Tag Archives: folkeforskning

Haugesund under overflaten

Haugesund er mer enn rosa rådhus, Sildajazz og Vamp – vi finner også Norges største dykkeklubb der, og et rikt dyreliv under vann for dem som vet å komme seg ned for å se!

Fotos: Katrine Kongshavn

Her er hva man ser *like* under; jeg stakk en GoPro ned i vannet fra brygga. Smedasundet er strømrikt, og det sitter mange filtrerende organismer på tau og flytebrygger – og en stim småsei som koser seg i matfatet. 

Mange som dykker får etter hvert lyst til å lære mer om det de ser og fotograferer under dykk – noe vi naturligvis synes er verdens mest naturlige ting, for hvem vil vel ikke lære mer om livet under vann?

En dykkende Torbjørn og en uaffisert Eledone cirrhosa. Foto: Audhild Ulset, Slettaa dykkerklubb. CC-BY-SA

I slutten av oktober arrangerte Slettaa Dykkerklubb kurs i marinbiologi. Dette kurset er utviklet av Norges Dykkerforbund, og gir en innføring gjennom teori og praksis i hvem man treffer på under vann.

Slettaa har flotte klubblokaler ved Smedasundet, – fint for kortreist innsamling! Foto: Katrine Kongshavn

Anne Mari, Karlo og Erik på lab på klubbhuset

Gjennom tidligere bekjentskap ble vi invitert på besøk: i 2017 var Katrine med ut for å plukke dyr i fra det som dykkerne samlet inn til det norske genetiske strekkodebiblioteket over arter, NorBOL.
Den gangen var det instruktørkurs i marinbiologi som ble avholdt,
 og en av deltagerne der (Anne Mari) var instruktør i Haugesund nå. Vi har lite nyere materiale i fra dette området, så det passet helt supert at vi fikk en ekstra god grunn til å ta turen.   

Byen viste seg i fra sin beste side, i strålende sol – langt i fra det uværet som det i utgangspunktet var meldt!

Første dag var det teoriundervisning og planlegging av dykk for kursdeltagerne.

Jeg holdt et foredrag om evertebratsamlingen, og spesielt da om Hardbunnsfauna– og NorHydro-prosjektet og hvordan vi har fått hjelp av dykkere til å samle materiale; eksempelvis samarbeidet vi hadde med Interessegruppa for Saltstraumen marine verneområde, som resulterte i rapporten «Feltarbeid i Saltstraumen marine verneområde – Utfordringer og metodikk for observasjon og skånsom innsamling av marin fauna i en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer» (link til rapporten).

Dag to startet med dykk i nydelige Kvalsvik; syv dykkere i vannet i en times tid, og så dro vi med fangsten til klubbhuset ved Smedasundet.

Kvalsvik, med tareskog, sand, og skulpturpark – i soloppgang! Ren luksus 🙂 Fotos. Katrine Kongshavn

På klubbhuset er det stort våtrom på bakkeplan, så de kunne rigge seg opp med akvarier og bakker og fordype seg i det de hadde samlet – mens Jon, Luis og meg gikk i skytteltrafikk med interessante dyr opp til der vi hadde satt opp lab. Her ble dyrene fotografert, identifisert, gitt museumsnummer og fiksert på løpende bånd.

Luis holdt et spennende foredrag om hvordan folkeforskere (citizen scientists) har bidratt til ny kunnskap om hydroider gjennom observasjoner og undervannsbilder – og fikk flere hektet på maneter underveis. Noen tok også et nattdykk på kvelden, og kom tilbake med mye fint – og havnespy (Didemnum vexillum), som ikke var så fint, men som vi gjerne ville ha prøver av så vi kan få strekkodet den.

Der var den, ja. Havnespy, Didemnum vexillum, er et kolonidannende sekkedyr som nylig har blitt oppdaget i Norge – antakelig har den kommet med båttrafikk. Den er klassifisert til “svært høy risiko” i Norge siden arten har god spredningsevne og store økologiske konsekvenser. Foto. Katrine Kongshavn

Tredje og siste dag begynte også med dykk – her dro de ut med båt til en av holmene like ved, mens museumskontigenten holdt seg ved klubbhuset; vi tok like godt prøver i fra flytebrygga mens vi ventet, og fant – nok en gang – masse spennende der!

Innen vi var ferdige med å se på disse prøvene så kom dykkerne tilbake, med mer fangst! Vi jobbet med dette til kursslutt, og så rullet vi oppover til Bergen igjen – med bilen litt fullere, og færre hvite flekker på kartet over hvor vi har vært.

Tusen takk til Anne Mari for invitasjonen, og til alle kursdeltagerne for noen veldig kjekke dager, og for flotte prøver!

-Katrine


Mer om lignende:

Innsamlingstur i Drotningsvik med NDF

Workshop på Espegrend: en innholdsrik uke på feltstasjonen

På feltarbeid til verdens sterkeste malstrøm

Rapport i fra Saltstraumen

 

Hvor finnes lærsekkdyrene i Norge? Hjelp oss å kartlegge utbredelsen til Styela clava!

Kjære alle havinteresserte, vi i prosjektet Hardbunnsfauna trenger din hjelp!

Vi vil bruke folkeforskning (citizen science) til å undersøke hvor lærsekkdyrene, Styela clava, som er en fremmedart i Norge, finnes anno 2020.

Hvem er vi?

“Hardbunnsfauna” er forkortelsen vi bruker for prosjektet “Evertebratfauna på grunne hardbunnshabitater: Artskartlegging og DNA strekkoding» (link), som er finansiert av Artsprosjektet (link).

Vi studerer de (mange!) virvelløse dyrene som finnes på hardbunn i fra fjæra og ned til ca. 40 meters dyp langs hele norskekysten – dette inkluderer kjenninger som krabber, reker, kråkeboller og sjøstjerner, men også de litt mindre kjente, som svamp og mosdyr.

Vi kartlegger hvilke arter som finnes hvor, bygger museumssamlinger med innsamlet materiale, og bidrar til å fylle det globale DNA-strekkodebiblioteket (BOLDSystems) over flercellete arter.

Hardbunnsfauna-prosjektet i aksjon; vi er mye ute i felt og samler ferskt materiale, som så prosesseres på lab. I den øvre rekken her ser du veien fra prøve til genetisk strekkode, til høyre er noen av dyregruppene vi arbeider med. Fotos: E. Willassen, K. Kongshavn

Sekkdyr, Ascidiacea

En av dyregruppene vi fokuserer spesielt mye på er sekkdyrene, Ascidiacea (også kalt sjøpunger, eller sea squirts på engelsk). Disse hører inn under rekken Kappedyr (Tunicata). Det er registrert 76 arter av kappedyr i Norge, og de fleste av disse er sekkdyr (Ascidiacea).  Sekkdyr kan være solitære (enkeltvoksende) eller kolonidannende.

Her er et lite knippe bilder av hvordan de kan se ut:

Hvor finnes lærsekkdyrene i Norge?

Lærsekkdyrene, Styela clava, hører til blant de solitære sekkdyrene.  Det er en fremmed art i norsk fauna. Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt, men den kan opptre i svært høy tetthet der forholdene ligger til rette for det, og kan da utkonkurrere andre arter lokalt.

Lærsekkdyr som vokser tett sammen. Foto: E. Svensen

Lærsekkdyrene sprer seg i liten grad med havstrømmer, larven slår seg normalt ned i nærheten av mordyret i løpet av 24 timer. Den globale spredningen har hovedsakelig skjedd ved hjelp av menneskelig aktivitet. I Norge ble den først funnet på 90-tallet:

«Styela clava er naturlig hjemmehørende i nordvestlige Stillehav. [..]Første kjente observasjon av S. clava i Norge er fra Lindøy ved Stavanger omkring 1990, men arten ble ikke artsbestemt med sikkerhet før flere år senere. Arten er nå godt etablert i Stavangerområdet. I senere år (2008-2017) er den funnet i båthavner i området Grimstad til Arendal. Høsten 2010 ble arten også funnet i Hordaland. Det må forventes at Styela clava vil bli påvist i flere områder på Vestlandet og Sørlandet i årene som kommer.»
(Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Styela clava, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2020, 21. august) fra /N/2651)

Per i dag ligger lærsekkdyrene inne med bare 69 observasjoner i Artsobservasjoner (se kart) – vi vil ha folk med på dugnad for å kartlegge hvor de faktisk finnes!

Rapporterte observasjoner av Styela clava i Artskart per 1. september 2020

Arten ser ut til å være begrenset av saltholdighet og vil ikke spre seg østover fra ca. Grimstad og ikke gå inn i Ytre Oslofjord pga. for lav saltholdighet. Er det riktig?

Hvor langt østover/innover langs kysten av Skagerrak finner vi denne? Og tilsvarende nordover langs kysten?

Så kjære dykkere, båteiere, barnehager, skoleklasser, turgåere, strandryddere, biologinerder og andre som innimellom befinner seg ved sjøen – kan dere hjelpe oss?

    • Du trenger:
  • en brukerkonto i Artsobservasjoner (gratis og raskt å lage, link),
  • mobiltelefon (eller annet kamera),
  • mulighet for å stedfeste hvor du er (enten via mobilen, eller fra karttjenester som norgeskart, finn.no eller Google maps),
  • tilgang til sjø.

Ta deg en tur ned på brygga, legg deg på magen, og se om du ser dem. For de som dykker eller fridykker er det verdt å titte *under* brygga også, det er ikke uvanlig at de ikke er å se på sidene, men sitter tett i tett på undersiden. De kan også forekomme på tau som ligger i vannet.

Lærsekkdyrjakt kan utføres ca slik. Foto: C. Rauch

Dette ser du etter:

En (ofte brunlig) læraktig sekk med to tettsittende stripete sifoner (blåserør, trakter) med fire buer, knudrete overflate i øverste del av dyret og langsgående folder i nedre del. Voksne individer har en tydelig stilk, og kan bli 20 cm lange. Fargen varierer; fra gulbrun, brunhvit, rødbrun til gulgrå. Det finnes ingen norske forvekslingsarter.
(fra Havforskningsinstituttet sin temaside «Styela clava – lærsekkdyr» (link)

Lærsekkdyr som vokser på tang – legg merke til den knudrete overflaten. Foto: Torkild Bakken

Sifonene (inn- og utstrømningsrør) er stripete og står tett sammen. Foto: Erling Svensen

Voksne lærsekkdyr har en tydelig stilk. Foto: E. Svensen

Overflaten er knudrete, med langsgående folder på nedre del, og sifonene har striper. Foto: E. Svensen

De kan bli opp til 20 cm store – men er ofte litt mindre enn det. Foto: E. Svensen

Det er ikke uvanlig at det vokser andre organismer på lærsekkdyrene. Foto: E. Svensen

Ta bilde av funnet ditt, og legg dem inn i Artsobservasjoner:  https://www.artsobservasjoner.no/

Da blir det tilgjengelig for oss også 😊

Lykke til, og på forhånd tusen takk for hjelpen!

Tusen takk også til Erling Svensen for de flotte bildene vi får lov til å bruke!

Hardbunnsfauna er på Twitter og Instagram, tagg oss gjerne hvis dere finner noe! Vi er @hardbunnsfauna begge steder.


Lyst til å vite mer?

Havforskningsinstituttet: «Tema: Styela clava – lærsekkdyr» (link)

Fremmedartslista 2018: Lærsekkdyr Styela clava (link)

Arten ble først beskrevet av W.A. Herdman i 1881: “Preliminary report on the Tunicata of the Challenger expedition. Cynthiidae”. Proceeding of the Royal Society of Edinburgh. 11(3): 52-88., available online at https://www.biodiversitylibrary.org/page/48710941

Avspark for feltarbeidet på prosjektet Nakensnegler i Sør-Norge!

Vi har lagt ut den første bloggposten i fra Artsprosjektet Nakensnegler i Sør-Norge på den engelske versjonen av bloggen, den finner du her:

Fieldwork and Friendship

Her får du vite mer om prosjektet, det første feltarbeidet (som var i Drøbak i mai), folkeforskning (citizen science), og om nakensnegler! For interesserte kan det også være verdt å få med seg prosjektets nystartede Facebookgruppe, som du finner her.

En smakebit i fra feltlivet (bilder bl.a. fra Nils Aukan, Anders Schouw, Manuel Malaquias og Cessa Rausch)