![Group photo, [c] NTNU (foto: Hojem)](http://evertebrat.w.uib.no/files/2015/11/symposium-2015.jpg)
Group photo, [c] NTNU (foto: Hojem)
Sujeevan Ratnasingham presenterer “Cyberinfrastucture for the second decade of DNA Barcoding”
Folkene ved Evertebratsamlingen viste tre “posters” og framførte en muntlig presentasjon. Våre entomolog-kolleger var også representert med “posters”.
Til praksisdelen av kurset BIO332 Fylogenetiske metoder inviterer vi også studenter og forskere fra Forskerskolen i biosystematikk, ForBio. I år hadde vi deltakere fra fra Universitetet i Island, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Nordland, Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet, Universitetet i Oslo, Uppsala Universitet, og Købe
nhavns Universitet.
Et ungt individ av Lineus longissimus fra fjæresonen på Turøy, norvest for Bergen
På ekskursjon til Turøy, i selskap med dykkerklubben SUB, fant vi blant annet dette unge individet av kjempeslimormen, Lineus longissimus. Ormen ble første gang navngitt av biskop Gunnerus i 1770, men det er klart at dyret også hadde blitt lagt merke til tidligere. I Olaus Magnus’ artskart fra 1539 er Lineus longissimus avbildet og beskrevet som “Vermis 40 Pe Lo”, d.v.s. en 40 fot lang orm. Beskrivelsen innebærer en lengde på ca 12 meter. Men observatører i nyere tid forteller at denne slimormen kan bli opp mot 50-60 meter lang. Ormen utskiller nervegift og bør handteres med en viss forsiktighet for å unngå mulig svie i huden.
Det er morsomt at ormen ble plassert i havet utenfor Bergen i det gamle kartet. Der ser vi også Bergen bli beskrevet som et stort handelssted, “emporium maximum”. Det var også der vi observerte den, nesten 500 år senere.
Euchone sp
I dag, den 22. mai, er den Internasjonale dagen for biologisk mangfold https://www.cbd.int/idb/.
Vi hørte ingen buekorps, men vi flagger med en vakker børstemark.
EW
Boblesneglene (Cephalaspidea) har fått god mediedekning de siste ukene og figurerer nå på en rekke nettsider, etter at våre kolleger publiserte kunnskap om norske arter gjennom Artsdatabanken.
I disse dager har våre snegleforskere ogå
publisert en omfattende fylogenetisk analyse av denne gruppen. Å rekonstruere evolusjonshistorien hos snegler ved studier av bygningmessige trekk er en særdeles vanskelig oppgave fordi variasjonen i morfologiske karakterer i stor grad er “gjentakelser og improvisjasjoner” over de samme tema i ulike grupper. Men med DNA-sekvenser får en tilgang til et stort sett av uavhengige data, som kan gi oss et langt sikrere bilde av utviklingslinjer og rekkefølgen av artsavsplittinger fra felles stamformer. Det er nettopp denne framgangsmåten Trond Oskars, Manuel Malaquias og samarbeidpartner Philippe Bouchet, ved Naturhistorisk Museum i Paris, har benyttet i sitt siste arbeid. I Molecular Phylogenetics and Evolution kan du lese mer om resultatene av disse studiene, som også vil få følger for klassifikasjonen av disse sneglegruppene.
Her er lenker til andre aktuelle sider:
Alt du vil vite om boblesnegler (men ikke tør spørre om)
EW