Category Archives: krabber

Barcoding av tareskogfauna

NorBOL-taskekrabbe (Cancer pagurus) klar til fight (Foto: K.Kongshavn)

NorBOL-taskekrabbe (Cancer pagurus) klar til fight

Som nevnt så har Universitetsmuseet i Bergen ansvar for koordineringen av genetisk strekkoding – barcoding – av marine evertebrater (og marine fisk og alger!) i NorBOL-prosjektet.

En av de store utfordringene med å skulle barcode marin evertebratfauna er at det meste av identifiserte dyr som finnes i museumssamlingene har blitt samlet inn på formalin, som dessverre gjør materialet uegnet til genetisk arbeid. Dermed er det behov for nyinnsamling…

Vi er så heldige at blant annet MAREANO-prosjektet samler inn deler av materialet sitt på etanol, slik at vi får inn en masse flott materiale i fra sokkel, skrent og dyphav derifra.

Men om vi vil barcode faunaen som holder til nærmere land og inn i fjordene så må vi enten samle inn selv, slik vi gjorde mye av i 2014, eller alliere oss med andre som tar bunnprøver.

Å dra på tokt krever mye ressurser, så det er begrenset hvor ofte vi kan gjøre dette. Ved å samle inn i fra båt er det også en del fauna vi ikke får fatt i, rett og slett fordi den stikker av i fra utstyret vi bruker for å samle.

Når vi så fikk en masterstudent på avdelingen som er aktiv i SUB-BSI (Studentenes Undervannsklubb Bergen), og som lurte på om vi kunne tenke oss å bli med ut på et av dykkene for å se om vi kunne finne noe spennende, så var vi ikke vanskelige å be!

Strategimøte på kaikanten

Strategimøte på kaikanten

Kledd for anledningen

Kledd for anledningen

SUB valgte å dra ut til Turøy på Sotra (vi tok utgangspunkt i fra moloen, ikke kløften), hvor det etter sigende skulle finnes fin tareskog. SUB la dermed opp til et fint «blomsterdykk» (dvs dykk med spennende dyre-og planteliv) for deltakerne sine, som plukket med seg litt av det de fant underveis og tok det med opp til oss på kaien.

Tareskog er et habitat som det kan være vanskelig å ta gode faunistikkprøver i fra uten dykkere, da mange av dyrene «tar til palings» mens taren dras opp til overflaten. Ved dykking kan man trekke et finmasket nett over stortarestilken, løsne hapteren («roten») med kniv, og ta med seg hele herligheten til overflaten (dette ser du på bildene under). Det er spesielt på nedre del av tarestilken og i hapteren at en finner mye påvekst og et yrende dyreliv.En av dykkerne, Gunnar Hovland, har vært så snill at han har delt bildene sine med oss, så vi har flotte bilder i fra under overflaten – se selv! (klikk for å komme videre i slidehowet)

 [slideshow_deploy id=’1125′]

 

Vi brukte en del tid der ute til å se på fangsten, før vi tok med oss både dyr og dykkere til laben og forklarte i mer detalj hvordan vi går frem for å komme i fra f.eks. en strandsnegle til en barcode og en voucher i muséet sine samlinger.

Vi er i full gang med å sortere opp prøvene nå. De domineres av mosdyr, nesledyr, krepsdyr (spesielt tanglus og spøkelsekreps), børstemark og bløtdyr (snegler og muslinger). Planen nå er å satt navn på og prosessere mest mulig av artene vi ikke allerede har barcodet så snart som mulig – det blir spennende å se hvilke resultater vi ender opp med, særlig på de gruppene vi ikke har sendt inn noe i fra enda.

Takk til SUB for en trivelig tur!

Fredagsbilde: Krepsdyr til barcoding

 

Det er stor variasjon i krepsdyrene i hjemlige farvann også - hvor mange av disse har du sett før?

Det er stor variasjon i krepsdyrene i hjemlige farvann også – hvor mange av disse har du sett før?

Vi har allerede sendt avgårde en batch med vevsprøver til laben i Canada som analyserer prøvene for NorBOL i år – nå arbeider vi med neste innsending, som så langt ser ut til å bli børstemark, pigghuder og krepsdyr. Krepsdyrene er “hos fotografen” i dag, og får derfor åpne ballet som årets første fredagsbilde.

Krøll med Krabbe Krølle

Scylla serrata. En krabbeart fra Iet Indiske Hav og Stillehavet. (kilde: FAO)

Scylla serrata. En krabbeart fra Det Indiske Hav og Stillehavet. (kilde: FAO)

Bergensavisen har 19.oktober et oppslag om Rema1000-kjedens kampanje for norsk mat. En observant kunde reagerer på at produktet som selges som «fylte krabbeskjell og er merket “Norsk NÅ!” synes å inneholde et skjell av en, for han, fremmed art. Avisen avslører også at «Selv ikke Havforskningsinstituttet ante hvor dette krabbeskallet kom fra». Men formen på skallet som er avbildet tyder på at det kan være en svømmekrabbe (familien Portunidae). De fleste svømmekrabbene har fem spisse tenner langs siden fra øyet og bakover, men noen arter har ni, slik at sidekantene på skallet synes sagtakket.
Kommunikasjonsdirektøren for Rema1000 forteller også til avisen at skallet er av «typen Serrata», som nettopp betyr «sagtakket». Dermed synes det rimelig å tro at det dreier seg om arten Scylla serrata, én av flere arter som australierne kaller «mud crabs». Kanskje vi kan kalle dem «gjørmekrabber»? Disse krabbene kan grave mange meter lange huler i bunnsedimenter, men kommer gjerne opp til bunnoverflaten om natten. Et annet navn, «mangrove crabs», henviser selvsagt til at de finnes i mangroveskogene, en type kystmiljø som er sterkt truet av ødeleggelser på verdensbasis. Scylla serrata blir forstått som en art med vid utbredelse i Stillehavet og Det Indiske Hav. I følge FNs fiskeri- og landbruksorganisasjon, FAO, har fangstene på denne krabben økt kraftig siden 1970-tallet til nesten 45 000 tonn i 2011 (se statistikk her: http://www.fao.org/fishery/species/2637/en).  De siste ti årene har akvakultur i Sørøst-Asia også økt produksjonen fra ca 5.000 til 173 000 tonn i 2013. Kina ar langt framme i denne virksomheten. FAO informerer om farming av Scylla serrata på denne siden: http://www.fao.org/fishery/culturedspecies/Scylla_serrata/en.
Det kan være et problem med statistikken at det som kalles Scylla serrata i Kina er en annen av fire nært beslektede arter i slekten Scylla.  Hvis så er tilfelle, blir det ikke enkelt drive med bærekraftig artsforvaltning. Men de de faktiske kostnadene på økosystemene ved denne oppdretten er kanskje mer interessante, fordi det er kjent at for eksempel oppdrett av tigerreker, også misvisende kalt «scampi», forbruker opptil syv ganger av den biomassen de produserer og spørsmålet blir derfor hvor denne biomassen kommer fra.  Det er verdt å legge merke til at FAO (i min oversettelse) sier at «..de fleste land har eksisterende vedtekter eller lovgivning som søker å regulere fisket på gjørmekrabber og for å forbedre havbruket slik at den foregår innenfor økologiske grenser. Men, i mange land er det dårlig samsvar mellom vedtekter,  lovgivning og praksis på dette området på grunn av manglende økonomisk støtte.»  Dessverre har sørøst-asiatisk akvakultur blitt kjent for tvilsomme hygieniske forhold og for grisete omgang antibiotika og farlige kjemikalier i bekjempelsen av mikroflora i produksjonsmiljøet. Dette ble for alvor klart for den amerikanske «Food and Drug Administration (FDA) etter at importen av sjømat fra land som Kina, Vietnam og Thailand eksploderte mot slutten av 1990-tallet.
Sett i lys av flere noe tvilsomme forhold rundt den kommersielle omsetningen av denne krabbearten forekommer det meg merkelig at kommunikasjonssjefen for Rema1000 insisterer på at skallet bare er «innpakning», som skal gjøre «det norske innholdet» i varen mer delikat enn en plastboks. Særdeles forunderlig er det også dersom produsenten virkelig mener at man kan forholde seg til minstemålet for fangst av taskekrabber ved å fjerne innholdet fra mindre krabber og putte det inn i skallet av en eksotisk krabbeart med skallbredde over 13 cm! Eller hvordan skal man ellers forstå dette utsagnet om at man forholder seg til pålegg fra Fiskeridirektoratet?
Merkelig nok har ikke kommunikasjonssjefen svar på Bergensavisens viktigste spørsmål:
– Når skjellet ikke er taskekrabbe, skjønner dere at folk kan bli mistenksomme til innholdet?
Da skal det være tilstrekkelig å berolige forbrukerne med at innpakningen er desinfisert og godkjent som innpakning! Men dette spørsmålet burde hun redegjort nærmere for, for det økologisk bevisste forbrukermarkedet begynner å bli oppmerksom på at svindel og feilmerking av matprodukter og sjømat er i ferd med å bli avdekket som et utbredt problem. DNA-undersøkelser av fisk i det amerikanske markedet har vist at opp til 30 % av omsetningen er andre arter enn det de omsettes som. Det bidrar til å tåkelegge beslutningsgrunnlaget for bærekraftig forvaltning av dyreartene i havet og gjør det vanskelig for forbrukere som er opptatt av kortreist og økopolitisk riktig mat å ta sine valg om hva de handler og spiser.  I denne sammenhengen er “Norsk NÅ!”-krabbene fra Kina en temmelig umusikalsk appell til den norske forbrukeren.

Endre Willassen