Sammen med nyinnsamlet materiale utgjør museenes vitenskapelige samlinger forskningsmaterialet som denne masteroppgaven bygger på. De nye prøvene vil etter hvert også inngå i samlingen, og dermed bli en del av tilgjengelig forskingsmateriale for fremtidige studier.
Universitetsmuseene bidrar til å utdanne studenter med kompetanse på ulike dyregrupper. Flere av disse studentoppgavene hos oss lages i forbindelse med prosjekter vi har gående. For tiden er det flere studenter ved UM som arbeider med masteroppgaver basert på prosjektene som er støttet av Artsprosjektet.
De siste to ukene har vi hatt en av studentene som er tilknyttet Hardbunnsfauna-prosjektet på studiebesøk i fra NTNU vitenskapsmuseet, og vi ba ham skrive litt om hva han jobber med. Vi gir ordet til August:
Gjennom prosjekter som Hardbunnsfauna kommer man over de rareste dyr som kryper rundt vår langstrakte kyst, og blant alle våre fantastiske evertebrater finnes det en orden som uten tvil er kulere enn de andre.
Jeg snakker her så klart om isopodene (også kalt tanglus på norsk).
Det er registret 184 arter av isopoder i Norge per i dag – det reelle tallet er antakelig noe høyere. Kilde: Artsdatabanken Og ja, tusselus/kaffedyr/skrukketroll er også isopoder, om noen syntes de ligner! Fotos: K. Kongshavn
Fargerike isopoder (de som er flattrykket ovenfra og ned) og amphipoder (flattrykket fra sidene)) samlet i fra Hjellestad marina.
Disse krepsdyrene er så utrolig fascinerende at jeg har valgt å skrive min masteroppgave om dem som en del av Hardbunnsfauna-prosjektet. Innad i ordenen Isopoda har jeg valgt å fordype meg i familiene Idoteidae og Janiridae, med fokus på arter i slektene Idotea (Fabricius, 1798), Jaera (Leach, 1814) og Janira (Leach, 1814).
Målet med denne masteroppgaven er å undersøke utbredelsen og artsdiversiteten til isopod-arter som er tilknyttet grunn hardbunn i Norge. I tillegg til dette skal jeg benytte DNA strekkoding (DNA barcoding) som et verktøy for å kunne si mer om den genetiske diversiteten i en av slektene: En stor del av mitt prosjekt går ut på å utforske utbredelsen av 4 arter i slekten Jaera, nemlig Jaera albifrons (Leach, 1814), Jaera praehirsuta (Forsman, 1949), Jaera ischiosetosa (Forsman, 1949) og Jaera forsmani (Bocquet, 1953). Ettersom disse artene ikke er større en ca 2mm og ser veldig like ut, er de vanskelig å skille fra hverandre.
-
- Jaera sp.
-
- Janira maculosa
Feltarbeid i fjæra i Trøndelag (f.v. Tuva, August og Luis). Foto: Per Gätzschmann, CC-BY-SA
I Artskart er det kun oppført observasjoner av Jaera albifrons, og jeg har en liten mistanke om at noen av disse observasjonene kan være en eller flere av de andre artene.
For å finne ut mer om disse artene må jeg ut i felt for å samle inn prøver for så å undersøke dem under lupa på lab. Jeg håper å kunne bidra til en bedre forståelse av hvor man kan forvente å finne disse artene i Norge, samt å si mer om hvor forskjellige de egentlig er basert på genetiske data.
-August Rustad Nymoen
Vi takker for hyggelig besøk, og gleder oss til å se hva arbeidet med masteroppgaven avdekker!