Category Archives: Om Evertebratavdelingen

Hardbunnsfauna-prosjektet på Espegrend

Vi skrev tidligere i uken om at tre av artsprosjektene ved evertebratsamlingen arrangerte workshop og feltarbeid sammen ute på Espegrend siste uka i mars. Her kommer litt mer ifra oss på Evertebratfauna på grunne hardbunnshabitater: Artskartlegging og DNA strekkoding (Hardbunnsfauna) om hvordan vi jobber, hva vi så på, og noen foreløpige resultater etter en produktiv uke.

Hardbunnsfauna-prosjektet fortsetter arbeidet med å bygge strekkodebibliotek for arter fra norske farvann for alle gruppene av evertebrater (bløtdyr, børstemark, pigghuder, krepsdyr osv.) som forekommer på hardbunn i fra stranda og ned til omkring 40 meter, og vi kartlegger artenes utbredelse. Prøvene blir en del av museets sine samlinger, og vil forhåpentligvis komme mange til nytte også i fremtiden. Her er litt av det vi støtte på underveis:

Noen av dyrene vi samlet; her er krepsdyr, børstemark, bløtdyr, pigghuder, havedderkopper, slimormer og anemoner – og en helt “nyfødt” brennmanet.

I forkant av workshopen jobbet vi med å få laget poser i finmasket planktonduk som vi skal bruke når vi samler inn stortare. Poser på 1.80 m med diameter på 60 cm laget av 250µm planktonduk og lerret  er (underlig nok!) ikke noe man kan gå i butikken å kjøpe; heldigvis kjenner vi flinke folk som kunne hjelpe oss med å sy! Duk ble bestilt inn i fra Danmark, en ekspedisjon ble gjort til Stoff & Stil i Åsane, og så var et bare å sette i gang…

Planktondukposeproduksjon

Det vi er ute etter med disse posene er å få samlet inn alle dyrene som lever på «stilken» (stipes) og «roten» (hapteren) på stortare, Laminaria hyperborea. Ved å dra posen over stipes og løsne hapteren slik at en får hele greia oppi posen får en også samlet de dyrene som ville stukket av om vi samlet ved å bruke taretrål i fra båten.

Posene viste seg å fungere godt (skjønt vi fikk en klage på at han som samlet på at det føltes som om han svømte med brudeslør – vi skal fikse det 😉 ), og vi fikk samlet fire stilker som vi har jobbet med på workshopen.

Tarestilker anskaffet! Her ser en litt av svampene og annen påvekst som vi fant – det var tidlig i sesongen, så det var ikke fullt så mye begroing på stilkene som vi håpet på – men mer enn nok å jobbe med på workshopen!

I dette prosjektet har vi spesielt mye fokus på tre dårlig kjente (i Norge) dyregrupper: Mosdyr (Bryozoa), svamp (Porifera) og sekkdyr eller sjøpunger (Ascidiacea).

På denne workshopen var vi så heldige at vi fikk med oss Bjørn Gulliksen (professor emeritus i fra Universitetet i Tromsø), en av de få ekspertene på Ascidiacea i Norge. Han jobbet tett sammen med Tom, og gikk igjennom både spritfiksert materiale som vi har samlet inn tidligere i forbindelse med NorBOL, og materialet som ble samlet inn i løpet av workshopen.

På den måten fikk vi satt navn på eller bekreftet tidligere identifiseringer, og plukket ut materiale til en plate som vi skal sende til Canada for genetisk strekkoding (mer on det på NorBOL sine hjemmsider). Det blir de første sekkdyrene vi sender inn, så det blir spennende å se hvordan det vil fungere – vi har valgt ut 95 prøver som er identifisert til 37 ulike taxa; de fleste helt til art, men også noen til familie- eller slektsnivå.

Noen av sekkdyrene som er plukket ut til barcoding (fotos. K. Kongshavn)

Vi plukket også en god del mosdyr som vi skal barcode, og svamp som våre samarbeidspartnere nede på BIO skal hjelpe oss med å få navn på. Workshopen var en god start på prosjektet, og vi gleder oss til fortsettelsen – vi skal i felt igjen allerede i neste uke, så følg med her for oppdateringer!

Vi er også å finne på Instagram og på Twitter, begge steder som @hardbunnsfauna – følg oss gjerne! (det går også an å se oppdateringer der uten å ha egen konto – bare klikk på linkene)

Tusen takk til alle deltagerne på workshopen for en flott og produktiv uke!

-Katrine

 

Workshop på Espegrend: en innholdsrik uke på feltstasjonen

Den siste uka i mars ble tilbrakt på Espegrend marinbiologiske stasjon utenfor Bergen, hvor tre av Artsprosjektene ved evertebratsamlingen arrangerte workshop sammen!

Det var prosjektene Nakensnegler i Sør-Norge, Norske marine bentiske Hydrozoa (NorHydro)og Evertebratfauna på grunne hardbunnshabitater: Artskartlegging og DNA strekkoding (Hardbunnsfauna) som inviterte, og vi gikk relativt bredt ut: deltagerne inkluderte oss på museet, samarbeidende gjesteforskere fra inn- og utland som er spesialister på sine respektive dyregrupper, folkeforskere («citizen scientists») og studenter.

Gruppebilde av deltagerne (Foto: H. Jensen)

Vi hadde lagt opp til en god blanding av felt- og labarbeid, og fikk gjort mye i løpet en fullpakket uke. Feltarbeidet foregikk i Bergensregionen, og var en blanding av innsamling i fra FF «Hans Brattstrøm», som vi disponerte i to dager, innsamling i fjæresonen og i fjærepytter på holmene rundt Espegrend, prøvetaking på brygger og marinaer, og ved snorkling.

Den lokale studentdykkeklubben SUB-BSI bidrar med bilder og innimellom også med materiale til noen av prosjektene våre, og vi inviterte dem til å komme ut på feltstasjonen en ettermiddag for å se hva vi driver med på lab – det ble en trivelig affære, med mange interesserte gjester (og 14 hjemmelagde pizza som gikk ned på høykant!). Vi har også holdt foredrag i klubblokalene deres, hvor vi gav fem-minutters presentasjoner av de tre prosjektene.

Alt i alt så fikk vi samlet materiale i fra 20 lokaliteter, i tillegg til at vi fikk de besøkende ekspertene til å se på en del museumsmateriale som også skal inngå i prosjektene.

Kart over hvor vi samlet inn materiale (grafikk: K.Kongshavn)

Nå er vi vel tilbake i Bergen by, og jobber videre med materialet – det kommer flere bloggposter på hvilke resultater vi har fått med tid og stunder, så følg med!

Hardbunnsfauna: nytt Artsprosjekt!

I disse dager setter artsprosjektet «Evertebratfauna på grunne hardbunnshabitater: Artskartlegging og DNA strekkoding» (Hardbunnsfauna) i gang for alvor!

Kjappe fakta
Periode: 2019-2021
Prosjektleder: Endre Willassen
Institusjon: Universitetsmuseet i Bergen, Avdeling for naturhistorie, evertebratsamlingen
Samarbeidende institusjoner: NTNU Vitenskapsmuseet, NIVA, Universitetet i Tromsø/UNIS, Naturhistorisk museum UiO, Havforskningsinstituttet, Institute of Oceanology of the Polish Academy of Sciences, Heriot-Watt University
Sosiale medier: @Hardbunnsfauna på Instagram og på Twitter

Artsprosjektet finansieres av Klima- og miljødepartementet, og koordineres av Artsdatabanken.

Her finner du Hardbunnsfauna sin hjemmeside hos Artsdatabanken.

Vi har allerede hatt et par dager i felt (det kan du lese om her og her), men i neste uke blir det skikkelig oppstart med workshop på feltstasjonen, besøkende gjesteforskere, feltarbeid og generelt full rulle – vi gleder oss!

Grunne hardbunnshabitater er en av de dominerende naturtypene langs norskekysten. Her finner vi også algebeltet, som huser en særdeles artsrik fauna av ulike evertebratgrupper. Prosjektet vil samle krefter fra et bredt sammensatt norsk og internasjonalt forskningsmiljø for å undersøke hvilke arter som forekommer i hardbunnshabitater langs norskekysten og ved Svalbard.

Artenes forekomst og utbredelse skal kartlegges, og artsinformasjon skal presenteres i nettbaserte databaser. Vi kommer til å jobbe med alle mulige grupper av marine evertebrater, som krepsdyr, bløtdyr, pigghuder og børstemark. Men det vil spesielt bli fokusert på de dårlig kjente dyregruppene Ectoprocta/Bryozoa (mosdyr), Ascidiacea (Sekkdyr) og Porifera (svamp). Materialet vil bli sortert og identifisert, og inngå i museet sine samlinger.

Gamle kjenninger; børstemark, bløtdyr, krepsdyr og nesledyr står fortsatt på “hitlisten” vår

…men denne gjengen – mosdyr, sekkdyr og svamp – skal få ekstra mye oppmerksomhet!

Vi skal fortsette arbeidet med å bygge et validert strekkodebibliotek for arter som forekommer i Norge gjennom NorBOL-nettverket og den internasjonale databasen over genetiske strekkoder (BOLD), hvor hver strekkode også kan kobles tilbake til en organisme (i vårt tilfelle et dyr) i museets samlinger. Dette er viktig, for vi har ofte behov for å kunne gå tilbake til dyret som den genetiske strekkoden kommer i fra for å undersøke ting nærmere – med såpass høy andel uavklarte og ukjente arter som vi finner hos de marine evertebratene* dukker det stadig opp noen nye problemstillinger.

Vi kommer til å tilby masteroppgaver i tilknytning til prosjektet, om noen er interesserte i dette så er det bare å ta kontakt!

Planen er å oppdatere jevnlig underveis i workshopen, så følg med her (og gjerne på Instagram og Twitter også) for å se hva vi finner i neste uke!

Ved evertebratsamlingen har vi nå hele fem artsprosjekt gående, og vi samarbeider naturligvis der vi kan – så medarrangører på denne workshopen er NorHydro og Nakensnegler i Sør-Norge. Du finner en kort presentasjon av de fem prosjektene her.

-Katrine

*for børstemark (Polychaeta) ser det ut for at minst 30 % av diversiteten ikke er skikkelig kjent enda – og det er i de nordiske havområdene, som er verdens kanskje best undersøkte marine områder.  (Les mer om dette her, under poster #485: Alle posterne fra IBOL 2017 er nå tilgjengelige på nett)

Tokt 1. februar 2019

Tiden flyr – og vi har allerede rukket en dag til i felt!

Glade marinbiologer på tokt en mørk morgen i februar! Fv representerer vi NorAmph2/utstillingsprosjektet (Anne Helene), Hardbunnsfauna (Katrine) og Nakensnegleprosjektet x2 (Cessa og Cecilie (masterstudent))

Denne gangen ble det tre av artsprosjektene (Nakensnegler i Sør-Norge, NorAmph2 og Hardbunnsfauna – de to sistnevnte har fått seg hjemmesider siden sist, de finner du om du klikker på linkene i teksten), opportunistisk innsamling til museet sine nye utstillinger, og en masterstudent på nakensneglejakt som var ombord på FF «Hans Brattstrøm».

Vi fortsetter å ha flaks med været – innsamling i februar kunne fort vært noe helt annet enn denne dagen, hvor vi kunne gå helt ut i havgapet på jakt etter gode stasjoner å samle inn på.

Vi brukte to ulike typer redskap: trekantskrape og ringskrape.  Vi tok fem stasjoner; fire med trekantskrape og en med ringskrape. Ringskrapen samler litt lengre ned i sandbunn enn trekantskrapen, som egentlig er tiltenkt bruk på hardbunn. VI slet litt med å finne lange nok strekk med flat steinbunn til at vi kunne trekke skrapen uten å sette oss fast, det var kupert terreng der ute. Men vi fikk fine prøver!

Stasjonenen denne gangen – tre rundt Turøy, en ute i havgapet, og en ved Misje på vei inn igjen

Vi hadde en fin dag på sjøen, og fikk samlet spennende materiale til alle prosjektene.
Anne Helene fikk også sikret (blant annet) en kjempeslimorm til utstillingene…!

-Anne Helene, Cecilie, Cessa & Katrine

Nytt år, nytt feltarbeid!

2019 kommer til å stå i feltarbeidets tegn for evertebratavdelingen – i tillegg til den vanlige driften har vi snart hele FEM Artsprosjekt gående!

Disse er:

Tirsdag 15.januar hadde vi tokttid med FF «Hans Brattstrøm», og fire av artsprosjektene ble med om bord

Klare for felt tidlig en vintermorgen! Foto: AHS Tandberg

Hovedmålet for dagen var å samle inn kronemaneten Periphylla periphylla som skal brukes i de nye naturhistoriske utstillingene. Murphy’s lov gjelder grundig godt når det kommer til innsamling; så snart en sier høyt hva en er ute etter har dyrene en tendens til å bli søkk vekk. Dette skjedde i november, da fant vi ikke en eneste kronemanet – på tross av at vi ellers alltid får dem i planktonprøvene (hvor vi ikke vil ha dem, da de spiser plankton).

Så denne gangen hadde vi planer i fleng for å utnytte tiden ombord best mulig: a) karismatisk megafauna (kråkeboller, krabber, sjøstjerner etc) til utstillingene b) materiale som artsprosjektene kan bruke og c) (hysj!) Periphylla periphylla

Værgudene var ikke heeeelt i lune, men det ble i grunnen mindre vær enn vi fryktet – det gikk fint å bruke utstyret vi hadde med oss (planktonhov, tangloppefeller, trekanskrape, og en bitteliten trål).

Vi siktet oss inn mot Lurefjorden, som er en “hotspot” for kronemaneter. Kart: K. Kongshavn

Det første vi gjorde var å sette ut tangloppe-feller, som Anne Helene ville teste. Fellene er plastrør med en trakt i ene enden, og finmasket duk i den andre. Inni der legger vi åte, som (forhåpentligvis!) vil tiltrekke seg amphipoder (tanglopper) i superfamilen Lysianassoidea, som hun skal jobbe med. Disse fellene må helst få stå en stund i vannet så dyrene finner frem, derfor begynte vi dagen med dem så de fikk stå så lenge som mulig før vi plukket dem opp på veien tilbake.

Deretter dro vi opp til Lurefjorden, og begynte Periphylla-jakten med planktonnett. Vi fikk noen bittesmå Periphylla (og tentaklen til en stor en som tydeligvis stakk av..!), og en fin planktonprøve som kan brukes på ForBio-kurset i zooplankton som skal gå senere i vår. Men det var nå ikke helt det vi skulle ha, da…

Neste steg ble å sette ut trålen – og der ble det jackpot!

Hurra! Da var det i boks (eller bøtte).

Vi fikk plukket litt annet også i fra trålen, og så gikk vi videre til en grunnere stasjon, hvor vi brukte trekantskrape. Her ble det utbytte for de andre tre artsprosjektene:

Her er et par av funnene for Hardbunnsfauna:

For nakensneglene ble det ikke veldig mange dyr, men vi fant da noe:

NorHydro fant flere kolonier med bunnlevende Hydrozoer, som blir de første prøvene i det nye prosjektet

Hydrozokolonier som vokste på steiner og alger i Lurefjorden. Foto L. Martell

Og fellene? De måtte nok få stått litt lenger for å lokke til seg tangloppene – men vi fikk testet at det fungerer fint å sette dem ut og hente dem opp igjen, og det var hovedpoenget denne gangen.

Vi hadde en fin dag på fjorden, og gleder oss til å se dyrene i utstilling!

-Anne Helene, Luis, Cessa, Katrine