Denne uka har jeg vært i London og blitt drillet i preserveringens edle kunst… for hva gjør man egentlig, når en vent og vakkert har fanget dyret en var ute etter, artsbestemt det etter alle kunstens regler, og ønsker å bevare det for ettertiden på en slik måte at noen om 100 år kan finne frem dyret og se de samme karakterene som en selv har brukt for å bestemme det? Og hva skal en gjøre nå (gulp) en prøve plutselig ligger tørrlagt i glasset sitt? Nevnte glass er kanskje spesielt egnet til dyret som ligger oppi, men nå har altså lokket røket – hva gjør man da? Hvilke kjemikalier skal man bruke for fiksering og preservering? Hvordan finner en ut hva som har blitt brukt tidligere? Hvilket papir (og hvilken penn) fungerer til etiketter?
Dette er bare litt av det vi gikk igjennom i løpet av fire hektiske dager ved The Horniman Museum, på «Fluid Preservation Course» med arrangør Simon Moore.
Kurset er veldig praktisk rettet, og allerede første dagen var vi i full gang på laben med en redningsoperasjon på noen heller tørre prøver, som vi skulle forsøke å «gjenopplive». Mine tildelte sjøhester er nok en lost case, er jeg redd – det er så lite mykvev på dem at de fortsatt var pinnestive etter et døgn i kjemikaliebadet som fungerte som bare det på noen av de mer kjøttfulle dyrene. Men her er det metoden som gjelder, så vi gikk igjennom alle trinn allikevel. Så sjøhestene badet i Decon90 ved 45-50 grader i noen timer (og kaldt over natten), fikk en runde i vakuum i håp om at det skulle suge ut luftboblene inni dem, og gjennomgikk gradvis opptrapping (og injisering) av alkoholprosenten de skal ligge i.
Andre prosjekter har inkludert:
Å forsøke å berge en interessant skilpadde ut av et meget fullstappet glass med gammel og svak sprit
Å remontere beina ved hjelp av glassnåler og ulike typer lim på noen edderkopper som hadde mistet en del lemmer – og å få dem over på et passende glass:
Et lite firfisleprosjekt:
Vi har også lært oss å skjære og slipe glass for å lage lokk (til glass som mangler det) og passende innmat til å montere dyr på, på å få montert objekter pent inn i et glass, som om de skal på utstilling (som for øvrig ikke er noe vi driver med til vanlig, det er andre som lager utstillingsobjektene våre).
Det var en flott uke, med mye ny kunnskap både i teoretisk og praktisk form – og med mange nye kontakter, det var en veldig fin gjeng som deltok!