Category Archives: artsdata

Faunistikk-kurs på Espegrend

Kursmaskoten, en Rossia sp

Kursmaskoten, en Rossia sp

 

I uke 43 og 44 går Institutt for biologi sitt fag i marin faunistikk, og jeg har dratt ut for å jakte på dyr til NorBOL – og for å spre det glade budskap om både dette prosjektet og hva annet evertebratavdelingen driver med. Vi har det veldig fint her ute, om du klikker her så kan du lese mer (på engelsk) og se flere bilder.

Ellers så går årets MAREANO-konferanse live på nettet i dag, klikk her for å komme til strømming av denne

 

-Katrine

Barcoding av tareskogfauna

NorBOL-taskekrabbe (Cancer pagurus) klar til fight (Foto: K.Kongshavn)

NorBOL-taskekrabbe (Cancer pagurus) klar til fight

Som nevnt så har Universitetsmuseet i Bergen ansvar for koordineringen av genetisk strekkoding – barcoding – av marine evertebrater (og marine fisk og alger!) i NorBOL-prosjektet.

En av de store utfordringene med å skulle barcode marin evertebratfauna er at det meste av identifiserte dyr som finnes i museumssamlingene har blitt samlet inn på formalin, som dessverre gjør materialet uegnet til genetisk arbeid. Dermed er det behov for nyinnsamling…

Vi er så heldige at blant annet MAREANO-prosjektet samler inn deler av materialet sitt på etanol, slik at vi får inn en masse flott materiale i fra sokkel, skrent og dyphav derifra.

Men om vi vil barcode faunaen som holder til nærmere land og inn i fjordene så må vi enten samle inn selv, slik vi gjorde mye av i 2014, eller alliere oss med andre som tar bunnprøver.

Å dra på tokt krever mye ressurser, så det er begrenset hvor ofte vi kan gjøre dette. Ved å samle inn i fra båt er det også en del fauna vi ikke får fatt i, rett og slett fordi den stikker av i fra utstyret vi bruker for å samle.

Når vi så fikk en masterstudent på avdelingen som er aktiv i SUB-BSI (Studentenes Undervannsklubb Bergen), og som lurte på om vi kunne tenke oss å bli med ut på et av dykkene for å se om vi kunne finne noe spennende, så var vi ikke vanskelige å be!

Strategimøte på kaikanten

Strategimøte på kaikanten

Kledd for anledningen

Kledd for anledningen

SUB valgte å dra ut til Turøy på Sotra (vi tok utgangspunkt i fra moloen, ikke kløften), hvor det etter sigende skulle finnes fin tareskog. SUB la dermed opp til et fint «blomsterdykk» (dvs dykk med spennende dyre-og planteliv) for deltakerne sine, som plukket med seg litt av det de fant underveis og tok det med opp til oss på kaien.

Tareskog er et habitat som det kan være vanskelig å ta gode faunistikkprøver i fra uten dykkere, da mange av dyrene «tar til palings» mens taren dras opp til overflaten. Ved dykking kan man trekke et finmasket nett over stortarestilken, løsne hapteren («roten») med kniv, og ta med seg hele herligheten til overflaten (dette ser du på bildene under). Det er spesielt på nedre del av tarestilken og i hapteren at en finner mye påvekst og et yrende dyreliv.En av dykkerne, Gunnar Hovland, har vært så snill at han har delt bildene sine med oss, så vi har flotte bilder i fra under overflaten – se selv! (klikk for å komme videre i slidehowet)

 [slideshow_deploy id=’1125′]

 

Vi brukte en del tid der ute til å se på fangsten, før vi tok med oss både dyr og dykkere til laben og forklarte i mer detalj hvordan vi går frem for å komme i fra f.eks. en strandsnegle til en barcode og en voucher i muséet sine samlinger.

Vi er i full gang med å sortere opp prøvene nå. De domineres av mosdyr, nesledyr, krepsdyr (spesielt tanglus og spøkelsekreps), børstemark og bløtdyr (snegler og muslinger). Planen nå er å satt navn på og prosessere mest mulig av artene vi ikke allerede har barcodet så snart som mulig – det blir spennende å se hvilke resultater vi ender opp med, særlig på de gruppene vi ikke har sendt inn noe i fra enda.

Takk til SUB for en trivelig tur!

Amphipod Newsletter

IMG_0001_2Krepsdyrgruppen Ampfipoda (tanglopper) studeres i mange ulike sammenhenger over hele verden.

Både økologi, respons til forskjellige former forurensing (både i fersk- og sjøvann), utbredelse og ikke minst systematikk er emner som vi “amfipodologene” jobber med.

For å få oversikt over alle publikasjonene som kom ut hvert år ble Amphipod Newsletter startet i 1971.

I dag er redaksjonen delt mellom Universitetsmuseet i Bergen, Tromsø Universitetsmuseum, Natural History Museum i London og Harvard University Museum.

Vi er glade for å kunne presentere det 39. Amphipod Newsletter – med oppsummering og omtale av 376 publikasjoner og en systematisk oppsummering av de 145 nye artene som er resultat av denne bibliografien.

ZMBN_104543Newsletteret slippes akkurat før amfipodeforskerne skal møtes på “XVIth International Colloquium on Amphipoda” – men det kan også leses uten at man skal dit. Intervjuer, nyhetssaker og en sniktitt på hvor neste konferanse skal være er det også der…

Les nyhetsbrevet her: http://www.marinespecies.org/amphipoda/newsletter.php

Anne Helene Tandberg

Boblesneglenes slektskap

Boblesneglene (Cephalaspidea) har fått god mediedekning de siste ukene og figurerer nå på en rekke nettsider, etter at våre kolleger publiserte kunnskap om norske arter gjennom Artsdatabanken.

I disse dager har våre snegleforskere ogåOskars&al2013 publisert en omfattende fylogenetisk analyse av denne gruppen. Å rekonstruere evolusjonshistorien hos snegler ved studier av bygningmessige trekk er en særdeles vanskelig oppgave fordi variasjonen i morfologiske karakterer i stor grad er “gjentakelser og improvisjasjoner” over de samme tema i ulike grupper. Men med DNA-sekvenser får en tilgang til et stort sett av uavhengige data, som kan gi oss et langt sikrere bilde av utviklingslinjer og rekkefølgen av artsavsplittinger fra felles stamformer. Det er nettopp denne framgangsmåten Trond Oskars, Manuel Malaquias og samarbeidpartner Philippe Bouchet,  ved Naturhistorisk Museum i Paris, har benyttet i sitt siste arbeid. I Molecular Phylogenetics and Evolution kan du lese mer om resultatene av disse studiene, som også vil få følger for klassifikasjonen av disse sneglegruppene.

Her er lenker til andre aktuelle sider:

Alt du vil vite om boblesnegler (men ikke tør spørre om)

Boblesnegler i arter på nett

EW

Tangloppetorsdag

Ericthonius sp. Hunn øverst, hann nedenfor.

Ericthonius sp. Hunn øverst, hann nedenfor.

En av de gruppene vi jobber med på evertebratlaben for tiden er krepsdyrordenen Amphipoda – som vi av og til kaller “tanglopper” på norsk.  Dette er en ganske stor gruppe – med nesten 10 000 kjente arter på verdensbasis – omtrent 95% av artene er marine. Vi finner dem fra fjæresonen og ned til de dypeste havdyp.

Dagens bilde er Ericthonius sp – innsamlet i nærheten av Jan Mayen på et undervannsfjellmassiv kalt Trollveggen. Denne gruppen bygger rør av sedimenter og silke som de spinner ut fra kjertler på beina. Vi vet ikke veldig mye om hvordan de lever; hvor lenge de bor i rørene sine eller hva de spiser – men fra disse dyrene kan vi se at det kan virke som om de har reproduksjonen sin inne i rørene.

En liten familie Ericthonius på vei ut av rørene sine

En liten familie Ericthonius på vei ut av rørene sine

Det finnes ikke noen gode identifikasjonsnøkler for hunn-dyrene, men hannene (som har veldig store og karakteristiske frambein (Pereopoda 2)) har det på tidlig 80-tall blitt laget en bestemmelsesnøkkel. Ut fra denne nøkkelen kan disse dyrene ligne på Ericthonius fasciatus, men det er også noen forskjeller.

-Anne Helene