«Müller Otto Friedrich 1730-1784». Lisensiert under Public domain via Wikimedia Commons
Nå ligger det en fin post på bloggen til norsk polychaetforum med mer informasjon om hvorfor vi var ute og samlet materiale på Østlandet, og hva herren til venstre har med det hele å gjøre, den finner du her:
En av gjesteforskerne som var med oss på toktet i Oslofjorden, Arne Nygren, har et Artsprosjekt gående på kryptiske arter av flerbørstemark i norske farvann.
I forbindelse med dette tar han (flotte!) bilder av levende individer slik at man kan se fargetegningene. Her kommer et par eksemplarer som ble samlet i løpet av uken i Drøbak:
Notophyllum crypticum
Foto: Arne Nygren (CC-BY-SA)
Eunice pennata
Foto: Arne Nygren (CC-BY-SA)
Eupolymnia nesidensis
Foto: Arne Nygren (CC-BY-SA)
Phyllodoce longipes
Foto: Arne Nygren (CC-BY-SA)
Forskningstasjonen Biologen
F/F Bjørn Føyn
Forrige søndag pakket vi leiebilen stinn av labutstyr og dro på roadtrip til Drøbak – her har vi innlosjert oss på forskningsstasjonen Biologen, og drar på dagsetapper med F/F Bjørn Føyn for å samle materiale i Oslofjorden.
Nok en hard dag på sjøen (solen forsvant riktignok etter første dag, men dog)
De klassiske haugene av havbunn – finner vi dyrene våre her?
Sortering ombord
Vi vasker (og vasker og vasker) på prøvene for å bli kvitt mest mulig sediment før vi tar dem med inn på laben
Pen utsikt!
Polychaetfolkene samles
Vi lar oss ikke stoppe av høstmørket
Vi er totalt syv deltagere, og alle hadde sine spesifikke «ønskearter» som de håpet å finne. Området vi arbeider i er typelokalitet (lokaliteten typeindividet, dvs det definerende individet for arten da den ble beskrevet, ble funnet på) for en rekke arter, noe som gjør materiale herifra ekstra aktuelt.
Så glad blir man når første svamp dukker opp i trekantskrapen
I kjent stil lot disse dyrene til å ha luktet lunta og dratt sin kos før vi ankom, for etter første dag med innsamling (og 7 stasjoner) så kunne vi krysse av nøyaktig null arter på ønskelista. Men hope springs eternal, og i dag har det virkelig løsnet – nå går det slag i slag med jubelutbrudd på laben.
De fleste dyr mister eller skifter farge når de fikseres i etanol, så det er en fordel å kunne dokumentere dem med fotos før de fikseres
En pen Sabellidae på vei til å bli barcodet
I tillegg har vi fått plukket en masse fine dyr til barcoding – vi har ikke så mye nyere spritfiksert materiale som egner seg til genetisk arbeid i fra denne regionen, så det er supert å kunne supplere med helt ferskt materiale som er spesifikt plukket ut og fiksert individuelt.
En meget happy forsker
Vi kommer tilbake med litt mer utfyllende informasjon om de ulike prosjektene etter hvert – nå gjelder det å få sortert opp mest mulig før vi vender nesen hjemover.
Den andre uken i september (7-11.09.14 ) ble den syvende kongressen til The European Malacological Societies ble holdt på St. Catherines College ved Universitetet i Cambridge, Storbritannia.
St Catherine’s College
Collegene i Cambridge består av en blanding av gamle ærverdige bygninger og moderne fasiliteter. St. Catherines, grunnlagt i 1473, er intet unntak og består av et splitter nytt konferansesenter, mens hovedtyngden av colleget består av et lappeteppe av bygninger som har blitt satt sammen siden det ble grunnlagt og opp til 1900-tallet. Deltakerne besto av rundt 150 forskere, og flokket til Cambridge fra hele Europa, men inkluderte også reisende fra mer fjerntliggende steder som Vladivostok, Hong Kong og Sør-Afrika.
Fra auditoriet
Siden kongressen ikke var av de største, ble alle presentasjonene holdt i samme auditorium og hver dag hadde sitt eget tema, slik at alle fikk oppleve alle presentasjonene, i motsetning til å løpe rundt for å finne de mest interessante symposiene. Dette førte til at deltakerne kunne lære om interessante emner og studier som de sannsyligvis ville gått glipp av ellers.
Trond og Lena med posterene sine
Det lille antallet forskere førte også til en mer intim atmosfære og tillot mange diskusjoner med folk fra vidt forskjellige felt og akademiske nivå. Universitetsmuseet var representert med to plakater, presentert av Trond Oskars og Lena Ohnheiser.
Trond presenterte deler av sin masteroppgave, med en plakat om den molekylære fylogenien av de ikke-monofyletiske Philiinidae cephalaspide sneglene og Lena presenterte en plakat om den nåværende statusen for de cephalaspide sneglene Cylichna alba som en art eller et kompleks av arter.
Denne uken har jeg vært på besøk hos kolleger ved Gøteborgs naturhistoriska museum for å hjelpe dem i gang med barcoding av marine evertebrater – de har mottatt ti plater til vevsprøvetakning i fra NorBOL.
Disse platene håper vi å fylle med arter som finnes i både norsk og svensk farvann (landegrensene synes som kjent ikke særlig godt under land, så mye av faunaen overlapper). Dette fungerer også som et pilotprosjekt for en eventuell større satsing på barcoding av svensk materiale (SweBOL), dersom dette får finansiering.
Vi har gått igjennom prosedyrer og typiske problemstillinger, satt opp fotostasjon, og begynt vevsprøvetakingen på første brett ut, som skal fylles med sjøpølser og andre pigghuder (Echinodermata). Videre håper vi å få tatt en del Bivalver og andre mollusker, da de har mye godt preservert materiale i fra denne gruppen.
Det var et trivelig opphold, og vi ønsker dem lykke til med søknaden for SweBOL!