Desember er her – og mange har begynt å telle ned til julaften. Noen lurer kanskje også litt på Julenissen – og ikke minst om han kommer til å måtte bli klimaflyktning nå når isen på nordpolen smelter fortere enn noen gang? Julenissen er nok en Species dubius – en omdiskutert art (finnes han egentlig?) – men det er ikke et tema som denne bloggposten skal ta opp. Denne bloggen  (og den første luken i vår julekalender, som du finner på den engelske bloggen) skal handle om en art som er helt virkelig, og som som kanskje vil bli klimaflyktning etterhvert som isen rundt nordpolen blir mindre og mindre.

Havisen i Arktis blir statig mindre i utstrekning i tillegg til at den blir tynnere.  (Her kan du se en animasjon det amerikanske hav-og-atmosfære-forskningsinstituttet NOAA har laget over mengde is i arktis fra 1987-2014. Legg merke til både utbredelsen og om det er flerårsis eller ny is!) Dette har, og vil ha stadig større, innvirkning på klimaet på jorden. Det er også mange dyr som er avhengige av havisen i Arktis. Vi tenker kanskje lettest på dyr som isbjørn og flere sel-arter, men like under isen lever flere små virvelløse dyr. De som utgjør den største biomassen (den største samlete vekten) av de virvelløse dyrene under isen, er amfipoden Gammarus wilkitzkii Birula 1897.

Gammarus wilkitzkii lever hele livet sitt i forbindelse med havisen, uten havis kan den ikke leve – vi kaller dette et sympagisk liv. Dette er amfipoder som kan bli rimelig gamle: de kan leve i opp til 6 år! Hele denne tiden henger de under havisen, og der spiser de alt mulig de kan få tak i: alger, andre smådyr, og alt annet biologisk materiale de kan få “tennene” sine i. De kan bli nesten 3 cm lange, er ganske lyse (gulhvite eller litt grå) og har fine rødstripete bein. Selv om de bor sammen med polartorsken (Boreogadus saida), er det ikke den som spiser G. wilkitzkii mest (den har kanskje litt for piggete og lange bein?), men både sjøfugl og sel er kjent for å spise disse amfipodene.

Det er nok et rimelig tøft liv å leve under sjøisen, men det er her det at de henger under isen kommer inn – de hekter seg nemlig fast med de bakerste beina, og så trenger de ikke bruke noe energi på å holde seg i rett posisjon. Beina har strukturer som kan minne om mothaker på det ytterste leddet – hvis vi plukker dem opp vil de nesten med en gang henge fast i hånden vår. De andre artene i slekten Gammarus har ikke slike “henge-fast”-bein.

Havisen beveger seg hele tiden, og ytterst mot det åpne havet vokser den litt hver vinter, og så krymper den om sommeren igjen. I denne delen av isen finner vi også G. wilkitzkii, og det betyr at den må være flink til å flytte seg under isen. Det er ikke sånn at det er flatt på undersiden av havis –  den bungler ut og har små og store huler og noen steder stikker store isklumper langt ned, og det er en ordentlig labyrint under der. Noen steder kommer det litt lys gjennom, men hvis det ligger mye snø oppå isen kommer mindre lys gjennom, det samme hvis isen er tykk. Når sjøvannet fryser til is, er det ferskvannet som blir frosset, og saltet renner ut i små bekker. Det betyr at vannet under isen kan bli enda kaldere enn OºC – det er vanlig med temperaturer helt ned til -1.8ºC, og vannet er mye saltere enn det vanlige sjøvannet i det samme området. For å holde til under her må man være spesielt tilpasset akkurat dette området.

Vi vet ikke om denne spesialtilpasningen til et liv under isen vil bli Gammarus wilkitzkiis bane. Som med så mye annet, kan vi lage teorier om hvordan det kan komme til å gå, men fasiten får vi først når vi er der – i dette tilfellet når isen i Arktis forvinner, eller blir så tynn at den ikke finnes om sommeren lengre. Forhåpentligvis er det en lang stund til enda, men det ser ikke lyst ut. Det er kortere tid til vi kan sjekke om vår omdiskuterte art Julenissen finnes – om  24 dager vil kanskje noen mene at de har et svar? For å korte ned ventetiden foreslår jeg at dere følger med på hele adventskalenderen til evertebratavdelingen!

Anne Helene

---

Litteratur:

Arndt C, Lønne OJ (2002) Transport of bioenergy by large scale arctic ice drift. Ice in the environment – Proceedings of the 16th IAHR International Symposium on Ice, Dunedin , NZ. p103-111.

Gulliksen B, Lønne OJ (1991) Sea ice macrofauna in the antarctic and the Arctic. Journal of Marine Systems 2, 53-61.

Lønne OJ, Gulliksen B (1991) Sympagic macro-fauna from multiyear sea-ice near Svalbard. Polar Biology 11, 471-477.

Werner I, Auel H, Garrity C, Hagen W (1999) Pelagic occurence of the sympagic amphipod Gammarus wilkitzkii in ice-free waters of the Greenland Sea – dead end or part of life-cycle?- Polar Biology 22, 55-60.

Weslawski JM, Legezinska J (2002) Life cycles of some Arctic amphipods. Polish Polar Resarch 23, 2-53.