Et solid lass!
Vel , fullt så omfattende var det kanskje ikke – men vi har vært ned på Nykirkekaien og hentet en smekkfull bil med oppbestemt materiale i fra MAREANO. Nå har vi fått det inn dørene på lageret vår, og jeg skal på skattejakt etter fine spritfikserte dyr til barcoding – og en masse andre spennende dyr til museets samlinger!
Og så må vi få skryte litt av Anne Helene sin fine kronikk som sto på trykk i Aftenposten Viten i går, du finner den på nett her:
Hva har den gjengen her til felles?
For det første så hører alle sammen til i samme rekke eller fylum, nemlig pigghudene (Echinodermata), og deler derfor karaktertrekkene som er typiske for denne gruppen. På bildet har vi representanter for sjøstjerner, sjøliljer, slangestjerner, kråkeboller og sjøpølser – alle de fem nålevende klassene av pigghuder.
Videre er alle sammen samlet inn i Norge, og er på vei til å bli NorBOL-vouchere. Vi har sendt inn en del pigghuder tidligere og hatt god suksessrate på disse, så vi håper at denne gjengen også skal gi fine genetiske strekkoder til BOLD-biblioteket.
Vi har fått inn en pall med flotte prøver i fra MAREANO som ble samlet inn i 2015, og jobber oss igjennom disse så raskt som vi greier. Det er alltid spennende å åpne bøttene og finne ut hva en skal bruke de neste timene(…dagene) på, for arbeidsmengden og hvor spennende faunaen i prøven er varierer sterkt.
15 liter prøve – hva skjuler seg her?
Enkelte substrattyper er heftig mye mindre kjekke å jobbe med enn andre, og øverst på den trona finner vi «spikelsuppe». Spikler er støtteskjelettet til svamp, og består av små nåler som er kittet sammen. De ulike klassenes navn reflekterer hva nålene hos majoriteten av artene innen hver gruppe består av; kalk (kalksvampene), silisium (glassvampene), kitin og kisel (horn- og kiselsvampene). Disse to bøttene så ut som bøtter flest, men det kom et sukk da de ble åpnet – på med tjukkere hansker.
Til gjengjeld så er det ofte spennende dyr å finne i slike prøver, så det er bare å gyve løs.
MAREANO deler prøvene i ulike fraksjoner når de behandler dem ombord på båten, og de delene av prøven som MAREANO ikke opparbeider selv – i dette tilfellet 1 mm og 4 mm fraksjonenen i fra RP-sleden – blir sendt direkte til Universitetsmuseet.
Sånn ser innholdet i den største bøtta ut – to store svamp øverst i bildet, og en masse assorterte dyr
Små, små nåler – spiklene er svampenes “skjelett” og forsvarsmekanisme
Tydelig å se hvor spiklene kommer i fra…
Fakir-polychaet mellom nålene
Sortert opp til hovedgrupper – klart til å distribueres videre til de som arbeider med de respektive gruppene
Så langt har vi ikke kommet oss til artsnivå på denne prøven, med ett unntak; det dukket nemlig frem i en nudibranch (nakensnegl) som var så spesiell at vi måtte ta noen bilder og sende til Manuel for identifisering. Flere bilder av levende dyr finner du her.
Lophodoris danielsseni
Lophodoris danielsseni med skala – det er ikke store dyret, dette her.
Det viste seg å være Lophodoris danielsseni Friele & Hansen, 1876, som ses svært sjelden – og dette individet, som kom i fra nesten 500 meters dyp, gir ny informasjon om artens utbredelse – og kanskje klarer vi å få en genetisk strekkode utav den gjennom NorBOL etter hvert?
Innover Sognefjorden. Foto: David Rees
Vannet klukker lett mot båten, når du lener deg bakover ser du fjellene tårne seg opp på alle kanter, og oppe der nesten i himmelen ser du breene blinke i solen. Du kan lukte nyslått gress, og inne ved land kan du høre bjellesauens klimting oppe mellom steinene. Geografisk er du midt inne i den “tykkeste delen” av landet – men vannet som klukker mot båten din er ikke ferskt og varmt badevann, det er salt og kaldt. Du er i Norges lengste fjord – det er havet langt inne i landet – det er Sognefjorden.
Fra ytterst i havgapet til inderst under breen er Sognefjorden hele 205 km lang. De dypeste delene strekker seg er like over 1300m under overflaten, -samtidig som fjellene rundt strekker seg over 2000m oppover. Ytterst har den en terskel – en grunnere del – som bare er 100-200m dyp. Flere store og bratte elver renner ut i fjorden – blant dem Flåmselva, Lærdalselva og Fortunen. Alt dette gjør selvsagt noe med miljøet i fjorden: med temperatur og saltinnhold i vannet, med hvordan vannet beveger seg og med bunnforholdene i fjorden.
Kart over stasjonene i Sognefjordprosjektet. Ill: David Rees
Denne fjorden kartlegges nå i et prosjekt våre gode venner på Institutt for Biologi har fått finansiert av Artsdatabanken, og fauna og bunnforhold undersøkes med innsamling av dyr og sedimenter, i tillegg til videokartlegging. Forrige uke var det en workshop der spesialister på flere dyregrupper satt sammen og så på prøvene som er samlet inn så langt, og jeg hadde gleden av å få se på amfipodene. Slikt samarbeid mellom prosjekter er helt nødvendig for at vi skal få til de best mulige resultatene, og så er det i tillegg veldig hyggelig!
Hva så med amfipodene som holder til i Sognefjorden?
Workshoparbeid. Krepsdyr-benken. Foto: AHS Tandberg
Hvem er de, og hvorfor er det de artene som er der? Nå like etter at vi har gått gjennom materialet kan vi ikke si så mye om hvorfor enda – men vi kan se at mange av artene som ble funnet i prøver fra de dypere delene av fjorden er arter som ellers bare finnes i dyphavet. Det er spennende, fordi temperaturen i de dype delene av Sognefjorden nok er noe varmere enn temperaturen i dypet i Norskehavet. Vi vet ikke noe om disse artene har noe kontakt med sine artsfrender ute i havet – den grunne sokkelen er kanskje en sterk hindring for at de kan bevege seg mellom de to leveområdene?
I de grunnere prøvene har vi funnet arter som er vanlige langs hele sokkelen. Det er mange arter totalt, men så har også Sognefjorden mange forskjellige leveområder å by på. Her er mange spennende oppgaver å ta tak i, og dette er den første lille begynnelsen på noen få av dem… Vi håper flere spennende resultater vil komme etterhvert.
Anne Helene
I disse dager gjør vi ferdige fem vevsprøveplater i fra Marine Invertebrates of Western Africa (MIWA)-prosjektet vårt, som så skal sendes til Canada for sekvensering hos CCDB før de legges inn i BOLD-databasen sammen med metadata og bilder.
Fire av platene er fylt med børstemark, hovedsaklig i fra familiene Ampharetidae, Terebellidae, Nephtyidae, Oweniidae og Magelonidae. Det femte brettet er fylt med Amphipoder. Sistnevnte begynner vel leserne av denne bloggen å bli ganske godt kjent med gjennom Tangloppetorsdagene, men dette er de første amphipodene vi sender inn i fra MIWA – så det blir veldig spennende å se hvilke resultater vi får der!
Mange av disse dyrene har blitt identifisert av besøkende gjesteforskere; Julio arbeidet med Oweniidae, Kate med Magelonidae, São med Nephtyidae og Mario med Terebellidae. Amphipodene er identifisert av Anne Helene og Ania, som workshoppet her like før jul.
A: Cressa sp (Guinea) B: Idunella sp (Mauritania) C: Amphicteis (Morocco) D: Aglaophamus (Gabon) E: Pterolysippe bipennata (Senegal) F: Owenia sp (Western Sahara) G: Nicolea sp (Western Sahara) H: Magelona (sp 5) (Senegal)
Ellers feiret vi biodivers valentinsdag på en engelske bloggen, har du sansen for (halvdårlige) ordspill så anbefales det at du tar en tur over hit for mer av dette:
