Tag Archives: ascidiacea

Hvor finnes lærsekkdyrene i Norge? Hjelp oss å kartlegge utbredelsen til Styela clava!

Kjære alle havinteresserte, vi i prosjektet Hardbunnsfauna trenger din hjelp!

Vi vil bruke folkeforskning (citizen science) til å undersøke hvor lærsekkdyrene, Styela clava, som er en fremmedart i Norge, finnes anno 2020.

Hvem er vi?

“Hardbunnsfauna” er forkortelsen vi bruker for prosjektet “Evertebratfauna på grunne hardbunnshabitater: Artskartlegging og DNA strekkoding» (link), som er finansiert av Artsprosjektet (link).

Vi studerer de (mange!) virvelløse dyrene som finnes på hardbunn i fra fjæra og ned til ca. 40 meters dyp langs hele norskekysten – dette inkluderer kjenninger som krabber, reker, kråkeboller og sjøstjerner, men også de litt mindre kjente, som svamp og mosdyr.

Vi kartlegger hvilke arter som finnes hvor, bygger museumssamlinger med innsamlet materiale, og bidrar til å fylle det globale DNA-strekkodebiblioteket (BOLDSystems) over flercellete arter.

Hardbunnsfauna-prosjektet i aksjon; vi er mye ute i felt og samler ferskt materiale, som så prosesseres på lab. I den øvre rekken her ser du veien fra prøve til genetisk strekkode, til høyre er noen av dyregruppene vi arbeider med. Fotos: E. Willassen, K. Kongshavn

Sekkdyr, Ascidiacea

En av dyregruppene vi fokuserer spesielt mye på er sekkdyrene, Ascidiacea (også kalt sjøpunger, eller sea squirts på engelsk). Disse hører inn under rekken Kappedyr (Tunicata). Det er registrert 76 arter av kappedyr i Norge, og de fleste av disse er sekkdyr (Ascidiacea).  Sekkdyr kan være solitære (enkeltvoksende) eller kolonidannende.

Her er et lite knippe bilder av hvordan de kan se ut:

Hvor finnes lærsekkdyrene i Norge?

Lærsekkdyrene, Styela clava, hører til blant de solitære sekkdyrene.  Det er en fremmed art i norsk fauna. Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt, men den kan opptre i svært høy tetthet der forholdene ligger til rette for det, og kan da utkonkurrere andre arter lokalt.

Lærsekkdyr som vokser tett sammen. Foto: E. Svensen

Lærsekkdyrene sprer seg i liten grad med havstrømmer, larven slår seg normalt ned i nærheten av mordyret i løpet av 24 timer. Den globale spredningen har hovedsakelig skjedd ved hjelp av menneskelig aktivitet. I Norge ble den først funnet på 90-tallet:

«Styela clava er naturlig hjemmehørende i nordvestlige Stillehav. [..]Første kjente observasjon av S. clava i Norge er fra Lindøy ved Stavanger omkring 1990, men arten ble ikke artsbestemt med sikkerhet før flere år senere. Arten er nå godt etablert i Stavangerområdet. I senere år (2008-2017) er den funnet i båthavner i området Grimstad til Arendal. Høsten 2010 ble arten også funnet i Hordaland. Det må forventes at Styela clava vil bli påvist i flere områder på Vestlandet og Sørlandet i årene som kommer.»
(Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Styela clava, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2020, 21. august) fra /N/2651)

Per i dag ligger lærsekkdyrene inne med bare 69 observasjoner i Artsobservasjoner (se kart) – vi vil ha folk med på dugnad for å kartlegge hvor de faktisk finnes!

Rapporterte observasjoner av Styela clava i Artskart per 1. september 2020

Arten ser ut til å være begrenset av saltholdighet og vil ikke spre seg østover fra ca. Grimstad og ikke gå inn i Ytre Oslofjord pga. for lav saltholdighet. Er det riktig?

Hvor langt østover/innover langs kysten av Skagerrak finner vi denne? Og tilsvarende nordover langs kysten?

Så kjære dykkere, båteiere, barnehager, skoleklasser, turgåere, strandryddere, biologinerder og andre som innimellom befinner seg ved sjøen – kan dere hjelpe oss?

    • Du trenger:
  • en brukerkonto i Artsobservasjoner (gratis og raskt å lage, link),
  • mobiltelefon (eller annet kamera),
  • mulighet for å stedfeste hvor du er (enten via mobilen, eller fra karttjenester som norgeskart, finn.no eller Google maps),
  • tilgang til sjø.

Ta deg en tur ned på brygga, legg deg på magen, og se om du ser dem. For de som dykker eller fridykker er det verdt å titte *under* brygga også, det er ikke uvanlig at de ikke er å se på sidene, men sitter tett i tett på undersiden. De kan også forekomme på tau som ligger i vannet.

Lærsekkdyrjakt kan utføres ca slik. Foto: C. Rauch

Dette ser du etter:

En (ofte brunlig) læraktig sekk med to tettsittende stripete sifoner (blåserør, trakter) med fire buer, knudrete overflate i øverste del av dyret og langsgående folder i nedre del. Voksne individer har en tydelig stilk, og kan bli 20 cm lange. Fargen varierer; fra gulbrun, brunhvit, rødbrun til gulgrå. Det finnes ingen norske forvekslingsarter.
(fra Havforskningsinstituttet sin temaside «Styela clava – lærsekkdyr» (link)

Lærsekkdyr som vokser på tang – legg merke til den knudrete overflaten. Foto: Torkild Bakken

Sifonene (inn- og utstrømningsrør) er stripete og står tett sammen. Foto: Erling Svensen

Voksne lærsekkdyr har en tydelig stilk. Foto: E. Svensen

Overflaten er knudrete, med langsgående folder på nedre del, og sifonene har striper. Foto: E. Svensen

De kan bli opp til 20 cm store – men er ofte litt mindre enn det. Foto: E. Svensen

Det er ikke uvanlig at det vokser andre organismer på lærsekkdyrene. Foto: E. Svensen

Ta bilde av funnet ditt, og legg dem inn i Artsobservasjoner:  https://www.artsobservasjoner.no/

Da blir det tilgjengelig for oss også 😊

Lykke til, og på forhånd tusen takk for hjelpen!

Tusen takk også til Erling Svensen for de flotte bildene vi får lov til å bruke!

Hardbunnsfauna er på Twitter og Instagram, tagg oss gjerne hvis dere finner noe! Vi er @hardbunnsfauna begge steder.


Lyst til å vite mer?

Havforskningsinstituttet: «Tema: Styela clava – lærsekkdyr» (link)

Fremmedartslista 2018: Lærsekkdyr Styela clava (link)

Arten ble først beskrevet av W.A. Herdman i 1881: “Preliminary report on the Tunicata of the Challenger expedition. Cynthiidae”. Proceeding of the Royal Society of Edinburgh. 11(3): 52-88., available online at https://www.biodiversitylibrary.org/page/48710941