Feltarbeid: SUB dykkerklubb inviterte småsneglelaget til Hissøyna

Forrige helg, fra 21. til 23. juni, reiste jeg (Cessa) og masterstudent Eva Charlotte Samson med Studentenes Undervannsklubb Bergen (SUB) til Hissøyna for feltarbeid. Hissøyna er en perle av en øy litt sør i Øygarden og litt «ute i havgapet». Derfor er det et veldig interessant sted å samle marine prøver, og heldigvis inviterte SUB oss fra museet til å bli med på denne vakre øya i Nordsjøen. Vi klarte å samle mange små snegler til prosjektet «lavere» Heterobranchia og Pyramidelloidea.

I dette prosjektet jobber vi med diversiteten av bløtdyrene vi finner i Pyramidelloidea og i de såkalt «lavere» Heterobranchia fra Norge.

en plansje med små snegler på sort bakgrunn

A) Omalogyra atomus («lavere» Heterobranchia) fra Bergensområdet inkludert i museumssamlingen (ZMBN148938). B) Turbonilla sp., (Pyramidelloidea), fra Agdersområdet, også inkludert i museumssamlingen (ZMBN 157138). Foto/ill.: Cessa Rauch og Manuel A. E. Malaquias, UiB

Lavere Heterobranchia er det uformelle navnet på en gruppe med bløtdyr som har veldig små skjell (1-3mm). Historisk sett har man vært usikker på hvordan artene i denne gruppen er beslektet til hverandre og andre taksonomiske grupper, og mangfoldet i gruppen er lite kjent både i Norge og på verdensbasis. Mange av artene i lavere Heterobranchia lever på grunt vann blant alger og sjøgress. Pyramidelloidea lever derimot i stor grad som ektoparasitter på flerbørstemarker, pigghuder og andre bløtdyr. Disse bløtdyrene har små skjell som er vanskelige å skille fra hverandre fordi skjellene er så like. Dette har gjort det utfordrende å avgrense artene og forstå deres taksonomiske plassering. Materiale skal samles inn fra båt ved bruk av mudring og grabb, samt ved hjelp av snorkling/dykking for direkte plukking eller substratskraping. De innsamlede individene vil bli fotografert, identifisert gjennom en kombinasjon av anatomiske studier og DNA strekkoding (samt andre genetiske analyser), og inkludert i museumssamlingen.

Hissøyna er kun tilgjengelig med båt, og fredag kveld ble Eva og jeg (og mye labutstyr) hentet fra kaien på Syltøyna av båten fra SUB. Til slutt kom vi til det hvite huset for å sove og sette opp feltlaboratoriet vårt.

en person og mange kolli bagasje i en gummibåt i solenedgang

Eva med masse labutstyr på vei til Hissøyna med SUB dykkerklubbbåten “Sublime”. Foto: Cessa Rauch, UiB

Det hvite huset var vårt oppholdssted og feltlaboratorium. Foto: Cessa Rauch, UiB

Lørdag morgen dro vi ut og utforsket øya for å finne gode steder å samle prøver. Det var ikke så lett, for mange av sjøkantene var fulle av høye klipper. Men heldigvis hadde vi tilgang til SUB-superbåten, og da var det lett å samle masse prøver fra forskjellige steder. Undervannslivet på Hissøyna var virkelig vakkert. Mye av tareskogen var urørt og vill, det var en ekte jungelfølelse ved å snorkle blant denne skogen, klippene var dekket med millioner av anemoner i forskjellige størrelser og farger; marint mangfold var rikt og vakkert.

Undervannsbilde av en bergvegg dekket med rosa anemoner og tare

Under vann i Hissøyna, vakker tareskog med masse anemoner! Foto: Eva Charlotte Samson, UiB

Det var ingen overraskelse at vi fant sneglene våre med dette store mangfoldet av forskjellige marine dyr! Spesielt én art var svært rikelig; Brachystomia scalaris. Denne arten er en ektoparasitt og lever av blåskjell.

: Et eksempel på en Pyramidelloidea; Brachystomia scalaris i naturlig habitat. Foto: Cessa Rauch, UiB

Etter at vi hadde samlet inn mange prøver tok vi trallen opp til huset for å se nærmere på prøvene i lupene våre.

en tralle med hvite bøtter på, i trallene ligger alger og blåskjell i sjøvann

Trallen med innsamlet, nytt materiale. Foto: Cessa Rauch, UiB

Som sagt før hadde vi bygget en liten felt lab i hjørnet av huset, så fant vi mange flere forskjellige sneglearter ved hjelp av mikroskopene våre.

To personer foran et bord med lupe og prøver på

Mini felt lab i huset med Eva Charlotte Samson (h) og Cessa Rauch (v). Foto: Nadja Meister, UiB

små snegle rfotografert i lupe på sort bakgrunn. Sneglene er lysegule, og ser rett på kamera med sorte øyne

En liten haug med Brachystomia scalaris. Foto: Cessa Rauch, UiB

Samtidig som jeg og Eva samlet inn og jobbet hardt med å finne små snegler i sjøen, fikk vi mye hjelp av SUB-dykkere med infrastruktur for å gjøre feltarbeidet enklere. Derfor er vi også svært takknemlige overfor SUB for hjelp og gode stunder! Eva og jeg koste oss mens vi sorterte prøver med SUB-dykkere som holdt oss med selskap. Tusen takk, og jeg håper vi kan få til enda mer samarbeid i fremtiden!

-Cessa

Feltarbeid fra Torsvåg fyr (Troms)

Kart over Norge med markør på Torsvåg, litt nord for Tromsø

Her ligger Torsvåg! (norgeskart.no)

Den siste uka har det nok vært stillere enn vanlig i gangene på avdeling for naturhistorie; hele 11 av «de marine» har vært på feltarbeid sammen, langt mot nord.

Med base i Torsvåg har vi samlet materiale til en hel drøss med kartleggingsprosjekter støttet av Artsprosjektet.

Universitetsmuseet sine folk. Bak f.v.: Joan, Jon, Tom, Nataliya, Katrine, Cessa, og Marta (partner i NOAH). Fremre rad f.v.: Lea, Luis, Eva og Praveen.

kollasj v fire bilder; to store som viser et hvitt fyrtårn i fit vær, og to som viser diverse utstyr utenfor en blå brakkerigg

Torsvåg fyr fra to himmelretninger, og tegn på at en har marinbiologer i hus. Foto: K. Kongshavn

Feltarbeidet kom opprinnelig i stand som et samarbeid mellom prosjektene Norske Marine Sopper (Teppo Rämä, UiT), NOAH – Norske Arktiske Hydrozoer (Joan J. Soto-Àngel, UMB) og Leddormer i Arktis (ManDAriN) (Nataliya Budaeva, UMB).

I tillegg var prosjektene Bløtdyrsgruppen lavere Heterobranchia, Parasitter på maneter, kammaneter og pilormer – ParaZoo, Digitalisering av norske bryozoa (NorDigBryo) og Marine Amfipodar: Diversitet, Artskompleks og Molekylære studiar (MADAM) representert (mange av oss er deltagere i flere prosjekter) – så vi dekket et vidt spekter av organismer!

børestemark, snegl, og tangloppe på svart bakgrunn, en lupe og et skjermbilde med foto av en manet og teksten "want?"

Noen av dyrene vi arbeidet med. På dette feltarbeidet har vi fokusert mye på å dokumentere dem i live, da mange mister farger og andre karaktertrekk raskt etter fiksering. Foto. k.Kongshavn

Værmessig hadde Bergenskontigenten litt bange anelser der vi sto og pakket bilen i nesten 30 grader, mens snøen lavet i nord – men det viste seg at vi hadde godvær i vente! Innen vi hadde kommet oss i hus så var «pinseria» over og solen dukket frem – og for en fantastisk natur vi befant oss i!

Bilder av sommer i bergen og snø i nord, og et skjermbilde i fra nrk.no om "pinseria"

Værforskjell i sør og nord – som heldigvis ble utlignet i løpet av uka! Skjermbilder fra yr.no og nrk.no, flyfoto K. Kongshavn.

Første innsamling ble på kvelden samme dag som vi kom – her er vi ute i tidevannspyttene like ved fyret, på kveldens lavvann. Foto: K. Kongshavn

Vel fremme på Torsvåg fyr dekket Teppo opp med pannekaker og strategimøte – og før kvelden var omme hadde vi de første prøvene i sving på laben. Deretter gikk det slag i slag, med innsamling i tidevannspytter, fra brygger og marinaer, i tareskog og fra båt. Vi hadde en dag med suboptimalt vær hvor det var for mye vind til å få gjort stort ute, men vi hadde da absolutt nok materiale å jobbe med inne.

Ulike metoder for innsamling vist i en kollasj. Her er folk på brygga og i vannet, en liten grabb, sikting av prøver, og en håv i solnedgang.

Ulike innsamlingsmetoder, mange av dem gav prøver for flere prosjekter. Foto: K. Kongshavn

Vi var totalt 14 personer, fordelt på fyret og to brakkeleiligheter. Labplass ble rigget for sopp oppe på fyret, og i de to leilighetene regjerte «team nesledyr & ctenophora», og «team bentos» (børstemark, snegler, mosdyr og amfipoder). Her ble det sortert, identifisert, fotografert og dokumentert – med mye migrering av prøver mellom de ulike labene etter hvert som vi fant ting som var av interesse for hverandre. Vi fikk også hyggelig besøk i fra Artsdatabanken, som fikk være med de ulike prosjektene på innsamling og lab-arbeid. Her kommer det etter hvert en nyhetssak, vi deler link når den er ute.

Vi hadde en ekstremt produktiv uke, og alle prosjektene fikk fatt i spennende materiale som vi skal jobbe videre med nå.

Tusen takk til alle for strålende godt humør, vilje til å dele kunnskap, prøver og båttid, for deilig mat – dette må vi gjøre flere ganger* 😊

Følg med for flere poster i fra de ulike prosjektene (antakelig mest på den engelske bloggen (link), siden vi hadde åtte(!) nasjonaliteter med)

-Katrine, på vegne av den marine gjengen

*vi gjorde noe tilsvarende (litt mer kortreist) i 2020 – da dro vi til Kilstraumen, det kan du lese mer om her

Felles feltarbeid

Med vårværet kom utferdstrangen, og Jon, Cessa og meg bestemte seg for å kombinere litt feltarbeid med «museal transport»; vi kunne treffe Torkild fra NTNU-VM som var på reise og få gitt ham noen bokser børstemark fra MAnDAriN-prosjektet, og samle ferskt materiale til diverse Artsprosjekter på samme turen.

kollasj av fem bilder; smådyr i fra kanten avbrygga, to som ligger på magen og ser ned i vannet, en glad mann som holder en stabel plastbokser med børstemark, et kart over hvor vi var, og et tareblad med mosdyr

Dyr i fra bryggekanten i Kilstraumen, biologer i kjent positur, kart over hvor vi var, en glad mann med børstemarkboksstabel, og fine mosdyr på tareblader. fotos: K. Kongshavn

Som tenkt så gjort – vi pakket oss av gårde, leverte materiale, og samlet materiale fra to stasjoner; en i Gulen (tusen takk til Erling for hjelp der!), og en i Kilstraumen (som vi har besøkt før, det kan du lese mer om her).

Det er definitivt vår i sjøen, full planktonsuppe i vannet og mye som begynner å røre på seg.

Vi har ikke rukket å opparbeide alt i detalj enda, men vi vet allerede nå at vi fant noen spennende snegler til prosjektet på “Bløtdyrsgruppen lavere Heterobranchia” (de har en fersk bloggpost på den engelske bloggen, klikk her for å lese den), fine amfipoder til snart-påbegynte MADAM som skal jobbe med artskomplekser i utvalgte familier av tanglopper (amfipoder), og flere arter mosdyr til NorDigBryo – noen av disse til Maria sin master. Så det var en vellykket utflukt!

-Katrine

Hvordan viser du frem noe som er nesten usynlig?

Å formidle vitenskap er en viktig del av prosjektene støttet av Artsprosjektet, og det er noe vi som forskere gjerne gjør – for hvem liker vel ikke å fortelle andre om de kule tingene vi studerer? Det er i bunn og grunn akkurat det det å skrive vitenskapelige artikler går ut på!

Men å kommunisere utenfor vårt smale fagpublikum av andre forskere som allerede vet mye om våre utvalgte organismer, det er å fortelle en annen historie.
I skriftlig form kan vi gjøre dette ved hjelp av bilder, slik vi gjør på vår @NorDigBryo Instagram-konto – Mali sine fine elektromikroskopibilder gjør det mulig for oss å se detaljer som er usynlige for det blotte øye, og som vi så kan fortelle mer om.

screengrab fra prosjektet sin instagramskonot som viser et soet-hvitt bilde av en stjerneformet mosdyrkoloni tatt med elektromnikroskop, og tilhørende tekst

På Instagramkontoen kan vi bruke bilder og video til å vise det vi skriver om. Her er SEM-bilde av en mosdyrkoloni. Bilde og tekst: Mali Hamre Ramsfjell

en kollasj av bilder av folk i grønne t-skjorter som viser frem dyr i fra akvarier

Forskere på Universitetsmuseet i sving med å vise frem større dyr fra havet under en annen festival. Foto: Universitetsmuseet i Bergen

Men hvordan viser og forteller vi i person, spesielt til barn? Hvis du jobber med sjøstjerner eller krabber, er løsningen ofte å rett og slett ta med dyret – å få lov til å ta på, holde og snakke om er en flott måte å lære på!

Men hva gjør vi når dyrene er bitte små og kanskje ikke en gang ser ut som dyr ved første øyekast? Jeg (Katrine) meldte meg på vegne av NorDigBryo for å delta på Universitetsmuseet i Bergen sin stand under One Ocean Week i Bergen.

Her måtte jeg finne en måte å vise og fortelle om mosdyr på som kunne fungere utendørs, i det (sannsynligvis) bergenske været, samtidig som vi konkurrerte om oppmerksomheten med aktiviteter om hai, maneter og fargerike børstemark – for ikke å glemme alle de andre bodene på festivalen!

ulike aktiviteter i et stort hvitt partytelt

Standen til Universitetsmuseet på Festningskaien 14. april. Foto: Joan J. Soto Angel

Jeg laget en liten brosjyre med fakta og aktiviteter (inkludert et ordjaktspill du kan spille her!).
I brosjyren hadde jeg en “oppskrift” for å kjenne igjen to av de vanligste artene av mosdyr som folk kan støte på; Membranipora membranacea (membranmosdyr) og Electra pilosa (stjernemosdyr).

bilder av to mosdyrarter og hvordan de kan kjennes igjen.

To vanlige mosdyrarter, og hvordan man kan kjenne dem igjen. Ill: Katrine Kongshavn, bildene er tatt av Bernard Picton.

Jeg tok med meg noen tørkede prøver fra museet i tilfelle jeg ikke skulle få tak i levende kolonier – men snille deltagere fra “Passion for Ocean” lot meg lete i akvariene deres etter levende mosdyr, så jeg kunne vise frem disse i stedet (takk!).

Folk (spesielt ungene!) klarte fint å se forskjellene mellom de to artene, det var morsomt å se når de skjønte hva de skulle se etter. Hva gjelder utstyr, så tok jeg rett og slett med meg noen forstørrelsesglass. Enkelt å bruke, og noe mange har hjemme (i motsetning til lupe, for ikke å nevne et elektronmikroskop!).

to bilder; et av et forstørrelsesglass, og et av en jente i rosa jakke som bruker forstørrelsesglasset til å se på mosdyr i en hvit plastboks

Aktivitetshefte, forstørrelsesglass, og en mosdyrdetektiv i aksjon. Bilder: Katrine Kongshavn, Tom Alvestad

Jeg hadde også med meg bilder av hvordan dyrene ser ut på ordentlig nært hold, samt noen AI-genererte bilder av hvordan DallE foreslo at et mosdyr kunne se ut. Søtt, men ikke helt som i virkeligheten!

Disse bildene førte til mange samtaler med barn og voksne om hvordan vi ser på ting, hva vi ser etter, og hvordan ulike teknikker og verktøy hjelper oss med å forstå hvilke arter som finnes – og hvorfor vi bør bry oss om det.

en kollasj med seks bilde, et er en fantasifull AI-tegning av det dyr av mose, de andre er former for mer vitenskapelig illustrasjon av mosdyr

Ulike måter å studere og illustrere: a) “fantastisk mosdyr” laget av AI, b) håndtegnede illustrasjoner i Waters, 1897, c) bilde av en levende mosdyrkoloni tatt i lupe (foto: Tine Benjaminsen), d) SEM bilde (foto: Mali H. Ramsfjell og e) tegninger av Ernst Haeckel i Kunstformen der Natur (1904)

Jeg vil si at det var en vellykket aktivitet, alle brosjyrene ble delt ut, og jeg anslår at jeg snakket med mer enn 150 personer. Jeg håper det ble noen fine kunstverk, en av oppgavene var å «tegne hvordan DU synes et mosdyr skal se ut!».
Hvis noen laget så må de veldig gjerne tagge @NorDigBryo på insta!

Det var veldig gøy å stå på stand, takk til alle som var involvert i å få det til – og til publikum, som var så hyggelige og interesserte!

-Katrine

Denne posten finnes på engelsk på NorDigBryo-prosjektet sin blogg hos NHM, her!

PS: Det er OneOceanWeek hele denne uka, sjekk ut programmet! På Universitetsmuseet er det gratis foredrag om ulike dyr i havet hver dag klokka 14-14:30, les mer om det her: One Ocean Week seminarer på museet

Vellykket workshop på norske blekkspruter

«Hei på deg, her er jeg, Blekkulf det er meg…»
– men hvem er nå egentlig det?

Visste du at vi har mange – faktisk over 25 – arter av blekkspruter (Cephalopoda) i Norge? Noen kjenner man fra fiskedisken, eller som særs kule fotomodeller for de som tar undervannsbilder – men hvor mange arter finnes egentlig i norske farvann, og hvem er hvem?

Eledoneblekksprut (Eledone cirrhosa) Foto: Erling Svensen/Oceanphoto via Artsdatabanken. CC-BY-SA 4.0 https://artsdatabanken.no/Pages/F30250

I november deltok evertebratsamlingen på en workshop hvor målet var å øke kunnskapen vår om hvilke arter blekksprut som egentlig finnes i norske farvann, og hvordan disse kan identifiseres.

Den ble arrangert av Havforskingsinstituttet, ledet av Rupert Wienerroither (HI) med deltagere fra HI, Universitetsmuseene i Bergen og Trondheim, samt cephalopod-ekspert Louise Allcock fra University of Galway, Ireland. Workshopen ble støttet gjennom Artsdatabanken sitt nettverkstiltak, og hadde i utgangspunktet tittelen «Hva er akkar og hvor er de?» https://artsdatabanken.no/page/297448

Fryste blekksprut som ligger til tining i hvite plastbakker på en benk

Materiale samlet inn gjennom mange forskinsgtokt hos HI.

Gjennom flere år og mange forskningstokt har det blitt samlet inn et stort og spennende materiale av blekkspruter lagt på frys – nå var tiden inne for å tine dem opp og identifisere dem. Vi gikk systematisk til verks, med fokus på ulike grupper hver dag – og begynte dagen med forelesning og diskusjon ledet av Louise hvor vi fikk en oppdatering på god identifikasjonslitteratur, kunnskap og kjent utbredelse for dagens gruppe(r). Ansatte ved Universitetsmuseet i Bergen sørget for at dyrene etter tining og identifisering ble fotografert, vevsprøvetatt, katalogført og fiksert slik at de blir en del av den vitenskapelige samlingen vår. Alle artene ble sendt til DNA-strekkoding gjennom NorBOL. Resultatene herifra er dels forvirrende og dels veldig spennende, vi jobber med å analysere disse nå.

Bilder av folk i arbeid under workshopen. Vi befinner oss i en lab, med hvite benker og en grønn tavle bak - de fleste sitter og arbeider i mikroskop, noen skriver på tavlen og en holder foredrag

Workshop underveis – foredrag og diskusjoner, nitidige studier i lupe, og mange bestemmelsesnøkler og bøker i omløp. Foto: K. Kongshavn

Vi benyttet også anledningen når vi hadde så mange taksonomer til stede til å få verifisert eller rette opp identifiseringen til tidligere strekkodede prøver (DNA-vouchere) i fra museumssamlingen – det var veldig nyttig!

Siste dag oppsummerte vi hva vi hadde funnet, og gikk igjennom listen med arter som forekommer i Norge og foreslo norske navn til «potensielt kommersielle arter, arter som er storvokste og arter som folk gjerne kommer i kontakt med i forbindelse med f.eks. fritidsfiske og dykking. Arter som er små, nokså sjeldne eller forekommer i dypere vann får kun norsk navn på familienivå» (sakset fra rapporten til Artsdatabanken). Disse forslagene ble så oversendt Artsdatabanken for å kunne inkluderes i Artsnavnebasen.

Alle de nye navnene er listet opp i nyhetssaken til HI som du finner her på HI sine nettsider: Endelig: Blekksprutarter har fått norske navn

Sjekk gjerne faktasidene til Havforskningen om blekkspruter, når du først er i gang – de finner du her: Blekksprut.

-Katrine