Category Archives: Artsprosjekt

Oppdatering fra masterstudent Maria

Katrine skal holde foredrag om årbokartikkelen om NorDigBryo neste fredag (6. desember) på en intern fagdag for museet, og ba medforfattere Mali og Maria om innspill. Maria hadde såpass mye å fortelle at vi lager en bloggpost av det, for her er det masse spennende nytt! 

en person viser frem eb bryozoakvast som om den var en blomst

På evertebratlabben i Bergen, viser en flott H. lichenoides. Foto: Ellisiv Raftevold

Maria er altså masterstudent tilknyttet NorDigBryo (Digitalisering av norske bryozoa)-prosjektet, med hovedveileder i Torkild ved NTNU Vitenskapsmuseet, og biveileder (Jon) i fra Universitetsmuseet i Bergen – og innspill fra hele prosjektgruppa. Hun har skrevet blogg for oss før også, sjekk ut linkene nederst.

Over til Maria:

Om du synes bryozoer er oversette og understuderte, vent til du hører om Cyclostomatidene!

I Artsdatabankens rapport Kunnskapsstatus for artsmangfoldet i Norge (2020) ble verken orden Cyclostomatida eller klassen Stenoalemata nevnt – kanskje den eneste klassen som ble fullstendig glemt.

 

Dette er synd, for Cyclostomatidene er de kuleste bryozoene (helt objektivt, selvsagt).
De kan vokse oppreist og rigid, busklignende med ledd, eller flatt som skorper. Enkelte arter, som H. lichenoides, kan til og med danne bryozoarev, som er dokumentert som viktige for artsmangfoldet i marine økosystemer.

mosdyrkolonier på sort bakgrunn. de ligner litt på hvite koraller

Representanter fra underordener av Cyclostomatida: O.f.v: Tubuliporina; Tubulipora sp. | Rectangulata: Patinella verrucaria | Cancellata: Hornera lichenoides | Articulina: Crisia denticulata Foto: Maria Grankvist Buhaug, Katrine Kongshavn

Med min masteroppgave har jeg satt meg fore å gi Cyclostomatidene den oppmerksomheten de fortjener. Det overordnede målet er å bidra til en bedre forståelse av diversitet og utbredelse av Cyclostomatida i norske farvann. Dette målet er tett knyttet til ambisjonene i NorDigBryo-prosjektet.

Litt mer konkret skal jeg gjennomføre følgende:

    • Lage en sjekkliste av Cyclostomatida-arter tilstede i norske farvann, basert på;
      • Identifisering av museumsmateriale og nye prøver.
      • Gjennomgang av eldre litteratur som til nå ikke har vært samlet og tilgjengeliggjort digitalt. (For eksempel rapporter fra ekspedisjoner i nitten pil-og-bue)
    • Kartlegge artenes utbredelse.
      • Både geografisk og batymetrisk utbredelse av de artene jeg finner.
      • Jeg har ikke data som gjør det mulig med en kvantitativ analyse, men jeg kan like vel si noe om hvor det er mulig å treffe på de ulike artene jeg finner.
    • DNA-sekvensering for å bidra til NorBOLs referansebibliotek.
      • ta vevsprøver som sendes til BOLD eller BGE.
      • Gjennomføre species delimitation analysis (gitt at jeg får de nødvendige sekvensene). Dette kan avsløre potensielle artskomplekser hos arter med stor geografisk og morfologisk variasjon. Kanskje disse kan bli tema for neste masterstudent?
    • Bidra til å produsere ressurser for fremtidige bryozoaentusiaster.

Jeg har kost meg enormt mye (kanskje for mye?) med labarbeidet. Så langt har jeg:

    • Registrert rundt 500 nye museumsobjekter og tatt nesten 1000 bilder.
      • 42 arter så langt, noen nye for Norge.
    • Brukt mange hundre timer på å artsbestemme Cyclostomatider under lupa. Noen kolonier lar seg identifisere ved første blikk, mens andre krever en halv dag, eller mer, med grubling. Resultatet? Lett gnagsår på øynene – men verdt det!

Det har vært en utfordrende oppgave å artsbestemme disse mystiske mosdyrene, både fordi det er lite litteratur tilgjengelig (jeg oppdaget bibelen aka. Kluge, 1962 alt for sent), fordi det ikke er så mange å diskutere og samarbeide med om artsbestemmelse, og fordi cyclostomatidene er notorisk vanskelige, variable og har få morfologiske karakterer!

Andre ting som har skjedd i løpet av Masterarbeid del 1;

    • Omfattende litteratursøk, hvor jeg har lett frem illustrasjoner og artsbeskrivelser helt fra 1800-tallet og frem til i dag. Jeg har avslørt synonymer (som en taksonomisk detektiv!) og bygget meg en oversikt over hvor jeg kan finne den informasjonen jeg trenger – en slags personlig bryozoa-“håndbok”.
    • 2 besøk til Bergen for å grave i det uendelige og utrolig spennende materialet som finnes på lager der! (bla a mye MAREANO, samt andre tokt, mye arktisk)
      • DNA-ekstraksjon og PCR på lab, 7 Crisider
    • Innsamling av materiale på Sletvik feltstasjon (NTNU), Hitra, samt under feltkurs ved Tjärnö marinbiologiska laboratorium og Klubban biologiska feltstasjon i Sverige.
    • Plukket en plate vevsprøver til genomskimming som ble sendt til BGE før sommeren.
    • Deltatt på en super workshop på Sletvik. Der ble det laget to plater til (hhv. BOLD og BGE), hvor en god del Cyclostomatider fikk plass.
    • Jeg har også startet på en annotert sjekkliste – foreløpig mest til eget bruk, men med potensial til å bli en nyttig ressurs for andre i fremtiden.

Fremover skal alt dette sys sammen til en (forhåpentligvis) nyttig masteroppgave som bidrar til å sette Cyclostomatidene på kartet, både bokstavelig og metaforisk. Så hva gjenstår?

    • Utvikle gode ressurser for artsutbredelse ved hjelp av geografiske informasjonssystemer (GIS).
    • Analysere DNA-sekvensdata og kanskje avdekke noen potensielle artskomplekser.
    • Fullføre min annoterte sjekkliste.
    • Og ikke minst… skrive MASSE!

-Maria


Linker:

NorDigBryo på Instagram

Studentbesøk av Maria og Ellisiv: Student visits – Ellisiv and Maria | The Invertebrate Collections

Blogg om uken på Sletvik: En uke i mosdyrenes rike | Evertebratsamlingen

NorDigBryo sin nettside hos UiO: Digitalisering av norske Bryozoa (NorDigBryo) – Naturhistorisk museum

Hjemmeside hos Artsdatabanken: Digitalisering av norske bryozoa (NorDigBryo) 4-23

Norsk symposium i biosystematikk 2024

Universitetet i Bergen – i form av Avdeling for naturhistorie og Institutt for biovitenskap – stilte sterkt på det første norske symposiet i biosystematikk, Oslo 29.-30. oktober 2024.

gruppebilde av rundt 20 personer som står på en gressplen i en hage

Deltagere fra UiB (BIO og UM). Foto: Marta Gil

Symposiet ble arrangert av Artsdatabanken, Forskerskolen i biosystematikk (ForBio), og Naturhistorisk museum (UiO).

I “Professorboligen” like ved Slottet møttes rundt 100 deltagere for å holde og høre på foredrag med varierte tema innen biosystematikk. Biosystematikk handler om å beskrive, klassifisere og identifisere arter – i alt var det 45(!) presentasjoner fordelt på to tettpakkede dager.

kollasj av fire bilder som viser lokalet og litt i fra inne i huset

“Professorboligen” var fylt til randen disse dagene. Foto: K. Kongshavn

Nataliya var en av de to inviterte gjestetalerne, og holdt et engasjerende foredrag som dreide seg om både hva vi vet om diversiteten til marine annelider per i dag (mindre enn man kanskje skulle tro!), og et tankevekkende innlegg om hvordan vi (i vitenskapen) deler data, og hvordan dette blir brukt. Sistnevnte gav opphav til mange gode diskusjoner i etterkant.

en kvinne i rød genser presenterer vitenskap

Nataliya under sitt inviterte foredrag. Foto: Katrine Kongshavn

Det var lagt opp til at studenter skulle kunne presentere sine funn og/eller pågånde prosjekt;
fra oss var en masterstudent (Eva) og tre av doktorgradsstipendidatene (Annui, Monisha og Martina) oppe og holdt flotte foredrag.

fire presentasjoner i fra master - og phdstudenter, repersentert med ett bilde av hver

Studentene (phd- og master) på Natur holdt innlegg om forskningsprosjektene sine. Foto: Katrine Kongshavn, Jenny Smedmark

Andre fra Natur var også på talerlisten, her er tre fra Team Manet (Luis, Marta, Joan), og Katrine som holdt et kort innlegg om GBIF Norge.

fire talere foran sine powerpointpresentasjoner

Foto: Katrine Kongshavn, Joan J. Soto-Angel

Flere prosjekt vi er involvert i ble også presentert; det var foredrag med resultater i fra VentSeep-prosjektet, om mosdyrprosjektet NorDigBryo, og prosjektet på brunalger, samt siste nytt i fra NorBOL – og naturligvis også i fra Artsdatabanken om Artsprosjektet.

Takk til arrangørene og foredragsholderne for to innholdsrike dager – vi håper vi ses igjen på neste års symposium!

-Katrine

En uke i mosdyrenes rike

Sletvik 13.-20. oktober 2024
Nå fikk vi endelig en ny tur til Sletvik feltstasjon, et av høstens vakreste eventyr!
Omtale av tidligere Sletvikturer finner du her, dette var fjerde gangen vi gjør dette i forbindelse med ulike Artsprosjekt.

Det var primært folk tilknyttet NorDigBryo-prosjektet på mosdyr (Bryozoa) som tok seg en tur til Trøndelag denne gangen. Mer om NorDigBryo og hva i all verden mosdyr er har vi skrevet om her, men helt kort så er NorDigBryo et prosjekt støttet av Artsprosjektet som skal jobbe med artsdiversitet og utbredelse av disse små, kolonidannende evertebratene. Her er noen eksempler på hvordan mosdyr kan se ut, om du ikke har det klart for deg:

fire bilder som viser ulike vekstformer av mosdyr; de kan være myke/harde/flate/buskformede etc.

Fire eksempler på hvordan en mosdyrkoloni kan se ut. Foto: K. Kongshavn

Vi samlet nye og gamle studenter, ansatte fra NTNU Vitenskapsmuseet, Naturhistorisk museum, UiO, og Universitetsmuset i Bergen, samt tilreisende mosdyrekspert Joanne Porter fra Heriot Watt University, Orkney Campus. Fra Bergen fikk vi også med oss Cessa, og dermed prosjektet på små snegler i lavere Heterobranchia og Pyramidellidae (hjemmeside).

På Sletvik er det plass til maks 75 personer, og vi var 10 – så vi hadde god plass til oss og prøvene 😊 Stasjonen kommer også med kokk, noe som er helt fantastisk – vi ble så godt tatt vare på!

en kollasj av bilder av og med feltstasjonen

Fine Sletvik i godt selskap – legg merke til at kveldsunderholdningn var i form av mosdyrquiz med bilder på storskjerm; vi leker ikke workshop! Foto: T.M. Benjaminsen, K. Kongshavn

Planen for uken var å arbeide med materialet vi har i samlingene til Bergen og Trondheim, med vekt på følgende tema:

  • fremmede (invasive) arter, her har vi mye spennende data i fra Hardbunnsfauna-prosjektet og Tine sin masteroppgave som vi vil supplere og arbeide videre med,
  • mosdyrordenen Cyclostomatida, som Maria skriver masteroppgave på,
  • plukke prøver til DNA-analyser. Mosdyr er ikke alltid så lette å få gode DNA sekvenser på, så vi bruker to ulike løsninger litt etter hva vi tror (håper!) skal fungere; vi leverer nå vevsprøver både gjennom NorBOL (Sangersekvensering av COI) og BGE (Biodiversity Genomics Europe) som gjør genomskiming.
  • å få navn på materiale som finnes i museumssamlingene, men som ikke er identifisert til artsnivå,
  • og litt feltarbeid!

Bergensgjengen (Jon, Katrine & Cessa) dro opp med fullstappet bil, her var både lånt materiale som skulle tilbake til Trondheim, nødvendig lab- og feltutstyr, og kassevis med prøver av mosdyr som vi skulle studere pakket med.

Underveis samlet vi like godt inn tre stasjoner; fra Stranda, Molde og Kristiansund.
Her tok vi prøver i fra marinaer, på jakt etter både snegler og mosdyr. NorDigBryo skulle som sagt ha spesielt fokus på fremmede arter denne uken, og de dukker ofte først opp i havner og marinaer.

fire bilder i kollasj som viser et landskapsbilde fra bilen, og tre hvor personer i regntøy samler inn materiale fra flytebrygger

Innsamling på vei til Sletvik; vi hadde vekslende vær, men fikk særs fine prøver! Foto: C. Rauch & K. Kongshavn

Vel framme på Sletvik rigget vi oss til på lab, og begynte på materialet. Det gikk ikke lang tid før vi måtte opprette en liten «hall of fame» på tavlen for å notere oss ekstra spennende ting som dukket opp. Det har kokt i fagtermer og litteraturreferanser, og prøver har gått på rundgang enten for å vise noe uvanlig, eller for å forsøke å nå en konsensus på hva i all verden som ligger i petriskålen.

Bilde av en grønn tavle hvor artsnavn er skrevet i latin med kritt

Listen over “cool finds” på tavlen ble lang! Her er noe i fra de første to dagene. Foto: K. Kongshavn

Personer som arbeider i laboratorium

Labarbeid – det ble mye konsultering med litteratur og medforskere! Foto: K. Kongshavn

Innimellom har vi vært ute i frisk luft og hentet ferskt materiale i nærområdet, her ble det samlet i den van(n)vittig spennende Straumen i utløpet på Hopavågen, i ålegresseng, på ruglbunn, marinaer, i strandsonen, og fra tare, steiner og sandbunn.

to personer i våtdrakt som står i vannet, mens solen går ned bak dem

Innsamling ved Straumen i solnedgang. Foto: K. Kongshavn

tre personer som sitter bøyd over en bakke på en flytebrygge

Innsamling på lokale marinaer. Foto: K. Kongshavn

Hva fant vi, da?
Vel, det tar nok litt tid før vi får DNA-sekvenser og SEM som hjelper oss å konkludere sikkert, men vi har i alle fall, nå ved ukens ende:

  • over 500 nye registeringer som skal inn i museumssamlingene,
  • identifisert over 150 ulike taksa, de fleste på artsnivå (det finnes i underkant av 400 arter registrert i Norge, så dette er en respektabel andel!),
  • tatt bilder i lupe og med speilreflekskamera av flere hundre mosdyrkolonier,
  • plukket ut mosdyr som skal fotograferes med elektronmikroskop (SEM) i Oslo,
  • en plate er (nesten) klar til å sendes for NorBOL,
  • plukket ut og fotografert prøver til en plate til BGE,
  • lært en hel masse av hverandre,
  • mange spennende funn som vi skal følge opp fremover
hender med hansker som arbeider med en prøveplate for DNA-sekvensering

DNA-plater i produksjon. Foto: K. Kongshavn

Detaljer på hva vi har funnet og på resultater fremover kommer vi til å skrive om på NorDigBryo sin hjemmeside, den finner du her:
Digitalisering av norske mosdyr (NorDigBryo)

Det har vært en ekstremt produktiv uke for NorDigBryo, vi er så fornøyde! Tusen, tusen takk til alle som var med på å gjøre dette så vellykket, dere har jobbet som helter alle sammen!

gruppebilde av deltagerne

NorDigBryo workshop deltagere 2024: F.v. Jon, Karstein, Aina, Maria, Torkild, Mali, Katrine, Jo og Tine. Foto: C. Rauch

Takk for laget!
Og på snarlig gjensyn! 😊

-ført i pennen av Katrine

ps: Følg gjerne @NorDigBryo på Instagram for siste nytt!

Ny fotoutstilling: Manetene utilslørt

Gå ikke glipp av den nye fotoutstillingen!
Manetene utilslørt vil være åpen 4.-30. oktober 2024
på Muséplassen 3 i Bergen (link)

promoposter for utstillingen. Sort bakgrunn og et nydelig bilde av en manet, men informasjon om åpninstider (se teksten over bildet for samme)

Maneter er ofte fryktet og misforstått, og blir gjerne avfeid som marine skadedyr. I norske farvann finnes det over 100 forskjellige manetarter, men de færreste kjenner til den viktige rollen maneter spiller i å opprettholde balansen i marine økosystemer.

Utforsk de fantastiske fotografiene tatt av forskere ved Manet Team, Avdeling for naturhistorie ved Universitetsmuseet, og Michael Sars Centre ved Universitetet i Bergen.

Utstillingen er åpen fra 4. oktober.

Ingen snegler i Oslofjorden!?

Sesongen er ikke helt over, og rett etter at vi var ferdige med artsverkstedet på Vibberodden fyr i Egersund (klikk her for å lese mer om dette), reiste vi til Oslofjorden for å kartlegge fremmede arter, og jeg fortsatte jakten på lavere heterobranchia og Pyramidellidae-sneglene.

Artsverkstedet i Oslofjorden var igjen en felles innsats mellom ulike institutter, og vi var en stor gruppe på 18 personer som reiste fra alle kanter av Norge. Vi hadde forskere fra Havforskningsinstituttet (HI), Rådgivende biologer (RB), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Stavanger Museum og meg fra Universitetsmuseet i Bergen (UiB). Vi leide to hus i Tønsberg, og derfra reiste vi hver dag til forskjellige stasjoner rundt i Oslofjorden (bilde 1 og 2).

et kart over Oslofjordregionen med markører der det ble samlet inn prøver

1. Kartet av alle stasjoner som vi besøkte og samlet prøver fra. Ill.: Google.Maps

2. Stuen i huset i Tønsberg var laben vår, her ser vi forskere fra Havforskingsinstituttet (HI) og Rådgivende Biologer (RB) opptatt med å jobbe med prøver. Foto: Cessa Rauch, UiB

2. Stuen i huset i Tønsberg var laben vår, her ser vi forskere fra Havforskingsinstituttet (HI) og Rådgivende Biologer (RB) opptatt med å jobbe med prøver. Foto: Cessa Rauch, UiB

En av oppgavene var å hente plastplater fra ulike gjestehavner i Oslofjorden som var lagt ut tidligere i sommer av forskere fra HI. Jeg ble invitert av Vivian Husa til å være med gruppen som dro til alle disse gjestehavnene for å samle plater, slik at jeg kunne prøve å lete i forskjellige habitater etter lavere Heterobranchia og Pyramidellidae (bilde 3), som prosjektet vår studerer (du finner mer om det her, på Artsprosjektet sin hjemmeside).

Tanken er at ved å henge plastplater i gjestehavnene vokser fastsittende marine evertebrater dyr på dette harde underlaget over tid og forskere kan derfor sjekke om noen fremmede arter har tatt opphold på platene og i norske småbåthavner. Gjestehavnene har stor trafikk av fritidsbåter som seiler mellom havner i Norge og til og med andre land, for eksempel Danmark og Sverige. Dette øker sjansen for at fremmede arter blir introdusert i Norge som får skyss med disse båtene.

Mens forskere fra HI samlet inn plastplater og tok prøver fra gjestehavner (bilde 4), søkte jeg etter de lille sneglene mine. Men allerede etter en dag i felt, fikk jeg en rar følelse. Artsmangfold var generelt lavt i sammenligning med uken før (bilde 5), når vi tok prøver i Egersund.

Jeg fant ingen av sneglene denne gangen. Jeg lurte på om gjestehavnene som vi besøkte ikke hadde de riktige forholdene for lavere Heterobranchia og Pyramidellidae å trives. Noen gjestehavner var bygd i nærhet av elver, så det forårsaker lavt saltinnhold. Noen gjestehavner ble vedlikehold meget godt, så marine arter fikk ingen sjanse for å bosette seg før de blir renset bort.  Andre gjestehavner hadde ikke mye strøm i vannet, som noen arter av Pyramidellidae liker. Men uansett, var det litt mystisk at etter fem dager, fjorten stasjoner og mange timer søkt med lupe, at jeg fant ingen snegler i den hele tatt. Jeg begynte å lure på om Oslofjorden har ingen snegler?

I forskning seier vi ofte at hvis du ikke finner resultater, er det et resultat i seg selv. Men etter en uke i Oslofjorden, har jeg mer spørsmål enn nye sneglearter. Etter denne erfaringen skal vi sikkert reise tilbake for å sjekke andre steder, jeg er sikker på at Oslofjorden er full av de små sneglene fra lavere Heterobranchia og Pyramidellidae gruppe, men de bare likte ikke å sitte og leve i disse fjorten gjestehavner jeg har søkt.

Uansett, fant jeg noen andre arter Heterobranchia; blant annet Elysia viridis og Limapontia capitata (bilde 6) som like å spise grønnalger, og dette fant vi mye av på båter og brygger.

to små grønne snegler uten skall fotografert gjennom lupe

6. Noen eksempler fra Heterobranchia arter jeg fant denne uken: Limapontia capitata (nederst) og Elysia viridis (øverst), som trives godt i grønnalger.

en person i orange oljehyre som står på en kai og ler

7. Vi hadde sol og masse regn, men det påvirket i alle fall ikke Mettes humør. Foto: Barbro Taraldset Haugland, HI

Denne uke i Oslofjorden var en interessant opplevelse, vi hadde gode feltarbeids dager med sol, men også masse regn (bilde 7), men gikk ikke ut over humøret. Jeg er veldig takknemlig for at jeg var invitert for å reise med sånn en stor gruppe forskere fra forskjellige institutter, samarbeid er den beste metode og jeg har lært mye. Tusen takk for en hyggelig uke med interessant artsmangfold.

-Cessa