Tag Archives: feltarbeid

Avspark for feltarbeidet på prosjektet Nakensnegler i Sør-Norge!

Vi har lagt ut den første bloggposten i fra Artsprosjektet Nakensnegler i Sør-Norge på den engelske versjonen av bloggen, den finner du her:

Fieldwork and Friendship

Her får du vite mer om prosjektet, det første feltarbeidet (som var i Drøbak i mai), folkeforskning (citizen science), og om nakensnegler! For interesserte kan det også være verdt å få med seg prosjektets nystartede Facebookgruppe, som du finner her.

En smakebit i fra feltlivet (bilder bl.a. fra Nils Aukan, Anders Schouw, Manuel Malaquias og Cessa Rausch)

Årskavalkade 2017

Januar er som kjent sesong for oppsummeringer, og vi vil gjerne fortelle litt mer om bloggingen vår her på evertebratavdelingen. Vi blogger som kjent på tre fronter (norsk, engelsk og for MIWA-prosjektet fra vestkysten av Afrika), og det er kanskje ikke alltid så lett å få med seg alt (?).

Men frykt ikke, her kommer en hendig oversikt over bloggposter i fra 2017!

Besøksstatistikk for de tre bloggene våre i 2017 . Antall besøkende øker jevnt og trutt – takk for det!

Klikk på linken for å komme til den aktuelle posten.

Januar:

Amfipoden Cystisoma. Foto: David Littenswager, National Geographic

TangloppeTorsdag: Med usynlighetskappe i havdypet

Will we get DNA from our faded stars? (MIWA)

TangloppeTorsdag: Dulichia falcata (Bate, 1857)

TangloppeTorsdag: Oediceropsis brevicornis Lilljeborg, 1865

 

Kate fra Wales, Lloyd fra Ghana, og Polina fra Russland

Fullt hus Børstemarkforskende gjester i fra Wales (Kate), Russland (Polina) og Ghana (Lloyd) (Vi har laget gjesteposter for hver av disse på MIWA-bloggen, se de neste tre linkene)

Guest Researchers: Kate (MIWA)

 

 

Februar:

Guest researchers: Lloyd (MIWA)

Guest researchers: Polina (MIWA)

Februar ble stående i “hvalens tegn”, da plasthvalen dukket opp på Sotra. Katrine var med og flenset hval, og plukket noen hvallus av huden på dyret – de blir nå beskrevet som en ny art!

Hvalflensing – en ganske annerledes jobbtirsdag..!

Søppelmat i ordets rette betydning

TangloppeTorsdag: hvallusen på gåsenebbhvalen fra Sotra

Plastic: The true junk food of the oceans

Cataloging: the art of keeping track (MIWA)

Databaser, etiketter, riktig glass og system i sakene må til!

TangloppeTorsdag: Pardalisca cuspidata Krøyer, 1842

Guest researchers: Carlo Gjesterforsker i fra Brazil som arbeider med sjøharer

Sjøhare, Aplysia parvula; Føllingen, Norge. Foto: Nils Aukan

Vasking (dekantering) av prøve. Foto: L. Martell

TangloppeTorsdag: bunnlevende dyr for oss og andre? Vår kommende masterstudent Christine på tokt med Anne Helene

TangloppeTorsdag: Hyperia galba (Montagu, 1815)

Ny forsending av vevsprøver på gang en oversikt over hvilke dyregrupper vi har forberedt for innsending.

Mars:

March 19th: Taxonomist Appreciation Day

Corophium volutator, fra de skotske hebridene. Foto: Bill Crighton, Natural Sciences Volunteer, National Museums Scotland.

TangloppeTorsdag: Corophium – overvåkningsagenten

Mandagstokt i Bergensområdet

TangloppeTorsdag: Syrrhoites serrata (Sars, 1879)

TangloppeTorsdag: invaderende mordere?

 

April

Aliens amongst us?  Isopoder til NorBOL-barcoding

Strekkodede sjøstjerner i fra vestkysten av Afrika

Indeed we did! …get DNA from our faded stars (MIWA)

Barcoding av sjøedderkopper (Pycnogonida) viste seg å fungere mye bedre enn fryktet..!

 

Barcodede havedderkopper NorBOL-resultater på havedderkopper – rare dyr med veldig lite muskelvev – men jammen lot de seg strekkode!

 

 

 

AmphipodThursday: IceAGE-amphipods in the Polish woods

TangloppeTorsdag: IceAGE-amfipoder i de polske skoger

Deltagerne på workshopen. Foto: Christian Bomholt (www.instagram.com/mcb_pictures)

Vått og grått – men vindstille! Dagsturstokt i Osterfjorden, Litlebergen og Lonevågen

Planlegging, finposisjonering, og gjørmesuppe på dekk

Happy Easter! Påskesjøsnegler i fra Manuel sine feltarbeidsekspedisjoner

Phillidia ocellata (Mozambique) Photo: M. Malaquias

TangloppeTorsdag: Ampeliscidae – få eller mange øyne?

Fieldwork with the SponGES project on R/V Kristine Bonnevie Luis og Katrine var på to tokt i månedsskiftet april/mai, først med EU-prosjektet SponGES (her var også Anne Helene med), og deretter et tokt i Sognefjorden sammen med forskere på Bio. Det resulterte i flere bloggposter på både norsk og engelsk.

Hunting for jellyfish (and some hydroids) with the SponGES Project

Mai

TangloppeTorsdag: Svamp, amfipoder, gjørme og gamle damer

På tokt med studentene. Foto fra web-utstillingen “Alma Maters Døtre” – UiO

Sognefjorden cruise May 2017

Tokttid Tokt med SponGES og Sognefjordprosjektet

 

Avdelingens nye PhD: Andrea (foto: Kenneth F. Bosch)

Havmonsterjakt Om plast i Sognefjorden-prøvene våre

Fieldwork with the SponGES project on R/V Kristine Bonnevie – part II

TangloppeTorsdag: Lepechinella Stebbing, 1908

TangloppeTorsdag: Norske tanglopper?

Congratulations to our latest PhD! Andrea forsvarte doktorgraden sin

 

Juni

Brakkvann kan da vel ikke være vanskelig å finne… tokt i Bergensområdet

Absolutt ikke det verste kontoret!

R/V Brattstrøm, Katrine på vei om bord, og hektisk plukking på laben

I juni ble det arrangert stort, særs internasjonalt (12 nasjonaliteter) i Annelider ute på Espegrend.

International Course on Annelid Systematics, Morphology and Evolution

Internasjonalt kurs i systematikk, morfologi og evolusjon hos Annelider

 

AnnelidaCourse2017

Evolutionary history of cave shrimps

Jurado-Rivera, JA., Pons, J, Alvarez, F, Botello, A, Humphreys, W.F., Page, T.J.., Iliffe, T.M., Willassen, E, Meland, K, Juan, C, Jaume, D. 2017. Phylogenetic evidence that both ancient vicariance and dispersal have contributed to the biogeographic patterns of anchialine cave shrimps. Scientific Reports. 7: 2852. doi: 10.1038/s41598-017-03107-y

TangloppeTorsdag: På skriveren i Hamburg

Nye figurer av gamle dyr. Foto: AH Tandberg

Update from the Annelida-course

TangloppeTorsdag: en offisiell Distrikt-amfipode?

Alien species Arbeid på Mollusker, samarbeid mellom the University of Rostock og UM

Meeting a famous gelatinous neighbour: Bathykorus bouilloni

This is the original photograph of a live specimen included in the description of the species, next to a pic of its look-alike. Photo of the jelly: Kevin Raskoff

Fieldtrip to Taiwan: sampling on the periphery of the coral triangle

Happy Polychaete Day!

Her er et utvalg av dyrene vi samlet under #AnnelidaCourse2017 som ble arrangert på Espegrend i juni. Fra øverst til venstre: Glyceridae, Syllidae, Spionidae, Cirratulidae, Phyllodocidae, Scalibregmatidae, Flabelligeridae, Polynoidae, Serpulidae og Cirratulidae (foto & grafikk: K.Kongshavn)

Juli

Sommerlopper: “Beretning om en i Sommeren 1865 foretagen zoologisk Reise”

Sommersending av NorBOL-dyr Elpiiidiiiaaa – søte sjøpølser

Elpidia sp samlet inn av CGB. Foto: K.Kongshavn

SommerLopper: Jakten på det ultimate tokt-postkortet…

Dagens biologer klare for sommerinnsamling! Anne Helene, Tone og Hilse på framdekket på forskningsbåten G. O. Sars. Foto: AH Tandberg

SommerLopper: Plasthvaler og plasttanglopper – anthropocenens svøpe?

Kart som viser de to søppel-områdene i Stillehavet, i tillegg til de fremherskende havstrømmene som samler opp søpla. Figur fra NOAA (noaa.gov)

August

TangloppeTorsdag: Når amfipodene angriper…

En “sverm” av lysianassoide amfipoder spiser på rur-larve-oppsamlinger. Bildet er tatt i et akvarium, men både amfipoder og larver kom sammen i innsamling. Foto: AH Tandberg

Isopoder i fleng feltarbeid og NorBOL-barcoding

TangloppeTorsdag: graverne Bathyporeia Lindstrøm, 1855

Elpidia belyaevi – en ny art for BOLD!

Artene i familien Elpidiidae som finnes i BOLD (før vi har revidert våre)

TorsdagsTangloppen: Bruzelia typica Boeck, 1870 – en ridder i rustning?

 

September

Getting back in business

Isopoder fra MAREANO til barcoding

When amphipodologists meet.

TangloppeTorsdag: når amfipodologene møtes.

Masse glade amfipodeforskere i Trapani (alle foto: AH Tandberg)

 

Guest Researcher: Joan

 

Oktober

Bryozoan barcoding om vårt første forsøk på å strekkode mosdyr gjennom NorBOL

Ingen nordiske mosdyr i BOLD før vi sendte inn

DNA-barcoding: update (MIWA) Digital myldredag

Posteren vår på UiB’s Digitale myldredag, hvor vi understreket viktigheten av museumssamlingene (i dette tilfellet som vouchere til strekodebiblioteket) i forbindelse med genetisk strekkoding

TangloppeTorsdag: Når ny mat ikke er nok – Ericthonius punctatus (Spence Bate, 1857)

Oppdatert publikasjonsliste for evertebratavdelingen (denne finner du også i en egen fane øverst på siden)

Et lite utvalg fra 2017

TangloppeTorsdag: TangloppeLimericks?

Innsamlingstur i Drotningsvik med NDF Katrine var med norsk dykkeforbund på innsamlingstur i forbindelse med kurset deres i marinbiologi ute på Espegrend

TangloppeTorsdag: silkespinnerene

November

TangloppeTorsdag: Kulerunde Stegocephalidae Dana, 1852

Stegocephalus inflatus. Foto: K. Kongshavn

TangloppeTorsdag: Melphidippidae – lange, tynne og piggete

Melphidippa macrura GO Sars, 1894. Et relativt nyinnsamlet individ som enda har noen bein i behold… Foto: AH Tandberg

IBOL 2017 (MIWA)

Desember

Exposing the Indian Ocean staggering diversity: fieldtrip to Nuarro, northern Mozambique (October 2017) Reisebrev i fra Manuel på feltarbeid

João Macuio and Manuel Malaquias during a nudibranch photo session

Chromodoris boucheti

TangloppeTorsdag: Apherusa glacialis (Hansen, 1888)

Guest researcher: Marla Spencer (MIWA) Marla var gjest hos Anne Helene og Endre, og arbeidet med Amphipoda i MIWA-materialet

Guest researcher: Sara Castillo (MIWA) Sara var på besøk hos Manuel og arbeidet med gastropoder i fra MIWA-materialet

The 7th International Barcode of Life (IBOL) conference

Universitetsmuseet på den syvende internasjonale barcode of life (iBOL) konferansen

Tom, Jon og Katrine tok med seg fem postere og dro på IBOL-konferansen i Kruger nasjonalpark

Deltagerne på iBOL2017. Foto: J. Potgieter

Veldig glade biologer og “dyrene i Afrika” (fotos: K. Kongshavn)

Våre fem postere

TangloppeTorsdag: Bygget for flørt?

TangloppeTorsdag: Den gamle litteraturen

Hunn (øverst) og hann (nederst) av Ericthonius difformis. Illustrasjon: GO Sars

Det var bloggåret 2017 kort (?) oppsummert – forhåpentligvis bød det på noen trivelige gjensyn – og kanskje også noen gjemte perler? 🙂

Det er ikke alt som er like «bloggbart», så bare for å nevne noe av det som skjer «i kulissene»:

Vi bruker mye tid på samlingsforvaltning; Våre vitenskapelige samlinger vokser bokstavelig talt metervis i året gjennom vår egen innsamlingsaktivitet og gjennom mottak av materiale i fra ulike prosjekter.

I 2017 har de vitenskapelige samlingene vokst med om lag 8000 nye artsbestemte prøver (katalognummer), noe som tilsvarer i overkant av 7 % tilvekst. Daglige gjøremål inkluderer å innordne nytt materiale i databasene og samlingene våre, samt å ivareta det vi allerede har (riktige etiketter, glass, fiksering og lagring), organisere utlån, svare på henvendelser, ta vare på gjesteforskere, og planlegging av nye innsamlinger.

I 2017 ble det også klart at de vitenskapelige samlingene skal flyttes til nye magasiner i løpet av våren 2018, og «Flytteprosjektet» ble iverksatt. Avdelingen er også involvert i utviklingen av de nye naturhistoriske utstillingene på Muséplass 3, som skal gjenåpnes for publikum sommeren 2019.

Undervisning er også en tid- og ressurskrevende del av semesteret for de vitenskapelig ansatte, enten det er snakk om master- og doktorgradsstudenter (egne eller gjester), eller som fagansvarlige. Forskerskolen i Biosystematikk har også arrangert flere kurs her, og ForBio-møtet i 2017 ble avholdt i Bergen.

Videre skal det (ikke minst!) forskes, publiseres, administreres og søkes om finansiering – så det er nok å henge fingrene i!

SommerLopper: Jakten på det ultimate tokt-postkortet…

Hilde, Anne Helene og Tone på dekk. Foto: AH Tandberg

Hilde, Anne Helene og Tone på dekk. Foto: AH Tandberg

Inspirert av forrige ukes blogpost om GO Sars sin reisebrev-artikkel fra en sommerinnsamlingsreise, har vi bestemt oss for å modernisere sjangeren og skrive våre egne “Beretninger om en i 2017 foretatt zoologisk (og geobiologisk) reise”. Vi er ombord på forskningsfartøyet G.O.Sars, og toktet vi er på er organisert for og av KG Jebsen Senter for DyphavsForskning ved UiB. Biologene som jobber med “store ting” er Hilde og Tone som er straks ferdige masterstudenter fra Institutt for Biologi og Anne Helene fra Universitetsmuseet.

Reisebrev er kanskje ikke så vanlig lengre, men det er ikke lenge siden vi sendte mange postkort fra hver reise vi foretok på land. Siden vi er på havet og det ikke er noen postkasse i nærheten har vi bestemt oss for å sende dere postkortene våre som en blog. Da blir det mange postkort på en gang. Kanskje et av dem er det ultimate for deg? God lesing!

Hilde, Tone, Anne Helene


KGJebsenCDeepSea-tokt-leg2


Hei! Jeg er fortsatt ute på havet, mer nøyaktig langt ute i norske havet. Her er det flatt og nesten ingen bølger! Det er ikke noe som heter en typisk dag her på G.O. Sars. Vi jobber gjerne på skift, noen ganger om natten, noen ganger om dagen. Det kan hende vi sitter oss på møterommet og jobber med arbeidet vårt individuelt, og det er en perfekt plass å diskutere problemstillinger med kollegaer. På båten er det både geologer, biokjemikere, mikrobiologer og marinbiologer som skal få prøver fra dyphavet. Prøvene samples ved hjelp av en ROV, som er et fjernstyrt kjøretøy tilpasset for å jobbe helt ned til 6000 meters dyp! For mange av oss blir det en del tid i ROV rommet hvor man kan se live hvordan det ser ut i dypet. Når ROVen kommer «på land» kommer forskerne løpende for å hente fangsten sin. For oss biologer blir det ganske mange timer på laboratoriet hvor vi sorterer alle dyr vi finner. Disse dyrene kan være 1-2 millimeter og oppover i størrelse, så å gå igjennom prøver med mye sand og stein kan ta lang tid. Men heldigvis er det veldig kjekt arbeid og vi finner mange kule dyr!  Håper alt står bra til på fastlandet!
Livet på forskningsbåten


ROV slurping
En ROV er en ubemannet undervannsbåt, den blir styrt fra et kontrollrom på skipet. ROVen som brukes på dette toktet heter Ægir 6000. I teorien skal den kunne gå ned til 6000 meters dyp. Så langt ned har de ikke testet om den tåler enda, men jeg har personlig sett den slå sin egen rekord med å dykke ned til over 3000 m i fjor. Fun fact: ROVen Ægir 6000 har fått navnet sitt fra en jotun i norrøn mytologi og betyr den som rår over havet. Ifølge norrøn mytologi var jotunen Ægir den som inviterte æsene til ete- og drikkegilde, og Odin mente at Ægir brygget det beste ølet.

ROVen blir heist opp på dekk.

ROVen blir heist opp på dekk.

Videre til de mer seriøse temaene; hvordan fanger man dyr med denne store farkosten? Ægir har 2 armer, høyre heter Titan og venstre heter Atlas. Vi har utstyrt Ægir med noe vi kaller en suction sampler, som kan oversettes til en støvsuger på godt norsk. Ægir har også et utrolig bra kamera, slik at når vi ser interessante dyr kan vi støvsuge det opp. Ved hjelp av ROV gutta på kontrollrommet får vi velge ut hva vi vil plukke med oss. Vi kan ta 5 ulike prøver ettersom vi har 5 kammer som roterer rundt etter hver prøvetaking, da vet vi presis hvor støvsugeprøve nummer 1 er fra, nummer 2 osv. Støvsugeren kan fange dyr som lever nedi og oppå sedimentene, i tillegg til de som svømmer over havbunnen. Om selve fangsten kan dere lese om i Tones postkort. Støvsugeren styres av høyrearmen Titan. Finmotorikken er helt utrolig, kloen på armen kan snurres og bøyes i alle retninger. Utrolig praktisk! Et av dyrene på ønskelisten var å samle inn en spesiell type mangebørstemark. Akkurat disse er så tynne og lange at de ser ut som en gresslette. Sammen med disse bor det ulike typer dyr, og når man støvsuger mangebørstemarken, får man det som lever sammen med den og. Veldig interessant og praktisk at man får flere ulike typer dyr på en gang. Kloen titan kan også brukes til andre ting, ROV teamet fanget for eksempel en fisk med den. De er utrolig dyktige, og det er utrolig kult å se!


Hei alle landkrabber! På G.O Sars har vi klart å fange mange kule dyr! Vi har tatt prøver ved varmekilder på midthavsryggen i Norskehavet. Vi har tatt 2 typer prøver; en støvsuger (suction sampler) som vi bruker til å suge til oss det som lever på/ved varme og kaldekilder. I disse prøvene har vi blant annet funnet snegler (både store og små – butte og spisse!), børstemarker (polychaeta), tanglopper (amfipoder), anemoner, reker og fisk. Det sies at hver varmekilde har sin egen fisk, og denne fisken ved Loke slottet (som området heter) har vi bare hatt 2 av tidligere, men vi har klart å fange 4 til! Vi har også lagt ut noen feller, noe dere kan lese mer om i Hilde sitt postkort. På ROV rommet hvor vi kan se hva som skjer i dyphavet live ble det også gjort en del filming av dyrene som lever nede på lokeslottet. Vi fikk filmet amfipoder (Exitomelita sigynea) som reproduserte seg (some lovin’), tusenvis av snegler som levde på varmekildene og på børstemark matter (som ser ut som flekker med gress). Vi så også flere av disse unike fiskene, samt hvite og mørke anemoner. Vi klarte også å filme en dumbo blekksprut! Filmen er av høy kvalitet og vi skal bruke den til å formidle forskningen vi gjør. Vi skal ta ut stillbilder som skal brukes i artikler til å illustrere hva som faktisk finnes på 2300 meters dyp ved varme og kaldekilder. Og det blir kule bilder det! I år satt vi også ut kubein. Ja, som i beinet inni en faktisk ku – ikke verktøyet. Når store dyr (for eksempel hval) dør, så faller kroppen ned på havbunnen. Mange små dyr kommer da og spiser resten av hvalen, også skjelettet. Slike skjelett fungerer då som en oase av mat. Så ved å plassere ut et kubein (ettersom vi ikke har noen hval bein..) kan vi simulere slike hval fall. Så til neste år skal vi hente kubeinene og se hva som har spist på de. Det blir kjempe spennende! Sees snart?
Tone


En av oppgavene våre på toktet var å sette ut to feller i håp om å fange amfipoder. Fellene består av et plastrør med et finmasket nett i den ene enden, og en trakt i den andre. Trakten gjør at amfipodene kan lett svømme inn i fellen, men vil ha vanskelig for å svømme ut igjen. Ettersom vi vet at noen av amfipodene er åtseletere, la vi en åpnet sild i hver felle som åte. Da vil den lukte godt, og trekke til seg åtseleterne. Dette forsøkte vi på fjorårets tokt også, men med litt dårlig planlegging. Da ble fellene festet på ROVen rett ved propellene. Det ble ikke en suksess, og derfor forsøkte vi noe nytt i år. Denne gangen ble de ankret med en vekt og selve fellen fløt ca 10 – 20 cm over havbunnen. De ble fraktet ned på ca 2300 meter dyp, i nærheten av de varme kildene. De ble liggende der i ca 2 døgn, og resultatet i en av fellene er dere på bildet. Som dere ser hadde amfipodene spist ganske mye av fisken, og det var veldig overraskende for meg. Imponerende mye! Det var også flere forskjellige arter enn forventet, noe som gjorde amfipode-dronningen Anne Helene veldig glad. Innholdet ble fotografert og sortert for å bli tatt vare på, og etter toktet skal Anne Helene få kose seg videre med å identifisere hver enkelt. Vi var fornøyde med fangsten!

Amfipodefangsten sammen med silden. Legg merke til hvor mye de har spist midt på buken! Foto: H Dybevig

Amfipodefangsten sammen med silden. Legg merke til hvor mye de har spist midt på buken! Foto: H Dybevig

Hilde


Nei, dette kan vi ikke streame live på nettet!

Oi!

Det blir pornofilm!

Wow – så akrobatisk!

Det var mange kommentarer som strømmet på i ROV-rommet (Central Operation) da vi fikk de første bildene av vent-amfipodene på Lokeslottet i år. Vi var ferdige med dykkets geologiske innsamlinger, og ROVen svømte opp til foten av skorsteinen der vi vet Exitomelita sigynae holder til. Vi biologene gledet oss stort til det hele, for årets dykk har blitt livestreamet (se lenke nederst i blogposten) og vi var klare til å forklare dyphavsbiologi til alle og enhver som ville innom facebooksiden til toktet. Og hva så vi? E. sigynae i gang med å sikre neste generasjon.

E. sigynae er den mest karakteristiske av de amfipodene vi bare finner på varmekilder i Norskehavet, mest fordi den holder til så nært selve utblåsningspunktet der den sitter på skorsteinen. Men den er ikke den eneste amfipoden som finnes på Lokeslottet – det  er flere andre arter også. Familien Oedicerotidae (her står det litt om noen Oedicerotidae) er kanskje mest vanlig – og der har vi har en ny art som vi er i ferd med å beskrive! I tillegg er barittfeltet rundt en liten urskog av amfipoder (inni urskogen av polychaeter). Her finner vi både store og små amfipoder, og det har blitt mye spennende med hjem til laben. Fellene som Hilde skrev om var også fulle av åtseletende Lysianassider (slike som Tmetonyx cicada – selv om den ikke var i prøvene nå) – blant annet Eurythenes gryllus, så nå har vi har både mange arter fra mange familier og noe vi ikke helt vet hva er…

Anne Helene


Lenker:

KG Jebsen Centre for Deep Sea Research
Twitter: @KGJebsenCDeepSea
Facebook: @KGJebsenCDeepSea
Livestreaming av dykk (vi er like nord for Jan Mayen)

TangloppeTorsdag: Svamp, amfipoder, gjørme og gamle damer

Svampegjengen i ekstase (?) over en trål med masse spennende. (Mye morsomt som ikke var svamp også innimellom her!) Foto: AHS Tandberg

Svampegjengen i ekstase (?) over en trål med masse spennende. (Mye morsomt som ikke var svamp også innimellom her!) Foto: AHS Tandberg

Hva gjør en glad forsker i marinbiologi når våren nærmer seg med mange langhelger og løvsprett i lunden? Hun drar ut på bøljan blå, selvsagt! Innsamlingstur dit man kan og får lov, og gjerne med gode venner. Forrige uke dro 8 forskere og studenter fra Universitetet i Bergen og Universitetet i Amsterdam ut på havet med F/F Kristine Bonnevie for å samle inn prøver til det store prosjektet SponGES.

SponGES prosjektet skal undersøke områder der det er svamper på havbunnen – spesielt alle de fine svampene, men også og alt som hører med svampeområdene. Ofte står svampene i store ansamlinger på hvabunnen og der blir de til boligområder for andre dyr – både virvelløse venner og små fisker finner gode gjemmeplasser i og rundt mange svamper. Det passet derfor bra at museet kunne bli med og samle inn de dyrene som holder til sammen med svampene – samarbeid gjør at alle vinner i tillegg til at det er morsomt.

 

Kristine Bonnevie (1872-1948) Foto fra web-utstillingen “Alma Maters Døtre” - UiO

Kristine Bonnevie (1872-1948) Foto fra web-utstillingen “Alma Maters Døtre” – UiO

F/F Kristine Bonnevie er kalt opp etter norges første kvinnelige professor. Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie ble født i 1872 inn i en både rik og velutdannet familie – der det var forventet at guttene fikk seg en fin og ordentlig utdannelse. Jentene, derimot, trengte ikke slikt mente faren (som var undervisningsminister fra 1889-1891), de hadde mer evner for “de hjemlige plikter”. Allikevel lot han Kristine ta artium, og i 1906 fikk hun doktorgrad i biologi. Men hun kunne ikke få noen akademisk stilling ved universitetet – det var ikke åpning for det i loven. I 1912 fikk hun tilbud om et professorat ved Bergen Museum – som da ikke var et universitet enda. Det skremte nok professorene i Oslo – Bonnevie var nemlig assistent for mange av dem, og hun hadde mye undervisnings- og innsamlingsansvar de nok ikke var helt klare for å takle selv igjen hvis hun skulle forsvinne til Bergen. Så plutselig – et år før kvinner fikk stemmerett i Norge – ble loven endret slik at landet kunne få sin første kvinnelige professor.

 

Kristine Bonnevie på naturhistoriker-møte i Gøteborg. Albert Einstein ved siden. Foto fra web-utstillingen “Alma Maters Døtre” - UiO

Kristine Bonnevie på naturhistoriker-møte i Gøteborg. Albert Einstein ved siden. Foto fra web-utstillingen “Alma Maters Døtre” – UiO

Hovedtyngen av arbeidet til Kristine Bonnevie var “arvelighetsforskning” – genetikk kaller vi det i dag – og mange av dyrene hun  studerte var marine, og hun samlet mange av dyrene inn selv. Spesielt ved den marinbiologiske stasjonen i Drøbak, men også langs kysten ellers. Vi følte oss litt i Bonnevies fotspor denne uken, der vi samlet inn marine dyr for blant annet å kunne studere arvematerialet deres.


Innsamlingene på vårt tokt ble gjort med en kombinasjon av undervannsrobot (ROV), trål, grabb og slede.  De fleste amfipodene kommer til vanlig i sleden, og sånn var det også denne gangen. Områdene vi besøkte (ytterst i Korsfjorden, ytterst i Bømlofjorden, og utenfor Stord, Øygarden og Fedje) har til tider ganske bløt bunn, og det vistes godt i enkelte av sledeprøvene. Til vanlig drømmer vi om å få små og “rene” sledeprøver, og det er mulig å få på sandbunn. På mudderbunn, slik det var i de ytre fjordbassengene vi besøkte, blir det “gjørmeprøver”.

Ganske nedgjørmet av sledeprøven. Foto: K. Kongshavn

Ganske nedgjørmet av sledeprøven. Foto: K. Kongshavn

Det er ikke slik at gjørmeprøver er ille – det er bare så mye mer materiale – og det sprer seg av og til utover både forskere og båt. Allikevel fikk vi spennende resultater fra gjørmen – ikke minst fra den stasjonen som var så gjørmete at vi alle så ut som om vi hadde hatt lekedag i barnehagen da vi var ferdige på dekk. I den veldig bløte og finkornete gjørmen holdt nemlig nesten bare amfipoden Eriopisa elongata (Bruzelius, 1859) til. E. elongata har artsnavnet elongata fordi de har en veldig lang uropode 3 – den er så lang at den nesten alltid detter av når vi samler den inn og legger den på sprit. De kom kravlende på toppen av det bløte mudderet – og de kom kravlende på ryggen! Det visste vi ikke om dem fra før av – og det er spennende å lære nye ting om dyr som har vært “kjent” lenge, men som vi ikke har samlet så mye av før. Det kan hende vi ikke kommer til å samle så mye av dem siden heller – 500L løs gjørme på dekk ble litt i meste laget for lattermusklene… Vi skal derfor bruke de innsamlete E. elongata for alt det er verd – de skal DNA-strekkodes og fotograferes og studeres nøye nå som vi har fått mange av dem.

 

Kristine Bonnevie (1872-1948) malt av Agnes Hiorth (1899-1984). Maleriet er i Universitetet i Oslos eie.

Kristine Bonnevie (1872-1948) malt av Agnes Hiorth (1899-1984). Maleriet er i Universitetet i Oslos eie.

Kristine Bonnevie var i flere år assistenten til professor G.O. Sars – og han studerte mye amfipoder. Eriopisa elongata er en av artene som er illustrert og omtalt i hans “Crustacea of Norway” – og selv om amfipodebindet kom ut helt i starten på Kristine Bonnevies studietid (hun begynte på universitetet samme året som Sars begynte å gi ut de første heftene med amfipoder), har hun nok sett både den ene og den andre amfipoden fra sine marine innsamlinger. Gjørmeprøver ville kanskje ikke vært like lett å hanskes med i langt skjørt og pen hatt, men det ville sikkert gått. Hun ville kanskje også likt at noen av oss sang på dekk – mangeårig medlem i Kvindelige Studenters Sangforening som hun var…

Anne Helene


Litteratur:

van der Ham JL, Vonk R (2003) A phylogenetic analysis of the Eriopisa complex (Crustacea: Amphipoda: Melitidae) and a new species from beach interstitia in Venezuela. Journal of Natural History 37, 1-18.

Nordal I, Hessen DO, Lie T (2012). Kristine Bonnevie: et forskerliv. Cappelen-Damm, 437pp. ISBN 978-82-02-34580-8

Sars GO (1895) The Crustacea of Norway, 1: Amphipoda. Alb. Cammermeyers forlag, Christiania.

Fotoutstillingen “Alma Maters Døtre

TangloppeTorsdag: bunnlevende dyr for oss og andre?

To glade RP-innsamlere. Foto: A. Hosia

To glade RP-innsamlere. Foto: A. Hosia

En del av NorAmph-prosjektet er knyttet til utdanning av nye ”amfipodologer” – vi er få i Norge som jobber med identifisering av amfipoder. Noen av oss var samlet på Espegrend til en workshop i september, men vi er alltid glade for å utvide gjengen! Dette halvåret er derfor Christine med meg en dag i uken, og her skal hun få presentere begynnelsen av prosjektet sitt. Resultatene fra Christine sine strekkode-DNA-undersøkelser vil bli en del av NorBol.

Anne Helene

 

Hei!

Christine på F/F Hans Brattstrøm. Foto: AHS Tandberg

Christine på F/F Hans Brattstrøm. Foto: AHS Tandberg

Jeg heter Christine Østensvig, er 22 år gammel og kommer fra Halden. Jeg er student ved biologi på UiB, og dette semesteret er jeg med på Anne Helene sitt prosjekt som omhandler barcoding av amfipoder.

Jeg syns dette prosjektet har vært utrolig spennende så langt, og fredag 10 februar reiste vi på tokt for å samle noen tanglopper til prosjektet. Vi reiste sammen med Aino og Luis som skulle samle pelagiske hydrozoa til sitt prosjekt. Turen gikk fra Espegrend til Raunefjorden, Korsfjorden og Fanafjorden og tilbake igjen.

RP-sleden er klar til bruk! Foto: C. Østensvig

RP-sleden er klar til bruk! Foto: C. Østensvig

Vi samlet inn vår prøve i Raunefjorden. For å samle inn prøven brukte vi en RP-slede, som er et redskap for å ta prøver av epi-bentiske dyr. Epi-bentiske dyr er de dyrene som bor like over havbunnen.

Videre vasket vi prøven gjentatte ganger for å få fram dyr fra ulike sjikt – vi ønsket å skille de lette dyrene som bor i overgangen mellom havbunn og sjøvann fra de dyrene som bor nedi havbunnen. Metoden vi brukte kalles ”dekantering” – da bruker vi masse vann til å forsiktig løsne de lette dyrene, og så heller vi det over en sikt så vi kan ta vare på dyrene. Vi var litt ekstra uheldige denne gangen, da prøven vår var fulle av slimåler som slimet ned hele prøven vår, men det tok vi et med smil! Vi plukket slimålene ut så fort som mulig, og da ble resten av prøven, og spesielt ”dekanten” veldig fin.

 

Et helt glass fullt av spennende dyr for Aino og Luis! Foto: AHS Tandberg

Et helt glass fullt av spennende dyr for Aino og Luis! Foto: AHS Tandberg

Vi fikk mange spennende dyr i prøven vår, og vi fant masse amphipoder! I tillegg fant vi en haug med epi-bentiske medusaer (maneter som bor like ved havbunnen) som Aino og Luis kunne bruke til sitt prosjekt! De kommer til å skrive om dette i en blogg om ikke så veldig lenge. Så vi fikk hjulpet de andre i tillegg til å artige saker til oss selv (og det fungerte kanskje som en liten takk for at vi fikk være med dem på tokt!)

Fjæreinnsamling! Mange spennende amfipoder rett under steinene! Foto: AHS Tandberg

Fjæreinnsamling! Mange spennende amfipoder rett under steinene! Foto: AHS Tandberg

 

Dagen ble avsluttet med litt graving og leting etter tanglopper i fjæra på Espegrend, og etter hvert fikk jeg grepet på å fange de der også! Dagen var utrolig lærerik, og det er litt artig, for hver gang jeg føler jeg har forstått tangloppenes verden, så dukker det opp noe helt nytt! Og det er jo det som er så gøy med biologi, man blir aldri helt klok på alt!

Christine