TangloppeTorsdag – hvorfor taksonomi?

Taksonomi er den delen av biologien som handler om å oppdage og beskrive nye arter, klassifisere disse artene, og sette navn (på nye enheter). Det er ikke helt det samme som å kunne identifisere en mengde arter – men slik kunnskap er nødvendig for å kunne oppdage at noe er nytt.

Hvorfor skriver jeg om noe så teoretisk en fin torsdag like før påske?    Fordi på lørdag er det “Taxonomist appreciation day”.

Finnes det noe ukjent her? Foto: K. Kongshavn

Finnes det noe ukjent her? Foto: K. Kongshavn

Dette er en så ny dag at den ikke har noe norsk navn. Det er kanskje ikke så rart – for det er ikke så mange norske taksonomer igjen heller. Ikke det at det noensinne har vært mange norske taksonomer, men det har vært tider da de norske taksonomene var litt mer synlige og anerkjent – om ikke annet så i Norge.  Nå er ikke dette er ikke ment å være en klagesang – det er ment å være en hyldningsmarsj – til alle de som legger grunnlaget for resten av den biologiske forskningen.

For det er nemlig det taksonomien er: grunnsteinen for nesten all annen biologisk forskning. Vi kan undersøke økosystemer alt vi vil, men uten å vite hvilke arter som utgjør økosystemet kan vi ikke egentlig beskrive det. Om vi undersøker påvirkninger av arter – det være seg klima, forurensing eller endret habitat (der arten bor) – må vi vite hvilke arter vi undersøker påvirkningen på. Skal vi si noe om utviklingen av arter må vi definitivt vite hvilke arter vi studerer.

Og det er ikke sånn at alt liv på jorden er beskrevet – de fleste er enige i at vi kjenner til en plass mellom 10 og 15% av de artene som lever nå. Hvis vi ser på dyr som bor i havet, er dette tallet enda litt lavere – mellom 5 og 10% av artene tror vi at er beskrevet. Hvis vi mener det er viktig at ukjente arter blir oppdaget og beskrevet, virker det som om det burde være behov for flere taksonomer.

Amfipoder er en gruppe dyr vi har jobbet taksonomisk med i Norge i 170 år. Taksonomien som organisert fagområde starter med Linne, og han har beskrevet noen amfipoder (blant annet Gammarus locusta som du kan lese om her), så kanskje kan vi si norsk (i alle fall nordisk) amfipodetaksonomi er 250 år gammel?

De norske amfipodetaksonomene deles gjerne inn i tre tidsperioder. Den tidligste gruppen består av Mikael Sars (du kan lese om en av artene han beskrev her), hans sønn Georg Ossian Sars (en av de mange amfipodene han beskrev kan du lese om her) og Georg Ossians venn (Jonas) Axel Boeck, som i 1860 fikk kongens gullmedalje for sitt verk om amfipoder.

 

Knud Stephensen.

Knud Stephensen.

På 1930 og -40 tallet gjorde dansken Knud Stephensen en gjennomgang av alt amfipode-materiale som fantes ved museene i Tromsø og Trondheim, noe som resulterte i et fire-binds verk om “Amphipoda of Northern Norway and Spitsbergen with adjacent waters” i tidsperioden 1934-42. Stephensen hadde hele denne tiden sitt tilholdssted på Københavns Zoologiske Museum, men vi regner ham som litt norsk så mye som han jobbet med dyr fra norske farvann.

Den siste gruppen amfipodetaksonomer i Norge har vært ledet av Wim Vader, som siden tidlig 70-tall har holdt til ved Tromsø Museum. Sammen med en gruppe studenter har han vært ansvarlig for ikke mindre enn 85 nye arter amfipoder. Det er en stor glede at Wim er med på prosjektet Norske Marine Amphipoda (NorAmph), og vi ser fram til å øke tallet på nye arter amfipoder videre.

Wim Vader og to av hans amfipodestudenter. Foto: AHS Tandberg

Wim Vader og to av hans amfipodestudenter. Foto: AHS Tandberg

Men tilbake til utgangspunktet, og med fare for å høres ut som om jeg tigger om oppmerksomhet: taksonomer trengs for den biologiske forskningen. På lørdag ønsker vi oss en klem (eller kanskje en ørliten liten tommel opp?) – både vi som jobber med amfipoder, og alle de andre som jobber med alle de andre spennende og ukjente organismene som finnes. Kanskje en av oss vil beskrive noe som akkurat du vil bli overrasket over – eller noe som naboen din vil synes at er kjempespennende?

Anne Helene


litteratur:

Bakken T, Stensøien HK (2009) Systematikk, systembiologi, biosystematikk, taksonomi, floristikk og faunistikk: en storrengjøring. Biolog 2, 11-14.

Mora C, Tittensor DP, Adl S, Simpson AGB, Worm B (2011) How Many Species Are There on Earth and in the Ocean? PLoS Biol 9(8): e1001127.