Category Archives: Fotografering

Vellykket feltarbeid i Kristiansand (og Haugesund)!

Vi har lenge sett behovet for å dra tilbake til noen utvalgte lokaliteter på Sørlandet hvor en del arter børstemark først ble funnet og beskrevet – det har blitt en del «kluss i systemet» om hvem som egentlig er hvem i årenes løp, og da må man helst begynne å nøste i fra start.
I april klaffet det plutselig med både husrom, tid, båt og folk, så vi hev oss i rundt og dro til Kristiansand; Jon og Katrine fra museet, Eivind Oug fra NIVA, og Maël Grosse i fra UiO.

Målet var altså å finne igjen disse børstemarkartene på stedene de er beskrevet i fra, og dokumentere dem supergrundig med fotografering og DNA. Vi skulle også (naturligvis!) samle inn annet av interesse som vi måtte komme over, totalt var det 4-5-6 prosjekter som får nytt materiale i fra dette. Vi brukte en 14-fots båt, en håndtrukket grabb, og en langskaftet rive for å samle inn. Totalt ble det 14 stasjoner i Kristiansandsområdet, og mange flotte prøver!

a collage of images showing people out in the field onboard a small boat, and in a lab

Feltglimt! foto: Katrine Kongshavn

På veien opp igjen fikk vi en bonus:
Vi har tidligere vært på besøk i Haugesund når Slettaa dykkerklubb arrangerte marinbiologikurs (mer om det her), og et par ytterligere lynvisitter til Smedasundet når anledningen har bydd seg – og vi har funnet masse spennende, bl.a. noen nye arter for Norge av tanglopper (Jassa herdmani, Stenothoe valida). Det er veldig artsrikt like under overflaten, se video:

Så vi bestemte oss for å svinge innom flytebrygga der igjen på vei fra Kristiansand til Bergen – og tilfeldigvis hadde noen av dykkerne akkurat kommet inn med en fangst av spøkelsesteiner som de hadde ryddet opp fra bunnen.

collage of four images; a man looking at discarded fishing gear, a closeup of the traps, a disapproving seagull, and some marine fauna under water

Innsamling i Smedasundet, Haugesund. Foto: Katrine Kongshavn

Disse hadde masse påvekst, og vi fikk snike foran måkene i køen og plukke løs en del mosdyr og annet som grodde på dem. I tillegg samlet vi de planlagte prøvene fra brygga, så det ble mye spennende!

 

-Katrine

Ny fotoutstilling: Manetene utilslørt

Gå ikke glipp av den nye fotoutstillingen!
Manetene utilslørt vil være åpen 4.-30. oktober 2024
på Muséplassen 3 i Bergen (link)

promoposter for utstillingen. Sort bakgrunn og et nydelig bilde av en manet, men informasjon om åpninstider (se teksten over bildet for samme)

Maneter er ofte fryktet og misforstått, og blir gjerne avfeid som marine skadedyr. I norske farvann finnes det over 100 forskjellige manetarter, men de færreste kjenner til den viktige rollen maneter spiller i å opprettholde balansen i marine økosystemer.

Utforsk de fantastiske fotografiene tatt av forskere ved Manet Team, Avdeling for naturhistorie ved Universitetsmuseet, og Michael Sars Centre ved Universitetet i Bergen.

Utstillingen er åpen fra 4. oktober.

Feltarbeid på Vibberodden fyr

Den første uken etter sommerferien startet friskt med feltarbeid for Cessa, Jon og Katrine; Vi var invitert med på en kartlegging av den marine biodiversiteten rundt Egersund, med base på nydelige Vibberodden fyr.

svarthvitt bilde av fyret; en hvit murbygning på en liten naken holme

Viberodden fyr fra Eigersund Arkivinstitusjon

Vibberodden fyr er bygget på en liten øy, 15 minutters båttur fra Egersund sentrum. I dag drives det av Stiftelsen Vibberodden venner. De leier ut fyret for å kunne dekke kostnadene til vedlikehold og kulturelle aktiviteter. Fyret ble opprinnelig bygget for å sikre innseilingen til Egersund i 1855 og har blitt oppgradert flere ganger siden. Fyret var bemannet frem til 1977, da det ble fullautomatisert. I 2007 rehabiliterte Vibberodden venners stiftelse hele fyret, og de er fortsatt ansvarlige for vedlikeholdet i dag. Vi vil derfor takke stiftelsen for gjestfriheten og muligheten til å bruke fyret som forskningsstasjon for uken!

I kjent stil rigget vi opp lab, samlet prøver, artsidentifiserte og fotograferte på løpende bånd.

Innsamling og labarbeid. Foto: Cessa Rauch og Katrine Kongshavn

Her var vi sammen med lokale og tilreisende haventusiaster, inklusiv undervannsfotograf Erling Svensen som er i fra Egersund og kjenner området ekstremt godt. Egersund er en litt kuriøst lokalitet, siden den ligger ved et amfidromisk punkt; ett av tre steder i Nordsjøen der lange tidevannsbølger utligner hverandre slik at det ikke er forskjell på flo og fjære. Vær er det derimot en god del av – vi hadde frisk vind en av dagene, og tenkte en del på de som i sin tid bodde på fyret i alskens vær, vi siterer fra nettsiden «Barna på fyret måtte ofte bindes da de var små, og før fyret fikk bru i 1944 ble det brukt løpestreng for å få dem på skolen i høy sjø.»

Det skulle ikke mye vær til før det var mer fristende å være inne enn ute – heldigvis hadde vi mest finvær! Foto: Katrine Kongshavn

Vi var tre prosjekt finansiert av Artsprosjektet:

en forsker som skrubber muslinger for å se om det er små snegler på dem

Sneglejakt på muslinger. Foto: Katrine Kongshavn

Cessa deltok i fra prosjektet på snegler i gruppen «lavere Heterobranchia» (hjemmeside her), stort sett kalt småsnegleprosjektet.

For å få fatt i sneglene samlet vi i forskjellige habitater ved hjelp av krukker, nett og bøtter, og utrolig nok viste alle prøvene våre seg å være artsrike.

Ved søk etter prøver var det en klar preferanse hos enkelte arter å leve i enten utsatt eller skjermet miljø, tare eller sandbunn. I ett tilfelle måtte vi børste mye blåskjell for å komme til Pyramidellidae (Odostomia turrita) som parasitterer dem og ormene (Serpulidae) som vokser husene sine på utsiden av muslingskallene.

 

 

Men vi fant også noen arter som krabbet rundt i gjørma og andre som var på taren:

Dagene var lange, og vi måtte gjøre mye sortering av de mange materialene som ble samlet inn. Men det var veldig verdt det siden vi fant en rekke interessante arter som vi ikke har samlet på tidligere feltturer fra i år, som disse to:

Jon og Katrine fokuserte på innsamling til prosjektene på mosdyr (NorDigBryo, hjemmeside her) og det nye prosjektet på amfipoder i seks utvalgte familier (MADAM, hjemmeside her).

en spøkelseskreps som står oppe på en orange mosdyrkoloni

Mosdyr og amfipode i skjønn(?) forening (foto: Katrine Kongshavn)

Vi samlet et omfattende materiale som vi tok med oss tilbake til laboratoriet for nøyere studier – en del av mosdyrprøvene blir med oss til workshop på Sletvik feltstasjon i Trøndelag hvor vi samler mosdyreksperter fra fjern og nær i oktober. Det blir spennende å se hva vi finner!

en kollasj av bilder av ulike marine evertebrater

Litt av fangsten. Foto: Bernard Picton , Katrine Kongshavn

Underveis ble det også mange trivelige faglige diskusjoner, utveksling av erfaringer, og diskusjon om mulige fremtidige samarbeid.

Et spesielt funn i fra uken var sekkdyret Perophora japonica, en dørstokkart som man har forventet at kunne dukke opp i Norge. Praktisk at vi hadde opptil flere eksperter på sekkdyr og fremmede arter med oss! Du kan lese mer om dette på Havforskningsinstituttet sine nettsider, her.

Blant registreringene var en ny art for Norge, sekkdyret Perophora japonica (sakset fra HI.no)

Takk for oss, og tusen takk til arrangørene!

Hilsen Jon, Cessa og Katrine

Prosjektet NorDigBryo – digitalisering av norske mosdyr

Det var en gang, for ikke så veldig lenge siden…

Neida, vi trenger ikke gå helt østenfor sol og vestenfor måne for å finne starten på vårt nye prosjekt støttet av Artsdatabanken (link), men om vi går tilbake til Hardbunnsfauna-prosjektet (2019-2022), så var det der ideen kom i fra. Hardbunnsfauna studerte de marine evertebratene som lever på hard bunn i fra fjæresteinene og ned til ca 40 meters dyp. Blant dyrene vi fokuserte spesielt mye på var mosdyr, rekke Bryozoa. Vi registrerte over 100 arter mosdyr, og fant veldig mye spennende – så mye at vi hadde lyst til å fortsette!

Bryo-hva? Mosdyr er en dyrerekke med små, kolonidannende evertebrater. Globalt finnes det ca. 6000 arter, i Norge rett under 300 arter. De lever i nesten alle akvatiske habitater i verden, men hovedsakelig marint. Mange av mosdyrene vokser på harde overflater som steiner og skjell, men også på menneskeskapte objekter som brygger og båter. Selv om de forekommer der mange ser dem, så er mosdyrene er en lite kjent dyregruppe, selv blant biologer. Mosdyrene har en viktig rolle i marine økosystem fra fjæra til dyphavet, på tross av sin litt anonyme tilværelse. De kan være habitatbyggere hvor koloniene danner tredimensjonale strukturer andre arter kan leve i, de filtrerer næring i fra vannmassene, og de er mat for andre dyr.

A underwater macro image of a kelp fron overgrown with a flat mat of bryozoa, and a white-and-yellow nudibranch that is grazing on it

På dette undervannsbildet fra Saltstraumen i 2019 ser vi to nakensnegler (Polycera cf. quadrilineata) koser seg med å gresse på en eng av Membranipora membranacea. Foto: Bernard Picton (CC-BY-SA)

Siden mosdyr koloniserer overflater i sjøen, kan de utgjøre en utfordring for marin infrastruktur som akvakultur og havvind. En håndfull invaderende mosdyrarter har blitt identifisert i norske farvann, men det er overraskende få sammenlignet med andre marine evertebrater som har liknende bentisk økologi. Sannsynligvis skyldes dette mangelfull kartlegging og ikke færre invaderende mosdyrarter. Noen arter anses som dørstokkarter for Norge, dvs arter man forventer (men ikke ønsker) at kan dukke opp her i nær fremtid.

Hardbunnsfauna var et samarbeidsprosjekt mellom Universitetsmuseet i Bergen (UMB) og NTNU Vitenskapsmuseet (NTNU-VM).

Et nytt prosjekt begynner å ta til – f.v. Jon, Lee Hsiang og Endre ser på data og diskuterer muligheter for videre arbeid under workshop på Espegrend.

Vi hadde også med oss «Team Bryozoa»:
Lee Hsiang Liow med team i fra Naturhistorisk museum Oslo (NHM), og internasjonale eksperter på mosdyr i fra Polen og Skottland. Etter en trivelig (og produktiv!) workshop på Espegrend utenfor Bergen i 2022 bestemte vi oss for å skrive en søknad på et prosjekt med fokus på mosdyr. Vi fikk gjennomslag på det (med Lee Hsiang som PI), og startet opp nå i 2023.

 

NorDigBryo – digitalisering av norske Bryozoa – har som mål å øke kunnskapen om mosdyrarters forekomst og utbredelse i Norge. Prosjektet vil arbeide med å identifisere seg gjennom ubehandlede prøver og oppdatere et utvalg tidligere opparbeidet materiale i museumssamlingene i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi vil også samle inn nye prøver i fra aktuelle marine habitat. Utvalgte arter fra dette arbeidet vil bli DNA-strekkodet og inkludert i det genetiske strekkodebiblioteket over arter som forekommer i Norge (NorBOL). Prosjektet vil lage nøkler og bildebibliotek over arter, og trene flere i å identifisere mosdyrarter.
Vi har allerede fått en student på prosjektet, men tar gjerne flere!

Vi kommer til å arbeide mye med usorterte bulkprøver i samlingene, særlig i fra Mareano-prosjektet finnes det et fantastisk materiale hos Universitetsmuseet i Bergen.
Vi har begynt prosjektet med noen av disse prøvene, og kan allerede nå si at det blir veldig spennende!

SEM bilde av mosdyret Parasmittina_trispinosa

Whee, nytt prosjekt! SEM-bilde av Parasmittina trispinosa. Foto: Mali Hamre Ramsfjell

Vår litt overraskede venn her kan være med på å illustrere hvordan arbeidsflyten er:
Prøver samles inn, fikseres og (grov)sorteres.
Mosdyrene går til ekspertene,
som bruker både lupe og elektronmikroskop for å artsidentifisere dem.
Vår venn her er en Parasmittina trispinosa
samlet inn av “team Bryozoa” under workshopen i 2022.
Den har blitt fotografert med elektronmikroskop, sikkert identifisert,
og tatt vevsprøve av.
Vevsprøven ble sekvensert, og COI-sekvensen lastet opp i det internasjonale
DNA-strekkodebiblioteket BOLD, hvor den også blir en del av referansebiblioteket over arter som finnes i Norge. Mosdyrkolonien blir en del av museumssamlingen.

en koloni av mosdyr, i sort-hvitt fra elektronmikroskop

SEM-bilde av en større del av kolonien av Parasmittina trispinosa. Foto: Mali Hamre Ramsfjell

Denne uken har Mali fra NHM vært på besøk her i Bergen og arbeidet med å plukke ut nye prøver som skal til Oslo for identifisering og SEM-fotografering. Det har vært en produktiv uke, og vi gleder oss til fortsettelsen!

Vi kommer til å dele fra prosjektet i flere kanaler, du finner oss her:

-Katrine

Studentbesøk: Tiril

I november og desember har vi hatt mange besøkende på laben. En av dem er Tiril, som er femte masterstudent ut på Hardbunnsfauna-prosjektet, med base på NTNU Vitenskapsmuseet. Hun forteller: 

Som masterstudent i Hardbunnsfauna-prosjektet får man lære masse nytt!
I mitt prosjekt ser jeg på ascidier, også kjent som sekkdyr eller sjøpung. Dette er en gruppe ryggstrengdyr som folk flest ikke vet noe særlig om – det gjaldt også meg selv før jeg begynte med oppgaven. Som larver svømmer de rundt som små rumpetroll før de bunnslår og omdanner kroppen helt til en slags filtrerende sekk. Siden de voksne dyrene er fullstendig tilpasset en filtrerende livsstil, gjorde det at man ikke gjenkjente sekkdyr som ryggstrengdyr før 1867, og de var frem til da antatt å tilhøre bløtdyrene. Til tross for at man vet mer nå enn før, så er det fortsatt en understudert gruppe med mange problemer å studere nærmere.

I min oppgave ser jeg på grupper hvor det er taksonomiske utfordringer. I flere tilfeller er det slik at genetiske undersøkelser med DNA-barcoding finner større variasjon enn antatt fra morfologi, og man kan da mistenke at det finnes flere arter enn det som er registrert. Tilfeller av dette finnes i slektene Ascidiella og Botryllus, hvor førstnevnte har to kjente arter i Norske vann (A. aspersa og A. scabra) og den siste har én kjent art (B. schlosseri), hvor begge slektene har flere genetiske klader på genet COI.

Innsamling av sekkdyr på Glesvær utenfor Bergen. Mange ulike arter, både solitære og kolonidannende! Foto: Tiril S. Mathisen

En litt annen side av samme sak er at vi har slekter hvor det er registrert flere arter, men de er vanskelige å identifisere og skille fra hverandre med morfologi. Dette gjelder slektene Botrylloides og Didemnum. I disse slektene er det også registrert arter som ikke hører hjemme i Norske vann, såkalte fremmedarter, som kan være skadelige for norsk natur. I førstnevnte slekt mistenkes det feilidentifisering på grunn av at gruppen er krevende å identifisere samt mangelfull litteratur, slik at utbredelsen trolig er større enn registrert. Ved å gjøre morfologiske undersøkelser og sammenlikne med resultater fra DNA-barcoding, kan forhåpentlig bedre trekk dokumenteres, og gjøre identifikasjon enklere for forskere og vanlige folk, i tillegg til å få bedre oversikt over utbredelsen. I Didemnum er artsidentifisering med morfologi krevende, men det er også vanskelig med molekylære undersøkelser, så her har vi lyst til å få noen gode DNA-sekvenser.

Botryllus schlosseri og Botrylloides leachii side om side på et blåskjell. Hvert ‘kronblad’ i de blomsterliknende strukturene er et individ, kalt zooider. Foto: Tiril S. Mathisen

En isolert zooide fra en koloni av Botrylloides leachii. Dette må gjøres for identifisering av arter. Denne er mellom 1 og 2 mm stor. Foto: Tiril S. Mathisen

Under oppholdet mitt i Bergen samlet vi inn levende materiale og studerte det under stereolupe på laboratoriet. Her fikk jeg god hjelp fra eksperter på gruppen, som var utrolig lærerikt! Fra dette materialet og materiale fra museumssamlingene, tok jeg vevsprøver som ble tatt med til DNA-laben. Der lærte jeg å gjøre DNA-barcoding, og det var gøy å være med på hele prosessen fra levende dyr i havet til DNA-sekvenser på PCen. Nå gjenstår det å tolke resultater og skrive oppgaven. Tusen takk for meg!

-Tiril