TangloppeTorsdag: Andaniexis lupus

Andaniexis lupus. Foto: K. Kongshavn

Andaniexis lupus. Foto: K. Kongshavn

Denne torsdagens amfipode har fått den relativt ærefulle oppgaven det er å være en TorsdagsTangloppe på grunn av det vitenskapelige navnet den har: Andaniexis lupus. Hvis vi skal skrive navnet helt korrekt er det Andaniexis lupus Berge & Vader, 1997 – forklaring på det kommer om litt.

Alle arter som er formelt godkjente må ha et vitenskapelig navn. Hvordan vitenskapelige dyrenavn har lov til å være, er regulert av den internasjonale koden for zoologisk nomenklatur (ICZN)  – den utgaven som er gjeldende nå (utgave 4) er fra 1999, og har et tillegg om elektronisk publisering fra 2012. Det er en hel bok med regler, men en enkel oppsummering er:

  • Vitenskapelige artsnavn er binominale (de har to deler): et slektsnavn (genus) og et artsnavn (arts-epitet).
  • Vitenskapelige navn skal være på latin. Hvis ordet du vil bruke ikke er på latin, skal det oversettes til latin.
  • Vitenskapelige navn skal også inkludere autoriteten for navnet – altså hvem som har gitt navnet, og når.
  • På trykk skal vitenskapelige navn skrives i skråstilt skrift (italic).

En kan gi en art navn etter en person man vil gi heder og ære, et geografisk sted arten er funnet på, hvordan den ser ut, en mytologisk skikkelse – eller bare et ord. (Det er også lov å bare sette bokstaver sammen – men det oppfordres til at navnet skal være mulig å lese og huske). Zoologen må gi en forklaring på det vitenskapelige navnet sammen med beskrivelsen av dyret – dette kaller vi en etymologi. Dette kan gi mange morsomme navn og forklaringer på navn, det kan det hende vi kommer tilbake til i en annen blog?

Dagens art er kalt opp etter det stedet den ble funnet: Ullsfjorden i Troms. Slik ser etymologien ut i originalbeskrivelsen, inkludert oversettelsen av stedsnavnet til latin:

This species is named after the location where it was first collected in 1984 by Jim Lowry and Wim Vader. The original name of this fjord was Ulvsfjorden, where the word ‘Ulv’ is the Norwegian name for the wolf (Canis lupus). The specific epithet is a noun in apposition.

Andaniexis lupus - illustrasjon fra originalbeskrivelsen (Berge & Vader, 1997)

Andaniexis lupus – illustrasjon fra originalbeskrivelsen (Berge & Vader, 1997)

Vi har altså et dyr på under en centimeter som på mange måter er oppkalt etter ulven.
Andaniexis lupus kan kanskje på noen områder allikevel minne pittelitt om ulven. Den er nok i alle fall et rovdyr – flere av de som har studert den mener at den spiser de mye større – og mye mer saktesvømmende – manetene som lever i farvannene der den finnes. Det har blitt funnet manet-biter i mageinnholdet, og den har til og med jern-krystaller i magen – noe som trengs for å kunne spise maneter som hovedføde.

Er det noe mer spennende med denne arten? Det er i så fall noe som skiller den fra sin navnekollega: den skifter kjønn hvis det er nødvendig – fra liten hann til stor hunn.

Denne arten er derfor en jeger, spesialtilpasset til å slurpe i seg maneter – kanskje suser den rundt i sin ungdom som hann, før den mot slutten av sitt liv blir en reproduktiv hunn som glad og mett lager nye jegere for de kalde havområdene…

Anne Helene

Litteratur:
Berge, J. & W. Vader (1997) Atlantic and Mediterranean species of the genus Andaniexis Stebbing (Amphipoda: Stegocephalidae). Journal of Natural History 31. 1429-1455.

Moore, P.G. & P.S: Rainbow (1984) Ferritin crystals in the gut caeca of Stegocephaloides christinaniensis Boeck and other Stegocephalidae (Amphipoda: Gammaridea): A functional interpretation.  Philosophical Trasactions of the Royal Society of London B 301. 219-245.

På skattejakt i en høystakk av nåler

Vi har fått inn en pall med flotte prøver i fra MAREANO som ble samlet inn i 2015, og jobber oss igjennom disse så raskt som vi greier. Det er alltid spennende å åpne bøttene og finne ut hva en skal bruke de neste timene(…dagene) på, for arbeidsmengden og hvor spennende faunaen i prøven er varierer sterkt.

15 liter prøve - hva skjuler seg her?

15 liter prøve – hva skjuler seg her?

Enkelte substrattyper er heftig mye mindre kjekke å jobbe med enn andre, og øverst på den trona finner vi «spikelsuppe». Spikler er støtteskjelettet til svamp, og  består av små nåler som er kittet sammen. De ulike klassenes navn reflekterer hva nålene hos majoriteten av artene innen hver gruppe består av; kalk (kalksvampene), silisium (glassvampene), kitin og kisel (horn- og kiselsvampene). Disse to bøttene så ut som bøtter flest, men det kom et sukk da de ble åpnet – på med tjukkere hansker.

Til gjengjeld så er det ofte spennende dyr å finne i slike prøver, så det er bare å gyve løs.

MAREANO deler prøvene i ulike fraksjoner når de behandler dem ombord på båten, og de delene av prøven som MAREANO ikke opparbeider selv – i dette tilfellet 1 mm og 4 mm fraksjonenen i fra RP-sleden – blir sendt direkte til Universitetsmuseet.

Sånn ser innholdet i den største bøtta ut - to store svamp øverst i bildet, og en masse assorterte dyr

Sånn ser innholdet i den største bøtta ut – to store svamp øverst i bildet, og en masse assorterte dyr

Små, små nåler - spiklene er svampenes "skjelett" og forsvarsmekanisme

Små, små nåler – spiklene er svampenes “skjelett” og forsvarsmekanisme

Tydelig å se hvor spiklene kommer i fra...

Tydelig å se hvor spiklene kommer i fra…

Fakir-polychaet mellom nålene

Fakir-polychaet mellom nålene

Sortert opp til hovedgrupper - klart til å distribueres videre til de som arbeider med de respektive gruppene

Sortert opp til hovedgrupper – klart til å distribueres videre til de som arbeider med de respektive gruppene

Så langt har vi ikke kommet oss til artsnivå på denne prøven, med ett unntak; det dukket nemlig frem i en nudibranch (nakensnegl) som var så spesiell at vi måtte ta noen bilder og sende til Manuel for identifisering. Flere bilder av levende dyr finner du her.

Lophodoris danielsseni

Lophodoris danielsseni

Lophodoris danielsseni med skala

Lophodoris danielsseni med skala – det er ikke store dyret, dette her.

Det viste seg å være Lophodoris danielsseni Friele & Hansen, 1876, som ses svært sjelden – og dette individet, som kom i fra nesten 500 meters dyp, gir ny informasjon om artens utbredelse – og kanskje klarer vi å få en genetisk strekkode utav den gjennom NorBOL etter hvert?

TangloppeTorsdag: Sognefjordens Amfipoder

Innover Sognefjorden. Foto: David Rees

Innover Sognefjorden. Foto: David Rees

Vannet klukker lett mot båten, når du lener deg bakover ser du fjellene tårne seg opp på alle kanter, og oppe der nesten i himmelen ser du breene blinke i solen. Du kan lukte nyslått gress, og inne ved land kan du høre bjellesauens klimting oppe mellom steinene. Geografisk er du midt inne i den “tykkeste delen” av landet – men vannet som klukker mot båten din er ikke ferskt og varmt badevann, det er salt og kaldt. Du er i Norges lengste fjord – det er havet langt inne i landet – det er Sognefjorden.

Fra ytterst i havgapet til inderst under breen er Sognefjorden hele 205 km lang. De dypeste delene strekker seg er like over 1300m under overflaten, -samtidig som fjellene rundt strekker seg over 2000m oppover. Ytterst har den en terskel – en grunnere del – som bare er 100-200m dyp. Flere store og bratte elver renner ut i fjorden – blant dem Flåmselva, Lærdalselva og Fortunen. Alt dette gjør selvsagt noe med miljøet i fjorden: med temperatur og saltinnhold i vannet, med hvordan vannet beveger seg og med bunnforholdene i fjorden.

Kart over stasjonene i Sognefjordprosjektet. Ill: David Rees

Kart over stasjonene i Sognefjordprosjektet. Ill: David Rees

Denne fjorden kartlegges nå i et prosjekt våre gode venner på Institutt for Biologi har fått finansiert av Artsdatabanken, og fauna og bunnforhold undersøkes med innsamling av dyr og sedimenter, i tillegg til videokartlegging. Forrige uke var det en workshop der spesialister på flere dyregrupper satt sammen og så på prøvene som er samlet inn så langt, og jeg hadde gleden av å få se på amfipodene. Slikt samarbeid mellom prosjekter er helt nødvendig for at vi skal få til de best mulige resultatene, og så er det i tillegg veldig hyggelig!

Hva så med amfipodene som holder til i Sognefjorden?

Workshoparbeid. Krepsdyr-benken. Foto: AHS Tandberg

Workshoparbeid. Krepsdyr-benken. Foto: AHS Tandberg

Hvem er de, og hvorfor er det de artene som er der? Nå like etter at vi har gått gjennom materialet kan vi ikke si så mye om hvorfor enda – men vi kan se at mange av artene som ble funnet i prøver fra de dypere delene av fjorden er arter som ellers bare finnes i dyphavet. Det er spennende, fordi temperaturen i de dype delene av Sognefjorden nok er noe varmere enn temperaturen i dypet i Norskehavet. Vi vet ikke noe om disse artene har noe kontakt med sine artsfrender ute i havet – den grunne sokkelen er kanskje en sterk hindring for at de kan bevege seg mellom de to leveområdene?

I de grunnere prøvene har vi funnet arter som er vanlige langs hele sokkelen. Det er mange arter totalt, men så har også Sognefjorden mange forskjellige leveområder å by på. Her er mange spennende oppgaver å ta tak i, og dette er den første lille begynnelsen på noen få av dem… Vi håper flere spennende resultater vil komme etterhvert.

Anne Helene

Fem plater i fra vestkysten av Afrika klare for barcoding

I disse dager gjør vi ferdige fem vevsprøveplater i fra Marine Invertebrates of Western Africa (MIWA)-prosjektet vårt, som så skal sendes til Canada for sekvensering hos CCDB før de legges inn i BOLD-databasen sammen med metadata og bilder.

Fire av platene er fylt med børstemark, hovedsaklig i fra familiene Ampharetidae, Terebellidae, Nephtyidae, Oweniidae og Magelonidae. Det femte brettet er fylt med Amphipoder. Sistnevnte begynner vel leserne av denne bloggen å bli ganske godt kjent med gjennom Tangloppetorsdagene, men dette er de første amphipodene vi sender inn i fra MIWA – så det blir veldig spennende å se hvilke resultater vi får der!

Mange av disse dyrene har blitt identifisert av besøkende gjesteforskere; Julio arbeidet med Oweniidae, Kate med Magelonidae, São med Nephtyidae og Mario med Terebellidae. Amphipodene er identifisert av Anne Helene og Ania, som workshoppet her like før jul.

A: Cressa sp (Guinea) B: Idunella sp (Mauritania) C: Amphicteis (Morocco) D: Aglaophamus (Gabon) E: Pterolysippe bipennata (Senegal) F: Owenia sp (Western Sahara) G: Nicolea sp (Western Sahara) H: Magelona (sp 5) (Senegal)

A: Cressa sp (Guinea) B: Idunella sp (Mauritania) C: Amphicteis (Morocco) D: Aglaophamus (Gabon) E: Pterolysippe bipennata (Senegal) F: Owenia sp (Western Sahara) G: Nicolea sp (Western Sahara) H: Magelona (sp 5) (Senegal)

Ellers feiret vi biodivers valentinsdag på en engelske bloggen, har du sansen for (halvdårlige) ordspill så anbefales det at du tar en tur over hit for mer av dette:

crabby.tif ZMBN_106092_4