Hva? Jo, det har seg slik at om en skal kunne bruke skanningelektronmikroskop for å studere små detaljer på dyrene, så må de først tørkes helt knusk tørre. Deretter monteres de på spesielle slides eller stubber, og dekkes med gull(!), før de settes inn i mikroskopet. Det her er relativt rutine for oss, men det er kanskje ikke noe folk flest driver med, så her er noen bilder av hvordan det ser ut når vi forbereder en prøve for mikroskopering på Elektronmikroskopisk felleslaboratorium.
Category Archives: Fotografering
Glycera i SEM
Vi har nettopp sendt avgårde en hel skokk med bidrag til den neste International Polychaete Conference, som går av stabelen i Cardiff i august. Et av bidragene blir på børstemark i familiene Glyceridae og Goniadidae (“Glyceriformia”) samlet inn av R/V Dr. Fritjof Nansen langs vestkysten av Afrika. Dette er en del av MIWA-prosjektet vårt (Marine Invertebrates of Western Africa), som du finner bloggen til her.
Her er en Glycera africana fotografert med elektromnikroskop (Scanning Electrone Microscope – SEM), de er skikkelig kule!
Glycera africana
Hodet er til venstre, den store “posen” er svelget (“proboscis”) som de kan vrenge ut for å fange bytte. Dette svelget ser litt ut som en kølle, det er her det norske navnet “køllemark” kommer i fra. De er glupske jegere, og ytterst på svelget sitter skarpe “tenner” som kan være forbundet med giftkjertler. På engelsk kalles familien for “bloodworms” fordi de ofte er røde i fargen – dette skyldes at de har hemoglobin .
Makroalger til NorBOL
I forrige uke hang jeg meg på kurset i marin floristikk til institutt for biologi (BIO309A), som ble holdt ute på feltstasjonen vår i nærheten av Flesland. Det var en trivelig gjeng på 12 masterstudenter og tre undervisere i fra BIO (samt undertegnede) som jaktet på makroalger – studentene for å lære seg å identifisere dem, jeg for å sanke arter til NorBOL.
Arbeidsflyten var i) ut og samle alger (til fots og med båt, vi dekket ulike habitater og dybder) ii) inn på laben og identifisere iii) arter som ikke står på lista skal inn til Katrine for fotografering og vevsprøvetaking iv) resten av individet presses som en herbarievoucher.
Totalt tok vi 88 prøver av 76 arter, nå blir det veldig spennende å se hvilke resultater vi får!
Her blir det en litt annen tilnærming på sekvenseringen enn hva vi normalt gjør i NorBOL, da algene krever et annet oppsett enn det de har tilgjengelig på laben vi normalt bruker i Guelph i Canada. Derfor har vi alliert oss med the Saunders lab, som har sagt seg villige til å sekvensere for oss mot at de får bruke resultatene i forskningen sin – og ingenting er vel bedre enn at resultatene blir brukt, så det gikk vi villig med på!
Under vann
Hva finner vi her?
Den spede begynnelsen på identifiseringene…
…som ble til et imponerende antall arter på kursets siste dag!
Identifiseringsarbeid på laben
Tavleundervisning er fint når en skal få oversikten på plass
Innsamling i fjæra
Kjersti snakker om de ulike habitatene
Tøff dag på kontoret!
Fjærepytter på Store Kalsøy
Lettbåtfrakting over til holmen vi skal undersøke
Artsrikt!
Pent dandert voucheridivid på herbarieark
Vouchere i press
På algejakt i Seløysundet
Artsjakt
Pelvetia canaliculata
Ceramium cf virgatum
Ulva lactua (havsalat)
Fucus serratus
Chaetomorpha aerea/linum
Chylocladia verticilliata
Delesseria sanguinea
Plocamium lyngbyanum
Som zoolog klarte jeg ikke å la være å plukke med meg dyrene som levde på tare og tang, så det ble noen dyr til barcoding også!
Calliostoma zizyphinum, mangefarget kjeglesnegl
Isopod/tanglus
Aplysia punctata, sjøhare
Det ble plukket en god del Amphipoder (tanglopper) til NorAmph
En skjellrygg (Polychaeta/børstemark)
Vevsprøver
Takk til undervisere og studenter for en flott uke, vi krysser fingrene for gode resultater!
TangloppeTorsdag: lopper i blodet?
Det er endelig vår, solen skinner ned på oss, og mange kjenner litt på en kriblende våryrhet. Vi tar på oss litt tynnere klær, kanskje ser vi hverandre litt lettere inn i øynene, og mange blir kanskje litt småforelsket? Det er i alle fall det mytene forteller oss om våren.
Amfipodekjærestepar? Foto: K. Kongshavn
Rugepose. De lange, smale, hårete bladene er oostegitter, i rugeposen er det nybefruktete egg. Foto fra D Steele (1991).
Våren er definitivt en tid da mange av dyrene rundt oss lager eller får barn. For amfipoder, sammen med blant annet isopoder (tanglus) og cumacea (kommakreps), er hvordan denne reproduksjonen foregår en av grunnene til at vi ser på dem som en evolusjonær gruppe – dyr som kommer fra en felles stamform. Det vi bruker som et av grunnlagene for at vi tror at alle disse dyrene er nært beslektet, er at de har en struktur vi kaller oostegitter. Det er ikke noe godt norsk ord for dette – men det er en bladformet flapp som er festet oppe på innsiden av beina til voksne hunner – og siden amfipodene (og de andre nære slektningene) har så mange bein, utgjør alle disse flappene tilsammen til en liten rugepose – der befruktete egg kan være.
Alle amfipodearter bærer med seg avkommet fra befruktet egg til de er små varianter av de voksne, dette regner vi som direkte utvikling. Hos reker og krabber, andre krepsdyr de fleste av oss kjenner til, har i motsetning til amfipodene en periode av denne utviklingen der larvene flyter fritt med vannmassene.
En amfipodehunn og noen av hennes nesten ferdige avkom. Foto: K. Kongshavn
Hos amfipodene er det hannen som gjør sjekkingen. Han kan lukte når den voksne hunnen er klar til å skifte skall, et reproduktivt skallskifte, – eller hvis vi skal dra analogien litt langt: hun er klar til å ta på seg et litt lettere antrekk. De ubefruktete eggene kan ikke komme ned i rugeposen før et nytt (og i noen timer: mykere) skall er det som er ytterst. Når hannen finner en hunn han liker, griper han fast i henne, og holder det han klarer. Så svømmer han rundt med hunnen hengende under seg fram til hun skifter skall og slipper ut eggene, slik at hannen kan befrukte dem. Denne holdingen og svømmingen kan ta lang tid – og hvis hunnen ikke liker hannen, kan hun utsette skallskiftet til han gir opp hele holdingen. Da ser vi ofte at en ny hann iler til, og i noen tilfeller har vi observert skallskifte rett etterpå – så den nye hannen får sjanse til å befrukte eggene. Så selv om det kan se ut som om det er hannen som sjekker, er det hunnen som har det siste ordet….
Hvor mange egg en hunn bærer på, hvor store eggene er, og hvor lang tid det tar før avkommet er klart til å svømme ut av rugeposen, avhenger av arten. Men generelt er det sånn at jo kaldere vann, jo større og færre egg, og jo lengre tid fra befrukning til ungene kommer ut. Store arter har også som oftest større egg (og bruker lengre tid), og det er flere store arter jo kaldere vann.
En hann (til venstre) som holder en hunn (høyre) i påvente av skallskifte. Foto: K. Kongshavn
Det er ikke veldig vanskelig å finne amfipode-kjærestepar. De artene som bor i fjæresonen i Norge reproduserer stort sett gjennom hele året, bortsett fra de kaldeste månedene, når fjæra fryser til. Løft litt på steinene, se litt under tangen, og jeg er ganske sikker på du vil finne hanner som holder fast på hunner. Denne uken har Katrine vært på den marinbiologiske stasjonen og sett på alger – og sett etter dyr blant algene. Fra materialet hennes har vi nå flere par…
Om du vil tenke at det er kjærlighet i luften (eller vannet) eller at det kun er reproduksjon er ikke opp til meg, men det kan tenkes at vårens tanglopper har litt “lopper i blodet” for å finne en partner..
Anne Helene
Litteratur:
Schram FR 1986. Amphipoda. (Kapittel 13 i Crustacea). Oxford University Press. 158-184
Weslawski JM, Legezynska J 2002. Life cycles of some Arctic Amphipods. Polish Polar Research 23, 2-53.
Fredagsbilde: Travel light..?
Det er feltkurstid igjen, og i dag har jeg pakket lasset som skal bli med meg ut på feltstasjonen – det er ikke rent lite en trenger om en skal være “klar for alt” vi måtte ende med å fange!
Uka står i algenes tegn, da det er kurset i marin floristikk som går, og målet er å ta to individer av hver algeart vi finner til NorBOL – men det sitter nok litt zoologi og venter på meg innimellom algene også 😉
Foredragsforberedelser, ny lærdom og ca halvparten av “flyttelasset”