Tag Archives: mosdyr

En uke i mosdyrenes rike

Sletvik 13.-20. oktober 2024
Nå fikk vi endelig en ny tur til Sletvik feltstasjon, et av høstens vakreste eventyr!
Omtale av tidligere Sletvikturer finner du her, dette var fjerde gangen vi gjør dette i forbindelse med ulike Artsprosjekt.

Det var primært folk tilknyttet NorDigBryo-prosjektet på mosdyr (Bryozoa) som tok seg en tur til Trøndelag denne gangen. Mer om NorDigBryo og hva i all verden mosdyr er har vi skrevet om her, men helt kort så er NorDigBryo et prosjekt støttet av Artsprosjektet som skal jobbe med artsdiversitet og utbredelse av disse små, kolonidannende evertebratene. Her er noen eksempler på hvordan mosdyr kan se ut, om du ikke har det klart for deg:

fire bilder som viser ulike vekstformer av mosdyr; de kan være myke/harde/flate/buskformede etc.

Fire eksempler på hvordan en mosdyrkoloni kan se ut. Foto: K. Kongshavn

Vi samlet nye og gamle studenter, ansatte fra NTNU Vitenskapsmuseet, Naturhistorisk museum, UiO, og Universitetsmuset i Bergen, samt tilreisende mosdyrekspert Joanne Porter fra Heriot Watt University, Orkney Campus. Fra Bergen fikk vi også med oss Cessa, og dermed prosjektet på små snegler i lavere Heterobranchia og Pyramidellidae (hjemmeside).

På Sletvik er det plass til maks 75 personer, og vi var 10 – så vi hadde god plass til oss og prøvene 😊 Stasjonen kommer også med kokk, noe som er helt fantastisk – vi ble så godt tatt vare på!

en kollasj av bilder av og med feltstasjonen

Fine Sletvik i godt selskap – legg merke til at kveldsunderholdningn var i form av mosdyrquiz med bilder på storskjerm; vi leker ikke workshop! Foto: T.M. Benjaminsen, K. Kongshavn

Planen for uken var å arbeide med materialet vi har i samlingene til Bergen og Trondheim, med vekt på følgende tema:

  • fremmede (invasive) arter, her har vi mye spennende data i fra Hardbunnsfauna-prosjektet og Tine sin masteroppgave som vi vil supplere og arbeide videre med,
  • mosdyrordenen Cyclostomatida, som Maria skriver masteroppgave på,
  • plukke prøver til DNA-analyser. Mosdyr er ikke alltid så lette å få gode DNA sekvenser på, så vi bruker to ulike løsninger litt etter hva vi tror (håper!) skal fungere; vi leverer nå vevsprøver både gjennom NorBOL (Sangersekvensering av COI) og BGE (Biodiversity Genomics Europe) som gjør genomskiming.
  • å få navn på materiale som finnes i museumssamlingene, men som ikke er identifisert til artsnivå,
  • og litt feltarbeid!

Bergensgjengen (Jon, Katrine & Cessa) dro opp med fullstappet bil, her var både lånt materiale som skulle tilbake til Trondheim, nødvendig lab- og feltutstyr, og kassevis med prøver av mosdyr som vi skulle studere pakket med.

Underveis samlet vi like godt inn tre stasjoner; fra Stranda, Molde og Kristiansund.
Her tok vi prøver i fra marinaer, på jakt etter både snegler og mosdyr. NorDigBryo skulle som sagt ha spesielt fokus på fremmede arter denne uken, og de dukker ofte først opp i havner og marinaer.

fire bilder i kollasj som viser et landskapsbilde fra bilen, og tre hvor personer i regntøy samler inn materiale fra flytebrygger

Innsamling på vei til Sletvik; vi hadde vekslende vær, men fikk særs fine prøver! Foto: C. Rauch & K. Kongshavn

Vel framme på Sletvik rigget vi oss til på lab, og begynte på materialet. Det gikk ikke lang tid før vi måtte opprette en liten «hall of fame» på tavlen for å notere oss ekstra spennende ting som dukket opp. Det har kokt i fagtermer og litteraturreferanser, og prøver har gått på rundgang enten for å vise noe uvanlig, eller for å forsøke å nå en konsensus på hva i all verden som ligger i petriskålen.

Bilde av en grønn tavle hvor artsnavn er skrevet i latin med kritt

Listen over “cool finds” på tavlen ble lang! Her er noe i fra de første to dagene. Foto: K. Kongshavn

Personer som arbeider i laboratorium

Labarbeid – det ble mye konsultering med litteratur og medforskere! Foto: K. Kongshavn

Innimellom har vi vært ute i frisk luft og hentet ferskt materiale i nærområdet, her ble det samlet i den van(n)vittig spennende Straumen i utløpet på Hopavågen, i ålegresseng, på ruglbunn, marinaer, i strandsonen, og fra tare, steiner og sandbunn.

to personer i våtdrakt som står i vannet, mens solen går ned bak dem

Innsamling ved Straumen i solnedgang. Foto: K. Kongshavn

tre personer som sitter bøyd over en bakke på en flytebrygge

Innsamling på lokale marinaer. Foto: K. Kongshavn

Hva fant vi, da?
Vel, det tar nok litt tid før vi får DNA-sekvenser og SEM som hjelper oss å konkludere sikkert, men vi har i alle fall, nå ved ukens ende:

  • over 500 nye registeringer som skal inn i museumssamlingene,
  • identifisert over 150 ulike taksa, de fleste på artsnivå (det finnes i underkant av 400 arter registrert i Norge, så dette er en respektabel andel!),
  • tatt bilder i lupe og med speilreflekskamera av flere hundre mosdyrkolonier,
  • plukket ut mosdyr som skal fotograferes med elektronmikroskop (SEM) i Oslo,
  • en plate er (nesten) klar til å sendes for NorBOL,
  • plukket ut og fotografert prøver til en plate til BGE,
  • lært en hel masse av hverandre,
  • mange spennende funn som vi skal følge opp fremover
hender med hansker som arbeider med en prøveplate for DNA-sekvensering

DNA-plater i produksjon. Foto: K. Kongshavn

Detaljer på hva vi har funnet og på resultater fremover kommer vi til å skrive om på NorDigBryo sin hjemmeside, den finner du her:
Digitalisering av norske mosdyr (NorDigBryo)

Det har vært en ekstremt produktiv uke for NorDigBryo, vi er så fornøyde! Tusen, tusen takk til alle som var med på å gjøre dette så vellykket, dere har jobbet som helter alle sammen!

gruppebilde av deltagerne

NorDigBryo workshop deltagere 2024: F.v. Jon, Karstein, Aina, Maria, Torkild, Mali, Katrine, Jo og Tine. Foto: C. Rauch

Takk for laget!
Og på snarlig gjensyn! 😊

-ført i pennen av Katrine

ps: Følg gjerne @NorDigBryo på Instagram for siste nytt!

Hvordan viser du frem noe som er nesten usynlig?

Å formidle vitenskap er en viktig del av prosjektene støttet av Artsprosjektet, og det er noe vi som forskere gjerne gjør – for hvem liker vel ikke å fortelle andre om de kule tingene vi studerer? Det er i bunn og grunn akkurat det det å skrive vitenskapelige artikler går ut på!

Men å kommunisere utenfor vårt smale fagpublikum av andre forskere som allerede vet mye om våre utvalgte organismer, det er å fortelle en annen historie.
I skriftlig form kan vi gjøre dette ved hjelp av bilder, slik vi gjør på vår @NorDigBryo Instagram-konto – Mali sine fine elektromikroskopibilder gjør det mulig for oss å se detaljer som er usynlige for det blotte øye, og som vi så kan fortelle mer om.

screengrab fra prosjektet sin instagramskonot som viser et soet-hvitt bilde av en stjerneformet mosdyrkoloni tatt med elektromnikroskop, og tilhørende tekst

På Instagramkontoen kan vi bruke bilder og video til å vise det vi skriver om. Her er SEM-bilde av en mosdyrkoloni. Bilde og tekst: Mali Hamre Ramsfjell

en kollasj av bilder av folk i grønne t-skjorter som viser frem dyr i fra akvarier

Forskere på Universitetsmuseet i sving med å vise frem større dyr fra havet under en annen festival. Foto: Universitetsmuseet i Bergen

Men hvordan viser og forteller vi i person, spesielt til barn?  Hvis du jobber med sjøstjerner eller krabber, er løsningen ofte å rett og slett ta med dyret – å få lov til å ta på, holde og snakke om er en flott måte å lære på!

 

Men hva gjør vi når dyrene er bitte små og kanskje ikke en gang ser ut som dyr ved første øyekast? Jeg (Katrine) meldte meg på vegne av NorDigBryo for å delta på Universitetsmuseet i Bergen sin stand under One Ocean Week i Bergen.

 

Her måtte jeg finne en måte å vise og fortelle om mosdyr på som kunne fungere utendørs, i det (sannsynligvis) bergenske været, samtidig som vi konkurrerte om oppmerksomheten med aktiviteter om hai, maneter og fargerike børstemark – for ikke å glemme alle de andre bodene på festivalen!

ulike aktiviteter i et stort hvitt partytelt

Standen til Universitetsmuseet på Festningskaien 14. april. Foto: Joan J. Soto Angel

Jeg laget en liten brosjyre med fakta og aktiviteter (inkludert et ordjaktspill du kan spille her!).
I brosjyren hadde jeg en “oppskrift” for å kjenne igjen to av de vanligste artene av mosdyr som folk kan støte på; Membranipora membranacea (membranmosdyr) og Electra pilosa (stjernemosdyr).

bilder av to mosdyrarter og hvordan de kan kjennes igjen.

To vanlige mosdyrarter, og hvordan man kan kjenne dem igjen. Ill: Katrine Kongshavn, bildene er tatt av Bernard Picton.

Jeg tok med meg noen tørkede prøver fra museet i tilfelle jeg ikke skulle få tak i levende kolonier – men snille deltagere fra “Passion for Ocean” lot meg lete i akvariene deres etter levende mosdyr, så jeg kunne vise frem disse i stedet (takk!).

Folk (spesielt ungene!) klarte fint å se forskjellene mellom de to artene, det var morsomt å se når de skjønte hva de skulle se etter. Hva gjelder utstyr, så tok jeg rett og slett med meg noen forstørrelsesglass. Enkelt å bruke, og noe mange har hjemme (i motsetning til lupe, for ikke å nevne et elektronmikroskop!).

to bilder; et av et forstørrelsesglass, og et av en jente i rosa jakke som bruker forstørrelsesglasset til å se på mosdyr i en hvit plastboks

Aktivitetshefte, forstørrelsesglass, og en mosdyrdetektiv i aksjon. Bilder: Katrine Kongshavn, Tom Alvestad

Jeg hadde også med meg bilder av hvordan dyrene ser ut på ordentlig nært hold, samt noen AI-genererte bilder av hvordan DallE foreslo at et mosdyr kunne se ut. Søtt, men ikke helt som i virkeligheten!

Disse bildene førte til mange samtaler med barn og voksne om hvordan vi ser på ting, hva vi ser etter, og hvordan ulike teknikker og verktøy hjelper oss med å forstå hvilke arter som finnes – og hvorfor vi bør bry oss om det.

en kollasj med seks bilde, et er en fantasifull AI-tegning av det dyr av mose, de andre er former for mer vitenskapelig illustrasjon av mosdyr

Ulike måter å studere og illustrere: a) “fantastisk mosdyr” laget av AI, b) håndtegnede illustrasjoner i Waters, 1897, c) bilde av en levende mosdyrkoloni tatt i lupe (foto: Tine Benjaminsen), d) SEM bilde (foto: Mali H. Ramsfjell og e) tegninger av Ernst Haeckel i Kunstformen der Natur (1904)

Jeg vil si at det var en vellykket aktivitet, alle brosjyrene ble delt ut, og jeg anslår at jeg snakket med mer enn 150 personer. Jeg håper det ble noen fine kunstverk, en av oppgavene var å «tegne hvordan DU synes et mosdyr skal se ut!».
Hvis noen laget så må de veldig gjerne tagge @NorDigBryo på insta!

Det var veldig gøy å stå på stand, takk til alle som var involvert i å få det til – og til publikum, som var så hyggelige og interesserte!

-Katrine

Denne posten finnes på engelsk på NorDigBryo-prosjektet sin blogg hos NHM, her!

PS: Det er OneOceanWeek hele denne uka, sjekk ut programmet! På Universitetsmuseet er det gratis foredrag om ulike dyr i havet hver dag klokka 14-14:30, les mer om det her: One Ocean Week seminarer på museet

 

Prosjektet NorDigBryo – digitalisering av norske mosdyr

Det var en gang, for ikke så veldig lenge siden…

Neida, vi trenger ikke gå helt østenfor sol og vestenfor måne for å finne starten på vårt nye prosjekt støttet av Artsdatabanken (link), men om vi går tilbake til Hardbunnsfauna-prosjektet (2019-2022), så var det der ideen kom i fra. Hardbunnsfauna studerte de marine evertebratene som lever på hard bunn i fra fjæresteinene og ned til ca 40 meters dyp. Blant dyrene vi fokuserte spesielt mye på var mosdyr, rekke Bryozoa. Vi registrerte over 100 arter mosdyr, og fant veldig mye spennende – så mye at vi hadde lyst til å fortsette!

Bryo-hva? Mosdyr er en dyrerekke med små, kolonidannende evertebrater. Globalt finnes det ca. 6000 arter, i Norge rett under 300 arter. De lever i nesten alle akvatiske habitater i verden, men hovedsakelig marint. Mange av mosdyrene vokser på harde overflater som steiner og skjell, men også på menneskeskapte objekter som brygger og båter. Selv om de forekommer der mange ser dem, så er mosdyrene er en lite kjent dyregruppe, selv blant biologer. Mosdyrene har en viktig rolle i marine økosystem fra fjæra til dyphavet, på tross av sin litt anonyme tilværelse. De kan være habitatbyggere hvor koloniene danner tredimensjonale strukturer andre arter kan leve i, de filtrerer næring i fra vannmassene, og de er mat for andre dyr.

A underwater macro image of a kelp fron overgrown with a flat mat of bryozoa, and a white-and-yellow nudibranch that is grazing on it

På dette undervannsbildet fra Saltstraumen i 2019 ser vi to nakensnegler (Polycera cf. quadrilineata) koser seg med å gresse på en eng av Membranipora membranacea. Foto: Bernard Picton (CC-BY-SA)

Siden mosdyr koloniserer overflater i sjøen, kan de utgjøre en utfordring for marin infrastruktur som akvakultur og havvind. En håndfull invaderende mosdyrarter har blitt identifisert i norske farvann, men det er overraskende få sammenlignet med andre marine evertebrater som har liknende bentisk økologi. Sannsynligvis skyldes dette mangelfull kartlegging og ikke færre invaderende mosdyrarter. Noen arter anses som dørstokkarter for Norge, dvs arter man forventer (men ikke ønsker) at kan dukke opp her i nær fremtid.

Hardbunnsfauna var et samarbeidsprosjekt mellom Universitetsmuseet i Bergen (UMB) og NTNU Vitenskapsmuseet (NTNU-VM).

Et nytt prosjekt begynner å ta til – f.v. Jon, Lee Hsiang og Endre ser på data og diskuterer muligheter for videre arbeid under workshop på Espegrend.

Vi hadde også med oss «Team Bryozoa»:
Lee Hsiang Liow med team i fra Naturhistorisk museum Oslo (NHM), og internasjonale eksperter på mosdyr i fra Polen og Skottland. Etter en trivelig (og produktiv!) workshop på Espegrend utenfor Bergen i 2022 bestemte vi oss for å skrive en søknad på et prosjekt med fokus på mosdyr. Vi fikk gjennomslag på det (med Lee Hsiang som PI), og startet opp nå i 2023.

 

NorDigBryo – digitalisering av norske Bryozoa – har som mål å øke kunnskapen om mosdyrarters forekomst og utbredelse i Norge. Prosjektet vil arbeide med å identifisere seg gjennom ubehandlede prøver og oppdatere et utvalg tidligere opparbeidet materiale i museumssamlingene i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi vil også samle inn nye prøver i fra aktuelle marine habitat. Utvalgte arter fra dette arbeidet vil bli DNA-strekkodet og inkludert i det genetiske strekkodebiblioteket over arter som forekommer i Norge (NorBOL). Prosjektet vil lage nøkler og bildebibliotek over arter, og trene flere i å identifisere mosdyrarter.
Vi har allerede fått en student på prosjektet, men tar gjerne flere!

Vi kommer til å arbeide mye med usorterte bulkprøver i samlingene, særlig i fra Mareano-prosjektet finnes det et fantastisk materiale hos Universitetsmuseet i Bergen.
Vi har begynt prosjektet med noen av disse prøvene, og kan allerede nå si at det blir veldig spennende!

SEM bilde av mosdyret Parasmittina_trispinosa

Whee, nytt prosjekt! SEM-bilde av Parasmittina trispinosa. Foto: Mali Hamre Ramsfjell

Vår litt overraskede venn her kan være med på å illustrere hvordan arbeidsflyten er:
Prøver samles inn, fikseres og (grov)sorteres.
Mosdyrene går til ekspertene,
som bruker både lupe og elektronmikroskop for å artsidentifisere dem.
Vår venn her er en Parasmittina trispinosa
samlet inn av “team Bryozoa” under workshopen i 2022.
Den har blitt fotografert med elektronmikroskop, sikkert identifisert,
og tatt vevsprøve av.
Vevsprøven ble sekvensert, og COI-sekvensen lastet opp i det internasjonale
DNA-strekkodebiblioteket BOLD, hvor den også blir en del av referansebiblioteket over arter som finnes i Norge. Mosdyrkolonien blir en del av museumssamlingen.

en koloni av mosdyr, i sort-hvitt fra elektronmikroskop

SEM-bilde av en større del av kolonien av Parasmittina trispinosa. Foto: Mali Hamre Ramsfjell

Denne uken har Mali fra NHM vært på besøk her i Bergen og arbeidet med å plukke ut nye prøver som skal til Oslo for identifisering og SEM-fotografering. Det har vært en produktiv uke, og vi gleder oss til fortsettelsen!

Vi kommer til å dele fra prosjektet i flere kanaler, du finner oss her:

-Katrine