Nettforbindelsen ombord er så-som-så, så det blir ikke de helt store historiene her – men nedenfor ser du en del bilder i fra de første dagene ombord. Vi er på Halten-Kristiansund feltet nå (nær Sularevet), og med ni relativt grunne (150-400m) fullstasjoner uten video på programmet så er det rimelig hektisk på dekk (noe som absolutt er å foretrekke fremfor stasjoner med veldig mye venting, for da rekker man å kjenne akkurat hvor trøtt en er når klokka bikker 02:00 og det fortsatt er et par timer igjen av vakta). Stemningen ombord er forøvrig super, vi tuller og vaser og jobber og spiser (og spiser og spiser – himmel så mye god mat de tryller frem her). Jeg må forresten få benytte anledningen til å skryte av mannskapet, for de er eksepsjonelt hyggelige! (dette har ingen sammenheng med at de har båtens beste kaffe i varmestua si og gavmildt deler med oss som er for fulle av gjørme til å gå opp i byssa for å hente oss en kaffekopp der… 😉
Prøvetagningen har gått bra så langt, og vi har fått fine prøver som skal tas med tilbake til laben. Prøvene deles i fraksjoner basert på siktstørrelsene vi bruker nå vi skiller dem på dekk (bomtrål er 1 og 5 mm, RP-sleden er 0.5 mm dekantert, 0.5 mm, 1 mm og 4 mm, graben er 1 mm). Majoriteten av disse fraksjonenen skal først opparbeides/artsbestemmes, telles og veies (i alle fall for noen dyregrupper) av MAREANO før dyrene sendes til Uniiversitetsmuseet. Bomtrål 1 mm og de ikke-dekanterte fraksjonene i fra RP-sleden sendes direkte til Museet.
Filming i dypet
Sjøstjerner (Asteroidea) i fra bomtrålen
Sjøpølser (Sticopus)
Multicoreren, som tar sedimentkjerner for geologene og kjemikeren ombord. Sammen med boxcoreren samler disse et vertikalt snitt av havbunnen som tas ut i en kjerne. Kjernen snittes for hver cm, og analyseres tilbake på land. Dette gir et innblikk i forurensningen av bunnsedimentene i fra dags dato og et stykke bakover i tid – hvor langt tilbake en “ser” avhenger av sedimentasjonsraten og av hvor lange kjerner en greier å ta ut.
Jeg manglet bilde av bomtrålen i forrige post, her er den til høyre for RP-sleden. RP-sleden dekker et areal på 300-400 m^2, og dokumenterer sammensetningen av faunaen som lever i den øverste delen av sedimentet, eller svømmer rett over bunnen. MAREANO analyserer krepsdyr-faunaen basert på dekantert 0.5mm fraksjon i fra disse prøvene, mens vi på Museet konsentrerer oss om børstemarkene og bløtdyrene. Bomtrålen dekker 500-800m^2, og samler makro- og megafauna som lever øverst i eller oppå bunnen.
Sånn ser en typisk prøve i fra grab ut (dette er 1 av 4 bøtter). Dette vaskes forsiktig gjennom en 1 mm sikt, slik at vi sitter igjen med dyrene i prøven, som så fikseres på 4% formalin.
Action midtskips – her er det multicoreren som er på vei ut. Den tar opp til seks sedimentkjerner i et jafs, nok til både geologer og kjemikere.
Noen nydelige naturopplevelser får vi også med oss, denne soloppgangen var spektakulær
Innkommende grabb
Litt vertebrater på veien: Vi har tre havsuler som har fulgt med båten siden dag 1
Havhester og måker følger håpefullt etter oss i tilfelle vi plutselig skulle begynne å fiske fisk…
Vasking av grabb. Grabbprøvene gir et kvantitativt mål på sammensetningen av dyr større enn 1 mm i sedimentene. Vi tar to grabber a 0.25m^2 på hver stasjon, og jubler hvis de ikke består av kompakt leire – for den tar det evig lang tid å bearbeide, siden den er så seig. Naturligvis blir det mest seige prøver.. ^^
Stille vær
Ikke veldig stille vær
Det er meldt liten storm på søndag, så da trekker vi nok inn mot land og venter på bedre vær – det er snakk om å ta en del flere videostasjoner enn opprinnelig planlagt, dersom tiden strekker til.
