Category Archives: NorChitons

Video fra OPPLEV

Vi hadde en nydelig dag i sola på OPPLEV på Marineholmen den 23. april!

Avdeling for naturhistorie stilte opp med mange spennende aktiviteter i et digert telt nær Bystranden.

Her hadde vi blant annet*:

🤿 akvarier med lokale marine evertebrater med fokus på fauna fra grunn marin hardbunn,
🦈 en stor utstilling av hai og skater på is, og stands med fokus på henholdsvis haitenner 🦈🦷, hoppekreps 🦐, leddsnegl 🦠, nesledyr 🎐, insekter 🦗, mangefotinger 🐛 og midd 🕷, bein og tenner fra vertebrater 🦴🦷, og det genetiske strekoddebiblioteket 🧬 som museet er med på å bygge.

Tusen takk til alle som tok turen, vi håper dere koste dere og at dere kanskje lærte noe nytt! 

 

*med LITT upresis emojibruk, for det mangler opptil flere fylum i det alfabetet…!

Festival på Marineholmen

Lørdag 23. april blir det vitenskapsfestival på Marineholmen, og Universitetsmuseet er naturligvis med!

Universitetsmuseet i Bergen stiller med folk fra hagene (🌳🌾⚘), eksperter på bein (klarer du å bygge et 🐑 -skjelett?), midd, insekter (🐛🪳🐞🪲🐜), sopp (🍄), hai (🦈), en hel flokk av oss som jobber med marine evertebrater (🐌🐚🐙🪱🦀🦞🦐🦑🎐), og et opplegg på plast i havet.
Vi kommer også til å ha aktiviteter om #DNAbarcoding 🧬

Vi fra Avdeling for naturhistorie skal stå ca her i fra 11.00-18.00, sammen med Akvariet i Bergen og Havforskningsinstituttet:

Det blir fire foredrag fra museet som gjentas tre ganger i løpet av dagen:

For oss på natur så kommer forskere på alt i fra maneter til hai – vi skal ha mange aktiviteter (med kule premier!) og gleder oss veldig til å vise frem en del av det vi jobber med!

Andre marine tema blir bl.a. utforsking av dyphavet, disseksjoner av fisk (med @akvariet)
og større havdyr (med @eplesko), fokus på fremmede marine arter (@havforskningen), mat fra havet, og mye mer!

Plott det inn i kalenderen, og sjekk ut https://www.opplevmarineholmen.no/ for mer info!

Hvem er egentlig Avdeling for naturhistorie? Du kan gjerne besøke nettsiden vår for å finne ut mer – her er en ensides oppsummering av en veldig vidtfavnende institutt! 

Vi ses på lørdag – i strålende sol!

-Katrine & resten av gjengen

 

Leddsnegl med øyne i nakken

Leddsnegl lever et langsomt liv. Krypende med foten sin beveger de seg sakte over stein og annen hard bunn i havet, mens de skraper løs mat med raspetungen sin. Om de føler seg truet, er det ikke nødvendig å skynde seg å rømme unna. De må bare holde seg godt fast til underlaget med den muskuløse foten, for på oversiden er de beskyttet av en rustning av åtte skallplater.

Visste du at hvis du kikker på en leddsnegl der den sitter på steinen sin, så kan den også se deg? Hodet til leddsneglene har ikke øyne, men til gjengjeld kan de se gjennom skallplatene de har på ryggen. Snakk om å ha øyne i nakken!

Callochiton septemvalvis, flekkledsnegl, er en norsk art som har øyeflekker i skallplatene.

En leddsnegl kan ha opp til 1000 ørsmå øyne i skallet sitt. Fordi skallplatene dekker det meste av overflaten som vender ut mot verden omkring, er det nyttig å ha sanseorganer her. Øynene er små groper dekket med lysesensitive celler som kan skille mellom lys og skygge. Fra gropene, som ligger i det øverste laget i skallplatene, sendes signaler via nerveceller som går i kanaler som går ned gjennom hele skallet. Dette er en type nervestruktur vi ikke finner hos noen annen dyregruppe.

Øyeflekkene kan sees som små mørke prikker ut mot kanten av skallplatene.

Mange arter av leddsnegl lever på grunt vann, noen helt oppe i fjæresonen. Evnen til å se hjelper dem å oppdage farer, som skyggen av en predator, som en fugl eller fisk, slik at de kan feste seg godt til underlaget med den muskuløse foten for å unngå å bli spist. Det hjelper dem også med å finne veien inn i skyggen på undersiden av en stein hvor de er beskyttet, både mot predatorer og uttørking fra sol og luft.

Hos noen arter har de lyssensitive gropene utviklet seg til mer avanserte strukturer, og er blitt til avanserte øyne med linser. Linsene er laget av aragonitt, en type kalsiumkarbonat-krystaller, det samme materialet skallplatene er laget av. De gjennomsiktige linsene fokuserer lyset ned på de lyssensitive cellene under. Derfra sendes signaler som tolkes av nervesystemet. Forskere har funnet ut at disse øynene til og med har evnen til å danne bilder. Ledsnegl som har øyne med linser kan for eksempel se en predator som nærmer seg.

At linsene er laget av mineralet aragonitt i stedet for protein, slik de er i øynene hos andre dyr, gjør at de blir mer motstandsdyktige mot slitasje fra omgivelsene i miljøet de lever i. Byggematerialet i linsene gir også en annen fordel. Aragonitt har to brytningsindekser: lyset som går gjennom linsen blir fokusert på to ulike måter. Linsene har derfor to fokusplan, og danner ett bilde som faller på øyet i luft, og ett i vann. Det gjør at øynene kan se både over og under vann, noe som er nyttig når man lever i fjæresonen.

Litteratur/ videre lesning:

Speiser, D.I., Eernisse, D. J. and Johnsen, S. 2011. A chiton uses aragonite lenses to form images. Current Biology 21, 665-270.

Sigwart, J., and Sumner-Rooney, L. 2015. Mollusca: Caudofoveata, Monoplacophora, Polyplacophora, Scaphopoda and Solenogastres. Structure and evolution of invertebrate nervous systems, 172-189.

-Nina

Leddsneglenes magnetiske raspetunge

Leddsneglen Leptochiton asellus kryper på et skjell. Hodeenden med munn og radula er til venstre.

Leddsnegl (Polyplacophora) er marine bløtdyr i klassen Mollusca som lever på alle typer harde underlag. De er beskyttet av åtte skallplater på oversiden, og på undersiden har de en muskuløs fot de bruker til å krype med og til å holde seg fast til underlaget.

Leddsnegl har i likhet med mange andre bløtdyr en raspetunge eller radula. Radulaen er en lang, båndformet struktur med flere rekker av små tenner. Denne bruker de til å skrape mat av underlaget og føre den inn i munnåpningen.

Det harde underlaget radulaen rasper over, ofte stein eller skjell, gjør stor slitasje på tennene på radulaen. Hos leddsnegl er derfor tennene på raspetungen forsterket med metaller, blant annet jernoksidet magnetitt.

Magnetitt er det hardeste mineralet som dannes av noe dyr, og leddsnegl har de hardeste tennene i hele dyreriket. Magnetittinnholdet gjør til og med radulaen magnetisk. Innholdet av magnetitt i radulaen kan bidra til leddsneglenes evne til å detektere jordens magnetfelt – et innebygget kompass!

Leddsneglen Leptochiton asellus skraper med sin radula. Radulaen synes i munnåpningen med metalliske tenner. Radulaen føres frem til munnåpningen for å skrape over underlaget.

Radulaen er stor i forhold til kroppsstørrelsen til leddsneglen, opp til så mye som en tredjedel av kroppslengden. Tennene er festet på et bånd som kan føres framover i munnhulen slik at tennene beveges over underlaget. Radulatennene består av et mikroskopisk nettverk av fiber som er satt sammen av karbohydrater, proteiner og mineraler. Dette nettverket er konstruert for å gi tennene slitestyrken som trengs for å kunne raspes over harde overflater igjen og igjen. Proteinene og karbohydratene i fibernettet gir fleksibilitet, slik at tennene skal tåle press uten å knekke. Mineralene gjør tennene slitesterke.

Til tross for at tennene er slitesterke, er det nødvendig å fornye dem jevnlig. Tennene fremme på radulaen som skraper over underlaget behøver å byttes ut hver andre til tredje dag. Derfor dannes det kontinuerlig nye tenner bakerst på radulaen som sakte føres fremover for å erstatte de utslitte. Til enhver tid finnes det derfor tenner i alle utviklingsstadier på radulaen hos en leddsnegl, og man kan se den gradvise utviklingen fra umodne tenner bakerst, mot stadig mer forsterkede tenner dekket av metall helt framme på den delen av radulaen som blir skrapt mot underlaget.

Radula dissekert ut av en leddsnegl. Legg merke til endringen i farge fra de nye, gjennomsiktige tennene til høyre til gradvis mer mineraliserte tenner mot venstre.

Nærbilde av radula med de kraftige, mineralforsterkede tennene langs hver side.

Radulaen er omgitt av en radulasekk som styrer utviklingen av radulaen. Inne i denne fungerer radulaen som et slags samlebånd. Oppbygningen av nye tenner begynner innerst i sekken med avsetning av en blanding av kitin og proteiner som danner den organiske grunnstrukturen til tannen. På undersiden av radulaen ligger vev som gradvis fører radulaen fram mot munnåpningen ettersom den dannes. På oversiden av radulaen ligger vev som sørger for at de nydannede tennene blir forsterket og klare til bruk mens den føres framover. Ettersom dannelsen av tennene fortsetter, endres den organiske strukturen i tannen for å gjøre plass til mineraler. Framover på radulaen blir tennene gradvis mindre gjennomsiktige og med kraftigere farge, først gulaktige, siden brune, og de ferdige tennene som er i bruk er nesten sorte.

Gjennom evolusjon over millioner av år har leddsneglen utviklet en raspetunge som er perfekt tilpasset oppgaven den har.

-Nina

Litteratur/ videre lesning:

Brooker, L. R., Shaw, J. A. 2012. The chiton radula: a unique model for biomineralization studies. Advanced topics in biomineralization 1, 65-84.

Gordon, L., Joester, D. 2011. Nanoscale chemical tomography of buried organic–inorganic interfaces in the chiton tooth. Nature 469, 194–197.

Sumner-Rooney, L. H., Murray, J. A., Cain, S. D., Sigwart, J. D. 2014. Do chitons have a compass? Evidence for magnetic sensitivity in Polyplacophora, Journal of Natural History 48:45-48, 3033-3045.

Weaver, J. C., Wang, Q., Miserez, A., Tantuccio, A., Stromberg, R., Bozhilov, K. N., Maxwell, P., Nay, R., Heier, S. T., DiMasi, E., Kisailus, D. 2010. Analysis of an ultra hard magnetic biomineral in chiton radular teeth. Materials Today 13, 42-52.

Sommerkavalkade

Det har vært stille på bloggen dette semesteret – det skyldes delvis at det har vært veldig mye som har blitt publisert på den engelske bloggen (https://invertebrate.w.uib.no/) eller på sosiale medier*, og delvis at vi rett og slett har hatt det travelt!

Koronaen har som kjent gått sin skjeve gang i bølger opp og ned, og vi har – i likhet med de fleste andre – vært mest på hjemmekontor, med litt høyst nødvendig labarbeid innimellom. Nå er det lettet på mange av tiltakene, så de fleste fikk noen uker på kontoret før sommerferien – stor stas å se kollegaer igjen på ekte!

Det har vært begrenset anledning til feltarbeid og å samle større grupper, men en god gjeng kom seg til Sognefjorden i mai. Her var prosjektene AnDeepNor, HypCop, NorHydro og Hardbunnsfauna deltagere.

Team Sognefjord – deltagere fra prosjektene Norhydro, HYPCOP, Hardbunnsfauna og AndeepNor

Hardbunnsfauna (som jeg har best oversikt på, så det blir mest om det her) har startet arbeidet med strekkoding av svamp (Porifera) og mosdyr (Bryozoa), i tillegg til å fortsette kartleggingen av «alt» på grunn hardbunn (nesten, i alle fall! Vi overlater de minste hoppekrepsene til HypCop, leddsneglene til NorChitons, og hydrozoene til NorHydro).

Mosdyr, eller Bryozoa, som vi har sendt prøver av til DNA barcoding/genetisk stekkoding slik at de kan bli en del av NorBOL-biblioteket over arter som finnes i Norge (Fotos: JAK)

Svamp i fra grunt vann – det er ikke alltid helt enkelt å få lurt en genetisk strekkode utav disse, men så langt ser det lovende ut! (Fotos: K. Kongshavn og F. Carvalho)

Vi har også gjort mye arbeid på ulike sneglearter, både på grunt vann og i fra dypere (da mye Mareano-materiale). Denne gjengen er ganske grunne – kanskje treffer du dem i sommer?  Fotos: K. Kongshavn

Det begynner å bli en god del spennende resultater her!

 

Spennende resultater fikk også August, masterstudenten vår (han skrev en post om hva han studerte her), som leverte en knallgod oppgave i mai.

Den fikk tittelen “Using morphology and DNA barcoding to assess species diversity within the isopod genera Jaera, Janira, and Idotea in Norway”. Til høsten starter flere nye studenter** opp med oppgaver knyttet til Hardbunnsfauna-prosjektet, det blir spennende!

Apro pro studenter; gå ikke glipp av de fine bloggpostene Lara, en av studentene på NorHydro-prosjektet, har skrevet på engelsk!

What’s growing on the shell? – Insights into the Diversity of Hydractiniidae in Norway

On the Hunt for Tiny Polyps

Illustrasjon av livssyklusen hos hydractiniider, som kan inkluder ebåde polypp- og medusastadie. Grafikk av Lara Beckmann

Følg oss gjerne på *sosiale medier;

Hardbunnsfauna, som egentlig heter «Evertebratfauna på grunne hardbunnshabitater: Artskartlegging og DNA strekkoding», har hjemmeside, Twitter, og Instagram.

NorChitons, “Leddsnegler i Norge”, har hjemmeside,  Twitter og Instagram.

NorHydro, «Norske marine bentiske hydrozoa (polyppdyr)», finnes på Twitter med #NorHydro, og i facebookgruppen Hydrozoan Science.

HYPCOP, «Hoppekreps i hyperbenthos», har hjemmeside, Twitter, Instagram og facebookgruppe.

-Katrine

(**Om noen flere skulle ha lyst på en masteroppgave med oss på museet så ta kontakt! Send Katrine en epost så kan hun sende dere videre til rette vedkommende. Vi dekker alt fra hoppekreps til hai på det marine 😉)