Tag Archives: artsdatabanken

TangloppeTorsdag: Odius carinatus

Når en sitter med en hel skål med ferskt innsamlete amfipoder, der det ofte fargene, bevegelsene eller veldig avvikende utseende som fanger oppmerksomheten først. En av de artene som ofte fanger mitt øye er den lille, kantete Odius carinatus – en art som finnes i store deler av det området vi kaller “borealt” (nordlig): nord i Stillehavet, hele det nordlige Atlanterhavet, og langs kantene av Polhavet, på hard bunn ned til rundt 200m – der det vokser alger eller der det finnes hydroider. Her på museet har vi prøver fra Svalbard, fra nordnorge og fra vestlandet.

Odius carinatus - fra en prøve samlet inn på Svalbard. Foto: Anne Helene Tandberg

Odius carinatus – fra en prøve samlet inn på Svalbard. Foto: Anne Helene Tandberg

En av grunnene til at jeg ofte “zoomer inn” på denne lille vennen, er fordi den skiller seg fra de andre med fargene den har. Med et tydelig fargeskille midt på kroppen og øyne som enhver sminkeartist kan være misunnelig over, stikker den seg ut fra de ofte mindre synlige amfipodene i de fleste prøvene. Den er litt punkete – en “hanekam” går langs hele ryggen, og i det meste av litteraturen beskrives den som “bevæpnet” (armoured) – det er nok på gunn av de spisse coxalplatene (sideplatene) og dens litt sammenkrøllete utseende – omtrent som om den har på seg en rustning.

Vi vet ikke hva Odius carinatus spiser, men om vi undersøke munndelene er de spisse de også – og enkelte forskere har tenkt at dette er munndeler som kan brukes til å stikke hull på andre dyr og suge ut innholdet. Så kanskje vi har med et lite rovdyr i rustning å gjøre? De store øynene kan kanskje tyde på det – og det er de som mener at noen små organer som ser ut som små prikker på antennene kan brukes til å “lukte” byttedyr. Noen rask svømmer er den kanskje ikke – den har ikke kraftige svømmebein, og “rustningen” gjør den nok litt tung. Kanskje spiser den dyr som sitter ganske i ro?

Vi vet at på Svalbard er den ferdig med reproduksjonen i slutten av juli – da har ungene svømt sin vei – og den er såpass liten (ca 5mm lang) at det er sannsynlig at den bare lever et år i så kaldt vann. Hvordan dette er i de sørlige delene av utbredelsesområdet dens (i sørnorge, langs kysten av Skottland) vet vi ikke – det er ikke noen som har undersøkt den her så nøye på omtrent de siste 100 årene. En annen ting som gjør det vanskelig å undersøke livshistorien dens detaljert, er at den aldri blir funnet i mange eksemplarer i noen prøver – vår lille rustningskledde amfipode er nok en ensom ridder.

Tegning av Odius carinatus - håndkolorert . Ill: G.O.Sars (1895)

Tegning av Odius carinatus – håndkolorert for å vise fargemønsteret. Ill: G.O.Sars (1895)

Det som i utgangspunktet gjør at den ser litt rar ut, er det klare fargeskillet midt på kroppen. Kanskje det er en del av beskyttelsen Odius carinatus har mot å bli andres middag før de får sin egen? I omgivelser som alger eller hydroider, som begge deler kan ligne litt på en undersjøisk “skog” – det er 3-dimensjonale strukturer å svømme mellom og gjemme seg blant – er det kanskje praktisk å være litt lys og litt mørk, for å gå litt i ett med omgivelsene? Uansett er det ikke så praktisk når den kommer i mitt sorteringsfat – da blir den plukket først ut, og nå skal vi sende den av gårde til barcoding. Kanskje vi finner ut litt mer om den da?

Anne Helene

 


Litteratur:

G.O.Sars (1895) The Crustacea of Norway. Part 1. The Amphipoda. Alb Cammermeyers Forlag, Kristiania.

J.M. Weslawski & J. Legezynska (2002) Life cycles of some Arctic Amphipods. Polar Biology 23, 2-53.

Arter på nett – boblesnegler (Cephalaspidea)

Nyhetssak Artsdatabanken: Boblesnegler i “Arter på nett”

Cephalaspidacea

Forsiden av “Arter på nett” med boblesnegler

Artsdatabanken har et konsept de kaller “Arter på nett” hvor forskere kan presentere artene de jobber med. Tidligere har det blitt lagt ut informasjon om insektordener,sommerfugler,gullveps, bier og humler, og i går kom første marine bidrag i form av boblesnegler (Cephalaspidea).  Det er malacologene våre (sneglegjengen!), særskilt Lena Ohnheiser og Manuel Malaquias som har gjort den store jobben med å samle informasjon og dyr, revidere og beskrive arter, fotografere og på annet vis dokumentere artene, og tilrettelegge dette for presentasjon i arter på nett.

nettsidene finner du en oversikt med bilder av norske arter. Noen av artene har særlig fyldig omtale av biologi og har med kart over dokumenterte forekomster.

Lena

Lena på tokt utenfor Bergen med en nyfunnet boblesnegl på en en bit av en tare.

GBIF

Den marine boblesneglen Cylichna alba forekommer i følge Artskart og GBIF også i Folldal i Hedmark. Dette er neppe riktig.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sidene har også koblinger til Artskart. Dessverre er disse noe skjemmet av Artsdatabankens ukritiske utlegg av artsregistreringer fra kilder med tvilsom kvalitet. I følge Artsdatabankens artskart finnes det nemlig mange marine arter i fjellene i Sørnorge. Boblesneglen Cylichna alba er for eksempel registrert i GBIF av en utenlandsk institusjon som forekommende i Folldal i Hedmark. Les selv om denne arten i “Arter på nett” og bedøm om denne forekomsten synes å være sannsynlig.

Arter på nett

NorBOL-workshop 2015 (del 2)

Vevsprøvetaking
Vevsprøvetaking

 

Da er workshopen omme, og vi sier oss godt fornøyde!

Alle deltakerne gjorde en kjempeinnsats, og seks plater á 95 prøver ble produsert i løpet av et par hektiske dager. Sammen med ferdigstillelsen av noen prøveplater vi hadde «tjuvstartet» på ved UM så har vi nå 9 plater som er klare til innsending, samt et par som er på gang.

Behandling av data i BOLD-databasen

Behandling av data i BOLD-databasen

 

 

 

 

 

 

Vi begynte med et par introduksjonforedrag om metoder og om BOLD-databasen før vi gikk løs på den praktiske biten.

Fotografering av soppmygg med speilreflekskamera

Fotografering av soppmygg med speilreflekskamera

Arbeidet med en plate er ganske omfattende og innebærer alt i fra utvelgelse av ønskede prøver, dokumentering av disse (foto + utfylling av filer), opplasting av data til BOLD, til selve vevsprøvetakingen. (Foreløpig) siste post på programmet blir å sende platene til laben i Canada for sekvensering, noe vi satser på å få gjort ganske umiddelbart.

Fotografering i lupe av små hoppekreps

Fotografering i lupe av små hoppekreps

Som nevnt tidligere så ble det arbeidet med et variert utvalg av organismegrupper disse tre dagene: Pseudosopp (Pythium), tanglus (Isopoda) og tanglopper (Amphipoda), sommerfugler (Lepidoptera), hoppekreps (Copepoda) og vannlopper (Cladocera), børstemark (Polychaeta), tifotkreps (Decapoda), marine fisk (Pisces) og soppmygg (Mycetophilidae). Ulike organismegrupper krever litt ulike tekniske tilnærminger for DNA-sekvensering gjennom BOLD-systemet.

For de ørsmå hoppekrepsene og vannloppene valgte forsøksvis å gjøre DNA-ekstraksjonen på «hjemmelaben» nede på Marineholmen. Et av kravene til barcodingen vi driver med er at det skal finnes en permanent “voucher” av individet som vevsprøven kommer i fra, og at denne voucheren skal deponeres ved en permanent (museums)samling. Dermed kan voucheren undersøkes igjen dersom behovet skulle oppstå.

For at DNA-strekkoding skal bli vellykket er det kritisk at sammenhengen mellom sekvens og museumsprøve opprettholdes. Deponering av en «voucher» (det vil si individet som DNA ble tatt fra) vil sikre at alle resultater som legges inn i Genbank eller lignende databaserkan sjekkes og korrigeres… (Hvordan utforske artsmangfoldet i havet )

Arbeid på DNAlaben (Foto E. Willassen)

Arbeid på DNAlaben (Foto E. Willassen)

For bittesmå dyr byr det på utfordringer å få nok vev til å kjøre genetiske analyser samtidig som vi bevarer nok av dyret til at det kan brukes som voucher. Vi valgte derfor å teste denne med løsningen med DNA-ekstraksjon lokalt for å forsøke å berge restene av eksoskjelettet (det ytre skjelettet) som blir igjen når de bløte delene av dyret løses av en proteinspisende ekstraksjonsløsning.

En av kandidatene våre; tanglusen Acanthaspidia typhlops

En av kandidatene våre; tanglusen Acanthaspidia typhlops

 

Om en er heldig med denne behandlingen, vil en deretter kunne observere de bygningsmessige artskarakterene på eksoskjelettet i mikroskop-preparater.

For andre grupper kan vevsprøvetakingen være så rett frem som å knekke av en bit av en fot (sommerfugler), eller å ta ut en passende bit muskelvev (fisk og større krepsdyr). For små krepsdyr forsøker vi å plukke føtter, og på børstemark er det enten kroppsvegg, gjeller eller parapodier som brukes. Pseudosoppen bød på sine egne utfordringer, da den vokser på agar i petriskåler – etter å ha konferert med et par eksperter så kom vi frem til en metode som vi tror skal fungere – det gjenstår å se, vi tar det som en test siden det er første brettet i fra denne gruppen.

Nå blir det spennende å se hvilke resultater vi får, forhåpentligvis blir det et fint hopp i telleren på strekkodede arter i fra Norge når disse prøvene blir ferdig analysert.

Universitetsmuseets årbok 2014

Universitetsmuseets årbok 2014

 

Her kan du lese mer om genetisk strekkoding  og NorBOL-prosjektet i Universitetsmuseets Årbok for 2014:

Hvordan utforske artsmangfoldet i havet (pdf)

Tre år med Artsprosjektet – og mange, mange pelsmollusker

Prosjektet “Aplacophoran mollusk diversity in Norway”, finansert av Artsprosjektet (Artsdatabanken) og gjennomført av Christiane Todt og Elena Gerasimova på evertebratlaben til Universitetsmuseet i Bergen er nå offisielt avsluttet. Vi kan rapportere omtrent 2500 funn av pelsmollusker. Funnene omfatter 25 kjente arter og 36 (!) arter som er nye for vitenskapen.

Scutopus ventrolineatus er en veldig vanlig pelsmollusk, Caudofoveata, med typisk langstrekt kropp. Den blir opp til 3 cm lang.

Scutopus ventrolineatus er en veldig vanlig pelsmollusk, Caudofoveata, med typisk langstrakt kropp.

Pelsmollusker (Aplacophora), er ormelignende bløtdyr som lever i havet. Det finnes to hovedgrupper: Solenogastres (Neomeniomorpha) som stort sett oppholder seg på overflaten av havbunnen og Caudofoveata (Chaetodermomorpha) som graver i sediment. I hele verden er det registrert omtrent 180 arter av Caudofoveata og 300 arter av Solenogastres. Før prosjektstart var det 7 arter av Caudofoveata og 26 arter av Solenogastres kjent i Norge. Nå har antallet av Solenogastres økt til 62 arter!

 

Det norske navnet pelsmollusker viser til de bittesmå kalknålene eller kalkskjellene som dekker dyrene som en pels. De norske artene er vanligvis mellom 0,2 og 10 cm lange. Solenogastres er små jegere og spiser nesledyr eller flerbørstemark, mens Caudofoveata ernærer seg av sediment som inneholder mye organisk materiale og mikroorgansimer. Det er fremdeles mye vi ikke vet om biologien til disse litt ”eksotiske” slektninger til snegl, skjell og blekksprut. På Institutt for Biologi (Universitetet i Bergen) har vi i flere år undersøkt formeringsbiologien til Solenogastres og vår yndlingsart Wirenia argentea ble utnevnt til ”Ukas Art” av Artsprosjektet i 2014.

På Vestlandet finnes pelsmollusken Scutopus ventrolineatus langt fra kysten men også langt inne i fjordene.

På Vestlandet finnes pelsmollusken Scutopus ventrolineatus langt fra kysten men også langt inne i fjordene.

Prosjektet ”Aplacophoran mollusk diversity in Norway” omfattet prøver fra hele Norskekysten, Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet og Svalbard. Materialet kom stor sett fra tidligere oppsamlinger.

De største bidragsytere var Havforskninginstituttets MAREANO-prosjekt, Akvaplan NIVA (Tromsø), Uni Research SAM-Marin (Bergen) og Universitetet i Bergen (museumsmateriale og materiale fra tallrike tokt siden 1980-tallet). Du kan finne noen av artene allerede på ARTSKART. Prøv Wirenia argentea!

 

Arbeidet med å gå gjennom prøvene, identifisere og klassifisere dyrene, lage preparater, fotografere med mikroskop og lage tegninger, samt katalogisere funnene er nå gjort (ja vel, det er litt som utestår), men det vil ta litt mer tid å avslutte det taksonomiske arbeidet: de nye artene må beskrives og dokumenteres for å få gyldige vitenskapelige navn. Slike artsbeskrivelser må publiseres i et av de vitenskapelige tidskriftene som spesialiserer seg på dette. Beleggeksemplar (”typemateriale”) registreres på museet og de må være tilgjengelige for andre forskere som vil studere dyrene og sammenligne de med egne funn. Vi vil også sammenfatte all kunnskap om de norske pelsmolluskarter i en monografi for å gjøre det enklere å artsbestemme disse dyrene.

Wirenia argentea - superstjerne med rosa pels!

Wirenia argentea – superstjerne med rosa pels!

Når det taksonomiske arbeidet er gjort, kommer Universitetsmuseet i Bergen til å ha en av de største samlingene av typemateriale for pelsmollusker i hele verden. Allerede nå inneholder pelsmollusksamlingen i Bergen eksemplarer og preparater av nesten alle arter som finnes i norsk fauna og den er dermed en viktig referansesamling for fremtidig forskning.

 

 Solenogastren Amboherpia heterotecta - en nydelig liten pelsmollusk (Solenogastres). Se på "pelsen"!

Solenogastren Amboherpia heterotecta – en nydelig liten pelsmollusk (Solenogastres). Se på “pelsen”!

 

 

Vi har gått gjennom mange prøver og har funnet mange nye arter. Men det er slett ikke slutten av historien. Hvor mye nytt finnes det igjen, ute på havbunnen, i norske farvann fra sør til nord?

Klikk her for mer om prosjektet

 

 

Posted av Christiane Todt, 5.3.2015

Museumstoktet 2014

De siste par dagene har det vært nokså stille på laben hos oss; vi har nemlig vært ute på tokt!

I fra 8.-11, juni vendte vi nesen sørover ombord på FF “Håkon Mosby”, og dro ned til Lysefjorden i Rogaland for å samle materiale. På veien tok vi også prøver utenfor Leirvik, ved Espevær, og i Karmsundet utenfor Kopervik.

RP-slede i solnedgang

RP-slede i solnedgang

Lysefjorden er vel en av de mer kjente av de norske fjordene, da landemerkene Preikestolen og Kjerag ligger her. Videre er fjordlandskapet i seg selv en turistattraksjon, noe vi godt kan forstå – du verden for noen flotte kulisser vi hadde til feltarbeidet! Fjorden er 38,66 km lang og 422 meter dyp på det dypeste.

IMG_0101

Vi valgte å dra mot Lysefjorden først og fremst fordi dette er er område som er underrepresentert i samlingene våre; vi har generelt lite materiale i fra sørvestlandet. Videre så er det materialet vi har i fra denne regionen ikke samlet inn på en slik måte at vi kan bruke det til genetisk arbeid, og siden vi etter planen skal drive med barcoding/genetisk strekkoding på materiale på marine evertebrater i fra hele Norge gjennom NorBOL-prosjektet så var det nødvendig å ta en egen innsamlingstur for å skaffe egnet materiale i fra denne regionen.

Trekking av strandnot i Lysebotnen

Trekking av strandnot i Lysebotnen

Vi tok prøver i fra fjordens munning og helt inn til strandsonen i Lysebotnen, som ligger innerst i Lysefjorden.

Arbeid i strandsonen i spektakulære omgivelser

Arbeid i strandsonen i spektakulære omgivelser

Forskerne ombord var på jakt etter ulike dyregrupper; på ønskelisten sto børstemark, pelsmollusker, boblesnegler og ulike fiskeslag (mer om dette i en senere post). Disse dyrene fanges ikke nødvendigvis opp i de samme redskapene, så det var nødvendig å benytte en del ulike redskap for å samle materiale. Vi brukte en kombinasjon av grab, RP-slede (epibentisk slede), reketrål, strandnot og trekantskrape, og tok i alt 30 stasjoner – ikke verst på 3,5 dager!

Intet tokt uten hauger av havbunn!

Intet tokt uten hauger av havbunn!

Siden værgudene var så til de grader på vår side så kunne vi sortere ombord (det går heller dårlig bølger, da skvulper prøven utav petriskålen..)

Siden værgudene var så til de grader på vår side så kunne vi sortere ombord (det går heller dårlig i bølger, da skvulper prøven utav petriskålen..).

Arne (t.v. ovenfor) tok mengder av flotte bilder av nyfangede børstemark som en del av Artsprosjektet “Kryptiske arter av flerbørstemark i norske farvann”

Nereiphylla lutea, foto: Arne Nygren. Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0

Nereiphylla lutea, foto: Arne Nygren. Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår 3.0 (CC-BY-SA)

Eulalia viridis Foto: Arne Nygren. CC-BY-SA

Eulalia viridis Foto: Arne Nygren. CC-BY-SA

Oxydromus vittatus Foto: Arne Nygren. CC-BY-SA

Oxydromus vittatus Foto: Arne Nygren. CC-BY-SA

Sortering av trålfangst

Sortering av trålfangst

Trålfangst; lysprikkfisk og ulike krepsdyr

Trålfangst; lysprikkfisk og ulike krepsdyr

Fornøyde toktdeltakere!

Fornøyde toktdeltakere!

Nå har vi fått materialet i hus, og kan begynne arbeidet med å sortere gjennom det i detalj – det er tidkrevende, men spennende!

fotos: K. Kongshavn