Leddsnegl lever et langsomt liv. Krypende med foten sin beveger de seg sakte over stein og annen hard bunn i havet, mens de skraper løs mat med raspetungen sin. Om de føler seg truet, er det ikke nødvendig å skynde seg å rømme unna. De må bare holde seg godt fast til underlaget med den muskuløse foten, for på oversiden er de beskyttet av en rustning av åtte skallplater.
Visste du at hvis du kikker på en leddsnegl der den sitter på steinen sin, så kan den også se deg? Hodet til leddsneglene har ikke øyne, men til gjengjeld kan de se gjennom skallplatene de har på ryggen. Snakk om å ha øyne i nakken!
En leddsnegl kan ha opp til 1000 ørsmå øyne i skallet sitt. Fordi skallplatene dekker det meste av overflaten som vender ut mot verden omkring, er det nyttig å ha sanseorganer her. Øynene er små groper dekket med lysesensitive celler som kan skille mellom lys og skygge. Fra gropene, som ligger i det øverste laget i skallplatene, sendes signaler via nerveceller som går i kanaler som går ned gjennom hele skallet. Dette er en type nervestruktur vi ikke finner hos noen annen dyregruppe.
Mange arter av leddsnegl lever på grunt vann, noen helt oppe i fjæresonen. Evnen til å se hjelper dem å oppdage farer, som skyggen av en predator, som en fugl eller fisk, slik at de kan feste seg godt til underlaget med den muskuløse foten for å unngå å bli spist. Det hjelper dem også med å finne veien inn i skyggen på undersiden av en stein hvor de er beskyttet, både mot predatorer og uttørking fra sol og luft.
Hos noen arter har de lyssensitive gropene utviklet seg til mer avanserte strukturer, og er blitt til avanserte øyne med linser. Linsene er laget av aragonitt, en type kalsiumkarbonat-krystaller, det samme materialet skallplatene er laget av. De gjennomsiktige linsene fokuserer lyset ned på de lyssensitive cellene under. Derfra sendes signaler som tolkes av nervesystemet. Forskere har funnet ut at disse øynene til og med har evnen til å danne bilder. Ledsnegl som har øyne med linser kan for eksempel se en predator som nærmer seg.
At linsene er laget av mineralet aragonitt i stedet for protein, slik de er i øynene hos andre dyr, gjør at de blir mer motstandsdyktige mot slitasje fra omgivelsene i miljøet de lever i. Byggematerialet i linsene gir også en annen fordel. Aragonitt har to brytningsindekser: lyset som går gjennom linsen blir fokusert på to ulike måter. Linsene har derfor to fokusplan, og danner ett bilde som faller på øyet i luft, og ett i vann. Det gjør at øynene kan se både over og under vann, noe som er nyttig når man lever i fjæresonen.
Litteratur/ videre lesning:
Speiser, D.I., Eernisse, D. J. and Johnsen, S. 2011. A chiton uses aragonite lenses to form images. Current Biology 21, 665-270.
Sigwart, J., and Sumner-Rooney, L. 2015. Mollusca: Caudofoveata, Monoplacophora, Polyplacophora, Scaphopoda and Solenogastres. Structure and evolution of invertebrate nervous systems, 172-189.
-Nina