Det er stor variasjon i krepsdyrene i hjemlige farvann også – hvor mange av disse har du sett før?
Vi har allerede sendt avgårde en batch med vevsprøver til laben i Canada som analyserer prøvene for NorBOL i år – nå arbeider vi med neste innsending, som så langt ser ut til å bli børstemark, pigghuder og krepsdyr. Krepsdyrene er “hos fotografen” i dag, og får derfor åpne ballet som årets første fredagsbilde.
Ifølge Artsprosjektet er opptil én av fem arter i Norge ukjente. Det omfatter dyr og planter «til lands og til vanns, og i lufta med» – men det er gjerne naturlig å anta at vi vet minst om det som lever der mennesket ikke kan leve, og at vi der vet mer om de store organismene enn om de små. Dermed hender det at nye arter blir funnet når vi går igjennom de store mengdene med materiale som samles inn. Om man fatter mistanke om at dyret en ser på er av en ubeskrevet art så er dette starten på en omfattende prosess der et stort materiale må undersøkes, og karaktertrekkene som skiller den nye arten i fra tidligere kjente arter beskrives og dokumenteres i detalj.
Like før jul ble artikkelen som beskriver den nye børstemarkarten Ampharete undecima utgitt. Dette dyret har frem til nå unngått vitenskapen – sannsynligvis godt hjulpet at en ikke veldig iøynefallende kroppsstørrelse på opptil 5 mm og en livvidde på beskjedne 0,5 mm. At den ofte opptrer sammen med nært beslektede arter har nok også bidratt til anonymiteten – men her får den sine 15 minutter i rampelyset.
For å beskrive den nye arten har vi brukt ulike teknikker, her er et foto tatt med elektronscanningsmikroskop. Foto: K. Kongshavn
Prikkene på kartet viser hvilke lokaliteter vi har funnet den nye arten p
Ampharete er slekten, artsnavnet undecima fikk den fordi den har 11 segmenter på bakkroppen.
Artsbeskrivelsen baserer seg på undersøkelse av materiale samlet inn på 80-tallet i fra de nordiske havområdene, og utenfor nord-vestkysten av Norge av MAREANO mellom 2007 og i dag. Arten forkommer på dyp mellom 600 og 1650 meter, og har bred distribusjon i de nordiske havområdene. Typelokaliteten – stedet hvor typeindividet som artsbeskrivelsen baseres på kommer i fra – er en MAREANO-stasjon som ble undersøkt våren 2009 (se kart).
I samme tidsskrift kom også en annen artikkel evertebratavdelingen har vært tungt involvert i; denne omhandler typer og typelokaliteter for børstemarkarter beskrevet i fra Norge, og du kan lese mer om den på bloggen til norsk polychaetforum
Referanser til publikasjonene:
Alvestad T., Kongsrud J.A., and Kongshavn , K. (2014) Ampharete undecima, a new deep-sea ampharetid (Annelida, Polychaeta) from the Norwegian Sea . Memoirs of Museum Victoria 71:11-19 Open Access.
Oug E., Bakken T., Kongsrud J.A. (2014) Original specimens and type localities of early described polychaete species (Annelida) from Norway, with particular attention to species described by O.F. Müller and M. Sars. Memoirs of Museum Victoria 71: 217-236. Open Access.
Denne uka avholder vi PolyNor-workshop, eller “Diversitet av børstemark i Norskehavet – fra kyst til dyphav“, som prosjektet egentlig heter. Vi har samlet 11 forskere i fra fem land på evertebratlaben, så her er all luper i sving – vi har til og med måttet låne noen ekstra. I skrivende stund er det frenetisk aktivitet, det er siste kveld og alle har mye de vil få gjort. Det jobbes primært på MAREANO-materiale, men også på eldre materiale, prøver vi har samlet inn selv, materiale i fra Svalbard, og prøver i fra grunnere vann. Vi har også plukket en hel masse individer til DNA barcoding – vi kommer tilbake med en oppsummering av foreløpige resultater når vi har fått summert opp, men det er i alle fall sikkert at det har vært en produktiv uke!
Workshopdeltakerne
Forskningstasjonen Biologen
F/F Bjørn Føyn
Forrige søndag pakket vi leiebilen stinn av labutstyr og dro på roadtrip til Drøbak – her har vi innlosjert oss på forskningsstasjonen Biologen, og drar på dagsetapper med F/F Bjørn Føyn for å samle materiale i Oslofjorden.
Nok en hard dag på sjøen (solen forsvant riktignok etter første dag, men dog)
De klassiske haugene av havbunn – finner vi dyrene våre her?
Sortering ombord
Vi vasker (og vasker og vasker) på prøvene for å bli kvitt mest mulig sediment før vi tar dem med inn på laben
Pen utsikt!
Polychaetfolkene samles
Vi lar oss ikke stoppe av høstmørket
Vi er totalt syv deltagere, og alle hadde sine spesifikke «ønskearter» som de håpet å finne. Området vi arbeider i er typelokalitet (lokaliteten typeindividet, dvs det definerende individet for arten da den ble beskrevet, ble funnet på) for en rekke arter, noe som gjør materiale herifra ekstra aktuelt.
Så glad blir man når første svamp dukker opp i trekantskrapen
I kjent stil lot disse dyrene til å ha luktet lunta og dratt sin kos før vi ankom, for etter første dag med innsamling (og 7 stasjoner) så kunne vi krysse av nøyaktig null arter på ønskelista. Men hope springs eternal, og i dag har det virkelig løsnet – nå går det slag i slag med jubelutbrudd på laben.
De fleste dyr mister eller skifter farge når de fikseres i etanol, så det er en fordel å kunne dokumentere dem med fotos før de fikseres
En pen Sabellidae på vei til å bli barcodet
I tillegg har vi fått plukket en masse fine dyr til barcoding – vi har ikke så mye nyere spritfiksert materiale som egner seg til genetisk arbeid i fra denne regionen, så det er supert å kunne supplere med helt ferskt materiale som er spesifikt plukket ut og fiksert individuelt.
En meget happy forsker
Vi kommer tilbake med litt mer utfyllende informasjon om de ulike prosjektene etter hvert – nå gjelder det å få sortert opp mest mulig før vi vender nesen hjemover.
Helt greit “kontor”, det her – flat sjø og blå himmel!
I går var vi ute i sola med F/F “Hans Brattstrøm” igjen, denne gangen på nokså spesifikk jakt etter noen børstemarkarter som vi gjerne skulle hatt mer materiale av – skjønt vi naturligvis plukker med oss “litt av alt” når vi først er ute.
Med oss hadde vi to av avdelingens studenter – praktisk felterfaring er viktig å få med seg i løpet av en grad!
Med slike små dyr som vi jobber med så er det oftest ikke før en sitter med prøven under lupen at en kan si sikkert om en har funnet det en er ute etter (eller kanskje noe helt annet spennende!), så vi kommer som oftest hjem med bøttevis av materiale – gårsdagen var intet unntak der.
I dag er det frenetisk sortering og fiksering på programmet, og jeg forsøker å få tatt bilder av en del levende dyr, da fargetegningene i stor grad forsvinner i spritfikseringen. Vi plukker dyr direkte til DNA-barcoding, stort ferskere prøver går det ikke an å få !
Skattejakt på dekk
Et eksempel i fra fangsten; en børstemark i familien Cirratulidae