Category Archives: Pågående prosjekter

Mareano-tokt til Spitsbergenbanken (del 1)

Strongylocentrotus! Neptheidea. Gersemia. Pagurida. Hormathiidae. Oooh, Pycno!
Switch to C: Mud and sand with gravel, cobbles and boulders! Boulders in comment. Ophiuroida. Munnopsurus giganteus. Hyas!

Vi er ikke på Hogwarts, men om bord på R/V G.O. Sars, i videorommet hvor det sitter tre biologer, to geologer, en fra instrument (og ofte et par andre interesserte) og ser live video i fra Chimaera; videoriggen som vi har sendt ned til havets bunn for å se hvem som lever der (og hva de lever på, for geologene sin del).

Fra videorommet

Underveis logger vi hva vi ser; først i fra at riggen står i ro et kvarters tid, så vi kan få gode nærbilde av ulike arter (denne delen er kjempegøy – tenk ekstremt høyteknologisk vrimlebok!). Dette gir gode bakgrunnsdata for dem som skal analysere filmene på land om hvilke arter det er høy sannsynlighet for å treffe igjen på transektet. Deretter flyr vi langs havbunnen i 200 meter mens det speedlogges hva vi ser. (Jeg har økt skrivehastigheten, om ikke den latinske rettskrivingen, betraktelig de siste tre ukene).

Innimellom er det rene kunsten vi får opp på skjermen; er det ikke flott? Hvilke dyr ser du? Foto: Mareano/HI

Her er et lite slideshow med noen bilder jeg har snappet av storskjermen underveis – dette er bilder av bilder, men det viser litt av hva vi så.


Bildekreditt: Mareano/HI

Filmene vil som sagt bli analysert i detalj tilbake på land, så dette er feltobservasjoner som gir et kjapt overblikk over hvilken type habitat vi er i og hvilke arter som dominerer.

Nusselig liten grabb – med fin prøve!

 

På undersiden av riggen har vi også en liten grabb som kan ta en jafs av havbunnen, til glede for geologer og opportunistiske innsamlere fra Universitetsmuseet (stein til dem, dyr til meg – funker som snus!).

 

 

 

 

 

Lett forblåst på dekk i knallsol på vei ut fra Tromsø

Jeg (Katrine) har altså vært tre uker på tokt med Mareano-prosjektet* (mareano.no) til Spitsbergenbanken (se kart), hvor vi har samlet dyr, kjemiske og fysiske data, video og sedimenter på dyp mellom 30 og 500 meter.

Totalt har vi tatt 158(!) stasjoner, hvorav 16 var såkalte fullstasjoner; her tar vi video, og samler fysisk materiale med grabb, RP-slede og bomtrål (for prøver henholdsvis nede i og i overflaten av sedimentene, og trål for de litt større organismene – se neste bloggpost for mer om dette).

Kart over planlagte stasjoner. Vi begynte i utsnittet (“Kirkegården”) på grunn av været, og jobbet oss deretter sør- og vestover før vi gikk møt øst. Kart fra Mareano/NGU, med bakgrunnsdata fra Kartverket.

På de resterende stasjonene har vi primært tatt video – så det har blitt mange, mange timer med livestreaming i fra havbunnen!  Det er heldigvis god stemning på videorommet; båten jobber 24/7, så det er viktig å ha det bra når en har vakt, siden det er halve døgnet. Mitt team (med-biologer Jossan og Yngve (HI), og geologer Valerie og Aivo fra NGU) har gått 12-16 og 20-04, og har hatt det riktig kjekt sammen, enten vi har filmet eller stått med sand til knærne ute på dekk.

Forberedelse til video; artsnavn sjekkes opp i

Dekksarbeid

Å skulle dra på tokt langt uti havet er alltid litt spennende, men vi blir veldig godt tatt vare på om bord. Alle har hatt enerom med eget bad, det er pur luksus (og absolutt ikke alltid tilfelle, så det var ekstra deilig!). Forpleiningen disker opp med de lekreste retter, og vi har fri tilgang på kaffe/te og frukt og annet snadder. Her er det ikke tid til å være sjøsyk, det er for mye godt på menyen! Det finnes også bibliotek, treningsrom og badstu, om en har tiden til slikt.

Det gode liv…sjekk den menyen! Bursdager ble behørig feiret, da var tre-kaken hvit dame – med pynt!

Ellers inkluderer oppskriften for et vellykket tokt

– kjempehyggelige, flinke og behjelpelige folk i mannskapet
– gode kollegaer fra Havforskningsinstituttet og NGU,
– et par tonn med utstyr
– magiske toktkassepakkere på land som har sørget for at vi har alt tenkelig og utenkelig utstyr med oss
– det enorme forarbeidet som er gjort i form av tidligere bunnkartlegging og toktplanlegging i forkant

Blandes godt i sammen i bølgeskvulp ( vi hadde 33 timer steaming til første stasjon…), og så er det klappet og klart!

Toktklar gjeng på G.O. Sars! Bilde: Mareano/HI

Ting man ikke rår over har også gått bra: Vi har hatt griseflaks (les: ekstremt god planlegging på broen) i forhold til været, og har ikke hatt et eneste værskapt stopp underveis – det er imponerende for 20 høstdager langt (LANGT!) mot nord.

Jeg slutter aldri å la meg fascinere av hvor mye utsikten fra lugaren endrer seg fra dag til da og til til time – her er et lite knippe av været vi har hatt (Foto: Katrine Kongshavn)

Minst like imponerende er det at alt utstyret har fungert hele veien, gutta på instrument (Sindre og Benjamin) utførte et par mirakler underveis, og trålførerne var ekstremt løsningsorienterte da telleverket på vinsjen begynte å skape seg på de siste par stasjonene. Vi har med oss like mye utstyr hjem som vi hadde med ut, også – ren velstand!

Gull! Bøtter og bokser med flotte prøver

Det blir skikkelig spennende å se hva vi finner – jeg dro ut med en ønskeliste fra diverse kollegaer om alt i fra børstemark til nakensnegler, og jeg *tror* det meste bør finnes i de ørten bøttene og boksene som skal til Universitetsmuseet .

Siden vi har vært så veldig grunt, helt oppe i 30 meter, så er en del av prøvene kjempeaktuelle for Hardbunnsfauna-prosjektet (som jobber ned til ca 40 meter), det blir gøy å kunne kombinere det med Mareano.

Så da er det bare å spisse pinsettene, når prøvene kommer til Bergen om et par uker.

 

Tusen takk til med-toktdeltagere, og til alle som jobber på G.O. Sars (skift b) for tre flotte uker! 

Det kommer flere bloggposter fra toktet, så følg med fremover.

-Katrine


Hvis du vil lese mer så kan du også ta turen til mareano.no, vi har produsert et mangfold av toktdagbøker underveis. Titler og linker:

Nå står Spitsbergenbanken for tur

Vel bevarte spor etter istiden på Spitsbergenbanken

Møt innbyggerne på Kirkegården!

Spitsbergenbanken fra dypet i sør til grunnene i nord

Sommerfuggel i vinterland

Bergarter med yrende dyreliv på Spitsbergenbanken

I Polarfrontens grenseland

En førstereisgutts betraktninger

Mareano-toktet ved veis ende

* «Mareano kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder. Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse og Kartverket utgjør utøvende gruppe i Mareano, og gjennomfører den daglige driften. Det overordnete ansvaret ligger hos programgruppen som ledes av Miljødirektoratet.» mareano.no

Feltuke på Espegrend, mars 2021

Vi er kjempeheldige som har en slik ressurs som feltstasjonen bare en liten halvtimes kjøring unna!

 

I uken 8.-12. mars arrangerte tre av prosjektene ved evertebratavdelingen en kombinert feltarbeids- og workshopsuke.

Utgangspunktet var at vi hadde fått tildelt tre dager med R/V Hans Brattstrøm mandag til onsdag, og så ville vi jobbe med prøvene på sjøvann ute på feltstasjonen på Espegrend.

 

 

 

Deltagere kom i fra prosjektene Hoppekreps i hyperbenthos – HYPCOP, Leddsnegler i Norge – NorChitons, og Evertebratfauna på grunne hardbunnshabitater – Hardbunnsfauna. Linkene går til prosjektene sine hjemmesider hos Artsdatabanken, som støtter dem gjennom Artsprosjektet.

Nå er det en gang slik at det er noen potensielle utfordringer med slike arrangementer; denne gangen var det først og fremst spørsmål knyttet til pandemien – så vi kuttet til beinet på hvor mange som skulle delta, og la smittevernplaner til den store gullmedaljen. Normalt er jo slike arrangementer en strålende mulighet til å ha med flest mulig av studenter og gjesteforskere, men dessverre ikke denne gangen.

Den best tenkelige formen for blåmandag

Værmeldingen er neste post på utfordringene – der var det meldt en del vind for onsdagen, men fint mandag og tirsdag. Mandag startet helt strålende, solbriller på nesen, kaffe i koppen og vafler i hånda på dekk på vei ut i havgapet for å ta noen trekantskrapeprøver på dypt og  eksponert.

Plan B!
(foto: K. Kongshavn)

Men så slo Mr. Murphy til i form av båt og utstyr; hydraulikken på båten virket ikke.

Ok…

Ny plan – inn til kai for å få om bord reparatør (all kudos til mannskapet, som fikk fatt i rette vedkommende og fikk tryllet han om bord i rekordfart) – mens de jobbet med maskinen hev vi oss i rundt og la ny plan for dagen – det ble innsamling i fra brygger og holmer i nærområdet på Austevoll.

Vi tok først for oss brygga vi lå ved, deretter brukte vi lettbåten og dro ut til en dertil egnet holme, som viste seg å ha noen fine tidevannspytter – vi hadde flaks med lavvannet! En kjapp prøve fra en bergvegg under en bro ble det også, før vi dro tilbake til Brattstrøm.

Båten trengte mer doktorering enn de kunne få til der og da, så de kjørte oss tilbake til Espegrend, fikk avtalt med reparatør på tirsdagen, og håpet å være tilbake i business på onsdagen.

Ny plan for tirsdag, da. Vi fikk låne småbåt på Espegrend, og dro ut til en av den nærmeste holmene for å samle i strandsonen og sublittoralt (ned til «dybde=1 Cessa», da hun hadde på seg tørrdrakt og duppet rundt etter materiale). Det ble en fin ekskursjon, og alle prosjektene fant noe matnyttig.

Strandhogg på Søre Egdholmen: Katrine, Francisca, Cessa og Nina. Det blr mye materiale etter hvert, vi fylte opp laben i kjent stil!

Onsdagen, ja… der slo været til, gitt.

Full storm.

Selv om Brattstrøm hadde vært klar så hadde det ikke blitt feltarbeid den dagen.

Heldigvis hadde vi fått samlet bra med materiale mandag og tirsdag, så vi hadde nok å jobbe med!

Torsdag hoppet Cessa i havet igjen, denne gangen fra kaien på Espegrend – hun tok med seg noen bøtter med blåskjell og rur opp på laben, hvor ruren satte i gang med en aldri så liten gyteorgie – det er vår i havet!

Fredag gikk til pakking og transport. Vi fikk gjort imponerende mye på en uke, for samtlige prosjekter. Det var en generell rapport i fra uka, følg med fremover for oppdateringer i fra de ulike prosjektene!

-Katrine

Det finnes ikke dårlig vær…

RP-slede i sola. Foto: C. Rauch

 

..stemmer ikke alltid når det kommer til tokt, og kanskje spesielt disse korte dagstoktene hvor vi enten kan, eller ikke kan, dra ut.

I slutten av januar hadde vi på ingen måte ille vær, for sjøen var paddeflat (og vi kom oss ut, som er et lite mirakel i disse COVID-tider), men vi ble nok litt villedet av både hvor fint vær Anne Helene og Cessa hadde dagen før (link: Sled test for copepods), og hvor utrolig fin soloppgangen var da vi dro ut:

Soloppgang på sjøen en vintermorgen. Foto: K. Kongshavn

Det ble vintervær etter hvert (ikke så overraskende for januar – men det var vindstille, og vi hadde gode klær!) Foto: K.Kongshavn

Etter hvert ble det nemlig skikkelig snøvær, og bitende kaldt (det er litt eksotisk for oss på vestlandet!) – men vi fikk flotte prøver, og hadde det egentlig veldig trivelig!

Om bord var Nico, Nina og Katrine.

Happy campers! F.v. Nina (NorChitons), Katrine (Hardbunnsfauna), Nico (hai og NorAmph2 for anledningen)

Nico skulle trekke fellene han og Anne Helene hadde satt ut uken før – de ville teste om åtseletende amfipoder lot seg friste av makrell eller svarthå, og om de (sammen med isopoder med tilsvarende meny) kunne brukes til å renspise skjelettene til svarthåen (for det er litt av et prosjekt for oss å få disse rene). Nina var med for å sikre seg skallus (Polyplacophora) til prosjektet hun har gående på dem, og Katrine skulle samle for Hardbunnsfauna og (hvis vi traff riktig sediment) jakte på noen spesifikke, bitte små snegler vi trenger mer av til et prosjekt ved samlingene.

Vi hadde en plan om å besøke tidligere lokaliteter rundt Liaholmane, og bruke trekantskrape for å samle inn sediment i fra ulike dyp. Som tenkt så gjort – med et par veldig fine bonusstasjoner ved Bukken; totalt fem trekantskraper, samt fellene som sto i Skogsvågen.

Her er noen glimt av hva vi plukket til Hardbunnsfauna:
(fotos: K. Kongshavn)

Som alltid; tusen takk til det flinke mannskapet på R/V Hans Brattström, som fikser det meste!
Takk for turen!

Følg gjerne @hardbunnsfauna på Twitter og Instagram!

-Katrine

Sletvik 2020

Det begynner å bli en fin tradisjon dette; å pakke bilen full av labutstyr og biologer og dra på roadtrip til trivelige Trøndelag i slutten av oktober.

I år ble det tur 11.-19. oktober. Nederst i innlegget finner du linker til tidligere års ekspedisjoner (på norsk og engelsk).

On the road again… det blir noen timer i bil! Fotos: K. Kongshavn

Sletvik feltstasjon tilhører NTNU, og har alle fasiliteter man trenger for å bedrive både feltarbeid og workshop.

Sletvik feltstasjon i høstsol. Vi hadde stort sett fint vær denne gangen, med unntak av én dag med skikkelig innevær. Foto: K. Kongshavn

Pandemi til tross så kom vi oss av sted i år også – fordelt på to biler fra Bergen, og med en kohort i fra Trondheim. Fra NTNU hadde vi med oss Karstein, Torkild og August (som er masterstudent på Hardbunnsfauna-prosjektet, mer om oppgaven hans her), og i fra Bergen kom Anne Helene, Cessa, Francisca, Jon, Luis, Katrine og Nina. Artsdatabanken, i form av Hauk og Stine, kom også på dagsbesøk for å se og høre mer om hva vi jobber med.

Til sammen var det dermed folk i fra hele fem prosjekter støttet av Artsprosjektet som var på feltarbeid sammen. Mange av oss er involvert i mer enn ett av prosjektene, så det er strålende at vi kan reise sammen på denne måten – det gir effektiv tids- og kompetanseutnyttelse. Og så er det veldig kjekt!

Vi samlet prøver med ulike metoder; denne gangen hadde vi tilgang på båt (lettbåten til Gunnerus for innsamling utenfor Hopavågen, og robåt inne i vågen) som gjorde at vi kunne bruke ulike håndholdte redskaper i fra båten, og fridykkerne fikk kommet seg til litt andre lokaliteter enn vi vanligvis samler på.

Videre håndplukket vi i littoralen på lavvann, jaktet rundt med håv og bøtte, gjorde noen håvtrekk etter plankton, og fikk totalt tatt et titalls stasjoner. Det innsamlede materialet ble broderlig fordelt mellom de to museene, og inngår i de respektive museumssamlingene.

I tillegg er denne uka en ypperlig anledning for de to museene for å byttelåne materiale – siden vi kommer med bil er det enkelt å ta med en kasse eller tre. Så en del tid gikk med på å romstere igjennom materiale i fra Vitenskapsmuseet og UMB – noe var ferdig artsbestemt og ble valgt ut for DNA barcoding, andre prøver var mer usortert og kom kanskje noen hakk nærmere et artsnavn i løpet av uka.


Lynpresentasjon av de fem prosjektene som var på tur, og hva de drev med på Sletvik:

Hardbunnsfauna, som egentlig heter «Evertebratfauna på grunne hardbunnshabitater: Artskartlegging og DNA strekkoding», har hjemmeside, Twitter, og Instagram.
Vi arbeider i utgangspunktet med alle gruppene av evertebrater(!) som vi finner i fra strandsonen og ned til ca 40 meter, med spesielt fokus på  svamp (Porifera), sekkdyr (Ascidiacea) og mosdyr (Bryozoa) – men også omfattende arbeid på krepsdyr (bl.a. Isopoder, som August skriver sin masteroppgave på), børstemark (polychaeta), bløtdyr (mollusca) og pigghuder (Echinodermata). Denne uka på Sletvik hadde vi fokus på å få laget ferdig flere plater med vevsprøver til genetisk strekkoding (som gjøres gjennom NorBOL, Norwegian Barcode of Life); det ble en plate med havedderkopper (med litt supplering av dypere materiale, det er ikke SÅ mange arter av dem på grunt vann), og en halv plate med amfipoder – her ble den andre halvdelen fylt av HYPCOP.

Noen av “de utvalgte” amfipodene til genetisk strekkoding. Fotos: K. Kongshavn

Havedderkopper, Pycnogonida, til genetisk strekkoding (Fotos: K. Kongshavn)

Vi ville også samle ferskt materiale i fra mer eksponerte lokaliteter i nærområdet – her fikk vi knallgod uttelling på å ha så mange flinke fridykkere i vannet – spesielt de to siste stasjonene var helt strålende!

Fridykkere på vei i vannet. Foto: Torkild Bakken

Vi fikk bråstopp i planene om arbeid med svamp (porifera) da Hans Tore Rapp gikk bort så alt for tidlig i mars. Men Hans Tore etterlater seg en fantastisk arv i studentene sine, og vi på museet er så heldige at vi har fått Francisca Carvahlo med på laget; hun ble fast ansatt from tekniker hos oss i august, og disputerte for doktorgraden sin på svamp den 27. november.

På Sletvik begynte hun å se på materialet i fra tidligere Hardbunnsfauna-feltarbeid; det er møysommelig arbeid å artsbestemme svamp, for mange av dem må man lage mikroskoppreparater av spiklene for å kunne slå fast hvilken art man har.

Det pågående prosjektet med å plukke arter vi ikke har barcodet enda fortsetter også, spesielt av små snegl og ulike krepsdyr. Vi har gjort ganske mye genetisk strekkoding i prosjektet nå, men hver gang vi får resultater så dukker det frem flere nye spennende problemstillinger, og i omtrent hver prøve vi detaljopparbeider så dukker det opp en art vi ikke har enda. «More research is needed», indeed.

 

NorAmph2, «Lysianassoidea i Norge», har hjemmeside her, og blogger på TangloppeTorsdag. Hovedmålet med NorAmph2 er å samle inn og DNA-strekkode så mye av mangfoldet av de Lysianassoide amfipodene i Norge som mulig. Prosjektet skal både bruke museumsmateriale og samle inn nytt materiale. Dette er en av de store gruppene av små åtseletere vi har i havet, og innsamlingen av nytt materiale foregår derfor ved å sette ut feller med åte. Dette kan være alt fra små, hjemmelagete og håndutsatte feller til store rigger som settes ut i dyphavet med timelapse-kamera og elektronisk utløst tilbakekomst til overflaten. På Sletvik brukte vi den første varianten. I pollen rett nedenfor stasjonen har NTNU en liten robåt, og med ro-hjelp fra artsdatabankens besøkende og studenten på workshoppen ble to feller satt ut på forskjellige (grunne) dyp. Disse ble tatt inn to dager seinere, da med hjelp fra Luis – som fikk sin første kjennskap med kunsten å ro, noe han fikk til med god stil! I tillegg satte vi ut en felle i fjorden – der gikk vi så langt i hjelpemiddelbruk til å ha stor motor på båten vi brukte. Her kan du lese mer om Lysianassoider: Scavengers in the ocean

HYPCOP, «Hoppekreps i hyperbenthos», har hjemmeside, Twitter, Instagram og facebookgruppe. Dette er det nyeste av prosjektene, og de hadde derfor ikke så mye materiale i fra denne landsdelen i fra før. Dermed var hovedfokus på å samle inn og sortere opp materiale i fra ulike habitater i nærområdet – og å fotodokumentere dyrene før fiksering, da fargetegningene på dyrene ofte blekner eller forsvinner når de fikseres.

HYPCOP på vei til innsamling (foto: K. Kongshavn)

HYPCOP er heldige i det at det finnes copepoder så godt som over alt, så de fikk sikret seg materiale i fra samtlige av stasjonene som det ble samlet inn i fra. 60 individer ble fotografert og vevsprøvetatt for DNA barcoding.

NorHydro, «Norske marine bentiske hydrozoa (polyppdyr)», finnes på Twitter med #NorHydro, og i facebookgruppen Hydrozoan Science. På dette feltarbeidet fokuserte NorHydro spesielt på en lite undersøkt gruppe av polyppdyr, de i ordenen Anthoathecata. Disse polyppdyrene er generelt mer skjøre (og derfor lettere oversett) enn andre hydrozoer fordi de mangler eksoskelett i kitin rundt polyppene, men heldigvis for prosjektet var det flere arter i Sletvik, inkludert medlemmer av familiene Corynidae, Bougainvilliidae, Cladonematidae og Oceaniidae. Faktisk, i et par lokaliteter fikk vi gode prøver av den ganske uvanlige arten Corydendrium dispar, som vi fremdeles ikke har DNA-strekkode fra.

Noen av hydroidene samlet i forskjellige lokaliteter i Orkland kommune. Til venstre Bougainvillia muscus, til høyre Coryne pusilla. Foto: L. Martell

NorChitons,  “Leddsnegler i Norge”, har hjemmeside,  Twitter og Instagram. Norchitons kartlegger bløtdyrgruppen leddsnegl (Polyplacophora) i Norge.  For Norchitons ble det en effektiv uke på Sletvik med innsamling av mye ferskt materiale.

Det ble samlet inn materiale fra de fleste av artene som finnes på grunt vann i Norge, og mange spesielt store vakre individer ble hentet opp. Noen representative individer ble fotografert for bruk som illustrasjonsbilder til bestemmelsesnøkler.  

Noen av individene vi samlet var usedvanlig digre! Foto: K. Kongshavn

Leddsnegl som har blitt samlet inn tidligere gjennom andre artsprosjekt ved NTNU ble også sortert og identifisert. 

Utvalgte individer fra dette materialet og materialet som ble samlet inn under oppholdet på Sletvik vil bli brukt til DNA barcoding. 

 

 

 

– Katrine, Anne Helene, Cessa, Luis og Nina


Tidligere bloggposter fra Sletvik:

Sletvik 2016 del I

Sletvik 2016 del II: Fotogene børstemark

Sletvik 2016 del III: fersk-innsamling av amfipoder!

Sletvik 2019: Field season’s end

Hvor finnes lærsekkdyrene i Norge? Hjelp oss å kartlegge utbredelsen til Styela clava!

Kjære alle havinteresserte, vi i prosjektet Hardbunnsfauna trenger din hjelp!

Vi vil bruke folkeforskning (citizen science) til å undersøke hvor lærsekkdyrene, Styela clava, som er en fremmedart i Norge, finnes anno 2020.

Hvem er vi?

“Hardbunnsfauna” er forkortelsen vi bruker for prosjektet “Evertebratfauna på grunne hardbunnshabitater: Artskartlegging og DNA strekkoding» (link), som er finansiert av Artsprosjektet (link).

Vi studerer de (mange!) virvelløse dyrene som finnes på hardbunn i fra fjæra og ned til ca. 40 meters dyp langs hele norskekysten – dette inkluderer kjenninger som krabber, reker, kråkeboller og sjøstjerner, men også de litt mindre kjente, som svamp og mosdyr.

Vi kartlegger hvilke arter som finnes hvor, bygger museumssamlinger med innsamlet materiale, og bidrar til å fylle det globale DNA-strekkodebiblioteket (BOLDSystems) over flercellete arter.

Hardbunnsfauna-prosjektet i aksjon; vi er mye ute i felt og samler ferskt materiale, som så prosesseres på lab. I den øvre rekken her ser du veien fra prøve til genetisk strekkode, til høyre er noen av dyregruppene vi arbeider med. Fotos: E. Willassen, K. Kongshavn

Sekkdyr, Ascidiacea

En av dyregruppene vi fokuserer spesielt mye på er sekkdyrene, Ascidiacea (også kalt sjøpunger, eller sea squirts på engelsk). Disse hører inn under rekken Kappedyr (Tunicata). Det er registrert 76 arter av kappedyr i Norge, og de fleste av disse er sekkdyr (Ascidiacea).  Sekkdyr kan være solitære (enkeltvoksende) eller kolonidannende.

Her er et lite knippe bilder av hvordan de kan se ut:

Hvor finnes lærsekkdyrene i Norge?

Lærsekkdyrene, Styela clava, hører til blant de solitære sekkdyrene.  Det er en fremmed art i norsk fauna. Arten har moderat invasjonspotensiale, og liten økologisk effekt, men den kan opptre i svært høy tetthet der forholdene ligger til rette for det, og kan da utkonkurrere andre arter lokalt.

Lærsekkdyr som vokser tett sammen. Foto: E. Svensen

Lærsekkdyrene sprer seg i liten grad med havstrømmer, larven slår seg normalt ned i nærheten av mordyret i løpet av 24 timer. Den globale spredningen har hovedsakelig skjedd ved hjelp av menneskelig aktivitet. I Norge ble den først funnet på 90-tallet:

«Styela clava er naturlig hjemmehørende i nordvestlige Stillehav. [..]Første kjente observasjon av S. clava i Norge er fra Lindøy ved Stavanger omkring 1990, men arten ble ikke artsbestemt med sikkerhet før flere år senere. Arten er nå godt etablert i Stavangerområdet. I senere år (2008-2017) er den funnet i båthavner i området Grimstad til Arendal. Høsten 2010 ble arten også funnet i Hordaland. Det må forventes at Styela clava vil bli påvist i flere områder på Vestlandet og Sørlandet i årene som kommer.»
(Jelmert A, Gulliksen B, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Styela clava, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2020, 21. august) fra /N/2651)

Per i dag ligger lærsekkdyrene inne med bare 69 observasjoner i Artsobservasjoner (se kart) – vi vil ha folk med på dugnad for å kartlegge hvor de faktisk finnes!

Rapporterte observasjoner av Styela clava i Artskart per 1. september 2020

Arten ser ut til å være begrenset av saltholdighet og vil ikke spre seg østover fra ca. Grimstad og ikke gå inn i Ytre Oslofjord pga. for lav saltholdighet. Er det riktig?

Hvor langt østover/innover langs kysten av Skagerrak finner vi denne? Og tilsvarende nordover langs kysten?

Så kjære dykkere, båteiere, barnehager, skoleklasser, turgåere, strandryddere, biologinerder og andre som innimellom befinner seg ved sjøen – kan dere hjelpe oss?

    • Du trenger:
  • en brukerkonto i Artsobservasjoner (gratis og raskt å lage, link),
  • mobiltelefon (eller annet kamera),
  • mulighet for å stedfeste hvor du er (enten via mobilen, eller fra karttjenester som norgeskart, finn.no eller Google maps),
  • tilgang til sjø.

Ta deg en tur ned på brygga, legg deg på magen, og se om du ser dem. For de som dykker eller fridykker er det verdt å titte *under* brygga også, det er ikke uvanlig at de ikke er å se på sidene, men sitter tett i tett på undersiden. De kan også forekomme på tau som ligger i vannet.

Lærsekkdyrjakt kan utføres ca slik. Foto: C. Rauch

Dette ser du etter:

En (ofte brunlig) læraktig sekk med to tettsittende stripete sifoner (blåserør, trakter) med fire buer, knudrete overflate i øverste del av dyret og langsgående folder i nedre del. Voksne individer har en tydelig stilk, og kan bli 20 cm lange. Fargen varierer; fra gulbrun, brunhvit, rødbrun til gulgrå. Det finnes ingen norske forvekslingsarter.
(fra Havforskningsinstituttet sin temaside «Styela clava – lærsekkdyr» (link)

Lærsekkdyr som vokser på tang – legg merke til den knudrete overflaten. Foto: Torkild Bakken

Sifonene (inn- og utstrømningsrør) er stripete og står tett sammen. Foto: Erling Svensen

Voksne lærsekkdyr har en tydelig stilk. Foto: E. Svensen

Overflaten er knudrete, med langsgående folder på nedre del, og sifonene har striper. Foto: E. Svensen

De kan bli opp til 20 cm store – men er ofte litt mindre enn det. Foto: E. Svensen

Det er ikke uvanlig at det vokser andre organismer på lærsekkdyrene. Foto: E. Svensen

Ta bilde av funnet ditt, og legg dem inn i Artsobservasjoner:  https://www.artsobservasjoner.no/

Da blir det tilgjengelig for oss også 😊

Lykke til, og på forhånd tusen takk for hjelpen!

Tusen takk også til Erling Svensen for de flotte bildene vi får lov til å bruke!

Hardbunnsfauna er på Twitter og Instagram, tagg oss gjerne hvis dere finner noe! Vi er @hardbunnsfauna begge steder.


Lyst til å vite mer?

Havforskningsinstituttet: «Tema: Styela clava – lærsekkdyr» (link)

Fremmedartslista 2018: Lærsekkdyr Styela clava (link)

Arten ble først beskrevet av W.A. Herdman i 1881: “Preliminary report on the Tunicata of the Challenger expedition. Cynthiidae”. Proceeding of the Royal Society of Edinburgh. 11(3): 52-88., available online at https://www.biodiversitylibrary.org/page/48710941