Category Archives: artskunnskap

Ingen snegler i Oslofjorden!?

Sesongen er ikke helt over, og rett etter at vi var ferdige med artsverkstedet på Vibberodden fyr i Egersund (klikk her for å lese mer om dette), reiste vi til Oslofjorden for å kartlegge fremmede arter, og jeg fortsatte jakten på lavere heterobranchia og Pyramidellidae-sneglene.

Artsverkstedet i Oslofjorden var igjen en felles innsats mellom ulike institutter, og vi var en stor gruppe på 18 personer som reiste fra alle kanter av Norge. Vi hadde forskere fra Havforskningsinstituttet (HI), Rådgivende biologer (RB), Norsk institutt for naturforskning (NINA), Stavanger Museum og meg fra Universitetsmuseet i Bergen (UiB). Vi leide to hus i Tønsberg, og derfra reiste vi hver dag til forskjellige stasjoner rundt i Oslofjorden (bilde 1 og 2).

et kart over Oslofjordregionen med markører der det ble samlet inn prøver

1. Kartet av alle stasjoner som vi besøkte og samlet prøver fra. Ill.: Google.Maps

2. Stuen i huset i Tønsberg var laben vår, her ser vi forskere fra Havforskingsinstituttet (HI) og Rådgivende Biologer (RB) opptatt med å jobbe med prøver. Foto: Cessa Rauch, UiB

2. Stuen i huset i Tønsberg var laben vår, her ser vi forskere fra Havforskingsinstituttet (HI) og Rådgivende Biologer (RB) opptatt med å jobbe med prøver. Foto: Cessa Rauch, UiB

En av oppgavene var å hente plastplater fra ulike gjestehavner i Oslofjorden som var lagt ut tidligere i sommer av forskere fra HI. Jeg ble invitert av Vivian Husa til å være med gruppen som dro til alle disse gjestehavnene for å samle plater, slik at jeg kunne prøve å lete i forskjellige habitater etter lavere Heterobranchia og Pyramidellidae (bilde 3), som prosjektet vår studerer (du finner mer om det her, på Artsprosjektet sin hjemmeside).

Tanken er at ved å henge plastplater i gjestehavnene vokser fastsittende marine evertebrater dyr på dette harde underlaget over tid og forskere kan derfor sjekke om noen fremmede arter har tatt opphold på platene og i norske småbåthavner. Gjestehavnene har stor trafikk av fritidsbåter som seiler mellom havner i Norge og til og med andre land, for eksempel Danmark og Sverige. Dette øker sjansen for at fremmede arter blir introdusert i Norge som får skyss med disse båtene.

Mens forskere fra HI samlet inn plastplater og tok prøver fra gjestehavner (bilde 4), søkte jeg etter de lille sneglene mine. Men allerede etter en dag i felt, fikk jeg en rar følelse. Artsmangfold var generelt lavt i sammenligning med uken før (bilde 5), når vi tok prøver i Egersund.

Jeg fant ingen av sneglene denne gangen. Jeg lurte på om gjestehavnene som vi besøkte ikke hadde de riktige forholdene for lavere Heterobranchia og Pyramidellidae å trives. Noen gjestehavner var bygd i nærhet av elver, så det forårsaker lavt saltinnhold. Noen gjestehavner ble vedlikehold meget godt, så marine arter fikk ingen sjanse for å bosette seg før de blir renset bort.  Andre gjestehavner hadde ikke mye strøm i vannet, som noen arter av Pyramidellidae liker. Men uansett, var det litt mystisk at etter fem dager, fjorten stasjoner og mange timer søkt med lupe, at jeg fant ingen snegler i den hele tatt. Jeg begynte å lure på om Oslofjorden har ingen snegler?

I forskning seier vi ofte at hvis du ikke finner resultater, er det et resultat i seg selv. Men etter en uke i Oslofjorden, har jeg mer spørsmål enn nye sneglearter. Etter denne erfaringen skal vi sikkert reise tilbake for å sjekke andre steder, jeg er sikker på at Oslofjorden er full av de små sneglene fra lavere Heterobranchia og Pyramidellidae gruppe, men de bare likte ikke å sitte og leve i disse fjorten gjestehavner jeg har søkt.

Uansett, fant jeg noen andre arter Heterobranchia; blant annet Elysia viridis og Limapontia capitata (bilde 6) som like å spise grønnalger, og dette fant vi mye av på båter og brygger.

to små grønne snegler uten skall fotografert gjennom lupe

6. Noen eksempler fra Heterobranchia arter jeg fant denne uken: Limapontia capitata (nederst) og Elysia viridis (øverst), som trives godt i grønnalger.

en person i orange oljehyre som står på en kai og ler

7. Vi hadde sol og masse regn, men det påvirket i alle fall ikke Mettes humør. Foto: Barbro Taraldset Haugland, HI

Denne uke i Oslofjorden var en interessant opplevelse, vi hadde gode feltarbeids dager med sol, men også masse regn (bilde 7), men gikk ikke ut over humøret. Jeg er veldig takknemlig for at jeg var invitert for å reise med sånn en stor gruppe forskere fra forskjellige institutter, samarbeid er den beste metode og jeg har lært mye. Tusen takk for en hyggelig uke med interessant artsmangfold.

-Cessa

Feltarbeid på Vibberodden fyr

Den første uken etter sommerferien startet friskt med feltarbeid for Cessa, Jon og Katrine; Vi var invitert med på en kartlegging av den marine biodiversiteten rundt Egersund, med base på nydelige Vibberodden fyr.

svarthvitt bilde av fyret; en hvit murbygning på en liten naken holme

Viberodden fyr fra Eigersund Arkivinstitusjon

Vibberodden fyr er bygget på en liten øy, 15 minutters båttur fra Egersund sentrum. I dag drives det av Stiftelsen Vibberodden venner. De leier ut fyret for å kunne dekke kostnadene til vedlikehold og kulturelle aktiviteter. Fyret ble opprinnelig bygget for å sikre innseilingen til Egersund i 1855 og har blitt oppgradert flere ganger siden. Fyret var bemannet frem til 1977, da det ble fullautomatisert. I 2007 rehabiliterte Vibberodden venners stiftelse hele fyret, og de er fortsatt ansvarlige for vedlikeholdet i dag. Vi vil derfor takke stiftelsen for gjestfriheten og muligheten til å bruke fyret som forskningsstasjon for uken!

I kjent stil rigget vi opp lab, samlet prøver, artsidentifiserte og fotograferte på løpende bånd.

Innsamling og labarbeid. Foto: Cessa Rauch og Katrine Kongshavn

Her var vi sammen med lokale og tilreisende haventusiaster, inklusiv undervannsfotograf Erling Svensen som er i fra Egersund og kjenner området ekstremt godt. Egersund er en litt kuriøst lokalitet, siden den ligger ved et amfidromisk punkt; ett av tre steder i Nordsjøen der lange tidevannsbølger utligner hverandre slik at det ikke er forskjell på flo og fjære. Vær er det derimot en god del av – vi hadde frisk vind en av dagene, og tenkte en del på de som i sin tid bodde på fyret i alskens vær, vi siterer fra nettsiden «Barna på fyret måtte ofte bindes da de var små, og før fyret fikk bru i 1944 ble det brukt løpestreng for å få dem på skolen i høy sjø.»

Det skulle ikke mye vær til før det var mer fristende å være inne enn ute – heldigvis hadde vi mest finvær! Foto: Katrine Kongshavn

Vi var tre prosjekt finansiert av Artsprosjektet:

en forsker som skrubber muslinger for å se om det er små snegler på dem

Sneglejakt på muslinger. Foto: Katrine Kongshavn

Cessa deltok i fra prosjektet på snegler i gruppen «lavere Heterobranchia» (hjemmeside her), stort sett kalt småsnegleprosjektet.

For å få fatt i sneglene samlet vi i forskjellige habitater ved hjelp av krukker, nett og bøtter, og utrolig nok viste alle prøvene våre seg å være artsrike.

Ved søk etter prøver var det en klar preferanse hos enkelte arter å leve i enten utsatt eller skjermet miljø, tare eller sandbunn. I ett tilfelle måtte vi børste mye blåskjell for å komme til Pyramidellidae (Odostomia turrita) som parasitterer dem og ormene (Serpulidae) som vokser husene sine på utsiden av muslingskallene.

 

 

Men vi fant også noen arter som krabbet rundt i gjørma og andre som var på taren:

Dagene var lange, og vi måtte gjøre mye sortering av de mange materialene som ble samlet inn. Men det var veldig verdt det siden vi fant en rekke interessante arter som vi ikke har samlet på tidligere feltturer fra i år, som disse to:

Jon og Katrine fokuserte på innsamling til prosjektene på mosdyr (NorDigBryo, hjemmeside her) og det nye prosjektet på amfipoder i seks utvalgte familier (MADAM, hjemmeside her).

en spøkelseskreps som står oppe på en orange mosdyrkoloni

Mosdyr og amfipode i skjønn(?) forening (foto: Katrine Kongshavn)

Vi samlet et omfattende materiale som vi tok med oss tilbake til laboratoriet for nøyere studier – en del av mosdyrprøvene blir med oss til workshop på Sletvik feltstasjon i Trøndelag hvor vi samler mosdyreksperter fra fjern og nær i oktober. Det blir spennende å se hva vi finner!

en kollasj av bilder av ulike marine evertebrater

Litt av fangsten. Foto: Bernard Picton , Katrine Kongshavn

Underveis ble det også mange trivelige faglige diskusjoner, utveksling av erfaringer, og diskusjon om mulige fremtidige samarbeid.

Et spesielt funn i fra uken var sekkdyret Perophora japonica, en dørstokkart som man har forventet at kunne dukke opp i Norge. Praktisk at vi hadde opptil flere eksperter på sekkdyr og fremmede arter med oss! Du kan lese mer om dette på Havforskningsinstituttet sine nettsider, her.

Blant registreringene var en ny art for Norge, sekkdyret Perophora japonica (sakset fra HI.no)

Takk for oss, og tusen takk til arrangørene!

Hilsen Jon, Cessa og Katrine

Hvordan viser du frem noe som er nesten usynlig?

Å formidle vitenskap er en viktig del av prosjektene støttet av Artsprosjektet, og det er noe vi som forskere gjerne gjør – for hvem liker vel ikke å fortelle andre om de kule tingene vi studerer? Det er i bunn og grunn akkurat det det å skrive vitenskapelige artikler går ut på!

Men å kommunisere utenfor vårt smale fagpublikum av andre forskere som allerede vet mye om våre utvalgte organismer, det er å fortelle en annen historie.
I skriftlig form kan vi gjøre dette ved hjelp av bilder, slik vi gjør på vår @NorDigBryo Instagram-konto – Mali sine fine elektromikroskopibilder gjør det mulig for oss å se detaljer som er usynlige for det blotte øye, og som vi så kan fortelle mer om.

screengrab fra prosjektet sin instagramskonot som viser et soet-hvitt bilde av en stjerneformet mosdyrkoloni tatt med elektromnikroskop, og tilhørende tekst

På Instagramkontoen kan vi bruke bilder og video til å vise det vi skriver om. Her er SEM-bilde av en mosdyrkoloni. Bilde og tekst: Mali Hamre Ramsfjell

en kollasj av bilder av folk i grønne t-skjorter som viser frem dyr i fra akvarier

Forskere på Universitetsmuseet i sving med å vise frem større dyr fra havet under en annen festival. Foto: Universitetsmuseet i Bergen

Men hvordan viser og forteller vi i person, spesielt til barn?  Hvis du jobber med sjøstjerner eller krabber, er løsningen ofte å rett og slett ta med dyret – å få lov til å ta på, holde og snakke om er en flott måte å lære på!

 

Men hva gjør vi når dyrene er bitte små og kanskje ikke en gang ser ut som dyr ved første øyekast? Jeg (Katrine) meldte meg på vegne av NorDigBryo for å delta på Universitetsmuseet i Bergen sin stand under One Ocean Week i Bergen.

 

Her måtte jeg finne en måte å vise og fortelle om mosdyr på som kunne fungere utendørs, i det (sannsynligvis) bergenske været, samtidig som vi konkurrerte om oppmerksomheten med aktiviteter om hai, maneter og fargerike børstemark – for ikke å glemme alle de andre bodene på festivalen!

ulike aktiviteter i et stort hvitt partytelt

Standen til Universitetsmuseet på Festningskaien 14. april. Foto: Joan J. Soto Angel

Jeg laget en liten brosjyre med fakta og aktiviteter (inkludert et ordjaktspill du kan spille her!).
I brosjyren hadde jeg en “oppskrift” for å kjenne igjen to av de vanligste artene av mosdyr som folk kan støte på; Membranipora membranacea (membranmosdyr) og Electra pilosa (stjernemosdyr).

bilder av to mosdyrarter og hvordan de kan kjennes igjen.

To vanlige mosdyrarter, og hvordan man kan kjenne dem igjen. Ill: Katrine Kongshavn, bildene er tatt av Bernard Picton.

Jeg tok med meg noen tørkede prøver fra museet i tilfelle jeg ikke skulle få tak i levende kolonier – men snille deltagere fra “Passion for Ocean” lot meg lete i akvariene deres etter levende mosdyr, så jeg kunne vise frem disse i stedet (takk!).

Folk (spesielt ungene!) klarte fint å se forskjellene mellom de to artene, det var morsomt å se når de skjønte hva de skulle se etter. Hva gjelder utstyr, så tok jeg rett og slett med meg noen forstørrelsesglass. Enkelt å bruke, og noe mange har hjemme (i motsetning til lupe, for ikke å nevne et elektronmikroskop!).

to bilder; et av et forstørrelsesglass, og et av en jente i rosa jakke som bruker forstørrelsesglasset til å se på mosdyr i en hvit plastboks

Aktivitetshefte, forstørrelsesglass, og en mosdyrdetektiv i aksjon. Bilder: Katrine Kongshavn, Tom Alvestad

Jeg hadde også med meg bilder av hvordan dyrene ser ut på ordentlig nært hold, samt noen AI-genererte bilder av hvordan DallE foreslo at et mosdyr kunne se ut. Søtt, men ikke helt som i virkeligheten!

Disse bildene førte til mange samtaler med barn og voksne om hvordan vi ser på ting, hva vi ser etter, og hvordan ulike teknikker og verktøy hjelper oss med å forstå hvilke arter som finnes – og hvorfor vi bør bry oss om det.

en kollasj med seks bilde, et er en fantasifull AI-tegning av det dyr av mose, de andre er former for mer vitenskapelig illustrasjon av mosdyr

Ulike måter å studere og illustrere: a) “fantastisk mosdyr” laget av AI, b) håndtegnede illustrasjoner i Waters, 1897, c) bilde av en levende mosdyrkoloni tatt i lupe (foto: Tine Benjaminsen), d) SEM bilde (foto: Mali H. Ramsfjell og e) tegninger av Ernst Haeckel i Kunstformen der Natur (1904)

Jeg vil si at det var en vellykket aktivitet, alle brosjyrene ble delt ut, og jeg anslår at jeg snakket med mer enn 150 personer. Jeg håper det ble noen fine kunstverk, en av oppgavene var å «tegne hvordan DU synes et mosdyr skal se ut!».
Hvis noen laget så må de veldig gjerne tagge @NorDigBryo på insta!

Det var veldig gøy å stå på stand, takk til alle som var involvert i å få det til – og til publikum, som var så hyggelige og interesserte!

-Katrine

Denne posten finnes på engelsk på NorDigBryo-prosjektet sin blogg hos NHM, her!

PS: Det er OneOceanWeek hele denne uka, sjekk ut programmet! På Universitetsmuseet er det gratis foredrag om ulike dyr i havet hver dag klokka 14-14:30, les mer om det her: One Ocean Week seminarer på museet

 

Vellykket workshop på norske blekkspruter 

«Hei på deg, her er jeg, Blekkulf det er meg…»
– men hvem er nå egentlig det?  

Visste du at vi har mange – faktisk over 25 – arter av blekkspruter (Cephalopoda) i Norge? Noen kjenner man fra fiskedisken, eller som særs kule fotomodeller for de som tar undervannsbilder – men hvor mange arter finnes egentlig i norske farvann, og hvem er hvem? 

Eledoneblekksprut (Eledone cirrhosa) Foto: Erling Svensen/Oceanphoto via Artsdatabanken. CC-BY-SA 4.0 https://artsdatabanken.no/Pages/F30250

I november deltok evertebratsamlingen på en workshop hvor målet var å øke kunnskapen vår om hvilke arter blekksprut som egentlig finnes i norske farvann, og hvordan disse kan identifiseres.  

Den ble arrangert av Havforskingsinstituttet, ledet av Rupert Wienerroither (HI) med deltagere fra HI, Universitetsmuseene i Bergen og Trondheim, samt cephalopod-ekspert Louise Allcock fra University of Galway, Ireland. Workshopen ble støttet gjennom Artsdatabanken sitt nettverkstiltak, og hadde i utgangspunktet tittelen «Hva er akkar og hvor er de?» https://artsdatabanken.no/page/297448 

Fryste blekksprut som ligger til tining i hvite plastbakker på en benk

Materiale samlet inn gjennom mange forskinsgtokt hos HI.

Gjennom flere år og mange forskningstokt har det blitt samlet inn et stort og spennende materiale av blekkspruter lagt på frys – nå var tiden inne for å tine dem opp og identifisere dem. Vi gikk systematisk til verks, med fokus på ulike grupper hver dag – og begynte dagen med forelesning og diskusjon ledet av Louise hvor vi fikk en oppdatering på god identifikasjonslitteratur, kunnskap og kjent utbredelse for dagens gruppe(r).  Ansatte ved Universitetsmuseet i Bergen sørget for at dyrene etter tining og identifisering ble fotografert, vevsprøvetatt, katalogført og fiksert slik at de blir en del av den vitenskapelige samlingen vår. Alle artene ble sendt til DNA-strekkoding gjennom NorBOL. Resultatene herifra er dels forvirrende og dels veldig spennende, vi jobber med å analysere disse nå. 

Bilder av folk i arbeid under workshopen. Vi befinner oss i en lab, med hvite benker og en grønn tavle bak - de fleste sitter og arbeider i mikroskop, noen skriver på tavlen og en holder foredrag

Workshop underveis – foredrag og diskusjoner, nitidige studier i lupe, og mange bestemmelsesnøkler og bøker i omløp. Foto: K. Kongshavn

Vi benyttet også anledningen når vi hadde så mange taksonomer til stede til å få verifisert eller rette opp identifiseringen til tidligere strekkodede prøver (DNA-vouchere) i fra museumssamlingen – det var veldig nyttig!  

Siste dag oppsummerte vi hva vi hadde funnet, og gikk igjennom listen med arter som forekommer i Norge og foreslo norske navn til «potensielt kommersielle arter, arter som er storvokste og arter som folk gjerne kommer i kontakt med i forbindelse med f.eks. fritidsfiske og dykking. Arter som er små, nokså sjeldne eller forekommer i dypere vann får kun norsk navn på familienivå» (sakset fra rapporten til Artsdatabanken). Disse forslagene ble så oversendt Artsdatabanken for å kunne inkluderes i Artsnavnebasen.

Alle de nye navnene er listet opp i nyhetssaken til HI som du finner her på HI sine nettsider: Endelig: Blekksprutarter har fått norske navn

Sjekk gjerne faktasidene til Havforskningen om blekkspruter, når du først er i gang – de finner du her: Blekksprut.

-Katrine

Prosjektet NorDigBryo – digitalisering av norske mosdyr

Det var en gang, for ikke så veldig lenge siden…

Neida, vi trenger ikke gå helt østenfor sol og vestenfor måne for å finne starten på vårt nye prosjekt støttet av Artsdatabanken (link), men om vi går tilbake til Hardbunnsfauna-prosjektet (2019-2022), så var det der ideen kom i fra. Hardbunnsfauna studerte de marine evertebratene som lever på hard bunn i fra fjæresteinene og ned til ca 40 meters dyp. Blant dyrene vi fokuserte spesielt mye på var mosdyr, rekke Bryozoa. Vi registrerte over 100 arter mosdyr, og fant veldig mye spennende – så mye at vi hadde lyst til å fortsette!

Bryo-hva? Mosdyr er en dyrerekke med små, kolonidannende evertebrater. Globalt finnes det ca. 6000 arter, i Norge rett under 300 arter. De lever i nesten alle akvatiske habitater i verden, men hovedsakelig marint. Mange av mosdyrene vokser på harde overflater som steiner og skjell, men også på menneskeskapte objekter som brygger og båter. Selv om de forekommer der mange ser dem, så er mosdyrene er en lite kjent dyregruppe, selv blant biologer. Mosdyrene har en viktig rolle i marine økosystem fra fjæra til dyphavet, på tross av sin litt anonyme tilværelse. De kan være habitatbyggere hvor koloniene danner tredimensjonale strukturer andre arter kan leve i, de filtrerer næring i fra vannmassene, og de er mat for andre dyr.

A underwater macro image of a kelp fron overgrown with a flat mat of bryozoa, and a white-and-yellow nudibranch that is grazing on it

På dette undervannsbildet fra Saltstraumen i 2019 ser vi to nakensnegler (Polycera cf. quadrilineata) koser seg med å gresse på en eng av Membranipora membranacea. Foto: Bernard Picton (CC-BY-SA)

Siden mosdyr koloniserer overflater i sjøen, kan de utgjøre en utfordring for marin infrastruktur som akvakultur og havvind. En håndfull invaderende mosdyrarter har blitt identifisert i norske farvann, men det er overraskende få sammenlignet med andre marine evertebrater som har liknende bentisk økologi. Sannsynligvis skyldes dette mangelfull kartlegging og ikke færre invaderende mosdyrarter. Noen arter anses som dørstokkarter for Norge, dvs arter man forventer (men ikke ønsker) at kan dukke opp her i nær fremtid.

Hardbunnsfauna var et samarbeidsprosjekt mellom Universitetsmuseet i Bergen (UMB) og NTNU Vitenskapsmuseet (NTNU-VM).

Et nytt prosjekt begynner å ta til – f.v. Jon, Lee Hsiang og Endre ser på data og diskuterer muligheter for videre arbeid under workshop på Espegrend.

Vi hadde også med oss «Team Bryozoa»:
Lee Hsiang Liow med team i fra Naturhistorisk museum Oslo (NHM), og internasjonale eksperter på mosdyr i fra Polen og Skottland. Etter en trivelig (og produktiv!) workshop på Espegrend utenfor Bergen i 2022 bestemte vi oss for å skrive en søknad på et prosjekt med fokus på mosdyr. Vi fikk gjennomslag på det (med Lee Hsiang som PI), og startet opp nå i 2023.

 

NorDigBryo – digitalisering av norske Bryozoa – har som mål å øke kunnskapen om mosdyrarters forekomst og utbredelse i Norge. Prosjektet vil arbeide med å identifisere seg gjennom ubehandlede prøver og oppdatere et utvalg tidligere opparbeidet materiale i museumssamlingene i Oslo, Bergen og Trondheim. Vi vil også samle inn nye prøver i fra aktuelle marine habitat. Utvalgte arter fra dette arbeidet vil bli DNA-strekkodet og inkludert i det genetiske strekkodebiblioteket over arter som forekommer i Norge (NorBOL). Prosjektet vil lage nøkler og bildebibliotek over arter, og trene flere i å identifisere mosdyrarter.
Vi har allerede fått en student på prosjektet, men tar gjerne flere!

Vi kommer til å arbeide mye med usorterte bulkprøver i samlingene, særlig i fra Mareano-prosjektet finnes det et fantastisk materiale hos Universitetsmuseet i Bergen.
Vi har begynt prosjektet med noen av disse prøvene, og kan allerede nå si at det blir veldig spennende!

SEM bilde av mosdyret Parasmittina_trispinosa

Whee, nytt prosjekt! SEM-bilde av Parasmittina trispinosa. Foto: Mali Hamre Ramsfjell

Vår litt overraskede venn her kan være med på å illustrere hvordan arbeidsflyten er:
Prøver samles inn, fikseres og (grov)sorteres.
Mosdyrene går til ekspertene,
som bruker både lupe og elektronmikroskop for å artsidentifisere dem.
Vår venn her er en Parasmittina trispinosa
samlet inn av “team Bryozoa” under workshopen i 2022.
Den har blitt fotografert med elektronmikroskop, sikkert identifisert,
og tatt vevsprøve av.
Vevsprøven ble sekvensert, og COI-sekvensen lastet opp i det internasjonale
DNA-strekkodebiblioteket BOLD, hvor den også blir en del av referansebiblioteket over arter som finnes i Norge. Mosdyrkolonien blir en del av museumssamlingen.

en koloni av mosdyr, i sort-hvitt fra elektronmikroskop

SEM-bilde av en større del av kolonien av Parasmittina trispinosa. Foto: Mali Hamre Ramsfjell

Denne uken har Mali fra NHM vært på besøk her i Bergen og arbeidet med å plukke ut nye prøver som skal til Oslo for identifisering og SEM-fotografering. Det har vært en produktiv uke, og vi gleder oss til fortsettelsen!

Vi kommer til å dele fra prosjektet i flere kanaler, du finner oss her:

-Katrine