8. juni er verdenshavens dag, det kan vi naturligvis ikke la gå upåaktet hen!
Her kan du lese mer om initiativet, og om ulike måter å feire på – og kanskje lærer du noe nytt?
Glade forskere på felt i regn og sol, vind og stille 🙂 (fotos: K. Kongshavn)
Slagplaner legges
I kjent stil er det mye som skjer, de siste to ukene har vi hatt en gjesteforsker i fra Spania på besøk; Julio Parapar, som har vært her flere ganger. Han arbeidet videre på materialet av Oweniidae (børstemark) som vi har her, og vi har kommet et stykke videre på artikler som vi samarbeider på.
Vi har også fått antatt mange(!) bidrag til den 12. internasjonale polychaetkonferansen i august, og fikk besøk i fra NTNU og NIVA for å jobbe med foredrag og postere om barcoding og taksonomi som vi skal ha med oss dit.
Hva? Jo, det har seg slik at om en skal kunne bruke skanningelektronmikroskop for å studere små detaljer på dyrene, så må de først tørkes helt knusk tørre. Deretter monteres de på spesielle slides eller stubber, og dekkes med gull(!), før de settes inn i mikroskopet. Det her er relativt rutine for oss, men det er kanskje ikke noe folk flest driver med, så her er noen bilder av hvordan det ser ut når vi forbereder en prøve for mikroskopering på Elektronmikroskopisk felleslaboratorium.
Som kjent så står utstillingslokalene til De naturhistoriske samlingene tomme nå; bygget rehabiliteres, og utstillingene får seg en real oppfriskning. Når det åpner igjen – etter planen i 2019 – vil mye være helt nytt, men vi har også en hel del fine objekter som fortsatt fortjener en plass i solen monteren. I dag har vi jobbet oss igjennom en del potensielle kandidater og laget oss et bildearkiv over våtpreparatene av evertebrater som kan være aktuelle å inkludere i fremtidige utstillinger.
Et lite utvalg fra dagens arbeid
Vi har nettopp sendt avgårde en hel skokk med bidrag til den neste International Polychaete Conference, som går av stabelen i Cardiff i august. Et av bidragene blir på børstemark i familiene Glyceridae og Goniadidae (“Glyceriformia”) samlet inn av R/V Dr. Fritjof Nansen langs vestkysten av Afrika. Dette er en del av MIWA-prosjektet vårt (Marine Invertebrates of Western Africa), som du finner bloggen til her.
Her er en Glycera africana fotografert med elektromnikroskop (Scanning Electrone Microscope – SEM), de er skikkelig kule!
Glycera africana
Hodet er til venstre, den store “posen” er svelget (“proboscis”) som de kan vrenge ut for å fange bytte. Dette svelget ser litt ut som en kølle, det er her det norske navnet “køllemark” kommer i fra. De er glupske jegere, og ytterst på svelget sitter skarpe “tenner” som kan være forbundet med giftkjertler. På engelsk kalles familien for “bloodworms” fordi de ofte er røde i fargen – dette skyldes at de har hemoglobin .