Tag Archives: vitenskapelige samlinger

Sletvik 2020

Det begynner å bli en fin tradisjon dette; å pakke bilen full av labutstyr og biologer og dra på roadtrip til trivelige Trøndelag i slutten av oktober.

I år ble det tur 11.-19. oktober. Nederst i innlegget finner du linker til tidligere års ekspedisjoner (på norsk og engelsk).

On the road again… det blir noen timer i bil! Fotos: K. Kongshavn

Sletvik feltstasjon tilhører NTNU, og har alle fasiliteter man trenger for å bedrive både feltarbeid og workshop.

Sletvik feltstasjon i høstsol. Vi hadde stort sett fint vær denne gangen, med unntak av én dag med skikkelig innevær. Foto: K. Kongshavn

Pandemi til tross så kom vi oss av sted i år også – fordelt på to biler fra Bergen, og med en kohort i fra Trondheim. Fra NTNU hadde vi med oss Karstein, Torkild og August (som er masterstudent på Hardbunnsfauna-prosjektet, mer om oppgaven hans her), og i fra Bergen kom Anne Helene, Cessa, Francisca, Jon, Luis, Katrine og Nina. Artsdatabanken, i form av Hauk og Stine, kom også på dagsbesøk for å se og høre mer om hva vi jobber med.

Til sammen var det dermed folk i fra hele fem prosjekter støttet av Artsprosjektet som var på feltarbeid sammen. Mange av oss er involvert i mer enn ett av prosjektene, så det er strålende at vi kan reise sammen på denne måten – det gir effektiv tids- og kompetanseutnyttelse. Og så er det veldig kjekt!

Vi samlet prøver med ulike metoder; denne gangen hadde vi tilgang på båt (lettbåten til Gunnerus for innsamling utenfor Hopavågen, og robåt inne i vågen) som gjorde at vi kunne bruke ulike håndholdte redskaper i fra båten, og fridykkerne fikk kommet seg til litt andre lokaliteter enn vi vanligvis samler på.

Videre håndplukket vi i littoralen på lavvann, jaktet rundt med håv og bøtte, gjorde noen håvtrekk etter plankton, og fikk totalt tatt et titalls stasjoner. Det innsamlede materialet ble broderlig fordelt mellom de to museene, og inngår i de respektive museumssamlingene.

I tillegg er denne uka en ypperlig anledning for de to museene for å byttelåne materiale – siden vi kommer med bil er det enkelt å ta med en kasse eller tre. Så en del tid gikk med på å romstere igjennom materiale i fra Vitenskapsmuseet og UMB – noe var ferdig artsbestemt og ble valgt ut for DNA barcoding, andre prøver var mer usortert og kom kanskje noen hakk nærmere et artsnavn i løpet av uka.


Lynpresentasjon av de fem prosjektene som var på tur, og hva de drev med på Sletvik:

Hardbunnsfauna, som egentlig heter «Evertebratfauna på grunne hardbunnshabitater: Artskartlegging og DNA strekkoding», har hjemmeside, Twitter, og Instagram.
Vi arbeider i utgangspunktet med alle gruppene av evertebrater(!) som vi finner i fra strandsonen og ned til ca 40 meter, med spesielt fokus på  svamp (Porifera), sekkdyr (Ascidiacea) og mosdyr (Bryozoa) – men også omfattende arbeid på krepsdyr (bl.a. Isopoder, som August skriver sin masteroppgave på), børstemark (polychaeta), bløtdyr (mollusca) og pigghuder (Echinodermata). Denne uka på Sletvik hadde vi fokus på å få laget ferdig flere plater med vevsprøver til genetisk strekkoding (som gjøres gjennom NorBOL, Norwegian Barcode of Life); det ble en plate med havedderkopper (med litt supplering av dypere materiale, det er ikke SÅ mange arter av dem på grunt vann), og en halv plate med amfipoder – her ble den andre halvdelen fylt av HYPCOP.

Noen av “de utvalgte” amfipodene til genetisk strekkoding. Fotos: K. Kongshavn

Havedderkopper, Pycnogonida, til genetisk strekkoding (Fotos: K. Kongshavn)

Vi ville også samle ferskt materiale i fra mer eksponerte lokaliteter i nærområdet – her fikk vi knallgod uttelling på å ha så mange flinke fridykkere i vannet – spesielt de to siste stasjonene var helt strålende!

Fridykkere på vei i vannet. Foto: Torkild Bakken

Vi fikk bråstopp i planene om arbeid med svamp (porifera) da Hans Tore Rapp gikk bort så alt for tidlig i mars. Men Hans Tore etterlater seg en fantastisk arv i studentene sine, og vi på museet er så heldige at vi har fått Francisca Carvahlo med på laget; hun ble fast ansatt from tekniker hos oss i august, og disputerte for doktorgraden sin på svamp den 27. november.

På Sletvik begynte hun å se på materialet i fra tidligere Hardbunnsfauna-feltarbeid; det er møysommelig arbeid å artsbestemme svamp, for mange av dem må man lage mikroskoppreparater av spiklene for å kunne slå fast hvilken art man har.

Det pågående prosjektet med å plukke arter vi ikke har barcodet enda fortsetter også, spesielt av små snegl og ulike krepsdyr. Vi har gjort ganske mye genetisk strekkoding i prosjektet nå, men hver gang vi får resultater så dukker det frem flere nye spennende problemstillinger, og i omtrent hver prøve vi detaljopparbeider så dukker det opp en art vi ikke har enda. «More research is needed», indeed.

 

NorAmph2, «Lysianassoidea i Norge», har hjemmeside her, og blogger på TangloppeTorsdag. Hovedmålet med NorAmph2 er å samle inn og DNA-strekkode så mye av mangfoldet av de Lysianassoide amfipodene i Norge som mulig. Prosjektet skal både bruke museumsmateriale og samle inn nytt materiale. Dette er en av de store gruppene av små åtseletere vi har i havet, og innsamlingen av nytt materiale foregår derfor ved å sette ut feller med åte. Dette kan være alt fra små, hjemmelagete og håndutsatte feller til store rigger som settes ut i dyphavet med timelapse-kamera og elektronisk utløst tilbakekomst til overflaten. På Sletvik brukte vi den første varianten. I pollen rett nedenfor stasjonen har NTNU en liten robåt, og med ro-hjelp fra artsdatabankens besøkende og studenten på workshoppen ble to feller satt ut på forskjellige (grunne) dyp. Disse ble tatt inn to dager seinere, da med hjelp fra Luis – som fikk sin første kjennskap med kunsten å ro, noe han fikk til med god stil! I tillegg satte vi ut en felle i fjorden – der gikk vi så langt i hjelpemiddelbruk til å ha stor motor på båten vi brukte. Her kan du lese mer om Lysianassoider: Scavengers in the ocean

HYPCOP, «Hoppekreps i hyperbenthos», har hjemmeside, Twitter, Instagram og facebookgruppe. Dette er det nyeste av prosjektene, og de hadde derfor ikke så mye materiale i fra denne landsdelen i fra før. Dermed var hovedfokus på å samle inn og sortere opp materiale i fra ulike habitater i nærområdet – og å fotodokumentere dyrene før fiksering, da fargetegningene på dyrene ofte blekner eller forsvinner når de fikseres.

HYPCOP på vei til innsamling (foto: K. Kongshavn)

HYPCOP er heldige i det at det finnes copepoder så godt som over alt, så de fikk sikret seg materiale i fra samtlige av stasjonene som det ble samlet inn i fra. 60 individer ble fotografert og vevsprøvetatt for DNA barcoding.

NorHydro, «Norske marine bentiske hydrozoa (polyppdyr)», finnes på Twitter med #NorHydro, og i facebookgruppen Hydrozoan Science. På dette feltarbeidet fokuserte NorHydro spesielt på en lite undersøkt gruppe av polyppdyr, de i ordenen Anthoathecata. Disse polyppdyrene er generelt mer skjøre (og derfor lettere oversett) enn andre hydrozoer fordi de mangler eksoskelett i kitin rundt polyppene, men heldigvis for prosjektet var det flere arter i Sletvik, inkludert medlemmer av familiene Corynidae, Bougainvilliidae, Cladonematidae og Oceaniidae. Faktisk, i et par lokaliteter fikk vi gode prøver av den ganske uvanlige arten Corydendrium dispar, som vi fremdeles ikke har DNA-strekkode fra.

Noen av hydroidene samlet i forskjellige lokaliteter i Orkland kommune. Til venstre Bougainvillia muscus, til høyre Coryne pusilla. Foto: L. Martell

NorChitons,  “Leddsnegler i Norge”, har hjemmeside,  Twitter og Instagram. Norchitons kartlegger bløtdyrgruppen leddsnegl (Polyplacophora) i Norge.  For Norchitons ble det en effektiv uke på Sletvik med innsamling av mye ferskt materiale.

Det ble samlet inn materiale fra de fleste av artene som finnes på grunt vann i Norge, og mange spesielt store vakre individer ble hentet opp. Noen representative individer ble fotografert for bruk som illustrasjonsbilder til bestemmelsesnøkler.  

Noen av individene vi samlet var usedvanlig digre! Foto: K. Kongshavn

Leddsnegl som har blitt samlet inn tidligere gjennom andre artsprosjekt ved NTNU ble også sortert og identifisert. 

Utvalgte individer fra dette materialet og materialet som ble samlet inn under oppholdet på Sletvik vil bli brukt til DNA barcoding. 

 

 

 

– Katrine, Anne Helene, Cessa, Luis og Nina


Tidligere bloggposter fra Sletvik:

Sletvik 2016 del I

Sletvik 2016 del II: Fotogene børstemark

Sletvik 2016 del III: fersk-innsamling av amfipoder!

Sletvik 2019: Field season’s end

Vitenskapelige samlinger på flyttefot

For tredje gang på 20 år må vi flytte de vitenskapelige samlingene våre. Hvordan går man frem for å flytte 124 000 katalogiserte museumsobjekter uten å lage rot i systemet? Og hva gjør man med de ukatalogiserte prøvene…? 

Dyrene flyttes fra Universitetsmuseet

Flickr-album: Dyrene flyttes fra Universitetsmuseet

Flyttingen av de utstilte dyrene i fra Naturhistorisk museum på Muséplass 3 til rehabilitering og lagring i mens museet pusses opp var tidvis en en spektakulær affære, og fikk mye oppmerksomhet i mediene – om du klikker deg inn på UiB’s Flickr-album til venstre så får du et lite innblikk i hva som foregikk.

Vil du vite mer så blogget konserveringsseksjonen underveis i flyttingen, “The Great Collection Migration” finner du her.

De vitenskapelige samlingene – selve ryggraden i museet –  får sjelden denne typen oppmerksomhet, skjønt de i enkelte museer faktisk har fått hedersplass i utstillingene:

Naturhistorisk museum i Berlin har gjort spritpreparatsamlingen sin til en del av de permanente utstillingene, samtidig som materialet er lett tilgjengelig for forskning.  foto: K.Kongshavn

Ved Naturhistorisk museum i London får man bare ane hvor omfattende spritsamlingen er gjennom noen strategisk utvalgte preparater og skyggefulle vinduer innover mot magasinet – med mindre man melder seg på en tur “behind the scenes“.  foto: K.Kongshavn

Systematisk samling er hovedsamlingen ved Evertebratsamlingen, og består av artsidentifiserte, katalogiserte prøver. Den inneholder omlag 124000 katalognummer per 2018, og de første prøvene ble katalogisert for mer enn 150 år siden.

Evertebratsamlingene inneholder blant annet prøver fra historisk viktige ekspedisjoner. “Den norske nordhavsexpedition” (1876-78) og “Michael Sars Expedition 1910” var teknisk revolusjonerende i utforskingen av marin fauna, og hundrevis av arter ble beskrevet for første gang fra disse innsamlingene.

Blant det nyere materialet finnes større mengder prøver fra fjorder og kystnære områder i Nordatlanteren – heriblant MAREANO-materiale. Vi har også samlinger fra utforsking av den midtatlantiske ryggen (“Mar-Eco“), fra pågående kartlegging av norske havområder, og fra innsamlinger av bunnfauna rundt Afrika.

Det meste av dette er spritpreparater, og disse (med unntak av typesamlingen) har de siste atten årene blitt huset i en nokså anonym bygning et stykke utenfor sentrum. Her flyttet vi inn i 2000.

Lagerbygningen Foto: EW

Innflyting og utpakking anno 2000 (foto: EW)

Kompaktreoler og faste hyller ble fylt med myriader av marine evertebrater (foto: EW)

Nyinnflyttede sjøstjerner – vi kan nå rapportere at en del av lagringsløsningene du ser her (særlig plastbøttene) definitivt ikke holder i “all evighet” (foto: EW)

Nå, 18 år seinere, utløper leieavtalen – og samlingene våre har samtidig vokst seg utav det nåværende arealet. Enkeltvis er kanskje ikke dyrene våre så store (med noen unntak), men det blir allikevel betraktelige volumer – og vi får også inn store mengder usorterte prøver (bulkprøver) som inneholder både dyr og sedimenter. Her er et lite utvalg av materialebilder:

Derfor er vi på flyttefot igjen – denne gang til flunkende nye magasiner i Hansahallene. Et lite skår i gleden er at vi igjen flytter inn i leide lokaler – men denne gangen er kontrakten på minst 20 år, så vi satser på at det skal bli *lenge* til vi eventuelt trenger å flytte på denne måten igjen.

Flytting anno 2018: Omkring 100 paller ferdig pakket og klare til flytting (foto: JAK)

Flytteteamet vårt har gjort en helt vanvitting innsats for å klargjøre samlingen til flytting:

Først ble det gjort en stor ryddejobb i det av materialet som ikke var katalogisert; prosjektsamlingene våre. Vi har fått sortert opp mange av bulkprøvene, og gått igjennom identifisert materiale som så langt ikke var blitt vurdert og (eventuelt) inkludert i de vitenskapelige samlingene.

Sortering og organisering

Vi går igjennom dyregruppene og plukker ut til katalogisering og barcoding – og i en del tilfeller også kassering…

..for det er faktisk begrenset hvor mange tusen juvenile kråkeboller vi trenger i fra en enkelt stasjon..!

Det har blitt byttet sprit og glass på tusenvis av prøver, og flere tusen prøver har blitt katalogisert. Katalogisering inkluderer naturligvis at de relevante dataene legges inn i databasen (katalogen), men det fører også med seg en omfattende jobb med det faktiske materialet:

Nå er våre samlinger ferdig nedpakket, og vi venter på klarsignal til å flytte inn i de nye lokalene. Da blir det utpakking og innordning på nye hyller – vi gleder oss til å komme på plass!

-Blogget av Endre og Katrine, flytteteamet er Jon, Tom og Morten