1. juli feirer vi tidenes første internasjonale polychaetdag, her er en liten forsmak:
Pass på å sjekke bloggen igjen 1. juli for mer!
Vi tar helg med en Ampharete (børstemark) som var til elektronmikroskopifotografering i går.
Med det samme så kan vi reklamere litt for våre svenske kolleger, som har laget en flott bestemmelsesnøkkel for svenske børstemarkfamiler og -arter. Den er tilgjengelig som en gratis .pdf, og kan lastes ned her. Det anbefales å laste ned versjonen i høyeste oppløsning, for bildene er flotte!
Vi ruller videre med strekkodingen av norske organismer gjennom NorBOL, og sendte avgårde syv nye plater à 95 prøver i går. NorBOL har barcodingsorganisatorer ved hvert av de fire universitetsmuseene, og disse har ulike hovedansvarsområder – ved Universitetsmuseet har vi ansvar for strekkodingen av marine evertebrater, marine makroalger, og marine fisk. Samtidig er vi naturligvis behjelpelige når det er andre grupper som skal bearbeides og sendes inn. Denne gangen ble det sendt inn tre brett med børstemark (Polychaeta), et brett med tanglopper (Amphipoda), et brett med DNA-ekstrakt av hoppekreps (Copepoda), et brett med marine fisk, og et brett med tovinger (Diptera).
En av de gruppene vi jobber med på evertebratlaben for tiden er krepsdyrordenen Amphipoda – som vi av og til kaller “tanglopper” på norsk. Dette er en ganske stor gruppe – med nesten 10 000 kjente arter på verdensbasis – omtrent 95% av artene er marine. Vi finner dem fra fjæresonen og ned til de dypeste havdyp.
Dagens bilde er Ericthonius sp – innsamlet i nærheten av Jan Mayen på et undervannsfjellmassiv kalt Trollveggen. Denne gruppen bygger rør av sedimenter og silke som de spinner ut fra kjertler på beina. Vi vet ikke veldig mye om hvordan de lever; hvor lenge de bor i rørene sine eller hva de spiser – men fra disse dyrene kan vi se at det kan virke som om de har reproduksjonen sin inne i rørene.
Det finnes ikke noen gode identifikasjonsnøkler for hunn-dyrene, men hannene (som har veldig store og karakteristiske frambein (Pereopoda 2)) har det på tidlig 80-tall blitt laget en bestemmelsesnøkkel. Ut fra denne nøkkelen kan disse dyrene ligne på Ericthonius fasciatus, men det er også noen forskjeller.
-Anne Helene
Da er workshopen omme, og vi sier oss godt fornøyde!
Alle deltakerne gjorde en kjempeinnsats, og seks plater á 95 prøver ble produsert i løpet av et par hektiske dager. Sammen med ferdigstillelsen av noen prøveplater vi hadde «tjuvstartet» på ved UM så har vi nå 9 plater som er klare til innsending, samt et par som er på gang.
Vi begynte med et par introduksjonforedrag om metoder og om BOLD-databasen før vi gikk løs på den praktiske biten.
Arbeidet med en plate er ganske omfattende og innebærer alt i fra utvelgelse av ønskede prøver, dokumentering av disse (foto + utfylling av filer), opplasting av data til BOLD, til selve vevsprøvetakingen. (Foreløpig) siste post på programmet blir å sende platene til laben i Canada for sekvensering, noe vi satser på å få gjort ganske umiddelbart.
Som nevnt tidligere så ble det arbeidet med et variert utvalg av organismegrupper disse tre dagene: Pseudosopp (Pythium), tanglus (Isopoda) og tanglopper (Amphipoda), sommerfugler (Lepidoptera), hoppekreps (Copepoda) og vannlopper (Cladocera), børstemark (Polychaeta), tifotkreps (Decapoda), marine fisk (Pisces) og soppmygg (Mycetophilidae). Ulike organismegrupper krever litt ulike tekniske tilnærminger for DNA-sekvensering gjennom BOLD-systemet.
For de ørsmå hoppekrepsene og vannloppene valgte forsøksvis å gjøre DNA-ekstraksjonen på «hjemmelaben» nede på Marineholmen. Et av kravene til barcodingen vi driver med er at det skal finnes en permanent “voucher” av individet som vevsprøven kommer i fra, og at denne voucheren skal deponeres ved en permanent (museums)samling. Dermed kan voucheren undersøkes igjen dersom behovet skulle oppstå.
For at DNA-strekkoding skal bli vellykket er det kritisk at sammenhengen mellom sekvens og museumsprøve opprettholdes. Deponering av en «voucher» (det vil si individet som DNA ble tatt fra) vil sikre at alle resultater som legges inn i Genbank eller lignende databaserkan sjekkes og korrigeres… (Hvordan utforske artsmangfoldet i havet )
For bittesmå dyr byr det på utfordringer å få nok vev til å kjøre genetiske analyser samtidig som vi bevarer nok av dyret til at det kan brukes som voucher. Vi valgte derfor å teste denne med løsningen med DNA-ekstraksjon lokalt for å forsøke å berge restene av eksoskjelettet (det ytre skjelettet) som blir igjen når de bløte delene av dyret løses av en proteinspisende ekstraksjonsløsning.
Om en er heldig med denne behandlingen, vil en deretter kunne observere de bygningsmessige artskarakterene på eksoskjelettet i mikroskop-preparater.
For andre grupper kan vevsprøvetakingen være så rett frem som å knekke av en bit av en fot (sommerfugler), eller å ta ut en passende bit muskelvev (fisk og større krepsdyr). For små krepsdyr forsøker vi å plukke føtter, og på børstemark er det enten kroppsvegg, gjeller eller parapodier som brukes. Pseudosoppen bød på sine egne utfordringer, da den vokser på agar i petriskåler – etter å ha konferert med et par eksperter så kom vi frem til en metode som vi tror skal fungere – det gjenstår å se, vi tar det som en test siden det er første brettet i fra denne gruppen.
Nå blir det spennende å se hvilke resultater vi får, forhåpentligvis blir det et fint hopp i telleren på strekkodede arter i fra Norge når disse prøvene blir ferdig analysert.
Her kan du lese mer om genetisk strekkoding og NorBOL-prosjektet i Universitetsmuseets Årbok for 2014: