Dyphavsforsker Anne Helene Tandberg ved Universitetsmuseet i Bergen har nylig vært på et fire ukers tokt hvor de har utforsket undersjøiske fjell i Arktis – det kan du lese mer om i denne fine saken fra forskning.no:
Har utforsket undersjøiske fjell i Arktis: – Som å oppdage Jotunheimen med lommelykt
I forrige uke var vi på feltarbeid til nydelige Villa Vibrandsøy (eid av DNT) utenfor Haugesund sammen med andre marinbiologi-interesserte.
Turen var et initiativ i fra Vivian og Erling, de samme folkene som i 2024 inviterte oss med på en kartlegging av den marine biodiversiteten i Egersund. Det kan du lese mer om her: Feltarbeid på Vibberodden fyr. Målet denne gangen var omtrent det samme – samle flinke folk med artskunnskap, hente inn materiale i fra ulike habitater, og se hva vi finner! Til sammen var vi ~15 deltagere, fra Havforskningsinstituttet, Universitetsmuseet, DNV AOH, og undervannsfotograferende folkeforskere, bl.a. fra Slettaa dykkerklubb.
Vibrandsøy, som var basen vår, er en liten øy et steinkast utenfor Haugesund i Rogaland fylke. Her hadde vi det helt strålende, med god plass til både lab og sosialt liv.
I beste Vestlandssommer-stil sto vinden stort sett på kuling eller mer, men vi hadde sol de fleste dagene og var glade for det!
Fra museet så var vi fire deltagere (+ 1 biologspire); Anne Helene, Elena & assistent, Francisca, og Katrine. I tillegg til å plukke med oss spennende ting til samlingene og til kollegaer så samlet vi spesifikt til tre prosjekter støttet av Artsdatabanken:
Vi vet fra tidligere feltarbeid i Haugesund* at det er mye spennende som lever der, og hadde en “ønskeliste” med arter og lokaliteter vi gjerne ville samle inn. For tangloppene var det et mål å få tatt bilder av levende dyr, da de fort mister fargetegningene sine etter fiksering. Vi jobber også med å samle data på hvilke mikrohabitat arter i de seks ampfipod-familiene vi studerer foretrekker; noen lever på spesifikke hydroider, andre kan bo inne i muslinger eller sekkdyr. Antakelig har tangloppene arts-spesifikke preferanser på hvilke arter de slår seg til på, det er en av tingene vi undersøker.
For mosdyrene skulle jeg (Katrine) egentlig teste identifiseringsnøkkelen vi holder på å lage som en del av leveransen fra prosjektet, men det var litt hektisk på lab så det ble mer av «ooh, et mosdyr – vi tar det med!» og litt bilder av levende kolonier.
Haugesund har omkring 40.000 innbyggere, og er en kystby bygget på “sildabein”, verftsindustri og sjøfart. I senere år har byen også fått økt maritim turisme; Karmsund havn, som er en av Norges travleste, forventer rundt 150 cruiseskip i løpet av 2026.
Med mye trafikk øker dessverre også risikoen for haikere som ikke er naturlig hjemmehørende her, såkalt “innførte fremmede marine arter” (introduced non-indigenous marine species (NIMS)). En del av dem har høyt skadepotensiale.For eksempel så ble fremmedarten Didemnum vexillum, havnespy, for første gang påvist i Haugesund i 2021, etter først å ha blitt funnet i Norge i Stavanger i 2020. Havnespy regnes som en av de mest problematiske marine fremmedartene fordi det spres lett, vokser raskt, dekker over og fortrenger hjemmehørende arter, og trives mellom 0 og 65 meters dyp. Vi hadde derfor ekstra fokus på eventuelle nyankomne arter (mer om dette kommer!).
Vi studerte prøver samlet inn i strandsonen, på marinaer og brygger, og prøver samlet inn av dykkere. Totalt hadde vi 28 prøver fra 15 lokaliteter (vi skilte noen av dykkene på dyp eller habitat, selv om de var på omtrent samme sted), så vi hadde nok å jobbe med!
Vi har også fiksert en del prøver som vi tar med oss tilbake til museet for videre studier.
Tusen takk til arrangørene og til alle som deltok, det var en nydelig tur!
Særlig takk til Vivian som ordnet så mye av det praktiske slik at vi kunne fordype oss i prøvene!
På snarlig gjensyn 😊
-Katrine
* Haugesund under overflaten | Evertebratsamlingen
* Vellykket feltarbeid i Kristiansand (og Haugesund)! | Evertebratsamlingen
Deltagerne på mosdyrworkshopen i november fikk en kunstnerisk utfordring fra Katrine, som ville at vi skulle lage noe til Den akademiske pepperkakebyen på Universitetsmuseet.
Etter litt idémyldring kom vi frem til at vi ville a) lage forskningsfartøyet R/V “Hans Brattström“, som har samlet mange av prøvene våre, og b) at vi ville lage til noen “adventsposter” til NorDigBryo-prosjektet sin Instagram-konto (link).
Som tenkt, så bakt!
Tusen takk for sporty innsats og kreativitet til teamet!
Vi håper mange tar turen innom pepperkakebyen på museet.
________________________________________________________________
Følg prosjektet på Instagram her: NorDigBryo Instagram og på prosjektets hjemmside: Digitalisering av norske Bryozoa (NorDigBryo) – Naturhistorisk museum
-Katrine
Den oppmerksomme leser husker kanskje at mosdyrprosjektet hadde en workshop på Espegrend marinbiologiske stasjon i februar (lenke til post om denne)?
Den var så vellykket at vi bestemte oss for å ta en til i år!
Den siste uken har det haglet med latinske navn, prøver, etiketter og DNA-diskusjoner på laben på Espegrend; «Team Bryozoa» rides again!
Mosdyr, som heter Bryozoa på fagspråket, er altså en dyregruppe med bittesmå, kolonidannende dyr. de kan vokse i ulike former, for f.eks. de du ser på bildet under.
Vi holder på med prosjektet NorDigBryo (støttet av Artsprosjektet) hvor vi jobber med å kartlegge de rundt 300 marine artene som finnes i Norge, sammen med partnere UiO Naturhistorisk museum og NTNU-Vitenskapsmuseet. NorDigBryo er også så heldige at teamet har med eksperter i fra Skottland, Polen, Italia og England.
Deltagere denne gangen var: Maria, som nylig avsluttet en gnistrende god masteroppgave på “Diversity and distribution of Cyclostomatida (Bryozoa) – An integrative approach to increasing knowledge on a neglected taxon in Norwegian and adjacent waters“. Vi var så heldige å få ha henne med denne uken – der ble det mye «Kluge» (klokeboken for denne gruppen) og løsing av mysterier.
Tine, som tidligere var student hos oss i Hardbunnsfauna-prosjektet med oppgaven «Bryozoans in shallow water habitats in Norway: New records and DNA barcoding» var også med, og jobbet tett sammen med nåværende masterstudent Terese, som har valgt å fordype seg i invasive (fremmede) mosdyrarter, og dermed bygger videre på noe av det som vi så antydninger til i Tine sin master.
Videre så var deltagere Mali som er tekniker og primus motor for prosjektet ved NHM, Torkild fra NTNU-VM, Jon og Katrine fra evertebratsamlingen i Bergen, og Jo Porter som er mosdyrekspert fra Skottland.
Vi begynner etter hvert å ha mye(!) data, så denne gangen har hovedfokus vært å forstå og forbedre resultatene vi har. Mange prøver har blitt sendt for genetiske analyser, og for de vi har fått resultater på så langt så antyder DNA mange spennende problemstillinger – og en og annen artsidentifikasjon som behøvde en gjennomgang.
Det ligger også et betydelig arbeid i å kuratere materialet, dvs. å å skulle få alle disse prøvene riktig registrert, merket, eventuelt oppdatert, og behandlet. Her har vi fått tatt unna mye helt nødvendig arbeid denne uken.
Vi har også bygget opp en vanvittig samling av scanning elektronmikroskopi (SEM) bilder (Mali er vår SEMdronning), som er helt nødvendig for å kunne gjøre sikre identifiseringer på en del av disse (de er små!). Disse har blitt flittig konsultert underveis i workshopen, og vi fikk en liten best-of presentasjon på storskjerm ene kvelden. En annen kveld fikk vi høydepunkter fra Maria sin master presentert.
Hovedplanen denne gangen var altså å løse opp i problemstillinger rundt materiale vi allerede har sett på. Men så er det nå en gang slik at vi har *litt* flere spennende prøver som skulle vært sett på, og vips så hadde vi FEM HUNDRE nye registreringer av prøver i fra denne uka også..!
Det er vanvittig imponerende, dette prosjektet produserer kunnskap så det suser – nå skal vi få organisert oss litt og gjort klar data, så det kan deles. Vi har prøver fra strandsonen til dyphavet, og fra Skagerrak til Arktis, så det er bred geografisk og batymetrisk dekning i det vi ser på. Videre ser vi også på eldre prøver i museumssamlingene, så vi får også (delvis) med oss en historisk komponent.
Resultater fra NorDigBryo vil – etter hvert – kunne finnes bl.a. i Artskart ved å gå på «Avansert» under «søk», og søke på «NorDigBryo»*. Eller så kan du trykke deg inn her (da får du det vi har lagt ut per i dag; det er ca. 1200 registreringer. Mer kommer!)
*(NB: det kommer opp en linje med resultater i fra hvert av museene, så en må repetere søket 2-3 ganger for å få med alt.)
Det har vært en fornøyelse å være på tur med denne gjengen igjen – tusen takk for innsatsen!
-Katrine
_________________________________________________________________________________
Linker:
NorDigBryo sin nettside hos UiO: Digitalisering av norske Bryozoa (NorDigBryo) – Naturhistorisk museum
Hjemmeside hos Artsdatabanken: Digitalisering av norske bryozoa (NorDigBryo) 4-23
Andre poster om NorDigBryo-prosjektet på evertebratbloggen finner du her
Vi har mange prosjekter gående ved Evertebratsamlingen, både i regi av Artsdatabankens Artsprosjektet, og med støtte i fra andre kilder, som Norges forskningsråd. Mye av forskningen baserer seg på data og dyr vi har i samlingen fra før – men så dukker det nå allikevel alltid opp et behov for ferskt materiale, prøver i fra et sted vi mangler, prøver vi mangler av en organisme, et intenst behov for en pause i fra dataarbeid, eller litt av alt.
September var «litt av alt»; vi manglet alger og mer mosdyr til en undervisningsaktivitet i prosjektet MarDivA, vi har en masterstudent i NorDigBryo som ser på invasive mosdyrarter og som derfor trenger ferske prøver, MADAM-prosjektet trenger flere individer av noen tangloppearter vi har for få av, og det var fryktelig fint vær!
Sandholna
Om ettermiddagen den 24. september arrangerte Naturvernforbundet og Ung Zoolog en ekskursjon til fjæra i nydelige Sandholna på Milde. De stilte med to fridykkere (fra Lei en biolog), fagkunnskap og litteratur. Katrine hev seg med, og hadde en trivelig ettermiddag med naturnerding og innsamling av mosdyr og alger.
Karmøy
Rogaland har vi overraskende få nyere prøver i fra – vi har samlet en del i Haugesund sammen med Slettaa Dykkerklubb (mer om det her), men kunne tenkt oss en bedre oversikt over hva som rører seg litt lengre u(uuu)t mot havet også.
Jeg fikk tatt en liten rekognoseringsinnsamling på Karmøy nå, med en prøve i fra Skudesneshavn, og en i fra Kopervik – det blir spennende å se hva vi finner i disse!
Takk for turen til de som var med!
-Katrine