Author Archives: katrine

Fredagsbilde: hilsen i fra elektronmikroskopet

Vi tar helg med en Ampharete (børstemark) som var til elektronmikroskopifotografering i går.

God helg!

God helg!

Med det samme så kan vi reklamere litt for våre svenske kolleger, som har laget en flott bestemmelsesnøkkel for svenske børstemarkfamiler og -arter. Den er tilgjengelig som en gratis .pdf, og kan lastes ned her. Det anbefales å laste ned versjonen i høyeste oppløsning, for bildene er flotte!

Nye NorBOL-plater sendt til sekvensering

Vi ruller videre med strekkodingen av norske organismer gjennom NorBOL, og sendte avgårde syv nye plater à 95 prøver i går. NorBOL har barcodingsorganisatorer ved hvert av de fire universitetsmuseene, og disse har ulike hovedansvarsområder – ved Universitetsmuseet har vi ansvar for strekkodingen av marine evertebrater, marine makroalger, og marine fisk. Samtidig er vi naturligvis behjelpelige når det er andre grupper som skal bearbeides og sendes inn. Denne gangen ble det sendt inn tre brett med børstemark (Polychaeta), et brett med tanglopper (Amphipoda), et brett med DNA-ekstrakt av hoppekreps (Copepoda), et brett med marine fisk, og et brett med tovinger (Diptera).

Representanter i fra de 7 brettene

Representanter i fra de 7 brettene

Innsamling og undervisning rundt Svalbard

Når Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) skal ha kurstokt for Arktisk Marinbiologi (AB202) er det i år evertebratlaben som står for undervisningen om havbunnsdyr (benthos). 7. mai la vi fra kai i Longyearbyen, og ombord på F/F Helmer Hanssen er 18 glade studenter og 11 minst like glade lærere. Vi skal være ombord til 14. mai – og på denne tiden skal vi ta prøver i Isfjorden, Kongsfjorden, Hinlopen og i og under isen både i Hinlopen og nord for Svalbard.

I tillegg til de stasjonene studentene skal undersøke, har vi samlet flere rene forskningsprøver av benthos (dyr som lever i tilknytning til havbunnen) – både i Kongsfjorden ved Ny Ålesund, ved Smeerenburg, i Hinlopen og ved hvalrossøya Moffen. Dette er for det meste prøver med epibenthisk slede – som er et redskap som samler de små dyrene som lever rett over havbunnen. Vi har fått både polychaeta (børstemark) og krepsdyr, og mange av disse skal brukes videre i arbeidet med barcoding.

Vi har også samlet grabprøver til museet ved hver studentstasjon – det er flott når vi får så god hjelp til å vaske alle prøvene! Grabprøver er 0.1m^2 store biter av den bløte havbunnen, og i disse kan vi undersøke hvilke dyr som bor nede i de øverste sedimentlagene. Det er nok mest polychaeta der, men både mollusker og krepsdyr har også blitt observert av studentene som har vasket prøvene.

Det er ikke alltid det er like behagelig å stå på dekk og vaske prøver: en morgen var det -10C og sterk vind – alt sjøvannet vi spylte prøvene med frøs til en issørpe med det samme det traff dekket, og alle som bevegde seg på dekk hadde veldig glatte turer. Da er det ikke lett å balansere bakker med femti kilo gjørme som ikke skal sprute over kanten.

På stasjonen i pakk-isen satte vi ut amfipode-feller som vi hang rett under isen i nesten et døgn. Allikevel var det ingen amfipoder i fellene da vi samlet dem inn. Undersøkelsene av planktonalger i vannet avslører hvorfor: det var helt grønt vann som kom opp i prøvetakningsutstyret vårt. Med slike gode matforhold er det ikke å undres over at våre gamle reker ikke rakk opp på menyen for amfipodene. Vi vet det var dyr under isen: de ble filmet med en lite undervannsrobot (ROV) som vi kjørte under isen.

AHT_3356Ikke lenge etter at vi ankret til isflaket vårt så vi den første isbjørnen – den var nok nysgjerrig på oss, for den sirkulerte båten med omtrent en kilometers avstand – før den kom 500 meter fra oss og vi måtte avbryte iskjernearbeidet og få alle mennesker ombord i båten.

Seinere på kvelden kom en binne med unge sakte vandrende mot oss. Da hadde vi ikke noen folk ute på isen – men de fleste stod på fremdekket og knipset mens mor og barn spaserte forbi oss og fortsatte til en åpen råk nesten en kilometer bak oss. Tilsammen 5 isbjørner var innom isflaket vårt i løpet av det døgnet vi lå ankret til det. Den samme tiden drev isflaket 5 nautiske mil – og vi beveget oss fra 1500 meters dyp via 400 meter og tilbake til 700meter. Med slik fart blir alle bunnprøver fra helt forskjellig sted; våre to grabb-prøver kommer fra henholdsvis 1260m og 600m.

Samarbeidet med UNIS er fint for alle involverte; museet får prøver vi ellers ville hatt vanskelig for å få og UNIS får støtte til undervisningen på fagområder de ikke har nok folk på. Jeg som har fått dra på tokt er veldig glad – en uke med snø, sol og bløte sedimenter gjør sitt for smilemusklene. Det er vakker natur rundt oss hele tiden, og i tillegg til de organismene vi har studert på toktet og de evertebratene jeg har samlet inn, har vi sett både hvalross, knølhval og isbjørn.

15. mai setter jeg nesen sørover mot Bergen igjen, prøvene kommer etter med båt. Nå er det bare å glede seg til å få arktiske prøver inn på laben.

Anne Helene

Tangloppetorsdag

Ericthonius sp. Hunn øverst, hann nedenfor.

Ericthonius sp. Hunn øverst, hann nedenfor.

En av de gruppene vi jobber med på evertebratlaben for tiden er krepsdyrordenen Amphipoda – som vi av og til kaller “tanglopper” på norsk.  Dette er en ganske stor gruppe – med nesten 10 000 kjente arter på verdensbasis – omtrent 95% av artene er marine. Vi finner dem fra fjæresonen og ned til de dypeste havdyp.

Dagens bilde er Ericthonius sp – innsamlet i nærheten av Jan Mayen på et undervannsfjellmassiv kalt Trollveggen. Denne gruppen bygger rør av sedimenter og silke som de spinner ut fra kjertler på beina. Vi vet ikke veldig mye om hvordan de lever; hvor lenge de bor i rørene sine eller hva de spiser – men fra disse dyrene kan vi se at det kan virke som om de har reproduksjonen sin inne i rørene.

En liten familie Ericthonius på vei ut av rørene sine

En liten familie Ericthonius på vei ut av rørene sine

Det finnes ikke noen gode identifikasjonsnøkler for hunn-dyrene, men hannene (som har veldig store og karakteristiske frambein (Pereopoda 2)) har det på tidlig 80-tall blitt laget en bestemmelsesnøkkel. Ut fra denne nøkkelen kan disse dyrene ligne på Ericthonius fasciatus, men det er også noen forskjeller.

-Anne Helene

Vellykket workshop på børstemark

I forrige uke avholdt vi PolyNor-workshop på laben. Denne gangen fokuserte vi spesielt på kompetanseheving og erfaringsutveksling sammen med folk som til daglig arbeider med miljøovervåking, og hadde med deltakere i fra Akvaplan-niva, Uni Research SAM-marin, NTNU Vitenskapsmuseet og Universitetsmuseet i Bergen.  Vi fokuserte spesielt på etanolfiksert materiale samlet inn fra dype farvann (>600 m) av MAREANO, da vi har planer om å barcode denne  faunaen gjennom NorBOL. Workshopen var en del av prosjektet vi har gående på børstemarkdiversitet i norske farvann; PolyNor. Takk for innsatsen! IMGP0528 IMGP0529 IMGP0535