode bakervarer er en hyggelig bonus!) 

Glesvær; Michael Sars, innsamling, og litt motivasjon på veien tilbake til labben for sortering av prøvene! Fotos: Wikimedia Commons, Cessa Rauch, Katrine Kongshavn

Spennende krepsdyrprøver i fra Sotra. Prøvene grovsorteres før de går videre til eksperter på de ulike dyregruppene. Foto: Katrine Kongshavn

Fotodokumentering av prøver – ideelt sett mens dyrene er i live slik at vi får fotografert hvilke farger de har. Foto: Katrine Kongshavn

Stenothoe valida ble opprinnelig beskrevet fra Brasil (Rio de Janeiro) av James Dana i 1852. Siden har den spredd seg over store deler av verden, og regnes derfor som en kosmopolitisk art som er invaderende blant annet i Nord-Europa.  

Når den nå er funnet i Norge kan vi si at den har invadert oss litt forsiktig, for vi har så langt kun funnet den tre steder, hver gang i båthavner tilknyttet alger og fastsittende dyr på flytebrygger. At en art er ny for Norge vil si at den ikke er (sikkert) registrert her før – ikke nødvendigvis at den nettopp har kommet, eller at den finnes bare akkurat der vi registrerer den. Individene som er samlet inn er nå inkludert i Universitetsmuseets vitenskapelige samlinger (såkalt “belegg”) og er tilgjengelig for fremtidig forskning. Vi har også gjort DNA-strekkoding, og arten er nå å finne i det genetiske strekkodebiblioteket for Norge, NorBOL. Våre strekkoder er de første som er publisert av denne arten i hele verden! 

Stenothoe valida var svært vanlig i de innsamlede prøvene fra de tre lokalitetene, og det er sannsynlig at arten er vidt utbredt i båthavner på Vestlandet.   

-Anne Helene S. Tandberg, Jon A. Kongsrud, Katrine Kongshavn 


Følg gjerne @hardbunnsfauna på Instagram og Twitter!