For tredje gang på 20 år må vi flytte de vitenskapelige samlingene våre. Hvordan går man frem for å flytte 124 000 katalogiserte museumsobjekter uten å lage rot i systemet? Og hva gjør man med de ukatalogiserte prøvene…?
Flyttingen av de utstilte dyrene i fra Naturhistorisk museum på Muséplass 3 til rehabilitering og lagring i mens museet pusses opp var tidvis en en spektakulær affære, og fikk mye oppmerksomhet i mediene – om du klikker deg inn på UiB’s Flickr-album til venstre så får du et lite innblikk i hva som foregikk.
Vil du vite mer så blogget konserveringsseksjonen underveis i flyttingen, “The Great Collection Migration” finner du her.
De vitenskapelige samlingene – selve ryggraden i museet – får sjelden denne typen oppmerksomhet, skjønt de i enkelte museer faktisk har fått hedersplass i utstillingene:

Naturhistorisk museum i Berlin har gjort spritpreparatsamlingen sin til en del av de permanente utstillingene, samtidig som materialet er lett tilgjengelig for forskning. foto: K.Kongshavn

Ved Naturhistorisk museum i London får man bare ane hvor omfattende spritsamlingen er gjennom noen strategisk utvalgte preparater og skyggefulle vinduer innover mot magasinet – med mindre man melder seg på en tur “behind the scenes“. foto: K.Kongshavn
Systematisk samling er hovedsamlingen ved Evertebratsamlingen, og består av artsidentifiserte, katalogiserte prøver. Den inneholder omlag 124000 katalognummer per 2018, og de første prøvene ble katalogisert for mer enn 150 år siden.
Evertebratsamlingene inneholder blant annet prøver fra historisk viktige ekspedisjoner. “Den norske nordhavsexpedition” (1876-78) og “Michael Sars Expedition 1910” var teknisk revolusjonerende i utforskingen av marin fauna, og hundrevis av arter ble beskrevet for første gang fra disse innsamlingene.
Blant det nyere materialet finnes større mengder prøver fra fjorder og kystnære områder i Nordatlanteren – heriblant MAREANO-materiale. Vi har også samlinger fra utforsking av den midtatlantiske ryggen (“Mar-Eco“), fra pågående kartlegging av norske havområder, og fra innsamlinger av bunnfauna rundt Afrika.
Det meste av dette er spritpreparater, og disse (med unntak av typesamlingen) har de siste atten årene blitt huset i en nokså anonym bygning et stykke utenfor sentrum. Her flyttet vi inn i 2000.

Nyinnflyttede sjøstjerner – vi kan nå rapportere at en del av lagringsløsningene du ser her (særlig plastbøttene) definitivt ikke holder i “all evighet” (foto: EW)
Nå, 18 år seinere, utløper leieavtalen – og samlingene våre har samtidig vokst seg utav det nåværende arealet. Enkeltvis er kanskje ikke dyrene våre så store (med noen unntak), men det blir allikevel betraktelige volumer – og vi får også inn store mengder usorterte prøver (bulkprøver) som inneholder både dyr og sedimenter. Her er et lite utvalg av materialebilder:
- Ferskt materiale!
- Fullt lass!
- Mollusker på vei til hovedlageret
- Jommen ble det noen bøtter med materiale denne gangen også – vi får en travel vår og sommer!
- Totalen ble 15 bøtter i fra seks stasjoner i Lysefjorden (Hordaland) – så nå er det full rulle på laben med sortering og fotografering!
- Metervis med svamp
- 300 prøver av skjell med nye og reviderte artsidentifikasjoner
Derfor er vi på flyttefot igjen – denne gang til flunkende nye magasiner i Hansahallene. Et lite skår i gleden er at vi igjen flytter inn i leide lokaler – men denne gangen er kontrakten på minst 20 år, så vi satser på at det skal bli *lenge* til vi eventuelt trenger å flytte på denne måten igjen.
Flytteteamet vårt har gjort en helt vanvitting innsats for å klargjøre samlingen til flytting:
Først ble det gjort en stor ryddejobb i det av materialet som ikke var katalogisert; prosjektsamlingene våre. Vi har fått sortert opp mange av bulkprøvene, og gått igjennom identifisert materiale som så langt ikke var blitt vurdert og (eventuelt) inkludert i de vitenskapelige samlingene.

Vi går igjennom dyregruppene og plukker ut til katalogisering og barcoding – og i en del tilfeller også kassering…

..for det er faktisk begrenset hvor mange tusen juvenile kråkeboller vi trenger i fra en enkelt stasjon..!
Det har blitt byttet sprit og glass på tusenvis av prøver, og flere tusen prøver har blitt katalogisert. Katalogisering inkluderer naturligvis at de relevante dataene legges inn i databasen (katalogen), men det fører også med seg en omfattende jobb med det faktiske materialet:
- Etiketter printes i fra databasen. Her står artsnavn, innsamlingsdata (stasjon, dyp, koordinater), hvem som har identifisert, fiksering – og katalognummeret til prøven
- Prøvene pusles på plass med sine respektive etiketter, glassene åpnes, og etikettene legges i (dette er mer jobb enn en skulle tro!)
- Deretter organiseres materialet taksonomisk og dobbelsikres mot uttørking (dvs at prøveglassene står i sprit slik at *om* lokkene skulle ryke så er materialet allikevel beskyttet)
- Klart til å settes på lager!
Nå er våre samlinger ferdig nedpakket, og vi venter på klarsignal til å flytte inn i de nye lokalene. Da blir det utpakking og innordning på nye hyller – vi gleder oss til å komme på plass!
-Blogget av Endre og Katrine, flytteteamet er Jon, Tom og Morten