Universitetsflokken i samlet tropp Foto: Raquel Pereira (Uppsala Universitet)
Vi har vært på konferanse i Aveiro, Portugal sammen med en god gjeng i fra forskergruppen for marin biodiversitet på Bio og i fra NTNU Vitenskapsmuseet.
Det var en flott uke med mange gode diskusjoner, foredrag og postere.
Dette kan du lese mer om på den engelske utgaven av bloggen, klikk her.
Vi er godt i gang igjen etter sommerferien, her etiketteres, søknadsskrives, høstaktivitetsplanlegges, identifiseres, skrives og møtegåes det for fullt!
At kjølerommet valgte å ta kvelden i sommerens varmeste uke har gitt noen ekstra logistikkutfordringer. Heldigvis har vi et kjølerom til – det er mindre praktisk enn å ha kjølen vis á vis laben, men fint som en midlertidig løsning.
Det etiketteres til den store gullmedaljen – prøver som blir katalogisert og får museumsnummer får også offisiell museumsetikett
Ryddig og fint med nye etiketter 🙂
Kjølerommet som også tok sommerferie…
Presisjonskjøring med tralle langs hvalkjeve… Den andre kjølen ligger litt mindre tilgjengelig til, dessverre!
Vi skal snart på konferanse, og arbeider med bidragene våre der – det blir bidrag på både NorBOL/barcoding og PolyNor
En Scalibregma inflatum over en solnedgang i fra fjorårets sommertokt
I dag (1. juli 2015) har Polychaetene – børstemarkene – fått sin helt egen dag!
Hva en børstemark er, og hvorfor i all verden de feires internasjonalt kan du lese mer om på den engelske versjonen av bloggen ved å klikke her
[slideshow_deploy id=’1020′]
Ericthonius sp. Hunn øverst, hann nedenfor.
En av de gruppene vi jobber med på evertebratlaben for tiden er krepsdyrordenen Amphipoda – som vi av og til kaller “tanglopper” på norsk. Dette er en ganske stor gruppe – med nesten 10 000 kjente arter på verdensbasis – omtrent 95% av artene er marine. Vi finner dem fra fjæresonen og ned til de dypeste havdyp.
Dagens bilde er Ericthonius sp – innsamlet i nærheten av Jan Mayen på et undervannsfjellmassiv kalt Trollveggen. Denne gruppen bygger rør av sedimenter og silke som de spinner ut fra kjertler på beina. Vi vet ikke veldig mye om hvordan de lever; hvor lenge de bor i rørene sine eller hva de spiser – men fra disse dyrene kan vi se at det kan virke som om de har reproduksjonen sin inne i rørene.
En liten familie Ericthonius på vei ut av rørene sine
Det finnes ikke noen gode identifikasjonsnøkler for hunn-dyrene, men hannene (som har veldig store og karakteristiske frambein (Pereopoda 2)) har det på tidlig 80-tall blitt laget en bestemmelsesnøkkel. Ut fra denne nøkkelen kan disse dyrene ligne på Ericthonius fasciatus, men det er også noen forskjeller.
-Anne Helene