De første to ukene i juli arrangerer vi workshop ute på Espegrend, med deltakere i fra 9 forskjellige land; dette kan du lese mer om på prosjektbloggen vår: Marine Biodiversity of Western Africa
De første to ukene i juli arrangerer vi workshop ute på Espegrend, med deltakere i fra 9 forskjellige land; dette kan du lese mer om på prosjektbloggen vår: Marine Biodiversity of Western Africa
Denne uka har jeg vært i London og blitt drillet i preserveringens edle kunst… for hva gjør man egentlig, når en vent og vakkert har fanget dyret en var ute etter, artsbestemt det etter alle kunstens regler, og ønsker å bevare det for ettertiden på en slik måte at noen om 100 år kan finne frem dyret og se de samme karakterene som en selv har brukt for å bestemme det? Og hva skal en gjøre nå (gulp) en prøve plutselig ligger tørrlagt i glasset sitt? Nevnte glass er kanskje spesielt egnet til dyret som ligger oppi, men nå har altså lokket røket – hva gjør man da? Hvilke kjemikalier skal man bruke for fiksering og preservering? Hvordan finner en ut hva som har blitt brukt tidligere? Hvilket papir (og hvilken penn) fungerer til etiketter?
Dette er bare litt av det vi gikk igjennom i løpet av fire hektiske dager ved The Horniman Museum, på «Fluid Preservation Course» med arrangør Simon Moore.
Kurset er veldig praktisk rettet, og allerede første dagen var vi i full gang på laben med en redningsoperasjon på noen heller tørre prøver, som vi skulle forsøke å «gjenopplive». Mine tildelte sjøhester er nok en lost case, er jeg redd – det er så lite mykvev på dem at de fortsatt var pinnestive etter et døgn i kjemikaliebadet som fungerte som bare det på noen av de mer kjøttfulle dyrene. Men her er det metoden som gjelder, så vi gikk igjennom alle trinn allikevel. Så sjøhestene badet i Decon90 ved 45-50 grader i noen timer (og kaldt over natten), fikk en runde i vakuum i håp om at det skulle suge ut luftboblene inni dem, og gjennomgikk gradvis opptrapping (og injisering) av alkoholprosenten de skal ligge i.
Andre prosjekter har inkludert:
Å forsøke å berge en interessant skilpadde ut av et meget fullstappet glass med gammel og svak sprit

Skilpadden er dessverre i nokså trist forfatning, men nå går det i alle fall an å se hva som finnes i glasset
Å remontere beina ved hjelp av glassnåler og ulike typer lim på noen edderkopper som hadde mistet en del lemmer – og å få dem over på et passende glass:
Et lite firfisleprosjekt:
Vi har også lært oss å skjære og slipe glass for å lage lokk (til glass som mangler det) og passende innmat til å montere dyr på, på å få montert objekter pent inn i et glass, som om de skal på utstilling (som for øvrig ikke er noe vi driver med til vanlig, det er andre som lager utstillingsobjektene våre).
Det var en flott uke, med mye ny kunnskap både i teoretisk og praktisk form – og med mange nye kontakter, det var en veldig fin gjeng som deltok!
Vi hadde nylig besøk av to taksonomer som jobber med svamp (Porifera), og de arbeidet seg gjennom en hel del materiale i fra MAREANO på jakt etter spennende dyr. I dag leverte vi tre store esker med materiale som de skal jobbe videre med ned til Bio – så noe fant de tydeligvis! Samtidig fikk vi (kontroll)bestemt resten av materialet, som nå går ut til hovedmagasinet vårt på Midttun.
Vi er så heldige å ha elektronmikroskopisk felleslaboratorium (EFL) rett borti gangen i fra laben vår på Realfagsbygget, og avdelingen benytter seg flittig av fasilitetene der. Disse inkluderer både transmisjonmikroskop (TEM) og elektronmikroskop (SEM).
Her bruker Katrine og Nataliya elektronmikroskopet (en ZEISS Supra 55VP) til å undersøke og dokumentere en polychaet (børstemark) samlet inn av Senter for GeoBiologi ved en av de hydrotermale skorsteinene på havbunnen (du kan lese mer om dette på hjemmesidene til GeoBio).
Som vi har vist tidligere på bloggen så kan man ta svært gode bilder i høy forstørrelse med et slikt mikroskop, og disse bildene kan brukes i prosessen med å beskrive (nye) arter.
Som nevnt i en tidligere post arbeider vi for tiden en god del med materiale samlet inn langs vestkysten av Afrika.
I tillegg til krabbene (Brachyura) i forrige post så holder vi på med flere ulike familier av børstemark (Polychaeta), og med slangestjerner (Ophiuroidea). Her er bilder av noen av dyrene som har “vært hos fotografen” denne uka, dette er en del av prossesen for å klargjøre materialet for inludering i BOLD-databasen. Vi begynner med å få dyrene artsbestemt av en taksonom som kjenner gruppen, deretter tas det bilde og en vevsprøve, som så sendes til Canada for sekvensering slik at vi får en genetisk “barcode”, en artsspesifikk identitetskode. Dette blir så gjort tilgjengelig gjennom databasen BOLD.

En polychaet i fra familien Maldanidae. Midt på dyret kan du se rester av tuben som det lever i. Skala = 0.5 cm

En annen polychaet, denne hører hjemme i familien Onuphidae og har blitt samlet inn i Guinea. Skala = 0.5 cm