Plotting av artskart er høyt prioritert av den norske Artsdatabanken. Museumsmateriale av relativt ny dato har vanligvis stedfestete data som egner seg for slikt. Likevel kan det være særdeles arbeidkrevende å klargjøre slike data for digitale medier, blant annet fordi koordinatdata kan være skrevet i mange ulike formater. Noen tror kanskje at materialet kan kastes når denne jobben er gjort, men hva om artsidentifikasjonene er feil? Rozemarijn Keunig, som studerte dette museumsmaterialet av slekten Thyasira fra vestlandet fant at en stor del av prøvene var feilidentifiserte. Store tall på feilidentifikasjoner er ganske vanlig i vitenskapelig materiale av arter som er vanskelig å identifisere.
300 prøver av skjell med nye og reviderte artsidentifikasjoner
Museene oppbevarer prøver av dyr som studiemateriale og som dokumentasjon på artenes forekomst. Nye undersøkelser av materialet kan føre til revisjon av artsnavn på prøvene. Spørsmålet er om disse revisjonene også vil finne veien til de nettbaserte databasene som drftes utenfor museene?
