Tag Archives: artsdatabanken

Feltarbeid på Vibrandsøy i Haugesund

I forrige uke var vi på feltarbeid til nydelige Villa Vibrandsøy (eid av DNT) utenfor Haugesund sammen med andre marinbiologi-interesserte.

Villa Vibrandsøy, en hvit trevilla med hvitt stakittgjernde og store trær i hagen
Villa Vibrandsøy (Foto: Katrine Kongshavn)

Turen var et initiativ i fra Vivian og Erling, de samme folkene som i 2024 inviterte oss med på en kartlegging av den marine biodiversiteten i Egersund. Det kan du lese mer om her: Feltarbeid på Vibberodden fyr. Målet denne gangen var omtrent det samme – samle flinke folk med artskunnskap, hente inn materiale i fra ulike habitater, og se hva vi finner! Til sammen var vi ~15 deltagere, fra Havforskningsinstituttet, Universitetsmuseet, DNV AOH, og undervannsfotograferende folkeforskere, bl.a. fra Slettaa dykkerklubb.

arbeid på lab: det konsulteres med bøker, mennesker og internett
Høy aktivitet på en usedvanlig vakkert innredet lab. Foto: A.M. With Ottesen, Katrine Kongshavn

Vibrandsøy, som var basen vår, er en liten øy et steinkast utenfor Haugesund i Rogaland fylke. Her hadde vi det helt strålende, med god plass til både lab og sosialt liv.

Laboppsett i spisestuen. Foto: A.M. With Ottesen

I beste Vestlandssommer-stil sto vinden stort sett på kuling eller mer, men vi hadde sol de fleste dagene og var glade for det!

et landskap i grønt og blått; sommelig vestlandsnatur, med fire personer i bildet
Uuuut mot havet – vi fant en fin vik å jobbe i, ute av vinden.

Fra museet så var vi fire deltagere (+ 1 biologspire); Anne Helene, Elena & assistent, Francisca, og Katrine. I tillegg til å plukke med oss spennende ting til samlingene og til kollegaer så samlet vi spesifikt til tre prosjekter støttet av Artsdatabanken: 

Kollasj av bilder som viser fire forskere i arbeid. Det sorteres prøver, samles inn, og databaseføres. Bet er også bilder av en mosdyrkoloni, en grønnalge, og en spøkelseskreps.
Deltagere fra Universitetsmuseet sammen med det vi studerer. Foto: Marta Gil, Katrine Kongshavn, Anne Helene S. Tandberg.

Vi vet fra tidligere feltarbeid i Haugesund* at det er mye spennende som lever der, og hadde en “ønskeliste” med arter og lokaliteter vi gjerne ville samle inn. For tangloppene var det et mål å få tatt bilder av levende dyr, da de fort mister fargetegningene sine etter fiksering. Vi jobber også med å samle data på hvilke mikrohabitat arter i de seks ampfipod-familiene vi studerer foretrekker; noen lever på spesifikke hydroider, andre kan bo inne i muslinger eller sekkdyr. Antakelig har tangloppene arts-spesifikke preferanser på hvilke arter de slår seg til på, det er en av tingene vi undersøker.

et rødt krepsdyr som sitter på en orange struktur
Spøkelseskrepsen Caprella septentrionalis i rød fargevariant og en orange koloni av mosdyret Celleporina calciformis. Foto: Katrine Kongshavn

For mosdyrene skulle jeg (Katrine) egentlig teste identifiseringsnøkkelen vi holder på å lage som en del av leveransen fra prosjektet, men det var litt hektisk på lab så det ble mer av «ooh, et mosdyr – vi tar det med!» og litt bilder av levende kolonier.

Haugesund: Harald Hårfagre, Rådhuset, Fiskerne og Vår Frelsers kirke, Dokken Fotos: Katrine Kongshavn

Haugesund har omkring 40.000 innbyggere, og er en kystby bygget på “sildabein”, verftsindustri og sjøfart. I senere år har byen også fått økt maritim turisme; Karmsund havn, som er en av Norges travleste, forventer rundt 150 cruiseskip i løpet av 2026.

Med mye trafikk øker dessverre også risikoen for haikere som ikke er naturlig hjemmehørende her, såkalt “innførte fremmede marine arter” (introduced non-indigenous marine species (NIMS)). En del av dem har høyt skadepotensiale.For eksempel så ble fremmedarten Didemnum vexillum, havnespy, for første gang påvist i Haugesund i 2021, etter først å ha blitt funnet i Norge i Stavanger i 2020. Havnespy regnes som en av de mest problematiske marine fremmedartene fordi det spres lett, vokser raskt, dekker over og fortrenger hjemmehørende arter, og trives mellom 0 og 65 meters dyp. Vi hadde derfor ekstra fokus på eventuelle nyankomne arter (mer om dette kommer!).

Havnespy er et kolonidannende sekkdyr som kan se litt ut som om om noen har helt klumpete vaffelrøre utover sjøbunnen. Den er brunrosa i fargen, og vokser som et tett teppe over underlaget. PÅ bildet ligger store klumper havnespy oppi en 90 liters murerbalje.

Vi studerte prøver samlet inn i strandsonen, på marinaer og brygger, og prøver samlet inn av dykkere. Totalt hadde vi 28 prøver fra 15 lokaliteter (vi skilte noen av dykkene på dyp eller habitat, selv om de var på omtrent samme sted), så vi hadde nok å jobbe med!
Vi har også fiksert en del prøver som vi tar med oss tilbake til museet for videre studier.

Tusen takk til arrangørene og til alle som deltok, det var en nydelig tur!

Særlig takk til Vivian som ordnet så mye av det praktiske slik at vi kunne fordype oss i prøvene!

På snarlig gjensyn 😊

-Katrine

* Haugesund under overflaten | Evertebratsamlingen

* Vellykket feltarbeid i Kristiansand (og Haugesund)! | Evertebratsamlingen

Innsamling hvor og når anledningen byr seg

Vi har mange prosjekter gående ved Evertebratsamlingen, både i regi av Artsdatabankens Artsprosjektet, og med støtte i fra andre kilder, som Norges forskningsråd. Mye av forskningen baserer seg på data og dyr vi har i samlingen fra før – men så dukker det nå allikevel alltid opp et behov for ferskt materiale, prøver i fra et sted vi mangler, prøver vi mangler av en organisme, et intenst behov for en pause i fra dataarbeid, eller litt av alt.

September var «litt av alt»; vi manglet alger og mer mosdyr til en undervisningsaktivitet i prosjektet MarDivA, vi har en masterstudent i NorDigBryo som ser på invasive mosdyrarter og som derfor trenger ferske prøver, MADAM-prosjektet trenger flere individer av noen tangloppearter vi har for få av, og det var fryktelig fint vær!

Sandholna
Om ettermiddagen den 24. september arrangerte Naturvernforbundet og Ung Zoolog en ekskursjon til fjæra i nydelige Sandholna på Milde. De stilte med to fridykkere (fra Lei en biolog), fagkunnskap og litteratur. Katrine hev seg med, og hadde en trivelig ettermiddag med naturnerding og innsamling av mosdyr og alger.

Fint vær, hyggelige folk, og fine prøver!
Alger med mosdyr i press; disse skal bort på MP3 og brukes av skoleelever i prosjektet MarDivA
Uvanlig vekstmedium for disse mosdyrene som går til studenten vår i NorDigBryo!

Karmøy
Rogaland har vi overraskende få nyere prøver i fra – vi har samlet en del i Haugesund sammen med Slettaa Dykkerklubb (mer om det her), men kunne tenkt oss en bedre oversikt over hva som rører seg litt lengre u(uuu)t mot havet også.
Jeg fikk tatt en liten rekognoseringsinnsamling på Karmøy nå, med en prøve i fra Skudesneshavn, og en i fra Kopervik – det blir spennende å se hva vi finner i disse!

Firbeint assistent i Skudesnes, og plukk i fra en flytebrygge i Kopervik

Takk for turen til de som var med!

-Katrine

Feltarbeid: SUB dykkerklubb inviterte småsneglelaget til Hissøyna

Forrige helg, fra 21. til 23. juni, reiste jeg (Cessa) og masterstudent Eva Charlotte Samson med Studentenes Undervannsklubb Bergen (SUB) til Hissøyna for feltarbeid. Hissøyna er en perle av en øy litt sør i Øygarden og litt «ute i havgapet». Derfor er det et veldig interessant sted å samle marine prøver, og heldigvis inviterte SUB oss fra museet til å bli med på denne vakre øya i Nordsjøen. Vi klarte å samle mange små snegler til prosjektet «lavere» Heterobranchia og Pyramidelloidea.

I dette prosjektet jobber vi med diversiteten av bløtdyrene vi finner i Pyramidelloidea og i de såkalt «lavere» Heterobranchia fra Norge.

en plansje med små snegler på sort bakgrunn

A) Omalogyra atomus («lavere» Heterobranchia) fra Bergensområdet inkludert i museumssamlingen (ZMBN148938). B) Turbonilla sp., (Pyramidelloidea), fra Agdersområdet, også inkludert i museumssamlingen (ZMBN 157138). Foto/ill.: Cessa Rauch og Manuel A. E. Malaquias, UiB

Lavere Heterobranchia er det uformelle navnet på en gruppe med bløtdyr som har veldig små skjell (1-3mm). Historisk sett har man vært usikker på hvordan artene i denne gruppen er beslektet til hverandre og andre taksonomiske grupper, og mangfoldet i gruppen er lite kjent både i Norge og på verdensbasis. Mange av artene i lavere Heterobranchia lever på grunt vann blant alger og sjøgress. Pyramidelloidea lever derimot i stor grad som ektoparasitter på flerbørstemarker, pigghuder og andre bløtdyr. Disse bløtdyrene har små skjell som er vanskelige å skille fra hverandre fordi skjellene er så like. Dette har gjort det utfordrende å avgrense artene og forstå deres taksonomiske plassering. Materiale skal samles inn fra båt ved bruk av mudring og grabb, samt ved hjelp av snorkling/dykking for direkte plukking eller substratskraping. De innsamlede individene vil bli fotografert, identifisert gjennom en kombinasjon av anatomiske studier og DNA strekkoding (samt andre genetiske analyser), og inkludert i museumssamlingen.

Hissøyna er kun tilgjengelig med båt, og fredag ​​kveld ble Eva og jeg (og mye labutstyr) hentet fra kaien på Syltøyna av båten fra SUB. Til slutt kom vi til det hvite huset for å sove og sette opp feltlaboratoriet vårt.

en person og mange kolli bagasje i en gummibåt i solenedgang

Eva med masse labutstyr på vei til Hissøyna med SUB dykkerklubbbåten “Sublime”. Foto: Cessa Rauch, UiB

et hvitt hus på en holme

Det hvite huset var vårt oppholdssted og feltlaboratorium. Foto: Cessa Rauch, UiB

Lørdag morgen dro vi ut og utforsket øya for å finne gode steder å samle prøver. Det var ikke så lett, for mange av sjøkantene var fulle av høye klipper. Men heldigvis hadde vi tilgang til SUB-superbåten, og da var det lett å samle masse prøver fra forskjellige steder. Undervannslivet på Hissøyna var virkelig vakkert. Mye av tareskogen var urørt og vill, det var en ekte jungelfølelse ved å snorkle blant denne skogen, klippene var dekket med millioner av anemoner i forskjellige størrelser og farger; marint mangfold var rikt og vakkert.

Undervannsbilde av en bergvegg dekket med rosa anemoner og tare

Under vann i Hissøyna, vakker tareskog med masse anemoner! Foto: Eva Charlotte Samson, UiB

Det var ingen overraskelse at vi fant sneglene våre med dette store mangfoldet av forskjellige marine dyr! Spesielt én art var svært rikelig; Brachystomia scalaris. Denne arten er en ektoparasitt og lever av blåskjell.

Etter at vi hadde samlet inn mange prøver tok vi trallen opp til huset for å se nærmere på prøvene i lupene våre.

en tralle med hvite bøtter på, i trallene ligger alger og blåskjell i sjøvann

Trallen med innsamlet, nytt materiale. Foto: Cessa Rauch, UiB

Som sagt før hadde vi bygget en liten felt lab i hjørnet av huset, så fant vi mange flere forskjellige sneglearter ved hjelp av mikroskopene våre.

To personer foran et bord med lupe og prøver på

Mini felt lab i huset med Eva Charlotte Samson (h) og Cessa Rauch (v). Foto: Nadja Meister, UiB

små snegle rfotografert i lupe på sort bakgrunn. Sneglene er lysegule, og ser rett på kamera med sorte øyne

En liten haug med Brachystomia scalaris. Foto: Cessa Rauch, UiB

Samtidig som jeg og Eva samlet inn og jobbet hardt med å finne små snegler i sjøen, fikk vi mye hjelp av SUB-dykkere med infrastruktur for å gjøre feltarbeidet enklere. Derfor er vi også svært takknemlige overfor SUB for hjelp og gode stunder! Eva og jeg koste oss mens vi sorterte prøver med SUB-dykkere som holdt oss med selskap. Tusen takk, og jeg håper vi kan få til enda mer samarbeid i fremtiden!

-Cessa

Ny NorBOL-forsendelse

Barcodingsplate med vevsprøver

Når vi sender (vevs)prøver til analyse ved laboratoriet i Canada som NorBOL har avtale med, så samles disse prøvene i spesielle plater med plass til 95 prøver.

Disse platene går inn i et automatisert løp på laben, og må derfor fylles med prøver fra organismer som kan behandles likt.

 

Dermed kan vi ikke blande alle mulige dyregrupper, som f.eks. fisk og fluer, på en plate. Dette gir oss noen utfordringer når det kommer til å få fylt plater med artsidentifiserte, riktig fikserte prøver innenfor rammene av NorBOL, som har finansiering til strekkoding av 4 individer i fra hver art.

Eksempelvis så var den ene av de ti platene vi sendte nå en vi begynte på høsten 2016, da vi var på feltarbeid på Sletvik utenfor Trondheim – siden da har vi samlet og identifisert nesledyr (Cnidaria) hver gang vi har hatt feltarbeid, og nå hadde vi endelig nok dyr til en plate.

Vi (Katrine) koordinerer strekkodingen av marine organismer her ved Universitetsmuseet i Bergen, men det er ikke bare marine dyr og alger det arbeides med; i denne forsendelsen var det ti plater, hvorav fem var marine, og fem var terrestre (landlevende).

Fra øverst til venstre, fotograf i ( ): Hydrozoa (L. Martell), Echinodermata (K. Kongshavn), Copepoda (T. Falkenhaug), Polychaeta (K. Kongshavn), Insecta (S. Roth), Oribatida (A. Seniczak) og Cnidaria (K.Kongshavn)

Av de marine så sendte vi den nevnte platen med assorterte nesledyr – mest anemoner, og en plate med Hydrozoa, som også er nesledyr. Sistnevnte er en del av Artsprosjektet på småmaneter og kolonimaneter, her på huset kjent som HYPNO.

Vi sendte også en plate med børstemark (polychaeta), og en med pigghuder (echinodermata) – hva vi jobber med der kan du lese mer om her. Den siste marine platen var fylt med DNA i fra Hoppekrepser og vannlopper (COPCLAD), og er en del av artsprosjektet til en kollega på Havforskningsinstituttet.

De fem platene med terrestre dyr kom i fra to artsprosjeketer: to plater var fylt med insekter samlet i Hedmark som en del av artsprosjektet Insekter på rikmyrer i Hedmark (som også har en fin blogg).

De siste tre (!) platene kom i fra et nyoppstartet artsprosjekt på Hornmidd i varmekjære løvskoger, her blir det veldig spennende å se hvor godt strekkodingen fungerer!

Vi håper på flotte resultater!

-Katrine

TangloppeTorsdag: Solskinnstokt med HYPNO og NorAmph

Etter den stormende suksessen vi hadde i fjor med å ha felles dagstokt for HYPNO og NorAmph har vi i år bestemt oss for å fortsette jubelen. Vi drar nå på tokt utelukkende med mottoet “Ja takk. Begge deler!” – nå vil vi ha både maneter og amfipoder!

Når vi først er ute, samler vi selvsagt også andre marine dyregrupper – mange av disse blir brukt i oppbyggingen av et norsk strekkodebibliotek over marine dyr gjennom NorBOL.

Litt vindfullt…!

X-faktoren for tokt er alltid været – noe vi til gangs fikk oppleve på årets første Ole Brumm-tokt…Det er selvsagt ikke så enkelt som at vi bare plukker med oss en båt når vi vil ut på tur. Tokt-kabalen legges et år i forveien, og ingen vet hvordan det blir før dagen er der. Vår første tildelte toktdag i 2018 var opprinnelig forrige torsdag.

Denne dagen så vinterværet slik ut; ikke helt optimalt for å skulle suse rundt på fjordene i en heller liten båt. Så da vi vel hadde troppet opp på båten (nesten) klare til en dag på gyngende grunn, og kapteinen foreslo at vi skulle flytte innsamlingen til mandag, gikk vi gladelig med på det.

Mandag så været nemlig sånn ut:

Planen for dagen var å besøke den faste stasjonen til Christine sin masteroppgave (denne skal hun fortelle mer som i en seinere TangloppeTorsdag), og så skulle vi lete etter en interessant lokalitet i Ypsøfjorden: stedet hvor Rees oppdaget at polyppen av Corymorpha annulicornis produserer maneter av Euphysa aurata. Det er ikke alltid like lett å finne gamle lokaliteter; detaljene vi alltid noterer i dag var ikke like vanlig å ta med i tidligere litteratur – så det blir litt kvalifisert gjetning basert på det de faktisk skrev ned om dyp og bunnforhold, kombinert med noe prøving og feiling for å forsøke å “gjenfinne” akkurat hvor stasjonen sannsynligvis var.

Glade biologer på dekk (fotos: A.H. S. Tandberg og K. Kongshavn)

Amfipodeinnsamlingen foregår som vanlig med RP-slede, og de to sledetrekkene vi fikk i Hjeltefjorden var små, men fine. Når det er så fint vær, er det også ekstra lett å gjøre godt og grundig arbeid på dekk før vi tar med prøvene hjem til laben. Allerede nå kan vi si at det som var mest synlig av amfipoder var fra familiene Ampeliscidae, Lysianassidae og Oedicerotidae.

Siden vi hadde så optimale forhold på dekk, fikk vi anledning til å plukke ut noen komplette individer av amfipoder som ellers ofte blir ødelagt (mister bein og antenner) hvis de blir liggende sammen med resten av prøven. Noen av disse har vi allerede tatt bilder av.

Neste trinn blir at Christine sorterer prøvene til forskjellige dyregrupper på laben. Amfipodene blir mastergrad, og resten av dyregruppene blir vurdert opp i mot hva vi allerede har i fra området i museets samlinger – om det er noe som ikke allerede er strekkodet så blir disse tatt ut til NorBOL.

Samlingen av maneter ga svært uventede funn. Selvfølgelig var de vanlige regionale artene av småmaneter og kolonimaneter tilstede, men vi fant også en rar manet som tilhører den mystiske slekten Calycopsis (se bildet!), og som skal strekkodes gjennom NorBOL.

Til venstre, et eksemplar i ”eudoxia” livsstadiet av kolonimaneten Lensia conoidea, en vanlig art i området. Til høyre, en uventet Calycopsis bigelowi småmanet. Foto: Luis Martell

Blåmandagen gav oss fine prøver, flatt hav, og ikke minst blå himmel. Ja takk – begge (alle ) deler!  Foto: K. Kongshavn

Litteratur:

Rees WJ (1938) Observations on British and Norwegian hydroids and their medusae. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 23:1-42

Katrine, Christine, Luis, Anne Helene