Category Archives: Om Evertebratavdelingen

Sjeldent syn fotografert og barcodet gjennom NorBOL

Sneglen Berthella sideralis (Pleurobranchidae) ble først beskrevet av den svenske malacologen (snegleforskeren) Sven Ludvig Lovén i 1846. Denne artsbeskrivelsen var basert på dyr samlet inn i  Bohuslän, sør i Sverige. Siden den gang har arten knapt nok blitt nevnt i litteraturen, og så vidt vi kan finne så eksisterer det ingen fotografier av levende dyr verken i bøker, artikler eller på internett – før nå!

Berthella sideralis fanget på film for kanskje første gang (?) Foto: K. Kongshavn

En levende Berthella sideralis fanget på film for kanskje første gang (?) Foto: K. Kongshavn

En oppsummering av de morfologiske karaktertrekkene til B. sideralis finnes i Cervera et al. (2010) , som studerte to individer som en del av en en fylogenetisk studie av slekten Berthella. Disse to individene ble samlet inn i Trondheimsfjorden på 1930-tallet.

I november var Katrine og Anne Helene ute på dagsturstokt på jakt etter børstemark og amphipoder (tanglopper),  det kan du lese mer om her (på engelsk). Her dukket det opp en Berthella sideralis i en RP-slede vi tok på 220 meters dyp i Hjeltefjorden utenfor Bergen. Dette individet ble fotografert og identifisert før det ble tatt en vevsprøve som ble sendt til Canada for NorBOL-barcoding – nå har platen blitt sekvensert, og vi har fått en fin barcode på arten – den andre i hele BOLD for B. sideralis, og den første i fra Norge.

Reference: Cervera, J L., Gosliner, T. M., García-Gómez, J. C., & Ortea, J. A. 2010. A new species of Berthella Blainville, 1824 (Opisthobranchia, Notaspidea) from the Canary Island (Eastern Atlantic Ocean), with a re-examination of the phylogenetic relationships of the Notaspidea. Journal of Molluscan Studies, 66: 301–31

-Manuel & Katrine

Evertebratavdelingens julekalender!

Pagurus prideux kommer med gode nyheter

Pagurus prideux kommer med gode nyheter!

Vi har startet nedtellingen mot jul på den engelske versjonen av bloggen, hvor det etter planen skal komme en ny post hver dag fremover til julaften.

Vi ønsker med dette å få vist frem enda flere av de kule dyrene og de spennende problemstillingene vi arbeider med, og vi håper det faller i smak hos leserne våre.

At kalenderen ble på engelsk skyldes praktiske hensyn – men bildene er flotte selv om en ikke henger helt med i språket.

Alle postene vil bli å finne under kategorien “2015 december calendar” (klikk). Så langt har vi skrevet om vintertokt, og om grønne sjøsauesnegler… ta en titt!

Forskingsformidling – Julemøtet til Soppforeningen i Bergen

Av og til må en utenfor “sine” organismegrupper, og i går fikk jeg prøvd meg på et helt annet rike, nemlig soppriket!

Min kollega i Oslo koordinerer den genetiske strekkodingen av storsopp i Norge, og fikk i den forbindelse en henvendelse i fra Soppforeningen i Bergen om hun kunne komme og holde et foredrag på julemøtet deres. Hun hadde ikke anledning til å komme, men vi samarbeidet frem et foredrag som jeg så gav i går. Det ble godt mottatt, og det var en hyggelig kveld.

Soppforeningen-Katrine

Faunistikk-kurs på Espegrend

Kursmaskoten, en Rossia sp

Kursmaskoten, en Rossia sp

 

I uke 43 og 44 går Institutt for biologi sitt fag i marin faunistikk, og jeg har dratt ut for å jakte på dyr til NorBOL – og for å spre det glade budskap om både dette prosjektet og hva annet evertebratavdelingen driver med. Vi har det veldig fint her ute, om du klikker her så kan du lese mer (på engelsk) og se flere bilder.

Ellers så går årets MAREANO-konferanse live på nettet i dag, klikk her for å komme til strømming av denne

 

-Katrine

Barcoding av tareskogfauna

NorBOL-taskekrabbe (Cancer pagurus) klar til fight (Foto: K.Kongshavn)

NorBOL-taskekrabbe (Cancer pagurus) klar til fight

Som nevnt så har Universitetsmuseet i Bergen ansvar for koordineringen av genetisk strekkoding – barcoding – av marine evertebrater (og marine fisk og alger!) i NorBOL-prosjektet.

En av de store utfordringene med å skulle barcode marin evertebratfauna er at det meste av identifiserte dyr som finnes i museumssamlingene har blitt samlet inn på formalin, som dessverre gjør materialet uegnet til genetisk arbeid. Dermed er det behov for nyinnsamling…

Vi er så heldige at blant annet MAREANO-prosjektet samler inn deler av materialet sitt på etanol, slik at vi får inn en masse flott materiale i fra sokkel, skrent og dyphav derifra.

Men om vi vil barcode faunaen som holder til nærmere land og inn i fjordene så må vi enten samle inn selv, slik vi gjorde mye av i 2014, eller alliere oss med andre som tar bunnprøver.

Å dra på tokt krever mye ressurser, så det er begrenset hvor ofte vi kan gjøre dette. Ved å samle inn i fra båt er det også en del fauna vi ikke får fatt i, rett og slett fordi den stikker av i fra utstyret vi bruker for å samle.

Når vi så fikk en masterstudent på avdelingen som er aktiv i SUB-BSI (Studentenes Undervannsklubb Bergen), og som lurte på om vi kunne tenke oss å bli med ut på et av dykkene for å se om vi kunne finne noe spennende, så var vi ikke vanskelige å be!

Strategimøte på kaikanten

Strategimøte på kaikanten

Kledd for anledningen

Kledd for anledningen

SUB valgte å dra ut til Turøy på Sotra (vi tok utgangspunkt i fra moloen, ikke kløften), hvor det etter sigende skulle finnes fin tareskog. SUB la dermed opp til et fint «blomsterdykk» (dvs dykk med spennende dyre-og planteliv) for deltakerne sine, som plukket med seg litt av det de fant underveis og tok det med opp til oss på kaien.

Tareskog er et habitat som det kan være vanskelig å ta gode faunistikkprøver i fra uten dykkere, da mange av dyrene «tar til palings» mens taren dras opp til overflaten. Ved dykking kan man trekke et finmasket nett over stortarestilken, løsne hapteren («roten») med kniv, og ta med seg hele herligheten til overflaten (dette ser du på bildene under). Det er spesielt på nedre del av tarestilken og i hapteren at en finner mye påvekst og et yrende dyreliv.En av dykkerne, Gunnar Hovland, har vært så snill at han har delt bildene sine med oss, så vi har flotte bilder i fra under overflaten – se selv! (klikk for å komme videre i slidehowet)

 [slideshow_deploy id=’1125′]

 

Vi brukte en del tid der ute til å se på fangsten, før vi tok med oss både dyr og dykkere til laben og forklarte i mer detalj hvordan vi går frem for å komme i fra f.eks. en strandsnegle til en barcode og en voucher i muséet sine samlinger.

Vi er i full gang med å sortere opp prøvene nå. De domineres av mosdyr, nesledyr, krepsdyr (spesielt tanglus og spøkelsekreps), børstemark og bløtdyr (snegler og muslinger). Planen nå er å satt navn på og prosessere mest mulig av artene vi ikke allerede har barcodet så snart som mulig – det blir spennende å se hvilke resultater vi ender opp med, særlig på de gruppene vi ikke har sendt inn noe i fra enda.

Takk til SUB for en trivelig tur!